Hvilke tanker har dere om døden?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Larzen_91 skrev (4 minutter siden):

Har du en noe mer kortfattet konklusjon fra disse studiene for de av oss som ikke har tid til å gå gjennom mye materie? Jeg synes det er et interessant tema forsåvidt, men er ikke spesielt belest på det. Eller som jeg nevnte ovenfor, om det er noe konsensus i særlig grad i de relevante kreteser, da dette er folk som antakelig faktisk har gått i materien (peer review).

Det er ingen konsensus tror jeg. Det er nokså nyere studier det er snakk om som går litt imot tidligere forståelse av hjerne/bevissthets-fenomenet. Dermed finnes det en del motstand. Søk etter Sam Parnia så finner du både kortfattede artikler og intervjuer med ham på youtube blant annet.

[Larzen_91]

Skal se om jeg sjekker opp ved anledning. Men sånn på overflaten høres det ikke spesielt overbevisende ut om dette er snakk om en enkelt forsker som kommer med kontrære meninger i sitt felt, da jeg ikke har ekspertisen i psykologi eller vitenskap til å vurdere hans forskning profesjonelt. 

[nonlocality]

Bevissthet er som trådløsnettverk og hjernen er som usb trådløs enhet. De fleste mennesker er koblet til bevisstheten med 802.11b mens andre er tilkoblet med 802.11g og streamer derfor data raskere. 

[Comma Chameleon]

nonlocality skrev (17 timer siden):

Bevissthet er som trådløsnettverk og hjernen er som usb trådløs enhet. De fleste mennesker er koblet til bevisstheten med 802.11b mens andre er tilkoblet med 802.11g og streamer derfor data raskere. 

Isåfall har jeg møtt folk som kun sitter med 56k modem oppi der. Pluggen går vel inn bak en plass.

[MultiGamerClub]

Får å være ærlig tror jeg at jeg kommer til og være ganske redd.. eller ganske usikker når døden nærmer seg.. Akkurat nå som jeg snart blir 24 år føler jeg ikke så mye på det, men hvis jeg virkelig spør meg-selv når jeg er 80-90 år tror jeg at jeg hadde blitt ganske lei meg hvis jeg visste at døden kom nær.. Selv om jeg ikke tror så mye på gud eller så mye religion håper jeg innerst inne at det er noe på slutten selv om alt sier det ikke er det. Har ikke lyst og død i noe sykeseng men heller sove inn når tiden kommer hjemme eller på en eller annen hytte i lang fremtid. Har opplevd død ganske tidlig i livet og det har ødelagt mye av følelsene mine så blir enten veldig brått på eller et mareritt jeg aldri våkner opp av.

Tror ikke jeg frykter døden nå før jeg opplever det på nært hold igjen, har vært fare nær til tider med ulykker og drukning men det er så lenge siden at den redselen ikke sitter like godt som det gjorde årene etterpå. Håper egentlig at jeg ikke har noe jeg angrer på og at livet har vært så langt at jeg er glad jeg enda lever da den tiden kommer.. Men hvis jeg kjenner ordentlig godt kan jeg faenmeg tror at jeg er redd og vil ikke død selv om det ikke er noe jeg kan gjøre noe med.

Selv om jeg tror på ting føler jeg at når det er svart så er det svart. Ingenting er igjen, kun minner fra mitt liv og andre minner jeg delte med andre personer i livet mitt.. Alt er svart blir vel det egentlig svaret. Det eneste jeg håper på da, er at vi har betalt for gravstøtten der faren min ligger begravd. Kjenner tårene kommer, tror jeg stopper her for i dag.

[Gjest Slettet+9817324]

“- Han: We are all ready to win, just as we are born knowing only life. It is defeat that you must learn to prepare for.
- Williams: I don't waste my time with it. When it comes, I won't even notice.
- Han: Oh? How so?
- Williams: I'll be too busy looking good.”

(Enter Dragon , 1973)

[Psykake]

Kom til å tenke på døden her om dagen når jeg kjørte hjem fra jobb, mikset det med multivers og fenomenet vi gjør når vi sover, nemlig å drømme. 

Utgangspunktet er at vi blir født i den kroppen vi har. Kroppen er biologisk vil til slutt bryte ned og bli til jord. Vår bevissthet derimot. Hva er det? 

Så lot jeg tankene fly. Tenkte på alle de gangene jeg kunne ha dødd.  Hvordan vet jeg at jeg aldri har dødd?  Jeg kan ha dødd mange ganger før, men det var kun kroppen i den virkeligheten som døde. 

