Havene kan ta opp dobbelt så mye karbondioksid som vi tidligere har trodd

[Gjest Slettet+45613274]

Sturle S skrev (På 22.4.2020 den 15.47):

Utsleppa av SF6 går ned

Dette er feil.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/8/2037

https://www.bbc.com/news/science-environment-49567197

[Sturle S]

1 hour ago, failern said:

Dette er feil.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/8/2037

Denne omhandlar berre Stortbritannia.

1 hour ago, failern said:

https://www.bbc.com/news/science-environment-49567197

Grafane der syner at dei globale utsleppa av gassen ikkje aukar.

 

Sjå òg: https://www.tu.no/artikler/myter-og-sannheter-om-en-av-vare-kraftigste-drivhusgasser-sf6/482852

[Sturle S]

On 4/22/2020 at 11:42 PM, Pirkko Rygh said:

Kloden har god kontroll over CO2, med flere lagringsplass, luft, hav og jordsmonn, og er neppe et problem, har store problemer med å tro at CO2 er et problem i det hele tatt, det har vært for lite for vegetasjon tidligere, om en tenker på det du har linket til, plantene tåler ganske mye mer.

For meg er det ganske utruleg at nokon kan forstå at SF6 er eit (lite) problem, og samstundes ha problem med å forstå at CO2 er eit (stort) problem.  Dei er problematiske av nøyaktig same grunn.  Vegetasjonen set pris på NOx òg (NOx er gjødsel for plantar), utan at det er ein god grunn til å sleppe ut meir NOx.

[Gjest Slettet+45613274]

Sturle S skrev (14 minutter siden):

Grafane der syner at dei globale utsleppa av gassen ikkje aukar.

Er det dette du kaller "ingen økning"...?

 

Sturle S skrev (17 minutter siden):

Sjå òg: https://www.tu.no/artikler/myter-og-sannheter-om-en-av-vare-kraftigste-drivhusgasser-sf6/482852

Intet snakk om globale utslippstall der. Prøv hardere.

[Sturle S]

1 minute ago, failern said:

Er det dette du kaller "ingen økning"...?

Ja, den deriverte er konstant.  Konsentrasjonen har ei jamn stigning, som tyder på at dei årlege utsleppa ikkje aukar.

1 minute ago, failern said:

Intet snakk om globale utslippstall der. Prøv hardere.

Det er derimot mykje snakk om korleis industrien jobbar for å redusere utsleppa.  Difor aukar ikkje utsleppa trass i at bruken av gassen aukar.

[Gjest Slettet+45613274]

Sturle S skrev (Akkurat nå):

Ja, den deriverte er konstant.  Konsentrasjonen har ei jamn stigning, som tyder på at dei årlege utsleppa ikkje aukar.

 

Sturle S skrev (På 22.4.2020 den 15.47):

Utsleppa av SF6 går ned

Du får si fra når du har bestemt deg.

[Sturle S]

7 minutes ago, failern said:

Du får si fra når du har bestemt deg.

OK, utsleppa i Noreg går ned, sjå:

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/

"For gruppen f-gasser (fluorholdige klimagasser) har man siden 1990 hatt en sterk nedgang i utslipp av PFKer og SF6 fra industri, mens utslipp av HFKer fra kuldeanlegg har økt sterkt."

 

Dei globale utsleppa aukar ikkje, som du ser av grafen din.

 

I fylgje SSB slapp vi ut 92 tonn SF6 i 1990, vel 3 tonn i 2015 og knapt 2,5 tonn i 2018.

https://www.ssb.no/klimagassn

Endret 24. april 2020 av Sturle S

[Gjest Slettet+45613274]

Sturle S skrev (3 minutter siden):

OK, utsleppa i Noreg går ned, sjå:

Utslippene har gått noe OPP the siste årene, men det er riktig at trenden er svakt ned siden 2010 for SF6. Dog fra 2003 har vi stått på stedet hvil...

Sturle S skrev (4 minutter siden):

Dei globale utsleppa aukar ikkje.

Da får du komme med solide kilder på det. Hittil har du prøvd å ro deg unna.

