Den store himmelstriden

[Cair Paravel]

Op 7:12 – «Då braut det ut krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken stridde saman med englane sine;  8 men dei vart slegne, og det fanst ikkje lenger rom for dei i himmelen.  9 Den store draken vart styrta, det er den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, og som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda og englane hans saman med han. 10 Og eg høyrde ei høg røyst i himmelen som sa: «Frå no av høyrer sigeren og makta og riket vår Gud til, og den han har salva, har herredømet. For klagaren er kasta, han som dag og natt førte klagemål mot brørne våre for vår Gud. 11 Dei har vunne over han i kraft av Lammets blod og det ordet dei vitna om; dei hadde ikkje livet for kjært til å gå i døden. 12 Difor skal de jubla, de himlar og de som bur i dei! Men arme jord og hav! For djevelen har kome ned til dykk, og vreiden hans er stor, av di han veit at han har berre ei stutt tid att.»»

 

I høve den komande translasjonsfesten, skriv eg nokre ord om Den Store Himmelstriden, om den store løyndomen som har vorte openberra i desse siste tider. Kven er draken? Kva er eit menneske? For å ta det siste fyrst, mennesket er både det løynde og det røynde, det synlege og det usynlege, det maskuline og det feminine, det ytre og det indre. Gud skapte Adam av jord, og Eva av ribbeinet hans. Både Adam og Eva fall i synd der i Edens hage. Adam er slik eg skjønar det mennesket sin maskuline avatar i det synlege, medan Eva er det feminine indre motstykket, det sjelelege eller psykiske. Fordi synd er skuldig til døden, og synd er ein naturleg konsekvens av den frie vilje, hadde Gud i sin nåde frå opphavet klar ein redningsplan. Det måtte ein mellommann til, ein ny Adam, den perfekte Kristus. Og dette er den store striden, ein strid mellom det gode og det vonde. Bibelen seier at i opphavet var Ordet. Ordet som vart forkynt til det indre hjartet, skapte tru på ein Redningsmann. Den Heilage Ande er eit såkorn som gjev evig liv i Kristus. Møya skulle verte med barn, og føde det inkarnerte Jesusbarnet. Dette er det å verte fødd på ny. Kven er så draken? Ikkje utelukkande ei ekstern kraft, ein ytre fiende, men mennesket sin eigen syndige natur. Det var derfor det står skrive at Jesus vart til synd, og at han samanlikna seg med koparormen i øydemarka. For å verte frelst må eit menneske krossfeste sin eigen vonde natur med lystene og lastene. Han må bøye eigenviljen, og krone Jesus som konge i sitt hjarte. Det finst ingen siger utan liding, ingen herlegdom utan fornedring. Og tida kom då møya skulle føde. Jesus, som før var berre eit ideal om eit perfekt menneske, skulle manifesterast i det synlege. Så kjem vendepunktet i historia. Gamle Adam ville ikkje døy. Hovmodet vart for stort. På den vonde dagen, ville han bli god i eiga kraft. Kjærleiken tapte og egoismen vann. Draken vart kasta til jorda som ein orm, og mennesket forstod skilnaden mellom godt og vondt. Djevelen er ikkje alle andre, det er egoet, sjølvlivet. Så har då Antikrist kome til verda, ikkje som ein konge, men som ein svikefull og tarveleg Judas, som den lidande Kristus. Fordi han har dolka Kristus i ryggen, er det inga soning for synd i Lammets blod. Dette er den utilgivelege synd, spott mot den Heilage Ande. Egoet som valde seg sjølv til pave, vart dømd som juksepave, og transformert til ein altargut, den lågaste av alle. Sviket er komplett i dette at dei vonde englane også har vendt seg mot Antikrist. Det løynde og det røynde dansar ein makaber dødsdans, i svikefull kjærleik, forakt og eld. Mennesket vert manipulert og er ein manipulator, bunden til det illusoriske spelet som eksistensen er. Skjøkja vert brent på staken som heks, medan Antikrist vert kasta i eldsjøen.

Kva gagnar det så eit menneske om det vinn heile verda, men tek skade på si sjel?

[ikkesidet]

Cair Paravel skrev (På 26.4.2020 den 12.53):

Op 7:12 – «Då braut det ut krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken stridde saman med englane sine;  8 men dei vart slegne, og det fanst ikkje lenger rom for dei i himmelen.  9 Den store draken vart styrta, det er den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, og som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda og englane hans saman med han. 10 Og eg høyrde ei høg røyst i himmelen som sa: «Frå no av høyrer sigeren og makta og riket vår Gud til, og den han har salva, har herredømet. For klagaren er kasta, han som dag og natt førte klagemål mot brørne våre for vår Gud. 11 Dei har vunne over han i kraft av Lammets blod og det ordet dei vitna om; dei hadde ikkje livet for kjært til å gå i døden. 12 Difor skal de jubla, de himlar og de som bur i dei! Men arme jord og hav! For djevelen har kome ned til dykk, og vreiden hans er stor, av di han veit at han har berre ei stutt tid att.»»

