Retting av rettsbok etter rettsmøte etter begjæring av selvprosederende part.

[Gjest f644d...eae]

En selvprosederende far A møter i et rettsmøte angående barnefordeling. Motparten B ved mor er representert ved advokat.  Før rettsmøte har far sendt inn prosesskriv til retten hvor han anmoder dommeren om å avklare om dommeren og den sakkyndige har en plikt til å opplyse om forhold som kan virke inhabiliserende. Ved åpning av rettsmøte stiller dommeren far et spørsmål: Mener du at jeg eller den sakkyndige er inhabil? Far spør om han først kan få stille et spørsmål. Dommeren avskjærer han og sier at det kan han ikke. Far svarer så at han ikke har noen innsigelse mor dommeren men at han har innsigelse til den sakkyndige. Dommeren ber ikke far om å begrunne sitt standpunkt og den sakkyndige trekker seg fra saken da han oppgir at han ikke har den nødvendige tillit fra far. I ettertid får far oversendt kopi av rettsbok. Far opplever at hans rettigheter ikke ble ivaretatt slik han mener ville rett. Blant annet mente far at saken var avhengig av sakkyndig utredning og at dette burde vært inntatt i rettsboken. Far mener at dommeren var for rask og opptrådte partisk ved at hun sa: Du må jo forstå at din datter ikke vil se deg. - Far mener i ettertid at også dette burde vært tatt inn i rettsboken. Videre ser far at hans forslag til minnelig løsning burde vært inntatt i rettsboken og han angrer på at han ikke sa at dette og andre ting burde vært tatt inn i rettsboken. 

Er det anledning med hjemmel i loven og begjære opplysninger inntatt i rettsboken? 

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1802/1854/1858

Anonymous poster hash: f644d...eae

[krikkert]

Rettsbok føres etter reglene i tvisteloven kapittel 13 II, og skal inneholde det som følger av § 13-6. 

Rettsboken skal inneholde det som skjedde i rettsmøtet (§ 13-6 annet ledd), den er et referat. Man kan altså ikke i etterkant kreve tatt inn noe som ikke skjedde. Hvis man vil kreve tatt inn i rettsboken noe som faktisk skjedde vil man ha krav på det hvis det er en "skal"-opplysning etter § 13-6 første ledd eller annet ledd annet punktum (rett til å få forlikstilbud tatt inn i rettsboken). Hvis det er snakk om andre opplysninger har parten ingen rett til å få disse ført i rettsboken. 

[Gjest f644d...eae]

krikkert skrev (20 timer siden):

Rettsbok føres etter reglene i tvisteloven kapittel 13 II, og skal inneholde det som følger av § 13-6. 

Rettsboken skal inneholde det som skjedde i rettsmøtet (§ 13-6 annet ledd), den er et referat. Man kan altså ikke i etterkant kreve tatt inn noe som ikke skjedde. Hvis man vil kreve tatt inn i rettsboken noe som faktisk skjedde vil man ha krav på det hvis det er en "skal"-opplysning etter § 13-6 første ledd eller annet ledd annet punktum (rett til å få forlikstilbud tatt inn i rettsboken). Hvis det er snakk om andre opplysninger har parten ingen rett til å få disse ført i rettsboken. 

I denne konkrete saken sendte far inn spørsmål til tingretten der han som selvprosederende stilte følgende spørsmål til dommeren: 

1. Ettersom denne part er selvprosederende uten juridisk utdannelse anmodes konkret om at dommeren gir en juridisk avklaring knyttet til om en dommer og en sakkyndig ved åpning av rettsmøte plikter å opplyse om det foreligger omstendigheter som er
egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet jf. domstolsloven § 108 og EMK artikkel 6.

2. Enn videre anmodes det fra denne side om at dommeren og den sakkyndige med bakgrunn i sakens prosessuelle og materielle side gir en redegjørelse for om det foreligger forhold i denne konkrete saken som kan tenkes å være egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.

Av rettsboken fremgår det at dommeren ikke besvarte henvendelsen fra far. Hvis dommeren hadde besvart disse spørsmål ved åpning av rettsmøte, er det en mulighet for at far ikke ville inngitt inhabilitetsinnsigelse ovenfor den sakkyndige. Den sakkyndige erklærte senere at han hadde vært sakkyndig i en sak som angikk en kamerat av far, men at han hadde taushetsplikt ovenfor vedkommende. 