Om du studerer plottet du kalte lineær så stemmer ikke det helt. Trenden er svakt kvadratisk. Noe du også ser her: https://www.advancedsciencenews.com/sf6-worries-the-most-potent-and-persistent-greenhouse-gas/

[Sturle S]

17 minutes ago, failern said:

Utslippene har gått noe OPP the siste årene, men det er riktig at trenden er svakt ned siden 2010 for SF6. Dog fra 2003 har vi stått på stedet hvil...

Du vel tidsrommet med omhu, ser eg. 

 

17 minutes ago, failern said:

Da får du komme med solide kilder på det. Hittil har du prøvd å ro deg unna.

Om du studerer plottet du kalte lineær så stemmer ikke det helt. Trenden er svakt kvadratisk. Noe du også ser her: https://www.advancedsciencenews.com/sf6-worries-the-most-potent-and-persistent-greenhouse-gas/

Det er veldig svakt i so fall, og eg kan ikkje sjå nokon kvadratisk tendens dei siste åra.

 

Ingen avviser at SF6 er ein drivhusgass eller eit problem, men å prøve å bruke SF6 til å avspore eit ordskifte om reduksjon i CO2-utsleppa er meiningslaust.  CO2 er eit fleire millionar gonger større problem.  I Noreg slepp vi ut 17,5 millionar tonn CO2 pr tonn CO2-ekvivalent i SF6, og ein haug andre drivhusgassar i tillegg!

 

I fylgje artikkelen du viser til medverkar det totale innhaldet av SF6 i atmosfæra, som tilsvarer dei globale utsleppa av SF6 sidan gassen vart oppfunnen, til mindre drivhuseffekt enn fire år med norske klimagassutslepp.  Nyare forskning har forresten nedjustert levetida i atmosfæra for SF6 frå 3500 år til mellom 1120 og 1475 år.

[Gjest Slettet+45613274]

Så da er din påstand ettertrykkelig tilbakevist og du faller tilbake til gamle trakter med å begynne å snakke om noe annet.

[Pirkko Rygh]

Sturle S skrev (4 timer siden):

Du vel tidsrommet med omhu, ser eg. 

 

Det er veldig svakt i so fall, og eg kan ikkje sjå nokon kvadratisk tendens dei siste åra.

 

Ingen avviser at SF6 er ein drivhusgass eller eit problem, men å prøve å bruke SF6 til å avspore eit ordskifte om reduksjon i CO2-utsleppa er meiningslaust.  CO2 er eit fleire millionar gonger større problem.  I Noreg slepp vi ut 17,5 millionar tonn CO2 pr tonn CO2-ekvivalent i SF6, og ein haug andre drivhusgassar i tillegg!

 

I fylgje artikkelen du viser til medverkar det totale innhaldet av SF6 i atmosfæra, som tilsvarer dei globale utsleppa av SF6 sidan gassen vart oppfunnen, til mindre drivhuseffekt enn fire år med norske klimagassutslepp.  Nyare forskning har forresten nedjustert levetida i atmosfæra for SF6 frå 3500 år til mellom 1120 og 1475 år.

Du glemmer til stadighet dette. "

As well as having an extremely long lifetime, unlike gases such as CO₂, it has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible (Blackburn, 2015: 5). Without disposal methods that completely destroy SF₆, it can be expected that all of the SF₆ that has been or will be produced will eventually end up in the atmosphere (Dervos and Vassiliou, 2000: 138).

Studies also show that atmospheric concentrations of SF₆  have increased by more than a factor of 10 since measurements began in 1973 (Rigby et al, 2010: 10305). They also found that global emissions are higher now than ever, and have increased by almost 50% between 2000 and 2010 (Rigby et al, 2010: 10305).

Global annual SF₆ production is currently around 8,000 tonnes (Damsky, 2016: 1). Furthermore, based on atmospheric data, global SF₆ emissions in 2012 were 8,100 tonnes (Dunse et al, 2015: 20) essentially creating a production-emission parity. These emissions are the equivalent of the annual greenhouse footprint of approximately 40 million cars (EPA, 2017). Despite these environmental consequences, SF₆’s use in the electrical industry is forecast to grow by around 50%, from 2005 levels, by 2030 (Rhiemeier et al, 2010: 29). .

https://energypost.eu/why-the-eu-should-ban-sf6/

Og dette ER skummelt "

S₂ F₁₀’s toxicity is on a par with phosgene, the infamous chemical warfare pulmonary agent used during the First World War (Blackburn, 2015: 2). Its weaponization was also considered during the Second World War due to its toxic nature, as it provided little warning of exposure to the victim (Blackburn, 2015: 2).

