Føler meg dritt innvendig

[Gjest 0caad...e39]

hei.

en gutt i midten av tjueåra.

Jeg har levd på drittmat de siste 5-åra,, vi snakker en flaske pepsi max og kebab/hamburger/pizza (1x altså) omtrent hver dag og et par potetgullpåsær i helgene.

i tillegg så jobber jeg på mye stillesittende og har naturligvis blitt veldig veldig overvektig.

nå tenker dere sikkert at "svaret er å gå ned i vekt" og det er jeg helt enig i for jeg er dritt lei, men det er et problem:

Jeg føler at kroppen min er som et skittent kraftverk av noe slag, litt som en søppelfylling

Sover dårlig, mye kvalm, lite energi, usunt mental helse med mer angst enn før.

jeg puster mye tyngre og føler nesten at kroppen går på en sånn nød modus av noe slag, jeg får bare nådd 50% av energi"utbruddet" om jeg kan si det sånn.

Det gjør at tanker om å gå en tur, gå ut med søpla, dra på butikken, fylle bensin - ALT er mye mer tiltak enn det er.

Jeg synes det virker som at kroppen rett og slett er sliten og "skitten" av all driten jeg har puttet i meg siste åra.

hadde jeg kunnet ønske så skulle jeg ønske at jeg våknet i morgen lys våken, løpende rett inn å kjøkkenet og lage en smoothie, ta kosttilskuddet mitt og jogge ut med kaffekoppen.

Sånn kan det naturligvis ikke bli over natten, men jeg finner det utrolig vanskelig å komme i gang da kroppen virker som om den har gitt opp mer enn det tankene mine har. Er liksom ikke mer å hente..

Er det noen andre som har slitt med dette og kan gi meg noen tips?

ønsker helst ikke korte innlegg med "begyn å tren" eller "gå en tur",,, for det er egentlig ganske åpenbart og jeg takker for tipset men jeg føler det må ligge mer bak dette.

På Forhånd takk!

Anonymous poster hash: 0caad...e39

[Taurean]

Ja, det ligger mer bak det, alltid. Du er låst inn i et mønster i livet ditt uten motivasjon, uten inspirasjon, uten et nettverk rundt deg som bryr seg om deg og tar deg med på ting. Ja, vi kan så klart hente frem en dose inspirasjon av og til, prøve å tenne en gnist, som kanskje resultérer i noen joggeturer noen dager i uka i noen måneder, men som da dabber av.

Måten du må gjøre dette på, er å virkelig gå helt i bunnen. Innsé at du har neglisjért din egen helse i mange år nå. Innsé at du ikke har noe nettverk rundt deg som kan ta deg med på ting. Du står på bar bakke. Å snu dette mønsteret vil kreve lang tid, og det vil kreve at du finner aktiviteter du virkelig trives med. Gjerne noe som innebærer sosial binding med andre. Det krever også at du har lett tilgang til det du skal gjøre, så det ikke blir så mye dørstokkhindre (pakke bag, buss 15 minutter gjennom byen, skifte, trene, skifte, buss 15 minutter hjem, pakke ut bag, dusje).

Det kan være så mye rart. Et første steg kan være å bli litt mer aktiv i hjemmet ditt, bruke tid og gjøre ting grundig. Da får du litt aktivitet. Jeg har en ellipsetrener stående og den er utrolig effektiv. Sist vinter (ett år sida), da jeg brukte den 30 minutter omtrent daglig, gikk jeg ned fra 109 kg til 102-103 kg på 2-3 måneder, samtidig som jeg trente med situpbenk og lette manualer. Dette kostet meg totalt ca 5000-6000 kr, og jeg har det enda. Nå har jeg vært igjennom to flytteprosesser sist år, så det har bare vært stress, men nå har jeg fått det inn i leiligheten her og driver å samler fokus til å begynne igjen.

Nettopp dette med å samle fokus, som du gjorde når du lagde den posten din her, dét er essensen av alt sammen. Du må ikke begynne å tvinge det frem. Du må -legge til rette- for at det skal skje. Kartlegge hva som finnes av aktiviteter, hva du kunne tenke deg at du liker å drive med. En annen ting jeg har tatt initiativ til nå, er å hogge ved .. jeg lagde en post i en gruppe på en nettside, og jeg fikk svar fra noen som bor litt utenbys. H*n har noen trær som har falt, tykke grantrær og noen bjørketrær. Jeg kjøpte meg øks og fil på clas ohlson for til sammen 350 kr. Har tatt bussen ut dit 3 ganger på 2 uker nå, og hogger i ca 1.5 time hver gang. Det er den beste treninga jeg har vært borti. Avtalen er at jeg jobber for å få trening, i mitt tempo, uten press, stabler veden på pall, og h*n jeg jobber for får veden gratis. Så føler man seg litt nyttig også! Dette gir flere psykologiske fordéler enn å bare komme i bedre form, man føler man gjør noe for samfunnet. Samtidig som jeg ikke har noe press, jeg møter opp akkurat når jeg føler for .. innen rimelige tider på døgnet, selvsagt.

