Hvilke tanker har dere om døden?

[Faramir1]

Døden vil bli likt som når man sover på natten, bare uten drømmer.

Personlig er jeg ganske redd for å dø og har mye håp (dog ikke allverdens tro) på at vi en dag kan få muligheten til å leve evig grunnet teknologiske fremskritt i fremtiden.

[Atib Azzad]

Gitt at dette er tilfelle:

11 minutes ago, Faramir1 said:

Døden vil bli likt som når man sover på natten, bare uten drømmer.

Personlig er jeg ganske redd for å dø og har mye håp (dog ikke allverdens tro) på at vi en dag kan få muligheten til å leve evig grunnet teknologiske fremskritt i fremtiden.

Hvorfor skremmer det deg?

[Faramir1]

Just now, Atib Azzad said:

Gitt at dette er tilfelle:

Hvorfor skremmer det deg?

Mye av grunnen er vel at jeg føler at jeg ikke har utrettet nok i livet, jeg trenger mer enn 100 år for å få gjort alt jeg ønsker å gjøre i livet.

Døden i seg selv er ikke skremmende sånnsett, men det skremmer meg å bare bli "borte" en dag. Jeg liker å leve selv om livet går opp og ned, jeg vil leve for alltid og ønsker virkelig ikke å dø.

[Atib Azzad]

Okei, jeg skjønner.
Kanskje finner du trøst Brahmans forslag; At død og fødsel er syklisk, og såfremt du ikke blir alt for opplyst, vil det gjentas og gjentas til dovre faller.

[aomt]

afterall skrev (5 timer siden):

Hvorfor MÅ det skje noe..?

Flere gjentar dette, men ser ikke ut til å klare å begrunne påstanden sin. 

Ønsketenking kallas det  Eller forsvarmekanismer, benektelse 

[dmow]

theNiceOne skrev (52 minutter siden):

 

Jeg har lagt ved det originale innlegget ditt. At «du vil oppleve at det øyeblikket du dør er det samme øyeblikket som du blir født på nytt» stemmer ikke med noen kjent vitenskap, og hvis du hadde begrunnelse for denne type reinkarnasjon i innlegget ditt, så forstår ikke jeg det. Kan du forklare hva begrunnelsen er, og hvilken kjent vitenskap som støtter dette synet?

Som jeg skrev kan ikke en død hjerne oppleve noe, heller ikke tid. Derfor vil din bevissthet, hvis den noensinne vil gjenoppstå, for deg være det samme øyeblikket som du dør. Akkurat som et foton som ikke opplever tid. Eller som en person i et relativistisk fartøy som opplever at verden utenfor går raskere.

[frohmage]

Faramir1 skrev (57 minutter siden):

Døden i seg selv er ikke skremmende sånnsett, men det skremmer meg å bare bli "borte" en dag. Jeg liker å leve selv om livet går opp og ned, jeg vil leve for alltid og ønsker virkelig ikke å dø.

Mange som deler den tankegangen, tror jeg, men en del eldre, derimot, innser at de har opplevd "nok", og er derfor ikke redd for døden. For min egen del håper jeg bare at jeg overlever mine foreldre, så de skal slippe å gå i begravelsen min. Utover det er det ikke så nøye.

[nonlocality]

Dessverre er det ingen som vet med sikkerhet om hva som hender etter døden, å mene at døden er slutten eller døden er begynnelsen blir derfor likegyldig. Det som er viktig er at folk repsekterer andres meninger og ikke rakker ned på hverandre pga andre har andre meninger. Ellers er jeg ingen ekspert eller spesialist innen dette emne, men utifra det lille jeg vet om døden er at den er motsatt av liv, og at liv handler om å eksistere, reprodusere, videreføring av våres gener/ DNA og kunnskaper videre til neste generasjon, og liv har eksistert lenge før menneskelig bevissthet kom til "eksistens". Blir spennende om vitenskapen i femtiden kan gi konkrete svar på hva som vikelig hender når vi dør, ikke bare den biologiske kroppen.

 

Ellers er jeg ikke redd for døden.

 

 

[Faramir1]

3 hours ago, frohmage said:

Mange som deler den tankegangen, tror jeg, men en del eldre, derimot, innser at de har opplevd "nok", og er derfor ikke redd for døden. For min egen del håper jeg bare at jeg overlever mine foreldre, så de skal slippe å gå i begravelsen min. Utover det er det ikke så nøye.

Du har nok rett i det, en del er nok tilfreds med livet de har hatt og begynner å føle seg "klare" for å dø når de blir gamle, spesielt de som sliter med mer og mer smerter og plager, mistet sin kjære etc.

Jeg har pratet en del med et eldre par som er i 90-årene om dette. Når man kommer til den alderen og plagene blir verre for hvert år og man merker man kan gjøre mindre og mindre, såvidt gå ut skjønner man at man ikke har så lenge igjen. For mannen virker det som det viktigste er at han dør før kona, da hun kan klare seg bedre alene enn han (væremåte, han er veldig isolert og lite sosial mens kona er det omvendte). Kona er veldig redd for å dø. Hun har hele livet vært veldig kristen, men hun  innrømmer at først nå hvor det å dø blir mer virkelig begynner hun å tvile på om det virkelig finnes noen gud og etterliv.

[ex-jordbærplukker]

folk flest blir redd for det ukjente, tror ikke folk er redd for døden i seg selv men redd for hva som skjer videre, det ukjente gjør man blir urolig fordi man kan ikke "planlegge" videre på en sikker måte, litt vanskelig å forklare men mine 2 ører

Endret 19. april 2020 av ex-jordbærplukkeren

[Disorder]

Døden bør være en påminner om at du skal leve, nettopp fordi du skal dø.