The presence of such by-products is of real concern due to the documented fact of leakage, as well as uncontrolled releases or discharges that occur during routine development, testing, commissioning, maintenance and repair, and decommissioning of SF₆ -filled equipment. For companies using SF₆  these dangers represent, at best, increased handling costs due to required safety measures, and at worst a real risk to human life. They also lead to legitimate concerns over the health and welfare of utility employees as well as __the communities that host switchgear stations.__

Når det går så langt at de bekymrer seg for lokalsamfunn hvor det finnes koblingsanlegg kan det være litt seriøst.

Har et forslag for scene i katastrofefilm hvor det er bra mengder SF6 i atmosfæren, og så ved torden regner det S2F10 over menneskene, som får pusteproblemer.

[Esod Mef]

Pirkko Rygh skrev (På 22.4.2020 den 15.31):

Det finnes flere karbonsykler på kloden, havet, som du nettopp har lest om, luft, og jordsmonn, "Totalt er det lagret tre ganger mer karbon i jordsmonnet i økosystemene enn det som befinner seg i atmosfæren. Forskerne mener at omtrent 80 prosent av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet."

https://www.aftenposten.no/norge/i/K3m337/forskere-avsloerer-enorme-mengder-karbon-er-lagret-i-norsk-natur

Masseutrydding av arter kom vel ikke av CO2, men meteorer, om du tenker på dinosaurer.

Når det gjelder menneskelig sivilisasjon er det andre ting som kommer til ødelegge det, nemlig eksplosiv befolkningsøkning, 

Nå er vi ca. 7.7 milliarder, FN spår en vekst på 44 % frem til 2100, med 11.2 milliarder. Det er trusselen på menneskene på klloden.

Det stemmer at mykje karbon er bunde i jordsmonn. Her er det rekna nok rekna med både jord med mykje biologisk liv. Plante- og sopprøter bind mykje karbon. Myr, djupe myrer nærast ensilerar planterestar (og gamle lik) i oksygenfritt og surt miljø. Og område med permafrost. Sistnemnde kan vere fleire hundre meter djupe, så her er det mykje karbon.

Dessverre er alle tre kjenslevare for menneskleg påvirking. Endra arealbruk, om det er asfaltering, drenering av djupe myrer eller kun tining av permafrost grunna global oppvarming. (Sjå palsmyrer i Finnmark, og kva som skjer i Sibir). Alt fører til auka utslepp av karbon. Sistnemde inngår i ei såkalla tilbakekoplingseffektane.

Når det gjeld din kommentar til masseutrydding av artar, stemmer det at dinosaurane døydde ut grunna ein kollisjon med ein asteroide for 65 mill. år sidan, men dette er kun 1 av 5 kjende masseutryddingar så langt. Altså kjem her litt vaksenopplæring. 

Mange forskarar argumenterer for at me er på veg inn i den 6. masseutryddinga. No er ei masseutrydding definert som ei hending der over 75% av artane døyr ut og der er me heldigvis ikkje enno. (Sjølv om me er på god veg).

Dei andre masseutryddingane me kjenner til er:

Ordovicium-Silur-utryddinga for 444-445 mill. år sidan. Kring 85% av artane døydde ut i to fasar. Desse er kopla til endra temperatur og oksygenforhold i havet. Vulkanisme eller gammastråling som følgje av eit skada ozonlag, kan heller ikkje utelukkast.

Sein devon-utryddinga for 374 mill. år sidan. Det er denne me kjenner minst til, men det er rekna med at så mykje som halvparten av alle marine slekter døydde ut. Samanfallande faktorar er havnivåstiging, temperaturstiging og store havområde utan oksygen. Sistnemde faktor kan ha hatt samanheng med at landplantene utvikla djupare og fleire røter og at dette kan ha ført til meir jorddanning og avrenning. Vulkanisme kan også ha spela inn.

