Snart slutt på livet - hva bør man huske på?

[aomt]

Lykke til med tiden videre! Eg håper du får gjort mest mulig ut av den!

Det kan vere lurt å gå gjennom alle rekningene (nettbanken) eller be banken om å sjekke kva som kan kan avbestilles. Ellers som nevnt, å gå gjennom alle ting du trur dine nærmaste har behov for/ønskjer å beholde, bli kvitt resten. 

Ellers er det prøve å finne ut kva du ønskjer å gjøre med tiden du har igjen? Dra til Bali og leve i jungelen/på standa og kose deg med "zen". Kanskje dra til eit eller land i ØstEuropa og kose seg med jentene der? Bruke din tid på å hjelpe dyr/barnehjem? Kanskje vare sammen med venner/familien? Hoppe med fallskjerm, dykke med haier? Litt vanskelig å få det til nå med COVID, men eg trur det blir mindre restriksjoner snart.

Det eg vil også anbefale er å leve livet, rett og slett. Har lest fleire historier der folk lever i 10-15 år etter at de fikk kun "max 2 år igjen" av legen. Du kan også søke alternativt behandling (ikkje "magis" medisin), men kontakte leger i Tyskland/Sveits/Russland/Sør Korea/Japan. Det koster, men kan hende det kan hjelpe?
Igjen, eg veit om ei dame som har levd nå i ca 8 år, etter "max 6-8 månad", men hun har vert gjennom mye behandling i overfor nevnte land. Igjen, lykke til!!!

[Taurean]

 

[Kazuo]

Jeg har ikke særlig legge til her utenom at jeg synes det er veldig sterkt av deg å dele dette.

Husker du skrev i Covid-19 tråden at du testet deg så var det kreft, at det skulle være så ille som dette var jo veldig leit.

Håper på det beste for deg.

[N-4K0]

Trist å lese at du har fått kreft og nærmer deg slutten i såpass ung alder.

Ønsker deg alt det beste den tiden du har igjen  

[Merko]

knipsolini skrev (10 timer siden):

 For å være helt ærlig hadde jeg nok sagt opp jobben og brukt opp pengene jeg hadde på reise og opplevelser så lenge formen var god nok, hadde selvfølgelig vært annerledes om man er gift og/eller har barn. Nå er det selvfølgelig veldig lite som er mulig pga epidemien, men har du vurdert å "kaste bort" penger på noen opplevelser som du har drømt om? Får jeg spørre om hvordan du tilsynelatende klarer å håndtere det så bra? Har du vært gjennom stadiene med "shock, denial and acceptance", som man ser på film?

Det blir nok sannsynligvis at det blir sykemelding, ikke at jeg sier opp fra jobben. Da vil jeg likevel få inntektene jeg hadde tidligere. Men på en annen side så er et greit å koble litt av med jobb innimellom, så må bare se hvordan formen blir.

Føler behovet for reise blir veldig mye mindre når man er "dødssyk", man får et minne for X måneder, ikke gode minner for veldig mange år som man ellers ville ha gjort, så det er ikke noe som frister pr dags dato. Dessuten vil jeg betale ned min egen gjeld på rundt 150k så fort som mulig så heller gjøre noe med resten.

Da jeg fikk beskjeden på fredag om at det ikke var noe de kunne gjøre, så har jeg egentlig gtt rett over på "acceptance". Det er helt utenfor min kontroll, så da bruker jeg ikke mer energi på det enn nødvendig. Skulle helst levd til jeg var 80-90 år jeg, men trakk nok det minste strået i denne omgang.

Nitrius skrev (11 timer siden):

Dette var trist lesing. Absolutt et navn jeg har lagt merke til på forumet opp igjennom årene her Merko. Vet ikke helt hva jeg skal si.. og har heller ikke svar på spørsmålet ditt.

Dette må derimot være vanskelig å få høre, er på sett å vis en redsel jeg selv har, men håper jeg aldri får oppleve. Er veldig nysgjerrig derimot, med tanke på at du nevner at du har hatt kreft tidligere, hvordan er det mulig at du får denne diagnosen sånn helt uten videre? Gå fra en 10 års sjekk rundt nyttårs skifte til 4 måneder senere få høre at man har uhelbredelig kreft?

Ikke noe du trenger å svare på såklart, vil uansett bare ønske deg godt, og håper tiden blir fylt med gode ting

Hvordan jeg får diagnosen helt uten videre er et godt spørsmål. Jeg vet ikke helt selv. Utrolig uflaks.
Når man tar disse kontrollene etter at man er kurert for kreft så er det stort sett bare blodprøver og røntgen av lungene.

røntgenbilde av lungene er også i dag helt fine. De tar ikke CT av hele kroppen, da det kan gjøre mer skade en godt over tid.

aomt skrev (9 timer siden):

Ellers er det prøve å finne ut kva du ønskjer å gjøre med tiden du har igjen? Dra til Bali og leve i jungelen/på standa og kose deg med "zen". Kanskje dra til eit eller land i ØstEuropa og kose seg med jentene der? Bruke din tid på å hjelpe dyr/barnehjem? Kanskje vare sammen med venner/familien? Hoppe med fallskjerm, dykke med haier? Litt vanskelig å få det til nå med COVID, men eg trur det blir mindre restriksjoner snart.