Å frykte døden er kanskje den verste måten du kan kaste bort energi på. Jeg tror at folk som mener det skjer noe etter døden INNERST inne vet at alt egentlig bare stopper. Men det ligger i vår natur å løse problemer.

Så har vi folka som har sett spøkelser eller andre skikkelser, som mener at det er bevis på at vi kan eksistere etter vår fysiske kropp er borte. Mitt problem der er at de spøkelsene alltid er personer fra langt tilbake i tid.

Det er alltid en oldemor eller ei lita jente fra 1800-tallet. En tid med svart-hvitt bilder og hvite heldekkende kjoler osv.

Hvorfor ser ingen "lastebilsjåføren Ronny med olabukse og kaps" dukke opp i mørket? Er kanskje ikke like skummelt?? ?

En liten digresjon, men morsomt å diskutere.

 

Endret 20. april 2020 av Disorder

[ex-jordbærplukker]

"jeg tror folk som mener døden er slutt innerst inne vet  at alt egentlig ikke stopper opp bare fordi de dør." eneste bekymring jeg har for døden er å bli gjennfødt på nytt og møter kunnskapsløse folk som feks i denne tråden

Endret 21. april 2020 av ex-jordbærplukkeren

[Softis12]

ex-jordbærplukkeren skrev (4 timer siden):

"jeg tror folk som mener døden er slutt innerst inne vet  at alt egentlig ikke stopper opp bare fordi de dør." eneste bekymring jeg har for døden er å bli gjennfødt på nytt og møter kunnskapsløse folk som feks i denne tråden

Kunnskapsløse bare fordi man ikke deler samme syn som deg? Sannelig...

[Elgen-Hansi]

ex-jordbærplukkeren skrev (4 timer siden):

"jeg tror folk som mener døden er slutt innerst inne vet  at alt egentlig ikke stopper opp bare fordi de dør." eneste bekymring jeg har for døden er å bli gjennfødt på nytt og møter kunnskapsløse folk som feks i denne tråden

Så moderne vitenskap er kunnskapsløs, i sterk kontrast til dine fabuleringer?

[Comma Chameleon]

Taurean skrev (På 19.4.2020 den 8.36):

Jeg klarer ikke gi noe annet svar enn at det er for enkelt og simpelt at det bare blir svart.

Dette gir ingen mening. Det er ikke slik at ting må være komplekst. Er det for enkelt at ting som blir kastet opp faller ned igjen? Tror du at plutselig så kaster du en ball og så fortsetter den bare å fly?

Helt greit at du ikke takler at det blir slutt og du trenger et lite håp. Du og mange religiøse har det til felles.
Det finnes ingen sjel, det finnes inget etterliv. Alt du er, er noen kjemiske reaksjoner i kroppen din. Alt du er, er i hodet ditt. Når hjernen din dør, så dør du, verden din og alt du er. For alltid, for evigheten. Verden har eksistert i milliarder av år før deg, og det er ganske narsissistisk tankegang å tro at du (og alle andre mennesker) er noe spesielt som har noe etterliv. Universet bryr seg ikke om deg. Du har ikke noe mer mening enn et tre, en stein eller vakumet i verdensrommet. All "mening" som du tillegger deg og mennesker er det du som gjør, men det blir ikke sant av den grunn.

Og det er fakta. Fram til noe som helst vitenskapelig peker på noe annet. Fram til et eneste holdepunkt for at det er noe mer enn kun svart i evigheten. Fram til da, så er det fakta. Og det er ingenting, igjennom tusenvis av år, som tilsier at det er no etterliv. Hvis det er det, så blir forskningen å bevise det.

[Sverre1969]

On 4/19/2020 at 7:12 AM, Taurean said:

Først og fremst, mye artige tanker her inne Morsomt å lese!

Er sånn jeg tenker også .. det er for enkelt og simpelt at alt bare blir svart. Det -må- være noe mer som skjer. Vi har bare ikke det teknologiske verktøyet til å registére eller forklare det enda. Men jeg tror vi får det til når tiden er inne for det.

Hvorfor må det være noe mer?

Benytt "ockhams barberkniv" (der det finnes flere mulige løsninger på problemet er ofte den enkleste den korrekte), og la Zapffes konklusjon synke inn: "Menneskeslekten kommer fra intet, og går til intet. Utover dette er der intet."

[henrikwl]

11 innlegg er fjernet på grunn av persondiskusjon. Vennligst hold dere til emnet, og unngå krangling. Tilbakemeldinger på moderering kan tas på PM.

[TheDarkSycamore - SCM]

Jeg tror ikke at livet er slutt etter døden. Har faktisk troen på reinkarnasjon. 

Er også enig at vi mennesker er en ung rase fra universets perspektiv.

Endret 23. mai 2020 av TheDarkSapling - SCM

[Comma Chameleon]

TheDarkSapling - SCM skrev (4 timer siden):

Jeg tror ikke at livet er slutt etter døden. Har faktisk troen på reinkarnasjon

Lyst til å utdype? Hva er det som får deg til å tro på reinkarnasjon? Noe du mener peker mot det, eller mer "håp og ønsketenkninger"? 

[Psykake]

Menneskeheten kan best sammenlignes med et virus hvis eneste mål er ekspansjon og reprodusering + bevissthet for å gjøre spøken komplett. 

Når et menneske dør har det forhåpentlig rukket å reprodusere seg selv. Oppdrag fullført. Ikke noe poeng å tro at det skjer noe mer etter at målet med eksistensen er oppnådd. Da er det slutt. Finito. Over.