På denne brua slites det av 300 kilo asfalt hvert døgn

[magiga]

På denne brua slites det av 300 kilo asfalt hvert døgn

[Simen1]

Selv om Tromsø kommunestyre reise til København angivelig for å la seg inspirere til trafikkalske tiltak, og la ut mengder med selfier med røde pølser og Carlsberg på sosiale medier, så har Tromsø hverken Københavnsk klima eller topografi. Vi har mange bratte bakker i byen, lang vinter og mye vekslende værforhold som gjør at det er glatt og bart om hverandre. Glatt + bakker gir et reelt mye større behov for piggdekk enn i mange andre byer. Vinteren er lengre her oppe enn lengre sør i landet. For noen dager siden hadde vi offisiell snødybde på urørt flat mark på 149 cm. Den lange vinteren er årsaken til at piggdekksesongen er lengre i Nord-Norge enn lengre sør. Det er et reelt behov! Vi har ikke stabilt innenlandsklima her, men kystklima med veldig vekslende forhold. Det betyr at asfalten er bar ganske ofte selv om vinteren er lang. Termisk treghet gjør at isen ligger en større andel av vinteren på veiene generelt, enn på bruene som opplever kortvarige tine-perioder hyppig. Det gjør at bruene er bare en større andel av vinteren enn veiene ellers. Som om ikke det var nok så har disse to bruene sterkt underdimensjonert for dagens forhold. Svært mange biler kjører over her hver dag til tross for at det bare er 2 felter.

Jeg skjønner at artikkelen forsøker å sverte Tromsø-bilistene som verstinger, men jeg håper at folk skjønner at dette er propaganda. Vi har et reelt behov for piggdekk pga bakker, ofte nullføre, is og lange vintre. Det er derfor IKKE sammenlignbart med bruer mye lengre sør i landet eller i innlandet.

Mon tro om denne propagandaen kommer fra de samme menneskene som mente at Nord-Norge slett ikke fortjente mer midler til brøyting av veier (pr km vei) enn andre deler av landet. De trenger en realitetsorientering!

[Fri diskusjon og kunnskap]

Det er vel ikke bare brua som må asfalteres , men resten av veinettet også. (?)

Hvis det er så at snøen/isen tiner raskere/oftere enn på veiene generelt, så kunne man enten legge inn kjølerør  ved neste asfaltering, eller  forske seg fram til en hardere/mer slitesterk asfalttype?  Denne ville vel bli glattere, men så kunne hastigheten på brua reduseres for å beholde samme sikkerhet.

[Dubious]

Bare å sette opp bom på brua, som skal dekke asfaltering

[Yngvar Karlsen]

Dårlig brøyting og mere piggfritt = mere kjetting også. Og da blir det fort slitasje

[Simen1]

300 kg/dag høres kanskje mye ut, men merk at det kun gjelder piggdekksesongen som er ca 54% året (det er "gjemt bort" lengre nede i artikkelen). Så årsgjennomsnittet er ca 162 kg/dag. 162 kg høres jo mye ut for en hver som har løftet litt vekter, men det er altså fordelt på en veiflate som er ca 7149 m2. Dvs. 22,6 gram per kvadratmeter. Slitelaget har en tetthet på 2,4 kg/m3. Dvs ca 8,4 kubikkcentimeter asfalt per dag per kvadratmeter. Siden 1 kvadratmeter er 10 000 kvadratcentimeter vil det si 9,4 mikrometer asfalt per dag. Gang opp med 365 dager i året og vi får ca 3,4 millimeter i året i gjennomsnitt over hele veiflata. Det sees nok mye tydeligere siden slitasjen er konsentrert i smale spor, med tilhørende mindre slitasje på resten av veibanen. Hvis vi sier at all slitasjen er konsentrert til de 4 sporene som er ca 25 cm brede så blir det ca 2,4 cm/år i sporene og 0 utenfor. Det er jo ikke helt hårreisende tatt i betraktning en ÅDT på 21 000.

Jeg ser også at svevestøv nevnes som et stort problem. Det er ikke et stort problem på brua siden normal vindretning er på tvers av brua og blåser det ut på havet.