Av det jeg har lest meg til, har retten en veiledningplikt som står særlig sterkt ovenfor selvprosederende: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1802/1854/1858

1. Foreligger det grunnlag for å hevde at rettens saksbehandling kan være uriktig jf. særlig tvisteloven § 11-5?

2. Hvis det foreligger grunnlag for å hevde at rettens saksbehandling kan være uriktig, hvordan bør da dette ankes? Ankes det som beslutning, avgjørelse eller feil ved saksbehandling?

3. Ved feil saksbehandling, kan en part kreve at domstolslederen griper inn jf. tvisteloven § 11-7?

 

Anonymous poster hash: f644d...eae

[krikkert]

Hvis far "sendte inn spørsmål til tingretten" utenfor rettsmøtet så er ikke det noe som skal inn i rettsboken. Rettsboken skal dokumentere hva som skjedde under rettsmøtet. 

1) Retten har tilsynelatende gitt utilstrekkelig veiledning. På den annen side er det usikkert om veiledning gitt til rett tid hadde påvirket utfallet. 

2) Rettens unnlatelser av å gjøre noe kan ikke ankes. Det er kun dommer, kjennelser, og beslutninger som kan ankes, jf. tvisteloven § 29-2. Dette kom ganske tydelig frem i Gulating lagmannsretts kjennelse 25. februar 2020 (LG-2020-24975) hvor en part forsøkte å anke over Jæren tingretts "feil rettspraksis [...] og unnlatelse av registrering" og "Jæren tingretts trenering av ankeoversendelser [...]". Anken ble avvist da det ikke var truffet noen avgjørelse det kunne ankes over. 

3) Tvisteloven § 11-7 åpner opp for at det kan reageres mot dommerens saksstyring, dvs. at pliktene etter § 11-6 følges opp. Generelle feil i saksbehandlingen kan ikke følges opp etter § 11-7, bare unnlatelser. 

[Gjest f644d...eae]

krikkert skrev (5 timer siden):

Hvis far "sendte inn spørsmål til tingretten" utenfor rettsmøtet så er ikke det noe som skal inn i rettsboken. Rettsboken skal dokumentere hva som skjedde under rettsmøtet. 

1) Retten har tilsynelatende gitt utilstrekkelig veiledning. På den annen side er det usikkert om veiledning gitt til rett tid hadde påvirket utfallet. 

2) Rettens unnlatelser av å gjøre noe kan ikke ankes. Det er kun dommer, kjennelser, og beslutninger som kan ankes, jf. tvisteloven § 29-2. Dette kom ganske tydelig frem i Gulating lagmannsretts kjennelse 25. februar 2020 (LG-2020-24975) hvor en part forsøkte å anke over Jæren tingretts "feil rettspraksis [...] og unnlatelse av registrering" og "Jæren tingretts trenering av ankeoversendelser [...]". Anken ble avvist da det ikke var truffet noen avgjørelse det kunne ankes over. 

3) Tvisteloven § 11-7 åpner opp for at det kan reageres mot dommerens saksstyring, dvs. at pliktene etter § 11-6 følges opp. Generelle feil i saksbehandlingen kan ikke følges opp etter § 11-7, bare unnlatelser. 

Vil du si at det du skriver er utfyllende?

Anonymous poster hash: f644d...eae

[krikkert]

Nei. Som alle andre deltakere på dette forumet gjør jeg dette frivillig, og jeg prioriterer både hvor mye fritid jeg vil bruke på diskusjon.no og hvor mye fritid jeg vil bruke på det enkelte spørsmål. 

[Gjest f644d...eae]

Godt å høre. I mine øyne må man vokte seg for å være alt for skråsikker når man ikke kjenner alle saksforhold. 

Anonymous poster hash: f644d...eae

[Gjest f644d...eae]

krikkert skrev (På 10.3.2020 den 15.47):

Rettsbok føres etter reglene i tvisteloven kapittel 13 II, og skal inneholde det som følger av § 13-6. 