 

 

 

I høve den komande translasjonsfesten, skriv eg nokre ord om Den Store Himmelstriden, om den store løyndomen som har vorte openberra i desse siste tider. Kven er draken? Kva er eit menneske? For å ta det siste fyrst, mennesket er både det løynde og det røynde, det synlege og det usynlege, det maskuline og det feminine, det ytre og det indre. Gud skapte Adam av jord, og Eva av ribbeinet hans. Både Adam og Eva fall i synd der i Edens hage. Adam er slik eg skjønar det mennesket sin maskuline avatar i det synlege, medan Eva er det feminine indre motstykket, det sjelelege eller psykiske. Fordi synd er skuldig til døden, og synd er ein naturleg konsekvens av den frie vilje, hadde Gud i sin nåde frå opphavet klar ein redningsplan. Det måtte ein mellommann til, ein ny Adam, den perfekte Kristus. Og dette er den store striden, ein strid mellom det gode og det vonde. Bibelen seier at i opphavet var Ordet. Ordet som vart forkynt til det indre hjartet, skapte tru på ein Redningsmann. Den Heilage Ande er eit såkorn som gjev evig liv i Kristus. Møya skulle verte med barn, og føde det inkarnerte Jesusbarnet. Dette er det å verte fødd på ny. Kven er så draken? Ikkje utelukkande ei ekstern kraft, ein ytre fiende, men mennesket sin eigen syndige natur. Det var derfor det står skrive at Jesus vart til synd, og at han samanlikna seg med koparormen i øydemarka. For å verte frelst må eit menneske krossfeste sin eigen vonde natur med lystene og lastene. Han må bøye eigenviljen, og krone Jesus som konge i sitt hjarte. Det finst ingen siger utan liding, ingen herlegdom utan fornedring. Og tida kom då møya skulle føde. Jesus, som før var berre eit ideal om eit perfekt menneske, skulle manifesterast i det synlege. Så kjem vendepunktet i historia. Gamle Adam ville ikkje døy. Hovmodet vart for stort. På den vonde dagen, ville han bli god i eiga kraft. Kjærleiken tapte og egoismen vann. Draken vart kasta til jorda som ein orm, og mennesket forstod skilnaden mellom godt og vondt. Djevelen er ikkje alle andre, det er egoet, sjølvlivet. Så har då Antikrist kome til verda, ikkje som ein konge, men som ein svikefull og tarveleg Judas, som den lidande Kristus. Fordi han har dolka Kristus i ryggen, er det inga soning for synd i Lammets blod. Dette er den utilgivelege synd, spott mot den Heilage Ande. Egoet som valde seg sjølv til pave, vart dømd som juksepave, og transformert til ein altargut, den lågaste av alle. Sviket er komplett i dette at dei vonde englane også har vendt seg mot Antikrist. Det løynde og det røynde dansar ein makaber dødsdans, i svikefull kjærleik, forakt og eld. Mennesket vert manipulert og er ein manipulator, bunden til det illusoriske spelet som eksistensen er. Skjøkja vert brent på staken som heks, medan Antikrist vert kasta i eldsjøen.

 

Kva gagnar det så eit menneske om det vinn heile verda, men tek skade på si sjel?

 

Mikael er Jesus 

I den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas som var fjerdingsfyrste i galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som min tjener: Se min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns således skal han få mange folkeferd til å fare opp for ham for ham skal konge lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. ( Es 52:13-15 )

 

[Alexandroid]

On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

 

Nå har jo menneskene en god rollemodell for den slags ondskap. En forferdelig skikkelse som nyter å pine, drepe og røve det som er andres.

Og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. (4. mos 25,4)

For noen dager siden så jeg en dokumentar om slavehandel på NRK. Det var i hovedsak «kristne» nasjoner og «kristne» mennesker som stod bak denne slavehandelen hvor man plyndret det Afrikanske kontinent både for mennesker, gods og gull.

Slavehandelen foregikk i uka og på søndag gikk de i kirken. Slavene ble brennmerket med et hjerte med en «S» inne i. Bokstaven S stod for slave og hjertet for guds kjærlighet...

Men igjen har de en god rollemodell. Et gudebilde som tillater slaver og som selv henter slaver blant menneskene.

Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det. (2 Mos 12,44)

Dette onde og krigerske gudsbilde gikk Jesus i rette med i bergprekenen, men de kristne skjønner det ikke og tror enda at ondt er godt og klarer ikke å skille mellom det. Resultatet er en kristenhet som SIER at du ikke skal drepe, begjære, stjele, etc, men som likevel gjør det, for det er jo slik bibelen er.

Da Moses kom ned fra fjellet med de ti bud og hvor det blant annet står at du ikke skal drepe, ble han så rasende på det utålmodige folket at han drepte 3000 av dem, men Moses var heller ingen god rollemodell. Han måtte flykte fra Egypt for å ha myrdet en Egypter, og ser man på hva slags ledere Jahve velger seg så er det folk som driver med svik og bedrag hele veien.

Selv Kong David begjærte andre menns hustruer. Han fikk mannen drept og hustruen til ekte. Men det var ikke nok. En annen manns hustru vant David med hundre filisteres forhuder og i en bisarr krigslek hvor en gift kvinne var premien. Forhudene var krigstrofeer man skar av penis på dem man hadde drept. (2 Sam 3,14)

Alt annet enn gode rollemodeller og siden eple ikke faller langt fra stammen så får vi en kristendom og en verden som ligner sitt opphav.

Selv Satan fremstår som en korgutt i forhold, og da er det vel noe som ikke stemmer her?

[Alexandroid]

On 4/26/2020 at 12:53 PM, Cair Paravel said:

Skjøkja vert brent på staken som heks

 

 

Forklar gjerne dette litt nærmere.

Kirkens menn er ikke ukjent med å brenne folk på bålet og i moseloven skal utro prestedøtre brennes. Er det den gode gud som står for dette, eller er det riktig som det står i Jeremia 8,8; at skriverne har forfalsket lovtekstene med sin løgnpenn?

 

[Alexandroid]

On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Mikael er Jesus 

I den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas som var fjerdingsfyrste i galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

Siden du nevner Pontius Pilatus og korsfestelsen på Golgata så ligger det en liten hemmelighet der. De to hovedpersonene i hvem som skulle frigis og hvem som skulle korsfestes het det samme; Jesus Barabbas og betyr "Jesus sin fars, eller faderens sønn".

Dette finner man i de eldste bibelmanuskrifter men kirkefedrene fjernet det da de synes at det var upassende at den synderen hadde et så hellig navn, men det har sannsynligvis en dypere mening

Folket får valget mellom Jesus den lovløse eller Jesus som representerer loven og de velger den lovløse slik at de kan leve videre som før. Dette resulterer i en lovløs kristendom hvor man ikke følger Jesu lære og ikke retter seg etter hans formaninger om å bli gode rettferdige og syndfrie skapninger, fullkomne og gode forbilder.

Ved å korsfeste det sanne ord vil ikke menneskene kjenne sannheten og lovløsheten får fritt spillerom.

2. Tess beskriver dette;  For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen (Det sanne ord), ryddes av veien;  og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.

Når sannheten åpenbares og får herredømme vil det såkalt onde ikke kunne virke. Det vil ikke lenger være noen å forføre, og legg merke til at dette med lovløsheten knyttes til tempelet og læren.

Og fordi lovløsheten tar helt overhånd skal kjærligheten bli kald hos de fleste. (Matt 24.12)

I stedet har man fått en lovløs kristendom hvor det er nytteløst å forbedre seg. Det er nok å tro, for Jesus har alt gjort dette for deg. Dette er Nikolaittenes lære. De hevdet at de troende er fritatt fra å leve i samsvar med Guds lov og at aktiv synd ikke påvirket frelsen.

Dermed får man en kristendom som ikke endrer noe som helst. Tvert i mot skaper den strid, også innad i menighetene. Paulus skaper splid ved sin «nok å tro» i motsetning til Jakobs brev og også Jesu klare formaninger.

Så når Pilatus spør; Hva er sannhet, så er ikke dette en setning tatt ut av tomme lufta.

[Alexandroid]

On 12/31/2020 at 9:03 PM, ikkesidet said:

Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som min tjener: Se min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns således skal han få mange folkeferd til å fare opp for ham for ham skal konge lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. ( Es 52:13-15 )

 

Hva slags kamp og stridigheter? Er det ikke sannhetens seier over løgnen? Visdommens seier over uvitenheten og kjærlighetens seier over hatet? Er det ikke det kristendommen handler om?

Løgnen kan ikke regjere der sannheten er kjent, men mange vil nok bli lurt til å ruste seg til helt andre stridigheter.