Jeg ser også at ÅDT utelukkende tilskrives biler og ikke nyanseres nærmere. Det kjører en betydelig andel busser og lastebiler over brua, samt en del brøytebiler etc i vintersesongen. Disse har mye større aksellast og er ofte utstyrt med kjetting som kverner opp asfalten mye mer effektivt enn personbiler. Så selv om andelen busser og lastebiler "bare" er i området 15%, så utgjør det nok ganske mye slitasje, kanskje mer enn alle bilene. Også må det nevnes at bussene legger om til piggdekk allerede i september og beholder de på til litt ute i mai, fordi de ikke har nok folk til å skifte dekkene på så kort varsel at de kan bruke værmeldingen som beslutningsgrunnlag. Så når noen politikere forsøker å gi inntrykk av at å bruke bussen gir mindre svevestøv enn å bruke bil, så tenk igjen, og kom dere fra idealismen til realismen. Det er slett ikke noe udiskutabelt fakta. Dette trenger vi rett og slett mer data på for å kunne konkludere på hva som er best og verst.

Endret 27. mars 2020 av Simen1
Justert veibredde fra 7m over hele brua (1016m) til 6,2 på rett strekning (850m) til 7,2 i svingen (166m), massetetthet fra 2,5 til 2,4 og piggdekksesongen fra 50% til 54% av årets dager.

[Simen1]

Fri diskusjon og kunnskap skrev (28 minutter siden):

Det er vel ikke bare brua som må asfalteres , men resten av veinettet også. (?)

Hvis det er så at snøen/isen tiner raskere/oftere enn på veiene generelt, så kunne man enten legge inn kjølerør  ved neste asfaltering, eller  forske seg fram til en hardere/mer slitesterk asfalttype?  Denne ville vel bli glattere, men så kunne hastigheten på brua reduseres for å beholde samme sikkerhet.

Brua ble åpnet for 60 år siden og var ikke dimensjonert for dagens trafikk. Derfor er mye av trafikken og dermed slitasjen konsentrert akkurat der. Resten av veinettet har oftere is og snø-dekke pga ulik termisk treghet, noe som beskytter resten av veinettet i større grad. Derfor er slitasjen ekstra konsentrert på brua.

Hva tror du det koster å bygge inn et kjølesystem i brua, sammenlignet med å asfaltere? - Kort sagt, der røk den ideen.

Mer slitesterk asfalt finnes sikkert (polymer- og fiber-forsterket asfalt), men det koster nok mye mer. SVV har garantert finregnet på hva som er den mest kostnadseffektive asfalttypen.

Angående glatthet så skal det sies at brua er sterkt utsatt for kjedekollisjoner, så det er nok ikke noen god ide å gjøre den glattere.

Angående forslaget om å redusere fartsgrensa ned fra dagens 50 km/t så må du huske at det er svært lavt allerede til å være en hovedinnfartsvei. Brua burde blitt erstattet av en tunell under sundet 2-3 km lengre sør (hvis E8 vest gjennom Ramfjorden ikke fjernes fra NTP). Tromsøbrua burde blitt gang og sykkel-bru når den nye tunellen står ferdig.

Dubious skrev (18 minutter siden):

Bare å sette opp bom på brua, som skal dekke asfaltering

Så her kommer bom-tilhengerne rennende til og foreslår at bompenger løser alle verdensproblemer.. :roll:

[frdrkb]

Simen1 skrev (1 time siden):

300 kg/dag høres kanskje mye ut, men merk at det kun gjelder piggdekksesongen som er ca halve året (det er "gjemt bort" lengre nede i artikkelen). Så årsgjennomsnittet er ca 150 kg/dag. 150 kg høres jo mye ut for en hver som har løftet litt vekter, men det er altså fordelt på en veiflate som er 1016m lang og 7m bred = 7112 m2. Dvs. 21 gram per kvadratmeter. Slitelaget har en tetthet på ca 2,5 kg/m3. Dvs ca 8,4 kubikkcentimeter asfalt per dag per kvadratmeter. Siden 1 kvadratmeter er 10 000 kvadratcentimeter vil det si 8,4 mikrometer asfalt per dag. Gang opp med 365 dager i året og vi får ca 3,1 millimeter i året i gjennomsnitt over hele veiflata. Det sees nok mye tydeligere siden slitasjen er konsentrert i smale spor, med tilhørende mindre slitasje på resten av veibanen. Hvis vi sier at all slitasjen er konsentrert til de 4 sporene som er ca 25 cm brede så blir det ca 2,2 cm/år i sporene og 0 utenfor. Det er jo ikke helt hårreisende tatt i betraktning en ÅDT på 21 000.

Jeg ser også at svevestøv nevnes som et stort problem. Det er ikke et stort problem på brua siden normal vindretning er på tvers av brua og blåser det ut på havet.

