Gå til innhold

Havene kan ta opp dobbelt så mye karbondioksid som vi tidligere har trodd


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kloden har full kontroll for CO2, i havet, i atmosfæren, og i bakken.

"Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur"

https://www.aftenposten.no/norge/i/K3m337/forskere-avsloerer-enorme-mengder-karbon-er-lagret-i-norsk-natur

Hvorfor fokuseres det bare på CO2, som, om den er klimagass i det hele tatt, så er den i tilfelle en svak en. Disse andre syntetiske gassene er ekstremt farlige og varige.

With a GWP of around 22,800 over a 100-year time horizon, SF6 is the most potent greenhouse gas regulated under the Kyoto Protocol (Rigby et al, 2010: 10305). Its GWP of 22,800 means that it is 22,800 times more effective at trapping infrared radiation (i.e., creating the greenhouse effect) than an equivalent amount of carbon dioxide over a 100-year period (Blackburn, 2015: 5).

Moreover, it is widely believed to have an atmospheric lifetime of 3,200 years (Diggelmann et al, 2016: 70), although recent research suggests shorter lifetimes. Some say 850 years (with a range from 580 to 1,400 years) (Ray et al, 2017: 4626) while other research suggesting closer to 1,278  years (with a range of 1,120 to 1,475) (Kovács, 2017: 883). In any case, it is clearly an extremely long-lived gas, and poses a serious problem through its contribution to the immediate threat of global warming.

As well as having an extremely long lifetime, unlike gases such as CO2, it has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible (Blackburn, 2015: 5). Without disposal methods that completely destroy SF6, it can be expected that all of the SF6 that has been or will be produced will eventually end up in the atmosphere (Dervos and Vassiliou, 2000: 138)."

https://energypost.eu/why-the-eu-should-ban-sf6/

Den kan brytes ned litt med elektrisitet, resultatet er "In its normal and inert form SF6 is relatively harmless to humans. However, when exposed to electrical discharges through everyday usage within SF6-filled equipment, highly toxic by-products are produced that pose a serious threat to those in close proximity to the switchgear (ICF Consulting, 2002: 1).

These byproducts include, among other things, disulfur decafluoride (S2 F10) which is a highly toxic gas (Blackburn 2015: 2). It has been referred to by the US Environmental Protection Agency (EPA) as “the byproduct of greatest concern due to its relatively high toxicity.” (ICF Consulting, 2002: 2)

Unlike gases such as CO2, SF6 has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible

S2 F10’s toxicity is on a par with phosgene, the infamous chemical warfare pulmonary agent used during the First World War (Blackburn, 2015: 2). Its weaponization was also considered during the Second World War due to its toxic nature, as it provided little warning of exposure to the victim (Blackburn, 2015: 2)."

Dette hadde jeg selv oversett inntil idag. "The presence of such by-products is of real concern due to the documented fact of leakage, as well as uncontrolled releases or discharges that occur during routine development, testing, commissioning, maintenance and repair, and decommissioning of SF6 -filled equipment. For companies using SF6 these dangers represent, at best, increased handling costs due to required safety measures, and at worst a real risk to human life. They also lead to legitimate concerns over the health and welfare of utility employees __as well as the communities that host switchgear stations__.

Dette begynner å høres veldig skummelt ut "as well as the communities that host switchgear stations", når disse nedbrytningsproduker er så giftige at de truer helsen i hele lokalsamfunn som har slike anlegg.