I den situasjonen som fører til at døden oppstår, river bevisstheten seg ut og lager en ny virkelighet hvor det aldri skjedde og livet går videre som vanlig. Deja vu kan være relatert til dette. I den virkeligheten bevisstheten forlot og hvor kroppen døde, sørger nære og kjære tapet av deg og livet går til slutt videre uten deg. 

Man fortsetter livet som vanlig i den alternative virkeligheten. Uansett hvor mange ganger man dør,  fortsetter bevisstheten fremover som om ingenting har skjedd.  

 

Du sa noe om drømmer? 

Det har alltid fascinert meg at jeg noenganger drømmer om mennesker som jeg ikke har hatt kontakt med på mange, mange år. En teori er da at når man drømmer så går det litt i surr for bevisstheten.

Den hopper litt frem og tilbake mellom forskjellige virkeligheter.  I en virkelighet endte jeg  opp som gift med en av de jeg ikke har hatt kontakt med på mange år, eller jeg flyttet aldri til den byen og utviklet et langt vennskap med en annen.  Alle mulige og "umulige" scenarioer skjer i de forskjellige virkelighetene. 

 

Det var en interessant biltur. Spennende tanker. 

 

 

 

 

[Sentinelle]

Døden er en illusjon. Liv kan ikke ødelegges, det kan bare skifte form.

Les "Proof of Heaven" av Eben Alexander. Mind-blowing bok.

[Psykake]

Gomby skrev (11 minutter siden):

Døden er en illusjon. Liv kan ikke ødelegges, det kan bare skifte form.

Les "Proof of Heaven" av Eben Alexander. Mind-blowing bok.

Notert. Takk. Kommer til å kjøpe den, men det faller ikke helt i stil med det jeg forestilte meg. At bevisstheten starter en ny sti. 

 

Nå som jeg skrev det innså jeg at jo, han dør jo faktisk ikke. Det er ikke nødvendig at bevisstheten skaper en ny virkelighet. Å være i koma på den måten vil jo virkelig gi bevisstheten drivstoff til å gå bananas. 

Boka bestilles nu! 

 

Endret 3. september 2020 av Psykake

[L1pslide]

1 hour ago, Psykake said:

Utgangspunktet er at vi blir født i den kroppen vi har. Kroppen er biologisk vil til slutt bryte ned og bli til jord. Vår bevissthet derimot. Hva er det? 

Jeg har tenkt noe av de samme tankene. Om realiteten er et operativsystem, og vi er programmene. Hva kjører operativsystemet på? Hva er egentlig bevissthet? Hva er det om vi tar bort kroppen og hjernen vår? Hva står vi igjen med?

[Psykake]

L1pslide skrev (1 minutt siden):

Jeg har tenkt noe av de samme tankene. Om realiteten er et operativsystem, og vi er programmene. Hva kjører operativsystemet på? Hva er egentlig bevissthet? Hva er det om vi tar bort kroppen og hjernen vår? Hva står vi igjen med?

Ikke for å virke New Age eller religiøs, men jeg kan se for meg at det er "Gud" i mangel på bedre ord. Noe våre forfedre forsto bedre enn oss fra tidlig av, men som etterhvert ble fordervet av ulike tolkninger og som ble grunnlaget for all religion vi kjenner til dag. 

 

 

[Sentinelle]

Psykake skrev (2 minutter siden):

Notert. Takk. 

Så gøy at du er interessert. Kan forresten spesielt anbefale lydboken, som er på Audible. Er forfatteren som leser den opp selv.

[Be2ng]

xx

Endret 25. september 2020 av Be2ng

[Dugg]

Psykake skrev (På 3.9.2020 den 21.34):

Kom til å tenke på døden her om dagen når jeg kjørte hjem fra jobb, mikset det med multivers og fenomenet vi gjør når vi sover, nemlig å drømme. 

Utgangspunktet er at vi blir født i den kroppen vi har. Kroppen er biologisk vil til slutt bryte ned og bli til jord. Vår bevissthet derimot. Hva er det? 

Så lot jeg tankene fly. Tenkte på alle de gangene jeg kunne ha dødd.  Hvordan vet jeg at jeg aldri har dødd?  Jeg kan ha dødd mange ganger før, men det var kun kroppen i den virkeligheten som døde. 

I den situasjonen som fører til at døden oppstår, river bevisstheten seg ut og lager en ny virkelighet hvor det aldri skjedde og livet går videre som vanlig. Deja vu kan være relatert til dette. I den virkeligheten bevisstheten forlot og hvor kroppen døde, sørger nære og kjære tapet av deg og livet går til slutt videre uten deg. 