Jeg ser også at ÅDT utelukkende tilskrives biler og ikke nyanseres nærmere. Det kjører en betydelig andel busser og lastebiler over brua, samt en del brøytebiler etc i vintersesongen. Disse har mye større aksellast og er ofte utstyrt med kjetting som kverner opp asfalten mye mer effektivt enn personbiler. Så selv om andelen busser og lastebiler "bare" er i området 15%, så utgjør det nok ganske mye slitasje, kanskje mer enn alle bilene. Også må det nevnes at bussene legger om til piggdekk allerede i september og beholder de på til litt ute i mai, fordi de ikke har nok folk til å skifte dekkene på så kort varsel at de kan bruke værmeldingen som beslutningsgrunnlag. Så når noen politikere forsøker å gi inntrykk av at å bruke bussen gir mindre svevestøv enn å bruke bil, så tenk igjen, og kom dere fra idealismen til realismen. Det er slett ikke noe udiskutabelt fakta. Dette trenger vi rett og slett mer data på for å kunne konkludere på hva som er best og verst.

Må nok skuffe deg med noe av infoen her! Brua er faktisk så smal som 6,2 m på det smaleste (Rett strekning) og 7,2 m i svingen på Tromsdalssiden.

Brua asfalteres allerede i dag med en polymermodifisert asfalt av typen SKA 16 hvor det benyttes steintypen Dura-splitt som tilslag. Denne steintypen utvinnes på Tau og regnes som en av de mest slitesterke steintypene som er å oppdrive i Europa.

Densitet ved ca 5% hulrom er 2,4t/m3.

Endret 26. mars 2020 av frdrkb

[Bengt Who]

Fri diskusjon og kunnskap skrev (3 timer siden):

Det er vel ikke bare brua som må asfalteres , men resten av veinettet også. (?)

Hvis det er så at snøen/isen tiner raskere/oftere enn på veiene generelt, så kunne man enten legge inn kjølerør  ved neste asfaltering, eller  forske seg fram til en hardere/mer slitesterk asfalttype?  Denne ville vel bli glattere, men så kunne hastigheten på brua reduseres for å beholde samme sikkerhet.

Var jo tydeliggjort at smal veibane førte til at trafikken stort sett treffer samme spor og at det øker behovet for å asfaltere. Vil tro at tungtrafikken er veldig skyldig også.

[G]

Nå begynner det å gå opp for meg hvorfor Simen1 har så mye kunnskap om veidekke. Han bor jo oppi der et sted.

[Trestein]

Det er vel bare tungtrafikken som kjører piggfritt der oppe. Så lenge man ikke kjører mye på våt is og har helt nye piggdekk har de svært liten effekt. Litt større avstand til bilen foran og 5kmh lavere hastighet i svinger kompenserer for dette i det daglige.

[Dagfinn Rapp]

Sitat

Litt større avstand til bilen foran og 5kmh lavere hastighet i svinger kompenserer for dette i det daglige.

 

 

Du har ikke kjørt på Tromsøya om vinteren, skjønner jeg. 

Endret 26. mars 2020 av Dagfinn Rapp
Sitat manglet.

[frdrkb]

Tungtrafikken er vel de som ikke kjører piggfritt her i Tromsø (min by), bortsett fra utenlandske vogntog som kommer på kontinentale M+S dekk som egner seg dårlig på de svært vekslende forholdene som kan være her til tider.

Etter at en stor del av fylkesvegene blir overdratt til kommunene for en tid tilbake er det et ganske så stort sammensurium av veger med vekslende kategori av riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Kommunale veger i Tromsø saltes i svært liten grad. Etter at vegvesenet stengte en del av tunnelene i byen for tungtransport over 10 m i rushtiden (kl 07-09 og 15-18) er det en stor utfordring for en del av tungtrafikken å komme seg fra den ene siden av tromsøya til den andre. Du kan velge å følge de kommunale vegene rundt, som ikke er dimensjonert for dette pga manglende vegbredde, spesielt i vintersesongen eller du kan krysse øya over den såkalte Tverrforbindelsen med en stigning opp mot 10%. Ingen fylkesveger eller riksveger i Tromsø går under kategorien "Bar veg strategi" og de saltes derfor ikke før det kanskje er for sent? (Sett fra en tungbilsjåførs synspunkt, men fra mitt personlige personbilsyn ønsker jeg saltet dit peppern gror!)

De fleste lokalkjente i Tromsø vet hvilke utfordringer vi har i bakkebyen Tromsø med vekslende vær og kommunale veger som har opp mot og over 10% stigning, og velger derfor å benytte seg av piggdekk.