Rettsboken skal inneholde det som skjedde i rettsmøtet (§ 13-6 annet ledd), den er et referat. Man kan altså ikke i etterkant kreve tatt inn noe som ikke skjedde. Hvis man vil kreve tatt inn i rettsboken noe som faktisk skjedde vil man ha krav på det hvis det er en "skal"-opplysning etter § 13-6 første ledd eller annet ledd annet punktum (rett til å få forlikstilbud tatt inn i rettsboken). Hvis det er snakk om andre opplysninger har parten ingen rett til å få disse ført i rettsboken. 

Tvl. § 13-6 nr. 2 annen setning lyder: En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve det inntatt i rettsboken.

Hvis en part har krevet at i hovedforhandlinger at hans forlikstilbud inntas og protokolleres i rettsboken, men dommeren unnlater å føre det inn i rettsboken, har da denne parten et krav på at retten retter denne feilen jf. tvl. § 16-5? 

1. Kan parten fremsette krav om retting av rettsboken etter tvl. § 16-5 eller er det annen lovhjemmel han bør kreve dette etter? 

2. Hvordan bør han fremsette dette kravet? Som en anke over saksbehandlingen?

Se dom  i straffesak (straffesak er annerledes enn sivil sak, men prinsippet er det samme) 
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2014/saknr2014-422anonymisert.pdf

"Utvalget har tilstrekkelig grunnlag for å treffe ny avgjørelse, jf. straffeprosessloven § 385 annet og fjerde ledd. Sogn tingrett pålegges etter dette å ta inn den protokollerte forklaringen som en del av rettsboken og sende den til partene på nytt"

Anonymous poster hash: f644d...eae

[krikkert]

Tvisteloven § 16-5 regulerer retting av mangelfulle prosesshandlinger fra partenes side. Den kommer ikke til anvendelse på retting av rettsbøker eller andre avgjørelser.  

Partene har ikke krav på at rettsboken rettes hvis den er feilaktig ført, jf. Schei m.fl. Tvisteloven - § 13-6 (kommentarutgave fra Juridika), note 6. Feil føring av rettsboken er en saksbehandlingsfeil som kan brukes mot avgjørelser truffet i eller som følge av rettsmøtet den aktuelle rettsboken ble ført i, men jeg vil ikke tro det er veldig mye nytte i å bruke den angrepsvinkelen. Kravet om at saksbehandlingsfeilen må kunne ha påvirket avgjørelsen vil i praksis utelukke feilen fra å ha noen effekt. 

[Gjest f644d...eae]

Hva om det kan anføres at feilen kan ha påvirket domsslutningen?

Anonymous poster hash: f644d...eae

[hunus]

Gjest f644d...eae skrev (På 8.12.2020 den 14.57):

Hva om det kan anføres at feilen kan ha påvirket domsslutningen?

Anonymous poster hash: f644d...eae

Hvis du mener det har skjedd feil som har påvirket resultatet av dommen er det bare en ting du kan gjøre - anke domnen.

[Gjest f644d...eae]

hunus skrev (2 timer siden):

Hvis du mener det har skjedd feil som har påvirket resultatet av dommen er det bare en ting du kan gjøre - anke domnen.

Spørsmålet er hvorvidt man kan kreve det inntatt i rettsboken, men her har vel krikkert uttalt at det kan man ikke. 

Anonymous poster hash: f644d...eae

[hunus]

Gjest f644d...eae skrev (49 minutter siden):

Spørsmålet er hvorvidt man kan kreve det inntatt i rettsboken, men her har vel krikkert uttalt at det kan man ikke. 

Anonymous poster hash: f644d...eae

Det er tvisteloven § 19-8 som gjelder retting. Det er kun avgjørelser og ikke rettsbøker som kan rettes.

[Gjest f644d...eae]

Favoritt§ 19-8. Retting av feil (942)

Relaterte kilderEndringerLovspeilForarbeider

 

(1) Retten kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. (943)

 

(2) Retten plikter å behandle en begjæring om retting som settes fram før avgjørelsen er rettskraftig. Beslutning om retting skal så vidt mulig treffes av den dommer som avsa avgjørelsen. Hadde retten flere medlemmer, kan lederen treffe avgjørelsen dersom det ikke er tvil om hvordan rettingen skal utføres. (944)

 

(3) Beslutning om retting skal tilføyes avgjørelsen slik at det framgår hva som er rettet. § 19-5 første ledd gjelder tilsvarende.

(4) At avgjørelsen rettes, eller begjæres rettet, er uten betydning for ankefristen.

 

Anonymous poster hash: f644d...eae