Man fortsetter livet som vanlig i den alternative virkeligheten. Uansett hvor mange ganger man dør,  fortsetter bevisstheten fremover som om ingenting har skjedd.  

Du sa noe om drømmer? 

Det har alltid fascinert meg at jeg noenganger drømmer om mennesker som jeg ikke har hatt kontakt med på mange, mange år. En teori er da at når man drømmer så går det litt i surr for bevisstheten.

Den hopper litt frem og tilbake mellom forskjellige virkeligheter.  I en virkelighet endte jeg  opp som gift med en av de jeg ikke har hatt kontakt med på mange år, eller jeg flyttet aldri til den byen og utviklet et langt vennskap med en annen.  Alle mulige og "umulige" scenarioer skjer i de forskjellige virkelighetene. 

Det var en interessant biltur. Spennende tanker. 

 

Interessante tanker dette. Selv har jeg tenkt mye på døden uten å bli særlig klokere av det. Men det du skriver minner meg på noe av de mest plausible ideene jeg har lest. Kjenner du til de gamle åndelige tekstene på sanskrit? Altså, vedisk filosofi? Da jeg leste Upanishadene var det som å komme hjem, som det heter. Anbefaler deg å lese. Du hadde sikkert også like Mahabaratha (Bhagavadgita spesielt) og Rigveda. Disse tekstene, sammen med flere, har samlebenevnelsen "Vedanta". Førsteleddet "Ve" er sanskrit og beslektet med det norske ordet "Visdom" (og ellers i andre indo-europeiske språk). 

Det får være mitt beste innspill i denne elles relevante diskusjonen. 

[Quetzalcoatl]

On 10/1/2020 at 8:55 PM, Dugg said:

Selv har jeg tenkt mye på døden uten å bli særlig klokere av det. Men det du skriver minner meg på noe av de mest plausible ideene jeg har lest

Selvfølgelig vet vi ingenting om døden fordi ingen har overvunnet den og følgelig kan ingen uttale seg om den - samme hva de påstår i sagn, myter og eventyr. (Inanna, Romulus og Jesus var alle i dødsriket og returnerte - påstås det) (Keiser Augustus himmelfart ble bevitnet av minst én Senator i år 14, så himmelfart var en svært populær tidrøyte i datiden, før fulgt med start hos Julius og etterfulgt av et kobbel av keisere)

Angående dette med plausible idéer, er du helt sikker på at du ikke blander inn typisk religiøst tankegods og ønsketenkning som "dét må være noe mer"  "dét kan bare ikke ende slik"  "livet gir ingen mening hvis døden tar alt vekk" osv.

Det er ikke for å være gledesdreper men jeg er redd for at du muligens har blitt rundlurt, for døden vet ingen levende noe om, og de gammelindiske tekster du refererer er alle skrevet av levende.

PS. Det er fortsatt lov å tro. (her i landet)

Endret 3. oktober 2020 av Quetzalcoatl

[Dugg]

Quetzalcoatl skrev (19 timer siden):

Selvfølgelig vet vi ingenting om døden fordi ingen har overvunnet den og følgelig kan ingen uttale seg om den - samme hva de påstår i sagn, myter og eventyr. (Inanna, Romulus og Jesus var alle i dødsriket og returnerte - påstås det) (Keiser Augustus himmelfart ble bevitnet av minst én Senator i år 14, så himmelfart var en svært populær tidrøyte i datiden, før fulgt med start hos Julius og etterfulgt av et kobbel av keisere)

Angående dette med plausible idéer, er du helt sikker på at du ikke blander inn typisk religiøst tankegods og ønsketenkning som "dét må være noe mer"  "dét kan bare ikke ende slik"  "livet gir ingen mening hvis døden tar alt vekk" osv.

Det er ikke for å være gledesdreper men jeg er redd for at du muligens har blitt rundlurt, for døden vet ingen levende noe om, og de gammelindiske tekster du refererer er alle skrevet av levende.

PS. Det er fortsatt lov å tro. (her i landet)

Dette syns jeg var såpass umodent og arrogant at jeg avstår fra å svare og forlater herved tråden. 

Endret 3. oktober 2020 av Dugg

[Capitan Fracassa]

Dugg skrev (17 timer siden):

Dette syns jeg var såpass umodent og arrogant at jeg avstår fra å svare og forlater herved tråden. 

Merkelige greier. Du kommer med synspunkter i en diskusjonstråd, og når du får en kommentar som argumenterer mot synspunktene dine på en saklig måte (så vidt jeg kan se), så blir du så provosert at du reagerer på denne måten?