Det finnes flere syntetiske gass som også er klimagasser,

"Chemical Formulas:

HFCs, PFCs, NF3, SF6

HFCs: up to 14,800

PFCs: up to 12,200

NF3: 17,200

SF6: 22,800"

Lifetime in Atmosphere:

HFCs: up to 270 years

PFCs: 2,600–50,000 years

NF3: 740 years

SF6: 3,200 years

Global Warming Potential (100-year):1

HFCs: up to 14,800

PFCs: up to 12,200

NF3: 17,200

SF6: 22,800"

https://www.epa.gov/ghgemissions/overview-greenhouse-gases#f-gases

Lenke til kommentar

Havene har beviselig ikke klart å ta unna nok av CO2 utslippene ennå. I hvilket tidsperspektiv skal dette eventuelt hjelpe på atmosfærisk CO2? Eller er forskjellen at det lagres noe mer CO2 permanent i sedimenter enn tidligere tenkt, slik at havforsurning kan bli noe mindre enn antatt så langt?

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er åpenbart at Moder Jord vil tilpasse seg ett annet karboninnhold i atmosfæren. Vi ser eksempler på dette overalt allerede. Moder Jord bryr seg ikke. Men menneskene som bor her burde begynne å bry seg mer. 

CO2 er en klimagass og bidrar til at temperaturen øker. 

Hvordan naturen reagerer økt CO2 innhold vet vi ikke med sikkerhet, men det er ingen tvil om at vi er på vei inn i en periode der  menneskene også må tilpasse seg.

Dette er allerede i gang.  

Bønder blir tvunget til å legge om driften, tørre områder er blitt våte, og våte områder er blitt tørre. Arter av dyr og planter oppdages på nye steder der de tidligere ikke har kunnet overleve. Og ja. Noe av dette er positivt, men det er som si at å pisse i buksen er kjekt og behagelig. Det er ganske behagelig når pisset renner neover låret en kald vinterdag, men ser man litt framover i tid, så vet de fleste at ting er i ferd å bli mye, mye verre. 

Inntil videre er ikke klimaendringene vi ser særlig dramatisk, men temperaturen fortsetter å øke. Klarer vi å tilpasse oss i samme tempo? Det klarer vi iallefall ikke dersom vi stikker hodet i sanden og nekter for at verden rundt oss er i ferd med å endre seg på grunn av CO2'en vi pumper ut i atmosfæren. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
17 hours ago, Trestein said:

Trodde vi visste alt om carbonsyklusen. Det er forsåvidt helt naturlig at havet blomstrer opp på samme måte som naturen ellers når den tilføres karbondioksid. Mere plankton gir nok mere dyreplankton mere fisk osv. Ikke rart det er mye fisk.

Varmare hav fører samstundes til mindre oksygen løyst i havet, slik at det primært vert meir manetar, ikkje meir fisk.  Her vil det sjølvsagt  vere lokale skilnadar basert på kor mykje temperaturen har auka.  Ikkje rart det er rekordmange manetar.

Lenke til kommentar
Sturle S skrev (57 minutter siden):

Varmare hav fører samstundes til mindre oksygen løyst i havet, slik at det primært vert meir manetar, ikkje meir fisk.  Her vil det sjølvsagt  vere lokale skilnadar basert på kor mykje temperaturen har auka.  Ikkje rart det er rekordmange manetar.

Jo men er ikke oksygen et produkt av fotosyntese? Maneter har eg inntrykk av at er typisk sykliske. Husker godt 70-80 tallet. Da var det mye der jeg bor. Ofte var garna helt full av maneter. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
18 hours ago, Trestein said:

Trodde vi visste alt om carbonsyklusen. Det er forsåvidt helt naturlig at havet blomstrer opp på samme måte som naturen ellers når den tilføres karbondioksid. Mere plankton gir nok mere dyreplankton mere fisk osv. Ikke rart det er mye fisk.

Jeg håper ikke jeg er alene om å bli skremt av at man skal lage enorme CO2 slukende maskiner og sette over hele verden. Hvordan skal vi da få oksygen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (6 minutter siden):

Jeg håper ikke jeg er alene om å bli skremt av at man skal lage enorme CO2 slukende maskiner og sette over hele verden. Hvordan skal vi da få oksygen?

