Økonomi - Corona-krakket

[PanserJohan]

Dette er dessverre ikke på sitt verste enda. Tsunamien som følger jordskjelvet har ikke kommet enda. 

[Salvesen.]

Tusenvis av arbeidsplasser i service industrien varslet oppløst de siste dagene, Aker, archer osv. 

 

Er dette "slutten" på olje industrien i Norge? Hvordan i alle dager skal de klare å hente arbeiderne tilbake? Bare noen år/måneder siden de ble sagt opp sist, og nå er de "på gata" igjen.

 

Tror majoriteten vill søke seg vekk nå.

[PanserJohan]

Fatter'n har i en årrekke (20+år) jobbet offshore, og rapportene på kontraktene er nedslående. De har fått beskjed om å fullføre kun nødvendig vedlikehold, og påbegynte prosjekter. Etter det, er det stopp. Alle som jobber gjennom bemanningsbyrå (og det er flertallet), har fått beskjed om at alle turer er oppdragsbasert. Dvs at de må melde seg som arbeidsledig hos NAV etter hver tur. Så er det bare å sitte ved telefonen å vente. 

[Salvesen.]

PanserJohan skrev (3 timer siden):

Fatter'n har i en årrekke (20+år) jobbet offshore, og rapportene på kontraktene er nedslående. De har fått beskjed om å fullføre kun nødvendig vedlikehold, og påbegynte prosjekter. Etter det, er det stopp. Alle som jobber gjennom bemanningsbyrå (og det er flertallet), har fått beskjed om at alle turer er oppdragsbasert. Dvs at de må melde seg som arbeidsledig hos NAV etter hver tur. Så er det bare å sitte ved telefonen å vente. 

Ja de fleste havnet vell på bemanning/kontrakt basert arbeid etter sist "krise". Og nå ser en hvor kjekt det er. 

 

Jeg tror absolutt dette er enden på gullårene i den bransjen, dør ikke ut men blir marginal ift hvordan vi kjenner den nå.

 

Veldig synd da jeg bor på vestlandet..

[Simen1]

lada1 skrev (9 timer siden):

Hvordan blir pris-stigningen fremover tro?  Jeg mener ikke *hvor mye* - men *hvilke* varer/tjenester blir dyrere/billigere?  Blir typisk norsk-produsert  ("traust") mat mye dyrere?  Fisk, poteter, melk, alminnelige grønnsaker?  Lokal transport? Tannlege? Telefon/internet? Kommunale avgifter?

Jeg tipper at svart arbeid blir billigere dersom arbeidsløsheten øker.  Og deletjenester (bildelig, Airbnb etc) blir billigere å bruke?

Om det blir dyrere å reise langt og å shoppe mote-klær - det driter jeg i. Skal klare meg uten shopping-helg i London ?  

Godt spørsmål. I Norge blir det neppe noen lønnsstigning i år så for norske varer og tjenester blir det nok nær null prisstigning. Men for importerte tjenester, varer og varer som har en stor andel importerte råvarer så har kronekursen allerede økt i hht valutaen. Man kan jo spekulere i hvor lenge oljeprisen og krona og vil være svak, jeg tipper i hvert fall ut året.

Ellers så vil jeg tippe forbruket vil endre seg mot varer og tjenester som gir mindre smitterisiko. F.eks bobil framfor flybilletter. Dette vil nok føre til at begge deler blir dyrere. På lengre sikt vil noe av endringen reverseres, men jeg tror folk også kan bli komfortabel med endringen i livsstil, så det vil neppe reverseres 100%. Blant annet vil det bli mer fokus på nettbaserte møter framfor reising i jobben. I byggenæringen kan det bli nye krav til passivt smittevern i nye bygg. F.eks at man går mer bort fra åpne kontorlandskap, bruker berøringsfrie blandebatteri flere steder, berøringsfri betjening av allskens greier framfor touch-knapper og skjermer som har vært populært det siste tiåret.

Endret 9. mai 2020 av Simen1

[asicman]

Heldigvis så ble det ikke så store utslag av rentenedsettelsen i valutamarkedet. Norges Bank gjorde tidligere et støttekjøp på rundt 13mdr for å styrke krona som kan ha hjulpet.

Men en USD er fortsatt 10,2NOK. Vi vil nok se en prisøkning på det meste av importerte varer framover selv om det tar litt tid før valutaendringene slår ut.

Orkla varslet nylig om økte matvarepriser. Tesla har satt opp prisen på den billigste Model 3 med 50.000, osv. Dette vil sannsynligvis spise opp kjøpekraften man har fått av rentenedsettelsen i stor grad.