Hva i Quetzalcoatl sitt innlegg var umodent og arrogant? Var det dét at han påpekte at alle fortellinger om hva som skjer etter døden er skrevet av levende mennesker som ikke har opplevd det selv, men bare har spekulert? Dette er da sant, eller hva?

For min del synes jeg det er arrogant å svare slik du gjør på et innlegg, helt uten å konkretisere hva som er umodent og arrogant i mot-debattantens innlegg, og jeg synes det er umodent å reagere med å komme med en slik påstand og så trekke seg fra å svare senere.

[Dugg]

theNiceOne skrev (På 4.10.2020 den 14.18):

Merkelige greier. Du kommer med synspunkter i en diskusjonstråd, og når du får en kommentar som argumenterer mot synspunktene dine på en saklig måte (så vidt jeg kan se), så blir du så provosert at du reagerer på denne måten?

Hva i Quetzalcoatl sitt innlegg var umodent og arrogant? Var det dét at han påpekte at alle fortellinger om hva som skjer etter døden er skrevet av levende mennesker som ikke har opplevd det selv, men bare har spekulert? Dette er da sant, eller hva?

For min del synes jeg det er arrogant å svare slik du gjør på et innlegg, helt uten å konkretisere hva som er umodent og arrogant i mot-debattantens innlegg, og jeg synes det er umodent å reagere med å komme med en slik påstand og så trekke seg fra å svare senere.

Da kan vi enes om å være uenige.

Men ja, vi vet alle at ingen har overlevd døden og at de forestillingene, tankene og oppfatningene vi har om den er luftet på nettopp dette faktum. For meg er dette såpass selvsagt at jeg finner ikke grunnlag for å gjenta eller enda verre, å belære, om noe vi alle vet. Det blir litt som å fortelle deg at du våkner om morgenen fordi du ennå lever. Det er en banalitet du selv også skjønner, nettopp fordi du fremdeles er i live. Det er denne belæringen og utsagnet om at "du kan jo ha blitt lurt", som om jeg ikke selv forstår at ingen har overlevd eller kommet tilbake fra døden, jeg finner arrogant. 

[Millennium-Blå]

Enkelt: Man slutter bare å eksistere. Man er bare ikke lenger. Akkurat som når man var født.

 

Bevisthet har et psykologisk ståsted. Når hjernen slutter å fungere, blir bevistheten borte. Når du er i koma, er du ikke bevist. Når du dør, er du heller ikke bevist. Det finnes ingen sjel, og det er ikke farlig å dø. Men det er trist for andre.

[Capitan Fracassa]

Dugg skrev (51 minutter siden):

Da kan vi enes om å være uenige.

Det er ikke mye poeng i et diskusjonforum å kun skulle være enige om å være uenige, poenget er vel heller å få fram forskjellige meninger...

Dugg skrev (52 minutter siden):

Men ja, vi vet alle at ingen har overlevd døden og at de forestillingene, tankene og oppfatningene vi har om den er luftet på nettopp dette faktum. For meg er dette såpass selvsagt at jeg finner ikke grunnlag for å gjenta eller enda verre, å belære, om noe vi alle vet. Det blir litt som å fortelle deg at du våkner om morgenen fordi du ennå lever. 

Jeg enig i dette, men får det ikke helt til å stemme med ditt første innlegg her.. Det merkelige er jo at veldig mange som skriver om det som skjer etter døden nettopp ikke baserer seg på dette faktum. Hvorfor mener for eksempel at det er plausibelt med Psykakes ideer om at når du dør så løsriver bevisstheten seg og lager en ny virkelighet hvor du ikke dør? Eller misforsto jeg deg?

For å bruke metaforen din blir det som å si at det er plausibelt at vi ikke våkner opp om morgenen, men at bevisstheten vår lager en ny drøm hvor vi våkner opp, og så skaper en ny drøm om dette osv.

Begge deler er fantasifulle historier, men jeg klarer ikke å se hva som er plausibelt i noen av dem.

Dugg skrev (58 minutter siden):

Det er denne belæringen og utsagnet om at "du kan jo ha blitt lurt", som om jeg ikke selv forstår at ingen har overlevd eller kommet tilbake fra døden, jeg finner arrogant. 

En svært stor og til tider svært mektig del av verdens befolkning har vært og er opptatt av å belære andre om hva som skjer etter døden, noe du nå nesten ser ut til å være enig med meg om at vi ikke kan vite noe om. Denne belæringen fra kristne, muslimer og mange andre finner jeg for min del mer arrogant enn en motstemme som påpeker at slike ting bare er spekulasjoner.