Det eg vil også anbefale er å leve livet, rett og slett. Har lest fleire historier der folk lever i 10-15 år etter at de fikk kun "max 2 år igjen" av legen. Du kan også søke alternativt behandling (ikkje "magis" medisin), men kontakte leger i Tyskland/Sveits/Russland/Sør Korea/Japan. Det koster, men kan hende det kan hjelpe?
Igjen, eg veit om ei dame som har levd nå i ca 8 år, etter "max 6-8 månad", men hun har vert gjennom mye behandling i overfor nevnte land. Igjen, lykke til!!!

Reise ol står veldig lavt på listen akkurat nå. Som du nevner, så blir det uansett en "dårlig" opplevelse nå som så si hele verden sliter med Corona-viruset. Skulle man i tillegg bli smittet mens man har kreft, så skal det ikke mye til før levetieden plutselig faller ned til et par uker istedenfor.

I tillegg så må jeg være "hjemme" sånn at jeg kan motta behandling for å se hvordan kroppen reagerer på cellegiften ol.

Har ikke vurdert "alternativ"-behandling, eller behandling på sykehus i utlandet. Mulig jeg gjør mer research rundt det, men som du nevner det koster fort en formue man ikke nødvendigvis har liggende.

[Stimann]

Veldig trist å høre om dette, ønsker deg all lykke i tiden fremover. Lev livet fullt ut og gjør det du har lyst til.

Har ikke lest hele tråden, men kanskje greit å gå over egne ting man eier? Husker fra når min farfar døde brått noen år siden. Han hadde lagret så mye ting og skrot i alle rom, kjeller, loft og garasje. Tar ikke i når jeg sier at vi brukte tre uker på å rydde ut av huset hans. 

[FrihetensRegn]

Tarmkreft med spredning er samme kreftform som John Peter Bain aka TotalBiscuit hadde. Jeg håper naturligvis at behandlingen din har effekt og at du har mange år fremover.

[M98kF1]

Ikke vær for ivrig på å «rydde opp». Det er ikke så krise om det er litt gjeld igjen, at bilen mangler EU-kontroll og at Aftenposten fortsetter å komme i postkassen ett par uker etter du er borte. En kompis av min far var veldig ivrig på å «rydde opp», solgte bilen og båten, sa opp aviser og forsikringer, til og med strømmen var sagt opp. Så fikk han uventet respons på en behandling og levde ett halvt år ekstra, det ordnet seg jo, men ble unødvendig plunder han burde sluppet å bruke tid på. 

[SneakyS]

Ei god venninne av meg døde av det samme i høst, hun var 40 år, og etterlot seg seks barn. 

Tror at det hun brukte tid på siste tiden, var å planlegge klart ting for barna. Som konfirmasjonen som skulle være i vår, hvor barna skulle bo i fosterhjem (noen i fosterhjem, noen hos far (ikke samme far), det ble gjort endel med leiligheten, slik at det skulle bli lettere å selge, og mer arv til barna etc. 

Hun fikk diagnose i mars, døde i november. Mange tanker til deg, håper at du tåler cellegift og behandlig bra, slik at den siste tiden blir så fin som mulig. 

Venninna mi beholdt også jobben, og jobbet litt opp til siste stunden. Da hun døde var hun igang med immunterapi, er visst ikke ofte det prøves på den typen kreft, men de ville gi henne en sjanse. 

[Merko]

M98kF1 skrev (3 timer siden):

Ikke vær for ivrig på å «rydde opp». Det er ikke så krise om det er litt gjeld igjen, at bilen mangler EU-kontroll og at Aftenposten fortsetter å komme i postkassen ett par uker etter du er borte. En kompis av min far var veldig ivrig på å «rydde opp», solgte bilen og båten, sa opp aviser og forsikringer, til og med strømmen var sagt opp. Så fikk han uventet respons på en behandling og levde ett halvt år ekstra, det ordnet seg jo, men ble unødvendig plunder han burde sluppet å bruke tid på. 

Nei, skal nok ikke ta for hardt i, var mest om tips som jeg kanskje ikke hadde tenkt på osv.

SneakyS skrev (3 timer siden):

Da hun døde var hun igang med immunterapi, er visst ikke ofte det prøves på den typen kreft, men de ville gi henne en sjanse. 

Kondolerer.