Det som derimot kommer svært dårlig fram i denne artikkelen er at vegbanen er svært smal over brua, faktisk så smal at vogntog/busser ofte knuser speilhus i møte med hverandre. Vegbredde totalt :6,2 m

Hvert kjørefelt: 3,1 m

Bredde vogntog: 2,55 m

Utstikk speilhus ca 0,35 m

Da har du ca 20 cm klaring totalt fordelt mot rekkverk/gjerdet på den ene siden og motsatt kjørefelt på den andre. Det er tross alt rekkverk på begge sider som skiller kjørebanen fra sykkel- og gangsti som er på begge sidene)

Smal vegbane som gir kanalisering av trafikk kombinert med ganske stor stigning i akselerasjonsfelt fra mer eller mindre stillestående trafikk i begge ender gir STOR slitasje på vegbanen. Er vel kanskje flere som har oppdaget at det er større slitasje i vegbanen i oppoverbakker?

[geir__hk]

Et par andre egenskaper ved Tromsø som forsterker effekten:

• Generell vikeplikt fra høyre i en stor andel av bakkene som leder inn mot boligområder. Du har simpelthen ikke råd til å ikke benytte piggdekk.
• Det saltes utrolig mye på hovedveiene. Men inn mot boligfeltene (les. bakker med vikeplikt fra høyre) er det ikke bart, og med asfalt på dekkene blir det enda glattere. Igjen må man ha pigger.

 

[frdrkb]

geir__hk skrev (3 minutter siden):

Et par andre egenskaper ved Tromsø som forsterker effekten:

• Generell vikeplikt fra høyre i en stor andel av bakkene som leder inn mot boligområder. Du har simpelthen ikke råd til å ikke benytte piggdekk.
• Det saltes utrolig mye på hovedveiene. Men inn mot boligfeltene (les. bakker med vikeplikt fra høyre) er det ikke bart, og med asfalt på dekkene blir det enda glattere. Igjen må man ha pigger.

 

Takk og lov for "tromsøregelen" som gir kjøretøy på vei i oppoverbakke/nedoverbakke "forkjørsrett". Dessverre vet du aldri hvem som gir deg denne "retten".

[Trestein]

Dagfinn Rapp skrev (1 time siden):

Du har ikke kjørt på Tromsøya om vinteren, skjønner jeg. 

Nei. Sikkert spesiell is der oppe i forhold til fjellene i Sør-Norge. På en annen side har jeg lite erfaring med piggdekk også. Har kjørt over en million km på alle slags føre. For 25 år siden hadde kona en bil med piggdekk. Jeg kjøpte akkurat samme dekk men bestilte dem uten pigger. Eneste forskjell var lyden. Mulig at piggdekk er bedre i dag. Orker uansett ikke å høre på haglvær hele vinteren. Som regel er det alltid noen som kjører seinere enn meg uansett. Man skal være god å kjøre bil for å utnytte forskjellen. 

[FrihetensRegn]

Mange vinterdekktester viser at piggfritt er bedre enn pigg på omtrent alle flater unntatt is. Jeg regner med at dette stemmer også for Tromsø, eller er det mer is enn det er snø og bar asfalt der?

[Trestein]

Sist jeg kjørte bil i Tromsø var det helt flatt. 10% stigning er ikke mere enn det er på europaveier. 

[vidor]

 300 Kg asfalt pr. døgn ?

Det blir 300 * 365 * 2 = 219 000 Kg på to år før nyasfaltering på broen. Altså 219 tonn asfalt som slites for bruksperioden ?

[frdrkb]

På alle tester jeg ser på, ser jeg isolert at de fire beste piggdekkene presterer bedre enn de fire beste piggfrie dekkene på snøføre. Siden dekkene testes under mange forhold som inkluderer bar/våt asfalt med gradestokken på den positive siden samt dekkstøy, vil mange piggfrie dekk få en god totalscore siden de er meget gode under akkurat disse forholdene. Derimot om du du går litt dypere i testresultatene på spesifikke områder som gjelder kjøreforhold i f.eks Tromsø, vil du se at piggdekk er et bedre valg.

Jeg velger aldri dekk utifra totalscore, men jeg analyserer dekkenes prestasjoner i de kritiske områder som jeg vet at jeg tilbringer mest km i. Da kommer dessverre piggfrie dekk for kort ut. Dekkstøy gir jeg en blanke f*** i!