Lav kronekurs er bra for eksportnæringen, men kjøpekraften hos våre handelspartnere er laber for tiden og vil være det i en god stund framover. Næring basert på utenlandsk turisme vil også oppleve redusert etterspørsel. Innenlandsk turisme er ikke nok til å dekke opp for dette.

Den lave oljeprisen og lav etterspørsel etter olje vil sannsynligvis vedvare en periode. Det kan ta seg opp senere men oljeproduksjonen toppet seg i 2000. Da var produksjonen 120% høyere enn hva den var i 2019. Så oljenæringens glansdager er  på retur selv om gassproduksjonen ikke synker i samme grad.

Det ble nylig meldt om at "Økonomene ser ny sparetrend". Hvis mange begynner å spare mer og ta opp mindre lån vil dette påvirke boligmarkedet og økonomien framover. Hvis man ser på gjelda så har den økt mye mer enn boligprisene så en god del av våre lån har blitt brukt til ny bil, ferie, forbruk, pusse opp osv (SSB har brukt 2012 som utgangspunkt):

Norske husholdinger er i verdenstoppen når det gjelder gjeld så det kan få konsekvenser hvis koronaen får boligprisene til å tippe nedover en periode slik at tapt egenkapital, lavere flyttefrekvens og lavere belåning bare drar oss enda lenger ned i spiralen.

 

[tigerdyr]

28 minutes ago, asicman said:

Det ble nylig meldt om at "Økonomene ser ny sparetrend". Hvis mange begynner å spare mer og ta opp mindre lån vil dette påvirke boligmarkedet og økonomien framover.

Mindre forbruksgjeld gjør det også mulig å betale mer for boligen.

[lada1]

4 hours ago, tigerdyr said:

Mindre forbruksgjeld gjør det også mulig å betale mer for boligen.

Ja, vil mange fortsatt betale så mye de kan for å bo?   Det kan en jo lett gjøre dersom en er brennsikker på å få mer for boligen når en selger den  - eller at inflasjon/redusert skatt hjelper en med å redusere lånet.   Når det gjelder andre kjøp (enn bolig - fiskekaker f.eks.) bataler man jo ikke så mye en kan ?

[asicman]

On 5/6/2020 at 7:43 PM, asicman said:

Så langt ser det ut til at korona har bidratt positivt til antall konurser som ligger 30% under 2019:

https://e24.no/spesial/2020/coronaviruset/konkurs

Men det er vel fare for at dette kan endre seg da mange konkurser kan ha bli utsatt pga. permiteringer og støttepakker.

Trygve Hegnar tar opp dette på lederplass i dag:

Quote

Mange lurer på hvordan antallet konkurser kan gå ned, mens økonomien generelt er på full fart i utforbakke. Svaret er trolig så enkelt som at permisjonsadgangen har flyttet lønnskostnadene fra bedriftene til staten.

Hegnar:- Kan bli den rene katastrofen
https://finansavisen.no/leder/2020/05/04/7523871/hegnar-lonnstilskudd-i-stedet-for-permisjon

 

[asicman]

DN rapporterer om at inntil 50.000 kan miste jobben i bygg og annlegg pga fullstendig stopp i salget av nye boliger.
Selv om dette kan medføre prisoppgang på lang sikt kan det skape videre fall i økonomien dersom alle disse mister jobben samt lavere etterspørsel hos underleverandører til bygg og annleggsbransjen.

https://www.dn.no/makrookonomi/block-watne/selvaag-bolig/bolig/brastopp-for-nye-boligprosjekter-frykter-50000-kan-miste-jobben/2-1-803081

 

[asicman]

SSB melder:

Prisoppgang på importerte jordbruksvarer

KPI steg 0,4 prosent fra mars til april 2020. Den største bidragsyteren til oppgangen var matvarer, som viste en prisøkning på 1,0 prosent fra forrige måned. Det var særlig økte priser på frukt og grønnsaker som førte til endringen, hvor økningen var på henholdsvis 4,7 og 5,9 prosent.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/okte-matvarepriser-trakk-kpi-opp

 

[kremt]

8 hours ago, asicman said:

DN rapporterer om at inntil 50.000 kan miste jobben i bygg og annlegg pga fullstendig stopp i salget av nye boliger.
Selv om dette kan medføre prisoppgang på lang sikt kan det skape videre fall i økonomien dersom alle disse mister jobben samt lavere etterspørsel hos underleverandører til bygg og annleggsbransjen.

https://www.dn.no/makrookonomi/block-watne/selvaag-bolig/bolig/brastopp-for-nye-boligprosjekter-frykter-50000-kan-miste-jobben/2-1-803081

 

Med stadig lavere rente kan det fort gå oppover igjen. Men er selvsagt avhengig av at folk har stabil jobb.