Det er 50% sjanse for at jeg blir med på immunterapi-studiet.

[Frank Drebin]

Dette var veldig sterkt å lese, Merko. Er imponert over hvor rolig du ser ut til å ta en slik beskjed, men det kan godt være at en slik realisme, med kort vei fra nyheten kom til du aksepterte utfallet, vil være til din fordel den kommende tiden.

Jeg er omtrent like gammel som deg, og er i samme familiemessige situasjon, så jeg ble sittende og tenke på hva jeg selv hadde gjort. Du har fått gode råd allerede angående det økonomiske, vi tenker likt når det gjelder å få vekk gjeld slik at etterlatte skal slippe å styre med noe sånt. Eventuelle hemmeligheter kan det også være greit å rydde opp i, hvis du vil foretrekke at de aldri blir kjent. Ellers ville jeg også ha avklart en del rundt egen begravelse, f.eks. om man ønsker kremering og spredning av asken på et spesielt sted. Enten ved å snakke med pårørende, eller ved å lage en liste som først leses når jeg er død. Kan også være en idé å tenke gjennom om man f.eks. ønsker å donere kroppen til forskning.

Utenom det hadde jeg nok brukt all min tid på mine nærmeste, både familie og venner. Nå vet jeg ikke hva slags tidshorisont du har fått forespeilet, men jeg synes det er veldig dumt hvis covid-19-situasjonen gjør at du blir forhindret fra å ta farvel med noen av dine kjære. Hvis vi ser vekk fra hele covid-19 ville jeg nok ha reist rundt til venner og familie og snakket med de, mimret om de gode minnene, kanskje til og med tatt en liten fest, og dermed latt det siste (eller nest siste) møtet være et positivt minne for alle. Heller det enn en telefon om at "jeg skal dø", og så er det neste de ser av deg at du er som en skygge av deg selv i en sykeseng. I disse tider kan man kanskje til en viss grad få til slike møter via video. Jeg hadde nok uansett også spilt inn en videohilsen til min toårige nevø, slik at han kunne bli litt bedre kjent med meg når han blir litt eldre. F.eks. av at jeg gjorde noe jeg liker (hobby, osv). Hadde også reist tilbake til enkelte av stedene jeg har veldig gode minner fra.

Ellers synes jeg det er verd å nevne et par ting jeg har lært etter at min bror har vært gjennom flere runder med kreft:
1) Ikke vær for autoritetstro mot legene, spør om en "second opinion" når det gjelder behandlingsmetodikk. For min bror sin del fikk han avverget mulig alvorlig feilbehandling pga. dette, siden den lokale kreftlegen viste seg å være kraftig ute av sync med ekspertisen. Lokal lege: "Her er det nok behandling type X som er løsningen." Rikshospitalet: "Nei, behandling type X sluttet vi med for fem år siden, i og med at internasjonal forskning og erfaring viste at denne behandlingsformen som oftest gjør mer skade enn godt. Vi anbefaler heller behandling type Y."
2) Det er du som bestemmer over din egen behandling. Hvis du er 100 % overbevist om at kreften er uhelbredelig, og har slått deg til ro med det, så er det kanskje verd å tenke ekstra nøye gjennom hva slags behandling du vil utsette kroppen for. En del behandlingsformer er rimelig hardhendte med kroppen, og kan ha seriøse bivirkninger. Min bror har etter hvert kommet til en konklusjon om hva han vil foretrekke hvis det oppdages full spredning hos han, med liten sannsynlighet for overlevelse uansett behandlingsform. Han velger da heller f.eks. to måneder med et verdig liv og så god livskvalitet så lenge som mulig, i stedet for seks måneder med et hardt liv der mye av tiden går med på cellegift/stråling, osv., slik at de nærmeste kun opplever han som et vrak i månedsvis. Men dette må altså være opp til hver enkelt, ingen vil ha den samme veien å gå.

 

Uansett vil jeg ønske deg lykke til framover! Håper du får en så god siste reise som mulig.

[Merko]

Frank Drebin skrev (1 time siden):

Utenom det hadde jeg nok brukt all min tid på mine nærmeste, både familie og venner. Nå vet jeg ikke hva slags tidshorisont du har fått forespeilet, men jeg synes det er veldig dumt hvis covid-19-situasjonen gjør at du blir forhindret fra å ta farvel med noen av dine kjære.

Har ikke fått noe tidshorisont da legene ikke ville gi noe info rundt dette pga de tok heletiden feil, men vi snakker altså ikke om flere år, så fremt ikke "mirkaler" skulle skje under behandling.

Frank Drebin skrev (1 time siden):

Ikke vær for autoritetstro mot legene, spør om en "second opinion" når det gjelder behandlingsmetodikk.