Det eneste lovlige stridsvåpen for de troende er tungens sverd og det sanne ord. I denne strid beskrives Guds fulle rustning som; Sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens evangelium og troens skjold. Frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord. (Ef 6,17)

Det sanne ord og ikke soldathærer med våpen, tanks og fly.

• Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde. (Jes 11,4)
• Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min ånd. (Sak 4,6)
• Stride mot dem med sin munns sverd. (Åp 2,16)

Det handler om hvordan det sanne ord forvandler det som den kommer i kontakt med. Når sannheten er kjent, ved åpenbarelsen av sitt komme, vil løgnen ikke ha noe makt lenger. Det vil ikke lenger være noen å forføre og det er selvsagt stor forskjell på å «drepe» løgnen i stedet for løgneren.

På samme måte skal kjærlighet forvandle, for som Jesus sier; Gjengjeld ondt med godt, elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere. Den er så dyp at det først og fremst trengs tro.

Alt må bli sant og kjærlighetens lov gjelde, og til det trengs gode og sanne rollemodeller, og skal det skje må den åndelige føde være ekte. Da vil også sannheten samle det spredte, som f.eks 30.000 kirkesamfunn og menigheter som skulle ha vært EN, men en bibel som leses bokstavlig og ikke åndelig, og som inneholder feil og forfalskninger, splitter mer enn den forener.

Nye sanne oppdagelser i både vitenskap og religion, funn av eldre og bedre skrifter, gransking av det vi trodde vi visste, er måter sannhet åpenbares på.

Hvis jeg gikk rundt og sa at 2+2=5 og fordi jeg hadde lært det, men du kom og på en vennlig måte overbeviste meg om at, nei 2+2=4, slik at jeg forstod det, så var jeg forvandlet.

Det er sannhet i praksis!

 

Endret 6. februar 2021 av Alexandroid

[Alexandroid]

Jeg hørte en sang på radioen i går og som jeg har hørt før, men denne gang lyttet jeg godt til teksten og tenkte; Her hare vi en som har skjønt det

DONOVAN - The Universal Soldier

He is five feet two, and he's six feet four
He fights with missiles and with spears
He is all of thirty-one, and he's only seventeen
He's been a soldier for a thousand years

He's a Catholic, a Hindu, an atheist, a Jain
A Buddhist and a Babtist and a Jew
And he knows, he shouldn't kill
And he knows he always will
Killing you for me my friend, and me for you

And he's fighting for Canada, he's fighting for France
He's fighting for the U.S.A.
And he's fighting for the Russians
And he's fighting for Japan
And he thinks we put an end to war this way

And he's fighting for democracy
He's fighting for the Reds
He says it's for the peace of all
He's the one who must decide
Who's to live and who's to die
And he never sees the writing on the wall.

But without him, how would Hilter have condemned them at La Val?
Without him Caesar would have stood alone
He's the one who gives his body as a weapon of the war
And without him all this killing can't go on

He's the universal soldier and he really is to blame
His orders come from far away, no more
They come from here and there, and you and me
And brothers, can't you see?
This is not the way we put the end to war

 

https://www.youtube.com/watch?v=UC9pc4U40sI

Endret 17. februar 2021 av Alexandroid

[ikkesidet]

Alexandroid skrev (På 5.2.2021 den 23.51):

Nå har jo menneskene en god rollemodell for den slags ondskap. En forferdelig skikkelse som nyter å pine, drepe og røve det som er andres.

Og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. (4. mos 25,4)

For noen dager siden så jeg en dokumentar om slavehandel på NRK. Det var i hovedsak «kristne» nasjoner og «kristne» mennesker som stod bak denne slavehandelen hvor man plyndret det Afrikanske kontinent både for mennesker, gods og gull.

Slavehandelen foregikk i uka og på søndag gikk de i kirken. Slavene ble brennmerket med et hjerte med en «S» inne i. Bokstaven S stod for slave og hjertet for guds kjærlighet...

Men igjen har de en god rollemodell. Et gudebilde som tillater slaver og som selv henter slaver blant menneskene.

Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det. (2 Mos 12,44)

Dette onde og krigerske gudsbilde gikk Jesus i rette med i bergprekenen, men de kristne skjønner det ikke og tror enda at ondt er godt og klarer ikke å skille mellom det. Resultatet er en kristenhet som SIER at du ikke skal drepe, begjære, stjele, etc, men som likevel gjør det, for det er jo slik bibelen er.