[Nimrad]

Da er RNB ute. Jeg er mer enig i disse anslagene for arbeidsledighet enn mange andre spådommer.

 

 

[asicman]

5,9% ledighet er alarmerende nok. I 1987 var ledigheten 2,1%. Når jappe-krakket inntraff steg ledigheten til 3,2% i 1988.

Alle har sluttet å kalle det SPU nå.

[Nimrad]

asicman skrev (37 minutter siden):

5,9% ledighet er alarmerende nok.

Jeg er ikke enig. 5,9% er selvfølgelig en del. Det er også det høyeste siden 1993. Men ser man 40 år tilbake har snittet rundt regnet vært på 4,1%. Det er heller ikke rekord. Vi var på samme nivå tidlig på 90-tallet. Snittet de siste 5 årene (som jo har med seg oljekriseeffekten) har vært rundt regnet på 4,2 %. Med en ledighet på 5,9% for 2019 er det knapt 50 000 ekstra arbeidsledige i år i snitt på tross av tvunget nedstenging og ekstremt lav oljepris.

(hjemmesnekra graf for å vise tallene)

Poenget er at det både i tråden og fra andre hold har vært en del frykt for at det vil bli mye verre. IMF spådde 13% ledighet i Norge (noe de senere for øvrig sa var for høyt) og flere har gitt uttrykk for at de tror vi ikke har nådd toppen enda. Husk også at under forrige topp tidlig på 90-tallet hadde vi nøyaktig 0 kroner i oljefondet. 

[asicman]

8 hours ago, Nimrad said:

Jeg er ikke enig. 5,9% er selvfølgelig en del. Det er også det høyeste siden 1993.

Da er vi enig at vi er uenig. 1993 var slutten på krakket. Ikke starten. Det som er alarmerende er den kraftige økningen av ledigheten på et år som vi også så på starten av krakket i 1987/1988. Er tiltakspakkene nok til å stoppe hystereseeffekten?

Vi har pensjonsfondet som man nå bruker rekordmye av for å få ledigheten ned til 5,9% i henold til RNB. La oss håpe det er nok. I løpet av starten av 90-tallet fikk man satt ned boliglånsrenta med flere prosentpoeng samt at man hadde oppadgående oljeproduksjon. Nå får de fleste et skarve et og et halvt prosentpoeng i rentenedsettelse og oljeproduksjonen har vært fallende siden toppen rundt 2000 samtidig som oljeprisen er lav, krona er svak og det ligger an til etterspørelskrise hos alle våre handelsparnere. Videre så er det usikkert hva som trengs av tiltak for å holde corona viruset i sjakk inntil vi får en vaksine, bedre behandlingsmetoder eller en snill mutasjon som tar over. Vårt sterkeste kort er kanskje alle optimistene som kan dempe hystereseeffekten:

 

Quote

Dette er kort oppsummert temaet for denne rapporten, som tar for seg såkalte hystereseeffekter i arbeidsmarkedet. Hysterese er betegnelsen på et dynamisk system, hvis likevektsløsning avhenger av sin egen historie. For arbeidsmarkedet kan forekomsten av hysterese innebære at arbeidsledigheten får en selvforsterkende virkning. Dersom en høy arbeidsledighet først har fått fotfeste kan det bli svært vanskelig å få den ned igjen. Ledigheten går lettere opp enn ned.

https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199319.pdf

[Nimrad]

asicman skrev (9 timer siden):

Da er vi enig at vi er uenig. 1993 var slutten på krakket. Ikke starten. Det som er alarmerende er den kraftige økningen av ledigheten på et år som vi også så på starten av krakket i 1987/1988. Er tiltakspakkene nok til å stoppe hystereseeffekten?

Tror du faktisk det blir flere år med negativ utvikling?

[lada1]

Jeg lurer på om den aktuelle økonomisk krisen (ifm koronaen)  ikke kan sammenlignes med tidligere økonomiske kriser slik som i 30-åra.  Teknologi gjør nå at en ofte kan produsere mange mange ganger mer effektivt enn på f.eks. 1960-tallet.  Dette må ikke forveksles med "produktivitet" - som er noe annet. 

