– Vi må viske ut skillet mellom grønn og blå hydrogen. Vi trenger begge deler [Ekstra]

[inaa]

– Vi må viske ut skillet mellom grønn og blå hydrogen. Vi trenger begge deler [Ekstra]

[Ketill Jacobsen]

Meget godt og balansert innlegg. Stadig flere folk med gode kunnskaper og som evner å se framover uttaler seg nå. Se flere eksempler her på TU.

For å få til overgangen til et samfunn uten CO2-utslipp er elektrifisering (som oftest med batterier) helt nødvendig. Men en ser også et enormt område der hydrogen vil måtte erstatte kull og olje, slike som stålindustri og sementindustri. I løpet av et tiår eller to år ville stadig mer av dette hydrogenet lages ved elektrolyse basert på "overskuddskraft", men som Nils Røkke påpeker vil hydrogen fra naturgass (og CCS) være en god og økonomisk overgangsløsning.

Også tunge langtransporter som skip og fly må snarest over på hydrogen. Særlig haster det å få til utvikling for fly da denne utviklingen tar svært lang tid. Skip kan derimot ombygges i løpet av et par måneder slik at vi her kan få en svært rask omstilling om økonomi/krav tilsier det. Infrastruktur for brenselet (hydrogen eller ammoniakk) vil være den største utfordringen her.

[sbjensen]

Kanskje vil bruk av hydrogen utenfor prosessindustrien endelig ta av, men det gjenstår å se. I diskusjonen om farger på det endelige produktet er det først og fremst irriterende å se anglisismen "grønn" hydrogen. TUs redaksjon burde vite at på norsk skal det hete "grønt" hydrogen.

Når så hydrogenet kommer på markedet enten fra omgjøring fra naturgass med etterfølgende karbonfangst og lagring eller fra elektrolyse, bør det foreligge en varedeklarasjon som sier noe om fotavtrykket fra produksjonsprosessen. Om dette blir med farger er mindre viktig.

Det ryktes at fossilprodusenter allerede har vært i Brussel for å få kommisjonen til å gå bort fra fargebenevnelsen. Fra den kanten burde heller innsatsen være rettet mot å få produsert hydrogen med CCS så billig og effektivt som mulig. Forbrukerne vil kåre vinneren uansett adjektivet foran gassen.

[oophus]

sbjensen skrev (14 timer siden):

Når så hydrogenet kommer på markedet enten fra omgjøring fra naturgass med etterfølgende karbonfangst og lagring eller fra elektrolyse, bør det foreligge en varedeklarasjon som sier noe om fotavtrykket fra produksjonsprosessen. Om dette blir med farger er mindre viktig.

Det segmentet vil stå overfor samme utfordringer som bilindustrien når det gjelder CO2 utslipp. Grått hydrogen vil kjapt bli dyrere enn blå hydrogen, og blå hydrogen vil på sikt bli dyrere enn grønt hydrogen. Også har man jo alle de andre "fargene" fra ulike hold. Noen ønsker jo å utnytte atomkraftverk og sikter til "turkis hydrogen" derifra, mens et firma i Canada ønsker å dra til gamle oljefelter, pumpe inn oksygen og få igang naturlig gassreforming der nede og hente ut hydrogenet som oppstår naturlig gjennom den prosessen. Er mange fremgangsmåter til mål her. I tillegg til CCS fra søppelbrenning og det å hente ut hydrogen derifra. 

Men er enig. Fargene er jo ikke så viktig. Det som burde være synlig er CO2 innholdet i hydrogenet man kjøper, litt slik det fungerer i California som nå er på 33% grønt hydrogen og har planer om å vise fremgangen frem til de klarer å tilby 100% grønt hydrogen ved sine pumper. 

[aanundo]

Rart at ikke alternativet med metanol er med i en slik analyse av energialternativene.

Artikkelen om Klemetsrud er interessant i denne sammenheng, men savner en spesifisering av fangstanlegget i forhold til transport og lagring, men sett at utgiftene over 5 år deles i to, og ene halvparten er CAPEX for fangstanlegget og den andre transport og lagring over 5 år. Med disse forutsetningene vil kvoteprisen i EU og dagens CO2 avgifter ballansere utgiftene til fangst, og vi får en realistisk verdikjede for CO2. Et metanolalternativ som går i 0, opp mot fangst og lagring til mange 1000 pr. tonn, blir metanol et interessant alternativ.

Dersom metanol hadde hatt en markedsandel i transportsektoren, kunne Statkraft produsert metanol til under kr 1,-/liter med dagens strømpriser på Nord Pool.

Metanol er egentlig bruk av hydrogen på en sikrere måte, og det går med ca 13 kWh for å lage nok hydrogen til 1 liter metanol.

Metanol kan bli en trasig konkurrent til diesel, noe oljeindustrien trolig er fullstendig klar over.

[NERVI]

Hva jeg har forstått, så er det et MARKANT skille mellom hydrogenproduksjon med CO2-utslipp og hydrogenproduksjon uten utslipp. Forutsetter man fanst og lagring av CO2, så er ikke hydrogen fra naturgass konkuransedyktig på pris. Uten CO2-fangst så ryker det på avgifter, og MED CO2-fangst så ryker det på en enda høyere CCS-avgift som vel også må betales av skattebetalerne? Dette er ikke heldig for norsk gassvirksomhet, men det gir heller ingen mening å underslå det faktum at lokal hydrogenproduksjon basert på tilfeldig fornybar kraft ser ut til å vinne terreng.