Jepp, nå er det 50% for at jeg blir med i et studie hvor man forsøker alternativ behandling med cellegift + immunterapi.
Skulle jeg ikke bli valgt ut, vil jeg nok ta kontakt med forsikringselskapet via jobb som muligens har noe tilsvarende behandling med immunterapi. Hvertfall second opinion.

Frank Drebin skrev (1 time siden):

Det er du som bestemmer over din egen behandling. Hvis du er 100 % overbevist om at kreften er uhelbredelig, og har slått deg til ro med det, så er det kanskje verd å tenke ekstra nøye gjennom hva slags behandling du vil utsette kroppen for.

Jeg tror jeg vil klare behandlingen relativt OK, men det vil tiden vise.
Det hører med til historien at jeg hadde kreft for 10 år siden også, når jeg var 20, hvor jeg hadde 18 kurer med cellegift.

Denne krefttypen ble jeg 100% frisk for (hadde nettopp 10 års kontroll). Den kreften har heller ingenting med det jeg har nå, så veldig uflaks for min del.

 

Takk for svar folkens, så skal jeg forsøke å holde dere så oppdatert som mulig med fremgang eller tilbakegang  

Behandlingen starter på mandag.

[Merko]

Bare en liten oppdatering for de som tilfeldigvis leser innom.

Skulle egentlig starte behandlingen på førstkommende mandag, men denne ble fremskyndet til torsdag denne uken.
Så på torsdag og fredag fikk jeg første dose med cellegift.

Så langt ingen bivirkninger, så det er jo bra. Bortsett fra at jeg ikke kan ta på "kalde" ting som kjøleskap, fryser, kaldt glass ol, da det prikker en god del i fingrene. Ikke så ille nå, men det vil visst bli verre etter hver behandling.

Da er det ca. 2 uker til neste runde.

[Beyma]

Vet ikke hva jeg skal si eller skrive, annet enn at jeg heier på deg! ❤️

[barezell]

Enig, vanskelig å vite hva man skal skrive. Du har alltid slått meg som en bra fyr ut i fra poster på forumet, og måten du virker takle dette på gjenspeiler jo bare inntrykket man har. 

Det gjør inntrykk å lese en tråd som dette og jeg kommer til å følge med etterhvert som du har ting å dele. 

Ønsker deg all lykke i tiden fremover og håper behandlingen har effekt!

 

 

[N-4K0]

Lykke til med behandlingen, håper det går bra!

[Theo343]

Godt å høre at du har startet med behandling, lykke til og vil følge deg

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Huff. Har prøvd å skrive et innlegg her tidligere, men det er vanskelig å skrive noe her fordi det er en så utrolig trist situasjon du er i. Jeg håper du har det bra, og jeg håper behandlingen fungerer! Hele forumet heier på deg, Merko! 

[Pliscin]

Det er ikke så mye man kan gjøre med kreften, men jeg ville anbefalt å gå over på lavkarbo-diett, siden de fleste kreftceller spiser og vokser på karbohydrater. Fasting er også noe jeg ville prøvd, siden det aktiverer kroppens evne til å reparere seg selv og kvitte seg med døde celler. Dog trigger det veksthormon, som jeg ikke helt vet hvordan gir utslag på kreftceller. Men dette er bare mine tanker, gjør heller det legene sier. Flott at du har gått rett i acceptance. Tror jeg ville gjort det samme selv, og sett på det som en lettelse. Nå vet du hvordan det ender, og du kan runde av og ta farvel på en bra måte. Det er bedre enn å plutselig dø uforutsigbart, da sitter de etterlatte igjen med mange spørsmål. Ellers ville jeg også skrevet ned så mye som mulig i en bok, da får man på en måte gitt fra seg en historie som familien kan ha til minne om deg. Lykke til med behandlingen.

Endret 24. mai 2020 av Pliscin

[Theo343]

En annen ting og dette er personlige vurderinger så se det kun som betraktninger.

Mange (utfra podcasts om andre i samme situasjon) har lett for å bruke all gjenværende tid for å sikre økonomi, familie og ferdigstille ting man mener bør være ferdig før man "går av". Det står mye respekt av det men det er et men her.

Når man vet man skal dø om en viss tid (si innenfor 1-5 år) er det også lov å være litt egoistisk. Ikke på andres bekostning men for egen gjenværende tid. Hva har DU lyst til å gjøre for DIN del som du ikke har rukket å gjøre, kanskje du skal gjøre det nå?

Av andre som har observert slikt utenfra hører jeg at man har lett for å bruke all gjenværende tid på å rydde opp, men så glemte man å leve sitt eget liv den tiden man hadde igjen. Ikke glem deg selv i dette.

Er det opplevelser eller andre ting du kan gjennomføre som du også har tid og mulighet til ville jeg satt det høyt på listen.

 

Endret 24. mai 2020 av Theo343