Da Moses kom ned fra fjellet med de ti bud og hvor det blant annet står at du ikke skal drepe, ble han så rasende på det utålmodige folket at han drepte 3000 av dem, men Moses var heller ingen god rollemodell. Han måtte flykte fra Egypt for å ha myrdet en Egypter, og ser man på hva slags ledere Jahve velger seg så er det folk som driver med svik og bedrag hele veien.

Selv Kong David begjærte andre menns hustruer. Han fikk mannen drept og hustruen til ekte. Men det var ikke nok. En annen manns hustru vant David med hundre filisteres forhuder og i en bisarr krigslek hvor en gift kvinne var premien. Forhudene var krigstrofeer man skar av penis på dem man hadde drept. (2 Sam 3,14)

Alt annet enn gode rollemodeller og siden eple ikke faller langt fra stammen så får vi en kristendom og en verden som ligner sitt opphav.

Selv Satan fremstår som en korgutt i forhold, og da er det vel noe som ikke stemmer her?

Hvorfor forteller Bibelen om slike ting? Er det for å underholde leserne med umoralske historier eller for å tilskynde dem til å følge en urett handlemåte? Når den for eksempel forteller at Noah ble beruset, er det da for å oppfordre leseren til å drikke seg full? I beretningen i 1.Mosebok 9:20-27 vil du ikke finne noe som kan framkalle et ønske om å gjøre den samme erfaring som Noah. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårlige følger dette fikk, og den respektfulle oppførsel andre viste og de velsignelser det medførte. På samme måte er det med beretningen om Amnons krenkelse av Tamar og viser at Amnon mistet livet på grunn av det han hadde gjort( 2.Samuel 13:1-29) (Voldtok) Beretningen vekker ikke på noen måte et ønske hos leseren om å gjøre det samme.

Hvorfor inneholder Bibelen slike beretninger om mennesker som har fulgt en urett handlemåte? Fordi vi kan lære noe verdifullt av dem. Apostelen Paulus sa at disse eksempler ble nedskrevet til advarsel for oss. ( 1.Kor 10:11) De innprenter i vårt sinn betydningen av de høye moralnormer som blir tydelig utrykt andre steder i Bibelen. ( Ordsp 20:1 og 2.Kor 6:9-10)

Ved å fortelle om de synder som ble begått av mennesker som blir omtalt som Guds tjenere, gir bibelskribentene en ærlig og oppriktig framstilling av begivenhetene. En slik ærlighet og oppriktighet var ukjent blant de egyptiske og assyriske historieskrivere og blant andre historieskrivere i gammel tid. Hvor mange skribenter avslører i vår tid sine egne synder? Bibelskribententene gjorde det. Moses fortalte åpent om de feil han selv og hans folk begikk. Det ble ikke dekket over de synder som ble begått av slike fremtredende menn som David, Salomo, Apostelen Peter og andre. Denne ærlighet og åpenhjertighet er helt i samsvar med det faktum at Bibelen er en sannferdig bok som inneholder høye moralnormer.

[Wall Dorf]

ikkesidet skrev (På 31.12.2020 den 21.03):

Mikael er Jesus 

I den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas som var fjerdingsfyrste i galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma gav etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. Luk 23: 1-25 )

Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som min tjener: Se min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns således skal han få mange folkeferd til å fare opp for ham for ham skal konge lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. ( Es 52:13-15 )

 

Legg for øvrig også merke til at profeten Daniel har en profeti om Mikaels ankomst i Dan.10.13 f. Mikael er første gang nevnt i 4.Mos.13.13  - Akkurat som menneskesønnen er nevnt 95 ganger i GT av i alt 171 ganger, mot 76 ganger i NT. Men hans ankomst er beskrevet på en slik måte at historien ikke har noen referanser omkring denne.* Matteus nevner ham ved navnet Immanuel som er en flertallsform som betyr "Gud med oss" Denne formen er også brukt i Jes.8. i form av et angrep på sitt fødselsland under profetens sønn som tegn: 

v 3 Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. (som betyr snart bytte, snart rov i hast, se v1) For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»

*Ut fra disse opplysningene kan man se at de har en direkte sammenheng med Åp.14.14-20 Den siste innhøstingen. -

*Luk.21.25-28 (satt fri er også oversatt med "forløsning" - fødsel, ikke i ordets rette betydning, men begynnelsen på noe stort.