Er ikke det verden i et nøtteskall. Man løser ett problem og genererer 10 nye. Se bare på vindmøller. Jo de lager billig strøm,men påfører atmosfæren tonnevis med mikroplast, el brytere slipper ut klimagasser, fugler blirdrept, insekter blir most, folk blir syke pga lavfrekvente lydbølger, uberørt natur blir rasert, myrer drenert, varmeveksling mellom luft og bakke blir redusert osv osv

  • Liker 2
Lenke til kommentar
43 minutes ago, Theo343 said:

Jeg håper ikke jeg er alene om å bli skremt av at man skal lage enorme CO2 slukende maskiner og sette over hele verden. Hvordan skal vi da få oksygen?

Om vi brenner opp alt som er av fossile drivstoff vi veit om, er det ikkje nok til å påverke oksygenkonsentrasjonen i atmosfæra nemneverdig.  Lagring av nokre gigatonn CO2 påverkar ikkje den.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Pirkko Rygh skrev (14 timer siden):

Hvorfor fokuseres det bare på CO2, som, om den er klimagass i det hele tatt, så er den i tilfelle en svak en. Disse andre syntetiske gassene er ekstremt farlige og varige.

Fordi CO2 står for 75% av de totale klimagassutslippene, mens de syntetiske stoffene du maser om kun står for 2% til sammen. 

large_Oqtx6L6HnMpZSAWz0giuChJQF4Y5Inrnro

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Trestein skrev (1 time siden):

Er ikke det verden i et nøtteskall. Man løser ett problem og genererer 10 nye. Se bare på vindmøller. Jo de lager billig strøm,men påfører atmosfæren tonnevis med mikroplast, el brytere slipper ut klimagasser, fugler blirdrept, insekter blir most, folk blir syke pga lavfrekvente lydbølger, uberørt natur blir rasert, myrer drenert, varmeveksling mellom luft og bakke blir redusert osv osv

Medisiner kan også ha mange bivirkninger. Likevel tar vi medisiner fordi summen av bivirkningene gjerne er langt bedre enn det medisinen forhindrer. Vindmøller er langt unna å være den største kilden til noen av problemene mikroplast, klimagasser, drepte fugler og insekter, sykdom, rasering av natur og redusert varmeveksling.

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
spiff42 skrev (59 minutter siden):

Medisiner kan også ha mange bivirkninger. Likevel tar vi medisiner fordi summen av bivirkningene gjerne er langt bedre enn det medisinen forhindrer. Vindmøller er langt unna å være den største kilden til noen av problemene mikroplast, klimagasser, drepte fugler og insekter, sykdom, rasering av natur og redusert varmeveksling.

 

Medisiner blir gjerne testet for bivirkninger før man deler dem ut som medisin. Da vet man konsekvenser og fordeler. Med vindmøller produserer man først og etter en tid begynner man å oppdage bivirkninger. Dette vil nok være tilfellet for flytende havvind og andre nyskapinger. Hva som vil skje med dagens el biler når de eksporteres til Afrika om 15-år kan vi jo tenke oss. Tror du batteripakker blir demontert og resirkulert? De vil bli brukt til det er 10km rekkevidde og så blir bilen stående til naturen tar den tilbake. Da får den tilbake kobolt og alt det andre som finnes i batteripakkene. Vanlige biler består stort sett av stål og aluminium. 

Endret av Trestein
  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Trestein said:

Medisiner blir gjerne testet for bivirkninger før man deler dem ut som medisin. Da vet man konsekvenser og fordeler. Med vindmøller produserer man først og etter en tid begynner man å oppdage bivirkninger. Dette vil nok være tilfellet for flytende havvind og andre nyskapinger. Hva som vil skje med dagens el biler når de eksporteres til Afrika om 15-år kan vi jo tenke oss. Tror du batteripakker blir demontert og resirkulert? De vil bli brukt til det er 10km rekkevidde og så blir bilen stående til naturen tar den tilbake. Da får den tilbake kobolt og alt det andre som finnes i batteripakkene. Vanlige biler består stort sett av stål og aluminium. 