Dersom en antar at en lever av *resultatet* av arbeid utført av mennesker og maskiner (gjerne i kombinasjon) samt natur - ikke av å arbeide - så burde vi ikke risikere økonomisk krise i form av mangel på tilgang til grunnleggende varer/tjenester.  En kan dog tenke seg en logistisk krise der en roter til produksjon og fordeling og som ofte kan kalles "arbeidsløshet".  Dette har dog bare med organiseringen av samfunnet å gjøre - i "arbeidsliv" og "utenforskap".

En kan kanskje tenke seg et slags skille mellom dekning av grunnleggende behov  og som burde sikres som en slags infrastruktur - og en gjerne konkurranse-/prestasjons-basert  "leke-økonomi" der mye av greia er å sysselsette folk og der en kan kaste penger etter ting en godt kan greie seg uten. Å gjøre seg avhengig av "leke-økonomien" virker skummelt. Eksempel: Tenk seg at våre liv skulle være avhengig av å eksportere noe mote-definert tullegreier til Kina?  F.eks. malt steinbit-tenner som potensmiddel?  Ville du føle deg ok med det? Det kan selvsagt forgå mye spennende ting i en "leke-sektor" av økonomien, men det kan være problematisk å basere seg fysisk og mentalt på den.

Endret 14. mai 2020 av lada1
Liten rettelse

[Camlon]

NAV melder om en økning på ca 8%, noe som betyr 12% AKU arbeidsledighet ikke 5.9%.

En del kommer sikkert til å komme tilbake til arbeid, men vil 75% komme tilbake til arbeid med tanke på at turismen er helt død, kulturlivet er død, det kan komme en bølge #2, verdensøkonomien er ødelagt og det vil ta lang tid før folk begynner å forbruke som normalt.

Selv i 2016 når bare oljeprisen falt, så gikk arbeidsledigheten opp til 5%. Nå har vi en forbrukskrise, boligkrise, oljekrise, flyreisekrise og turistkrise samtidig og det skal bare føre til en arbeidsledighet på 5.9%? 

Endret 13. mai 2020 av Camlon

[Nimrad]

Camlon skrev (19 minutter siden):

NAV melder om en økning på ca 8%, noe som betyr 12% AKU arbeidsledighet ikke 5.9%.

Kan du vise disse? RNB bruker tall fra SSB og NAV, usikker på hva slags tall de bruker for arbeidsledighet. MEN: Det er snittledighet. Om du snakker om dagens tall fra NAV er det noe heelt annet.

Camlon skrev (19 minutter siden):

En del kommer sikkert til å komme tilbake til arbeid, men vil 75% komme tilbake til arbeid med tanke på at turismen er helt død, kulturlivet er død, det kan komme en bølge #2, verdensøkonomien er ødelagt og det vil ta lang tid før folk begynner å forbruke som normalt.

Det er akkurat sånne kommentarer som jeg mener er totalt feil om man løfter blikket litt. Turismen er ikke helt død, kulturlivet er heller ikke dødt. Akkurat kulturbransjen har vært så og si død, men flere jeg kjenner i bransjen har oppdrag fra høsten av. Nasjonal turisme vil få drahjelp fra nordmenn som har avbestilt utenlandsreiser. Ja, sparing vil øke og forbruk gå ned, men 2021 vil ha høyere forbruk enn 2020 og det er de fleste enige om. Det er ikke noen dødsdom for verdensøkonomien, det er en resesjon med kanskje 3% nedgang i total BNP etterfulgt av 5-6% oppgang 2021.

Camlon skrev (19 minutter siden):

Selv i 2016 når bare oljeprisen falt, så gikk arbeidsledigheten opp til 5%. Nå har vi en forbrukskrise, boligkrise, oljekrise, flyreisekrise og turistkrise samtidig og det skal bare føre til en arbeidsledighet på 5.9%?

Vi har allerede hatt en ganske fersk oljekrise. Kostnadene i oljebransjen er noe helt annet enn de var før oljekrisen. Det er fortsatt en krise i dag, men de fleste leverandører og oljeselskap står bedre stilt enn de gjorde for å møte denne krisen. 5,9% er ganske høyt må du vite. Det er tett opp under ny rekord for vår generasjon, men du må samtidig evne å se litt lenger enn sensasjonelle nyhetsartikler. 5,9% er relativt sammenlignbart med de rundt oss også, så det er ikke noe ulogisk med det tallet.

Endret 13. mai 2020 av Nimrad