Legg for øvrig merke til at Jesus seier ved Mikael i Åp.12.7-12 også nevnes i oppstandelseskapittelet til Paulus, 1.Kor.15.51-57 og i Heb.2.14-16 (som sitt første komme) = Joh.8.44 = 1.Joh.2.22, sitt andre komme beskrives i Heb.9.28 som ikke innebærer noen kamp med Satan, slik hans gjerninger er forutsagt i Heb.2! Dermed er forkynnelsen om Jesu fødsel feil, navnet innebærer frelse som i sitt andre komme. Hans første komme nevnes som 14 ættledd (490 år) etter bortføringen til Babylon, ikke det førhistoriske, men det som nevnes i Åp.17 som Lammet skal bekjempe 10 konger som ennå ikke har fått sitt rike... i v12-13. Det er under dyret Jesus som egentlig bare betyr "frelser" kommer. Korsfestelse er feil ordbruk oversatt fra gresk: løftet opp betyr både løftet opp og korsfestet, mens det står i Joh.3.14 at menneskesønnen må bli løftet opp slik slangen ble løftet opp av Moses i ørkenen. - Løftet opp betyr opphøyd, ikke korsfestet, 1.Kor.1.21-23 forklarer at verden forkynner dårskap ved å forkynne en korsfestet Jesus, derfor blir han en snublestein for de som tror det den veien. Dragen forklares i Åp.12.9 som den gamle slangen, som kalles djevelen og satan, også nevnt som en husherre (lederskikkelse) som går under psevdonymet Beelsebul i Matt.10.25. Jesu seier er altså satt til den 7. (siste basun) i Åp. - bøkene.

 

[ikkesidet]

Wall Dorf skrev (På 19.7.2021 den 0.37):

Legg for øvrig også merke til at profeten Daniel har en profeti om Mikaels ankomst i Dan.10.13 f. Mikael er første gang nevnt i 4.Mos.13.13  - Akkurat som menneskesønnen er nevnt 95 ganger i GT av i alt 171 ganger, mot 76 ganger i NT. Men hans ankomst er beskrevet på en slik måte at historien ikke har noen referanser omkring denne.* Matteus nevner ham ved navnet Immanuel som er en flertallsform som betyr "Gud med oss" Denne formen er også brukt i Jes.8. i form av et angrep på sitt fødselsland under profetens sønn som tegn: 

v 3 Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. (som betyr snart bytte, snart rov i hast, se v1) For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»

*Ut fra disse opplysningene kan man se at de har en direkte sammenheng med Åp.14.14-20 Den siste innhøstingen. -

*Luk.21.25-28 (satt fri er også oversatt med "forløsning" - fødsel, ikke i ordets rette betydning, men begynnelsen på noe stort.

Legg for øvrig merke til at Jesus seier ved Mikael i Åp.12.7-12 også nevnes i oppstandelseskapittelet til Paulus, 1.Kor.15.51-57 og i Heb.2.14-16 (som sitt første komme) = Joh.8.44 = 1.Joh.2.22, sitt andre komme beskrives i Heb.9.28 som ikke innebærer noen kamp med Satan, slik hans gjerninger er forutsagt i Heb.2! Dermed er forkynnelsen om Jesu fødsel feil, navnet innebærer frelse som i sitt andre komme. Hans første komme nevnes som 14 ættledd (490 år) etter bortføringen til Babylon, ikke det førhistoriske, men det som nevnes i Åp.17 som Lammet skal bekjempe 10 konger som ennå ikke har fått sitt rike... i v12-13. Det er under dyret Jesus som egentlig bare betyr "frelser" kommer. Korsfestelse er feil ordbruk oversatt fra gresk: løftet opp betyr både løftet opp og korsfestet, mens det står i Joh.3.14 at menneskesønnen må bli løftet opp slik slangen ble løftet opp av Moses i ørkenen. - Løftet opp betyr opphøyd, ikke korsfestet, 1.Kor.1.21-23 forklarer at verden forkynner dårskap ved å forkynne en korsfestet Jesus, derfor blir han en snublestein for de som tror det den veien. Dragen forklares i Åp.12.9 som den gamle slangen, som kalles djevelen og satan, også nevnt som en husherre (lederskikkelse) som går under psevdonymet Beelsebul i Matt.10.25. Jesu seier er altså satt til den 7. (siste basun) i Åp. - bøkene.

 

Jesus ble ikke født i desember men i høsten. Ikke korsfestet men pælfestet 

Apostelen Johannes  som er i landflyktighet som fange på øya Patmos , en ny serie syner som synes å avvike fra begivenhetenes rekkefølge, men som må til vist i Åpenbaringen før det blir blåst i den sjuende basun. ( Åp 10:1 til 11:4)

Johannes ser det som skjer etter at lammet , løven av Juda stamme, Davids rotskudd, det vil si den herliggjorde Jesus kristus har åpnet seglene på bokrullen. ( Åp 4:1-2 og 5:1-10) Johannes har nettopp sett de fire engler som var bundet ved den store elv Eufrat bli løst og de 200 millioner hestene som hadde et skrekkinngytende utsende og bar ryttere, galoppere av sted for å drepe tredjedelen av menneskene på jorden( Åp  9: 13-20) 

Nå skifter scenen og johannes ser en Guds engel, en veldig engel, komme ned fra himmelen. det er en spesiell budbringer som er så stor at han kan stå med den ene foten på havet og den andre på det tørre land. Johannes beskriver ham på følgende måte. ( Åp 10:1-3) Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky og regnbuen var over hans hode og hans åsyn var som solen og hans føtter som ildstøtter og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden og ropte med høy røst, som en løve brøler og da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine røster.