Svømming er noe jeg gjør også, men som nå er stengt på grunn av det forbaskede coronaviruset da. Jeg svømte før, men jeg er rett og slett i så dårlig form at jeg ikke klarer å svømme 500 - 1000 meter en gang .. jeg kunne klart det, men da blir jeg så sliten at det er demotiverende. Så i 2-3 måneder (bortsett fra siste 3 uker) så gjorde jeg bare bevegelser i vannet i 1 time, med armer og så bein. Det er omtrent like effektivt som å svømme. Merker at jeg blir sterkere, mykere i ledd og sover bedre.

Hvis du merker at du sover tyngre og dårligere, så kan jeg anbefale å kjøpe snorkeplaster for å bedre søvnen, få en psykologisk boost. Å lufte skikkelig før du skal sove er lurt, få inn frisk luft. Riktig luftfuktighet er viktig, mellom 35 og 55% er best, helst 45-50%.

Det er mange småting som gjør at du føler deg bedre, og får lyst til å ta vare på deg selv.

 

Så var det kostholdet da. Dette føler jeg har mest med stress å gjøre. Vinter 2018 fikk jeg noen nyheter som gjorde at jeg fikk veldig motivasjon til å endre kostholdet, jeg levde omtrent på nivået som du gjør nå i mange måneder. Jeg snudde helt om. Kun 1 skive brød til frokost, kanskje 1 til ved lunsj. Kontrollérte middagsporsjoner, ikke berg med mat som skyfles ned med pepsi max, som gjør deg mer sulten. Kun vann til maten, jeg tok meg friheten til ett glass saft til middagen etter hvert. Ett knekkebrød med ost til kvelds, og en kopp te ved siden av, med én teskje sukker.

Med denne rutinen gikk jeg ned fra 108-109 kg til 95-96 kilo på 3 måneder. Det var helt latterlig hvor fort jeg gikk ned i vekt. Trente ikke særlig mye heller, innvilget mest energi i å fokusere på kostholdet, for å se hvilken effekt det fikk. Var vanlig aktiv som ellers. Merket nok at jeg hadde litt mindre energi enn jeg pleide, men fikk i hvert fall ikke den daffheten man får av å være overmett, og samtidig 1 stor plate sjokolade etter den store middagen.

Men så kom det stressmomenter igjen, jeg måtte flytte fordi utleier skulle selge, det ble usikkerhetsfaktorer.

For meg, så henger alt sammen med psykologi. Du må restrukturere hele livet ditt og tenke livslangt. Endringen du skal gjøre skal vare hele livet, ellers er det ikke noen vits i å prøve en gang. Det fancy trendordet er "livsstilsendring". Jeg liker restrukturering bedre, for det går inn på det psykologiske.

Det dreier seg om å begynne å bry seg om seg selv der andre har neglisjert seg selv og dermed deg. Vi hadde ikke særlig sunne matvaner da jeg vokste opp, da mine foreldre var overveldet av stress med jobb og oppdragelse, så det ble mye pølser, potetstappe og sånn mat. Trening ble aldri snakket om engang. Samtidig med mye krangling og generelt stressfull atmosfære. Tilbake til poenget i begynnelsen: Når man aldri har blitt lært opp til å bry seg om seg selv, at alt dreier seg om å "få seg en jobb", samtidig som man aldri får noe positivt og bare problemer, da er det lett å neglisjére seg selv. Det tar lang tid å snu sånne implementerte vaner. Men at du gidder å prøve, viser at du ikke har gitt opp, og dét er beundringsverdig. Spinn videre på den motivasjonen, det går mot vår nå og sommer, det er lettere å være aktiv når det er varmt og sol ute.

Å skrive ned tankene dine som du gjorde her i posten, er ingen dum idé. Bruk Notisblokk på pc. Når du begynner å få depressive følelser og tanker om deg selv, skriv dem ned. Rettferdiggjør det for deg selv, begynn å hent inspirasjon fra -deg selv-. Bli din egen psykolog. Da øker du sjansen drastisk for å endre de dårlige vanene du har tilegnet deg. Så etter hvert, vil du se at det blir lettere og lettere å opprettholde sunne vaner!

[Gjest 0caad...e39]

hei tusen takk for langt svar. Skal lese den så fort jeg kommer hjem fra jobb så svarer jeg Tusen hjertelig takk

Anonymous poster hash: 0caad...e39

[Gjest 2b031...27d]

Fikk veldig mye igjen for å finne noen å trene sammen med. Da er man sosialt forpliktet til å dra, liksom. 

Det med maten må du bare gjøre noe med. Jeg har ingen superkur. Selv forsøkte jeg bare å bytte ut mest mulig karbs med grønnsaker. Det ble mye wok en stund... Jeg klarte aldri å slutte helt med godteri og chips. Og utover noen turer i byheiene var fortsatt hobbyen min WoW og serietitting. Men med både treningen, mer variert kosthold og på det tidspunktet en aktiv jobb gikk jeg mye ned i vekt og fettprosent. 

Alt er tilbake nå da. Mer stillesittende jobb. Fikk dame siden jeg så bedre ut og hadde bedre selvtillit etter noen år med trening. Plutselig barn... Det er rett og slett jævlig vanskelig. 

Dette ble kanskje ikke superpositiv feedback. Men poenget mitt er at det er ikke så mye som skal til. Og du må finne noe som du virkelig liker for å få ballen til å rulle. For meg var det altså trening med kompiser. (Og bytt jobb om du kan/vil til noe hvor du får gratis aktivitet). 

Anonymous poster hash: 2b031...27d