Perm-trias-utryddinga for 252 mill. år sidan. Denne vert også kalla "den store døden". Over 80% av alle artar døydde ut. Denne hendinga vert kopla til omfattande vulkanutbrot i Sibir og påfølgjande rask, global oppvarming, store havområde utan oksygen. Nokre geologar har også fremma hypotesen om at vulkanismen kan ha danna halokarbon som braut ned ozonlaget.

Trias-jura-utryddinga for 201,3 mill. år sidan. Ein stad mellom 40 til 73% av biologisk mangfold døydde ut. Superkontinentet Pangea sprakk opp og dette førte til ei kraftig auke i vulkansk aktivitet. Denne aktiviteten medførte utslepp av vulkanske gassar, bl.a. ei 4-dobling av CO2 og ei påfølgjande temperaturauke på 3 til 6 grader. Partikkelutslepp og surare hav som følgje av vulkanismen kan og ha bidrege.

Kritt-paleogen-utryddinga for 65 mill. år sidan. Dette er den mest kjende masseutryddinga, men denne kjenner du jo allereie til.

Konklusjon: 1 av 5 masseutryddingar skuldast stein som kolliderer med jorda, stor vulkansk og CO2-utslepp aktivitet er statistisk sett verre. Rask havnivå- og temperaturstiging som følgje av "fikling med termostaten"   gir deg mest garantert nokre svært kjipe millenium.
 

Kjelder: 

https://snl.no/masseutryddelser

https://snl.no/ordovicium-silur-utryddelsen

https://snl.no/sein_devon-utryddelsen

https://snl.no/perm-trias-utryddelsen

https://snl.no/trias-jura-utryddelsen

https://snl.no/kritt-paleogen-utryddelsen

https://forskning.no/geofag-klima-kronikk/kronikk-masseutryddelsenes-fascinerende-verden/1181712

 

[5CJ56A5D]

Det ble stilt fra Sturle S etter Pirrko Rygh sitt innlegg!

[Pirkko Rygh]

Ing. Bjotveit skrev (23 timer siden):

Det stemmer at mykje karbon er bunde i jordsmonn. Her er det rekna nok rekna med både jord med mykje biologisk liv. Plante- og sopprøter bind mykje karbon. Myr, djupe myrer nærast ensilerar planterestar (og gamle lik) i oksygenfritt og surt miljø. Og område med permafrost. Sistnemnde kan vere fleire hundre meter djupe, så her er det mykje karbon.

Dessverre er alle tre kjenslevare for menneskleg påvirking. Endra arealbruk, om det er asfaltering, drenering av djupe myrer eller kun tining av permafrost grunna global oppvarming. (Sjå palsmyrer i Finnmark, og kva som skjer i Sibir). Alt fører til auka utslepp av karbon. Sistnemde inngår i ei såkalla tilbakekoplingseffektane.

Når det gjeld din kommentar til masseutrydding av artar, stemmer det at dinosaurane døydde ut grunna ein kollisjon med ein asteroide for 65 mill. år sidan, men dette er kun 1 av 5 kjende masseutryddingar så langt. Altså kjem her litt vaksenopplæring. 

Mange forskarar argumenterer for at me er på veg inn i den 6. masseutryddinga. No er ei masseutrydding definert som ei hending der over 75% av artane døyr ut og der er me heldigvis ikkje enno. (Sjølv om me er på god veg).

Dei andre masseutryddingane me kjenner til er:

Ordovicium-Silur-utryddinga for 444-445 mill. år sidan. Kring 85% av artane døydde ut i to fasar. Desse er kopla til endra temperatur og oksygenforhold i havet. Vulkanisme eller gammastråling som følgje av eit skada ozonlag, kan heller ikkje utelukkast.

Sein devon-utryddinga for 374 mill. år sidan. Det er denne me kjenner minst til, men det er rekna med at så mykje som halvparten av alle marine slekter døydde ut. Samanfallande faktorar er havnivåstiging, temperaturstiging og store havområde utan oksygen. Sistnemde faktor kan ha hatt samanheng med at landplantene utvikla djupare og fleire røter og at dette kan ha ført til meir jorddanning og avrenning. Vulkanisme kan også ha spela inn.