De nevnte trekk ved denne veldige engel viser i felleskap at han representerer eller står for den herliggjorte Herren Jesus kristus som før han ble født som menneske var erkeengelen Mikael. Den sky som den veldige engel er kledd med, ville skjule hans kropp, bortsett fra armene og føttene. Dette minner oss om at Jesus kristi annet komme og annet nærvær vil være usynlig for mennesker på jorden ser ham ved at de på grunn av manifestasjonene av hans makt forstår at han er usynlig nærcærende og utøver sin myndighet i himmeln og på jorden. Den regnbuen som var over hans hode, viser at han er en spesiell representant for Jehova, fredens Gud.

 

[Wall Dorf]

ikkesidet skrev (2 timer siden):

Jesus ble ikke født i desember men i høsten. Ikke korsfestet men pælfestet 

 

Jesus Kristus er ord som har denne meningen: Frelser Salvet - han er også påstått hengt i et tre og drept (Apg. 5.30) Historiene er litt forskjellige, et tre kan også ha blitt oversatt til påle/ pæle. (Kanskje en milepæl?)

Bibelen tar mange vendinger og er noe problematisk å forstå dersom man ikke lar skriften forklare bildene/ symbolene. Tre kan bety menneske i og med at en lignelse er blitt satt slik opp: 

De kom til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.»

Spytting vet man fra før av er en form for spott (Matt.26.67-68). Menneskesønnen skal bli spottet...

Jeg tror denne historien om at Jesus (fremtidens frelser) ble hengt i et tre har en videreføringen i denne forståelsen om at Jesus er vintreet/ vinstokken (som harmonerer ned dine ord) - og dere (apostlene) er grenene. Dette bildet videreføres og forklares i Esek.17 (Vinstokken/ treet og Ørnen - en rovfugl som igjen forklares i Jes.46.10-11) er stokken han ble hengt på/eller tatt vare på. Når man gjør det på denne måten får man litt mer kjøtt på beina å tygge på. Jesus ble jo til for å redde sitt folk* (og Israel) - det ligger fortsatt inne i fremtiden et sted, om man følger sporet til Immanuel (fra Matt.1.22-23) eller google hvis det er bedre. * Matt.1.17 forteller at fra bortføringen til Babylon (den som er til stede hos Esek.17) og frem til Kristus gikk det 14 ættledd/ 490 år. Det Babylon som nevnes i Matt.1.17 er det samme som nevnes i Åp.17. (Lammet skal nedkjempe 10 konger hos dyret som ennå ikke har fått sitt rike (Åp.17.12-14) Dette er hans første komme, hans 2 komme dreier seg kun om å hente sine ikke kjempe mot dyrets ti konger.(Syndeoppgjøret, Heb.9.28)

En time sammen med dyret er en overføring fra Salm.90.4 og 2.Pet.3.8, 1000 år for oss er en dag for Herren, regner man dette om, så er en dag 12 timer som må deles på 1000 fordi 1000 år er en dag, en time blir da 83 år 4mnd.- I brevet til de bortførte i Babel står det: Når 70 år er gått skal jeg se til dere (Jer.29.10) Salm.90.10: Vår levetid er 70 år, 80 år når det er styrke til det.

Dette er innafor.

 

[ikkesidet]

Wall Dorf skrev (3 timer siden):

Jesus Kristus er ord som har denne meningen: Frelser Salvet - han er også påstått hengt i et tre og drept (Apg. 5.30) Historiene er litt forskjellige, et tre kan også ha blitt oversatt til påle/ pæle. (Kanskje en milepæl?)

Bibelen tar mange vendinger og er noe problematisk å forstå dersom man ikke lar skriften forklare bildene/ symbolene. Tre kan bety menneske i og med at en lignelse er blitt satt slik opp: 

De kom til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.»

Spytting vet man fra før av er en form for spott (Matt.26.67-68). Menneskesønnen skal bli spottet...