Vi har hatt moderne vindmøller i ca 40 år. Du får det til å høres ut som at dette er noe helt nytt, og alle er overrasket over at noen fugler blir drept. 

Afrika resirkulerer svært mye. 

Mye som ikke er lønnsomt å resirkulere i I-land sendes (mer eller mindre ulovlig) til Afrika der det blir resirkulert. Ingen grunn til å tro at det blir annerledes med elbiler. 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
XIFXEGLO skrev (1 time siden):

Vi har hatt moderne vindmøller i ca 40 år. Du får det til å høres ut som at dette er noe helt nytt, og alle er overrasket over at noen fugler blir drept. 

Afrika resirkulerer svært mye. 

Mye som ikke er lønnsomt å resirkulere i I-land sendes (mer eller mindre ulovlig) til Afrika der det blir resirkulert. Ingen grunn til å tro at det blir annerledes med elbiler. 

 

 

Så dagens bly batterier er helt trygge i afrika? Resirkuleres og syren nøytraliseres og blyet blir tatt vare på. Plasten resirkulert.Har du vert i afrika?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
spiff42 skrev (17 timer siden):

Fordi CO2 står for 75% av de totale klimagassutslippene, mens de syntetiske stoffene du maser om kun står for 2% til sammen. 

large_Oqtx6L6HnMpZSAWz0giuChJQF4Y5Inrnro

Flott diagram du lager, men vekten av av f.eks SF6 er 25000% dvs at den bidrar 250 ganger mer pr utslippsenhet enn karbondioksid. Dvs at 2 % av SF6 bidrar 500 ganger mer til oppvarmingen enn hva CO2 gjør. Og utslippene er økenede. Hvis jeg husker rett så har de andre to gassene omtrent dobbelt så stort bidrag som SF6 igjen, så man skulle tro at effekten er altså mer enn 500 ganger effekten av CO2. Og CO2 har jo gudegaven at den bidrar til øket oksygen og matproduksjon.

Endret av 5CJ56A5D
  • Liker 1
Lenke til kommentar
18 hours ago, Sturle S said:

Om vi brenner opp alt som er av fossile drivstoff vi veit om, er det ikkje nok til å påverke oksygenkonsentrasjonen i atmosfæra nemneverdig.  Lagring av nokre gigatonn CO2 påverkar ikkje den.

Brenne alt fossilt drivstoff? Jeg snakker om hvis man fjerner store mengder CO2 fra atmosfæren.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Det er vel bildekk som er den største kjelda til mikroplast.

https://forskning.no/bil-og-trafikk-forurensning-plast/bildekk-er-et-storre-miljoproblem-enn-vi-trodde/508543

Som ein farmasøyt eg kjenner lærte under studiet, "ingen virkning utan bivirkning". Altså ingen medisinar treff 100%. Det same kan vel seiast om teknologival. Likevel er det betre å velje eit alternativ med kjende ulemper innan eit geografisk- og tids-avgrensa rom enn å gå for løysingar som gjer endringar på global skala, for så å lobbyere mot at så er tilfelle.

Lenke til kommentar
Theo343 skrev (19 timer siden):

Jeg håper ikke jeg er alene om å bli skremt av at man skal lage enorme CO2 slukende maskiner og sette over hele verden. Hvordan skal vi da få oksygen?

Eg er overtydd om at du kan ta det heilt med ro. Oksygenetnivået i atmosfæren ligg på 21%. CO2 på 0,04145%. Av dette er 0,01345% akkumulert gjennom menneskeskapt kortslutting av den lange og korte karbonsyklen og såleis kan/bør tilbakeførast til berggrunnen.

Etter eit kjapt søk kom talet 14% oksygen opp som skadeleg for menneske (https://illvit.no/mennesket/kroppen/hvor-mye-oksygen-trenger-et-menneske).

Så eg er sikker på du kan ta det med ro.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...