Perm-trias-utryddinga for 252 mill. år sidan. Denne vert også kalla "den store døden". Over 80% av alle artar døydde ut. Denne hendinga vert kopla til omfattande vulkanutbrot i Sibir og påfølgjande rask, global oppvarming, store havområde utan oksygen. Nokre geologar har også fremma hypotesen om at vulkanismen kan ha danna halokarbon som braut ned ozonlaget.

Trias-jura-utryddinga for 201,3 mill. år sidan. Ein stad mellom 40 til 73% av biologisk mangfold døydde ut. Superkontinentet Pangea sprakk opp og dette førte til ei kraftig auke i vulkansk aktivitet. Denne aktiviteten medførte utslepp av vulkanske gassar, bl.a. ei 4-dobling av CO2 og ei påfølgjande temperaturauke på 3 til 6 grader. Partikkelutslepp og surare hav som følgje av vulkanismen kan og ha bidrege.

Kritt-paleogen-utryddinga for 65 mill. år sidan. Dette er den mest kjende masseutryddinga, men denne kjenner du jo allereie til.

Konklusjon: 1 av 5 masseutryddingar skuldast stein som kolliderer med jorda, stor vulkansk og CO2-utslepp aktivitet er statistisk sett verre. Rask havnivå- og temperaturstiging som følgje av "fikling med termostaten"   gir deg mest garantert nokre svært kjipe millenium.
 

Kjelder: 

https://snl.no/masseutryddelser

https://snl.no/ordovicium-silur-utryddelsen

https://snl.no/sein_devon-utryddelsen

https://snl.no/perm-trias-utryddelsen

https://snl.no/trias-jura-utryddelsen

https://snl.no/kritt-paleogen-utryddelsen

https://forskning.no/geofag-klima-kronikk/kronikk-masseutryddelsenes-fascinerende-verden/1181712

 

Ser ut som vulkanutbrudd går begge veier, også nedkjøling.

"Vulkanutbrudd kjøler ned jorden" https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/vulkanutbrudd-er-en-klimajoker

Uansett, om det blir slike totale utryddelser så vil ikke CO2 avgift på noe som helst hjelpe

Den sjette, den vil komme av at det blir for mange mennesker på kloden, som tar i bruk alt.

"Three-quarters of the land-based environment and about 66% of the marine environment have been significantly altered by human actions."

https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment

FN spår at klodens befolkning øker fra nåværende 7.7 milliarder til 11.2 milliarder i 2100 dvs. ca. + 44 %,     

ved 7.7 milliarder er 75 % av landarealer i bruk, + 44 % mer befolkning. 75 % + 44 % = 119 % da er alle landarealer i bruk, og vel så det.

 

[Esod Mef]

Pirkko Rygh skrev (1 time siden):

Ser ut som vulkanutbrudd går begge veier, også nedkjøling.

"Vulkanutbrudd kjøler ned jorden" https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/vulkanutbrudd-er-en-klimajoker

Uansett, om det blir slike totale utryddelser så vil ikke CO2 avgift på noe som helst hjelpe

Den sjette, den vil komme av at det blir for mange mennesker på kloden, som tar i bruk alt.

"Three-quarters of the land-based environment and about 66% of the marine environment have been significantly altered by human actions."

https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment

FN spår at klodens befolkning øker fra nåværende 7.7 milliarder til 11.2 milliarder i 2100 dvs. ca. + 44 %,     

ved 7.7 milliarder er 75 % av landarealer i bruk, + 44 % mer befolkning. 75 % + 44 % = 119 % da er alle landarealer i bruk, og vel så det.

 

Vulkanutbrot og (så langt) meteorittnedslag er ikkje til å unngå. Difor ser nokon behovet for ekspandering av menneskeleg sivilisasjon til Mars. Neoliberal vekstøkonomi er inga naturlov. Trass dets følgjarar si trong til å argumentere politisk mot fysikk og kjemi.

Du påpeiker problemet med beforlkningsvekst, men høgresida viser liten vilje eller evne til å gjere noko med det. Eit godt konstruktivt tiltak er utdanning av jenter.