Jeg tror denne historien om at Jesus (fremtidens frelser) ble hengt i et tre har en videreføringen i denne forståelsen om at Jesus er vintreet/ vinstokken (som harmonerer ned dine ord) - og dere (apostlene) er grenene. Dette bildet videreføres og forklares i Esek.17 (Vinstokken/ treet og Ørnen - en rovfugl som igjen forklares i Jes.46.10-11) er stokken han ble hengt på/eller tatt vare på. Når man gjør det på denne måten får man litt mer kjøtt på beina å tygge på. Jesus ble jo til for å redde sitt folk* (og Israel) - det ligger fortsatt inne i fremtiden et sted, om man følger sporet til Immanuel (fra Matt.1.22-23) eller google hvis det er bedre. * Matt.1.17 forteller at fra bortføringen til Babylon (den som er til stede hos Esek.17) og frem til Kristus gikk det 14 ættledd/ 490 år. Det Babylon som nevnes i Matt.1.17 er det samme som nevnes i Åp.17. (Lammet skal nedkjempe 10 konger hos dyret som ennå ikke har fått sitt rike (Åp.17.12-14) Dette er hans første komme, hans 2 komme dreier seg kun om å hente sine ikke kjempe mot dyrets ti konger.(Syndeoppgjøret, Heb.9.28)

En time sammen med dyret er en overføring fra Salm.90.4 og 2.Pet.3.8, 1000 år for oss er en dag for Herren, regner man dette om, så er en dag 12 timer som må deles på 1000 fordi 1000 år er en dag, en time blir da 83 år 4mnd.- I brevet til de bortførte i Babel står det: Når 70 år er gått skal jeg se til dere (Jer.29.10) Salm.90.10: Vår levetid er 70 år, 80 år når det er styrke til det.

Dette er innafor.

 

Tenk deg at du har overlevd denne voldsomme omveltningen. Hvordan vil livet arte seg i Guds lovte, nye verden. ( 2.Pet 3:13) Vi trenger ikke å spekulere over det for Bibelen forteller om det. Og det den sier er fascinerende.

Vi får vite at satan og hans demoner vil bli satt ut av spill, låst inne i en uvirksomhetens avgrunn i de tusen år Jesus kristus hersker. Disse onde, hatefulle skapningene vil ikke lenger stå på lur for å volde problemer og prøve å få oss til å være troløse mot Gud. For en lettelse. (Åp 20:1-3) Med tiden vil alle slags sykdommer forsvinne. Da vil de lamme stå, gå, løpe og danse på friske, sterke ben. etter mange år i sin tause verden vil de døve kunne høre glade lyder rundt seg. De blinde vil gispe av forundring når en verden som er rik på form og farge, åpner seg for dem. Endelig vil de kunne se ansiktene til dem de er glad i. Hvis synet deres skulle bli uklart en stund, vil det være på grunn av gledestårer.

Det vil ikke lenger være behov for slike ting som briller, krykker og stokker, medisiner, tannklinikker og sykehus. Tenk på det. Psykiske lidelser og depresjoner vil aldri mer ødelegge gleden for noen. Ingen vil få sin barndom ødelagt av sykdom. de som er blitt svekket på grunn av alderdom, vil få kreftene tilbake. Vi vil bli sunnere og sterkere. Hver morgen vil vi våkne opp etter en god natts søvn med fornyede krefter, opplagte og ivrige etter å ta fatt på en ny og innholdsrik dag og et givende arbeid. De som overlever Harmageddon vil få rikelig med gledebringende arbeid. De skal gjøre jorden til et paradis. Det som eventuelt er igjen av den forurensede, gamle ordning, vil bli fullstendig fjernet. Slumstrøk og ødelagte landområder vil vike plassen for parker og frukthager. Alle vil få komfortable, pene hus å bo i. ( Jes 65:21) Etter hvert som tiden går, vil disse paradisiske områdene på jorden vokse og smelte sammen, helt til hele jorden svarer til den normen for skjønnhet som skaperen fastsatte den gangen i Edens hage. For en tilfredshet det vil gi å være med på dette gjenreisningsarbeidet.

Alt dette vil foregå under guddommelig ledelse, slik at det ikke blir noen skade på miljøet.  Menneskene vil leve i fred med dyrene. De vil ikke drive noen hensynsløs nedslakting av dem, men vil igjen forvalte jorden på en ansvarsbevisst måte og ta godt hånd om dyrene. Se for deg ulver og lam, løver og kalver som eter sammen uten at det er noen som helst fare for husdyrene. Ikke engang ei lite barn behøver å være redd de ville dyrene. Roen i den nye verden vil heller ikke bli forstyrret av grusomme, blodtørstige mennesker. For en fredelig ny verden det vil bli.