Bør jeg si ifra at puppene mine ikke er fine? Rant om pupper...

[torbjornen]

Eg er skuffa over å lese at du ikkje ga han ein sjanse. Og du veit absolutt ingen ting om kva preferansane hans ville ha vore.

Menn er som sagt svært ulike og tenner på ulike ting. Hadde det vore meg trur eg at eg hadde blitt enno meir forelska i deg dersom du hadde vore ærleg og fortalt om det dårlege sjølvbiletet ditt. Kanskje ville dette også ha vore det beste høvet til å få snakka ut om problema dine, slik at du kunne leggje desse bak deg for godt? Kanskje ville du ha funne ein tolmodig mann som du ville ha levd lukkeleg med resten av livet og fått fleire born med? Dette får du aldri vite når du ikkje torer å ta sjansen fordi du er redd for eit avslag. Eg meiner at du ville ha hatt alt å vinne og ingen ting å tape!

Endret 11. mars 2020 av torbjornen

[Corp Por]

Nja. Blir litt feil å si at det "bare ligger i hodet". Ikke når det faktisk er noe som veldig lett lar seg fikse på og det faktisk ér puppene som er problemet (og ikke kronisk lavt selvbilde noe det ikke høres ut som her).

I såfall ligger alt i hodet iom at det er der all vår virkelighetsoppfatning ligger.

Eksen min hadde megakomplekser ifbm sine pupper (eller mangel på sådan) og hun var kjempefornøyd etter implantater.

 

Det sagt så har de fleste av oss aspekter ved vår egen kropp man gjerne kunne tenkt seg forandret. En burde selvfølgelig jobbe med seg selv først og la andre ta seg for den en er, men hvis det ikke går så har man alternativer.

[TwoFace]

Kjenner jeg syns synd på mannen. Kom deg til psykolog, før du gir avkall på flere potensielle kjærester og livsledsagere, trådstarter. 

Føre var, ender bare med rompa bar - iht. kjærlighet.

[Gjest ab499...5bf]

Jeg tenker tilbake til da jeg var ung (?). Jeg var helt på knærne etter ei jente. Vi møttes, vi sov sammen, vi hadde det helt fantastisk fint. Helt til hun plutselig droppet meg. Kom ut av ingenting.

Jeg vet ikke hva som lå bak det. 

Men hvis, hvis det var som i denne tråden, at hun var usikker på noe ved seg selv (det kan godt hende) og droppet meg som et slags "føre var-tiltak", så gjør det vondt å tenke på. 

Jeg tenker på henne fremdeles. Og dette er sikkert femten år siden. Så inntrykk gjorde hun. Jeg fikk aldri se noen pupper, men de kunne vært firkantede svamper for alt jeg hadde brydd meg. Det hadde ikke vært viktig.

Gi fyren en sjanse da, TS. Du vil jo. Han vil også. 

Anonymous poster hash: ab499...5bf

[Gjest f4eee...90b]

22 hours ago, Guest 67459...a8b said:

 

Jeg synes det er teit at du ikke gav det et forsøk. Det hadde jo ikke gjort noe mer skade enn hva du uansett klarte å lage selv med å dumpe han? Bare vær ærlig og si hva du tenker om din egen kropp og planene du har om kirurgi. Enten er han fornøyd eller så er han ikke fornøyd men tålmodig. Mest sannsynlig vil han si "Det er jo ikke noe galt med de". Når du ved senere tidspunkt begynner å bestemme dato for når du skal til kirugi så kommer sannheten frem enten ved at han prøver å overtale deg til å ikke gjøre det eller ved å støtte deg fullt i avgjørelsen.

Anonymous poster hash: f4eee...90b

[Theo343]

1 hour ago, Invader Zim said:

Nja. Blir litt feil å si at det "bare ligger i hodet". Ikke når det faktisk er noe som veldig lett lar seg fikse på og det faktisk ér puppene som er problemet (og ikke kronisk lavt selvbilde noe det ikke høres ut som her).

I såfall ligger alt i hodet iom at det er der all vår virkelighetsoppfatning ligger.

Eksen min hadde megakomplekser ifbm sine pupper (eller mangel på sådan) og hun var kjempefornøyd etter implantater.

Det er et systemisk sykdomstegn at man må fikse på ting.

Og la oss ta denne lavpanne tankegangen helt ut. Hvis alle fikser på ting man mener burde sett penere ut. Ender man da ikke bare opp med et samfunn hvor alle må fikse på ting fordi man tror man velger en partner basert på "gode gener" men egentlig har en partner som har:

- falske vipper
- falske negler
- silikon i lepper
- Hair extensions
- En ukjent opprinnelig hårfarge
- maskaraskjegg
- selvbruningskrem i dusjen
- fikset på tennene (med bøyle om natta)
- Silikon i rumpa
- Silikon i brystene
- forlenget leggben
- hårtransplantasjoner
- div. kosmetisk kirurgi i ansiktet for å endre utseende
og listen er så lang som du vil gjøre den.

Resultatet vi til slutt ender opp med er en befolkning som er dum som et brød (overfladiske lavpanner med paradise hotell eller love island som høyeste ambisjon i livet) som er full av genetisk problematikk fordi man føler seg presset til å "fikse alt".
 

Endret 11. mars 2020 av Theo343

[henrikwl]

Invader Zim skrev (2 timer siden):

og ikke kronisk lavt selvbilde noe det ikke høres ut som her

Her er jeg uenig. Jeg mener TS praktisk talt er poster girl for kronisk lavt selvbilde.

At alt ligger i hodet fordi det er der vår virkelighetsoppfatning ligger stemmer jo i bunn og grunn, men jeg er enig i at det er fullt mulig å nudge ting i riktig retning ved å fysisk fikse på ting. Brystrekonstruksjon etter brystkreft er det mest åpenbare og lett fordøyelige eksempelet på det.

Jeg kjenner også folk som har gjort diverse plastiske operasjoner og vært fornøyd. Felles for dem alle var at det ikke egentlig var noe problem for dem, det var mer en ting de hadde lyst til å gjøre – sammenlignbart med å ta piercing eller tatovering.

TS mener tilsynelatende at hun ikke en gang er verdig å ha noen som er glad i henne, og det mener jeg strekker seg langt forbi hva et par pupper kan klare å fikse.

[aomt]

Gjest 67459...a8b skrev (På 8.3.2020 den 17.25):

. 

Anonymous poster hash: 67459...a8b

Eg syns personlegheit er like viktig som utseende, berre for å ha det klart. Eg syns det blir feil å "bryte av" om alt er så pass bra.

Det er også fantastisk bra gjort av det å ta kontroll over livet og kroppen, gå ned i vekt og holde den der. Leve sunnere liv. Well done!

Når det gjelder pupper... eg er super kresen. Det er enormt turn-off for meg om brøst er ikkje så fine. Eg ville greid å se bort i frå det, om det var rett kjemi, du hadde bra kropp ellers og ønskjet ein operasjon. Samtidig eg veit om noen som digger mindre faste bryst. Så det er jo smak og behag.

Eg syns så klart du bør fortsette forholdet. Du kan snakke med han ang dine bryst, si at du er ikkje komfortabel med de og det er noe du ønskjer å forandre. Så kan du ha på deg top/bh hele tiden, om det får deg til å føle bedre? Det er fint tid/måte å utforske undertøy fetish. Evt ulike kostymer. Lykke til!

[Corp Por]

henrikwl skrev (31 minutter siden):

Her er jeg uenig. Jeg mener TS praktisk talt er poster girl for kronisk lavt selvbilde.

At alt ligger i hodet fordi det er der vår virkelighetsoppfatning ligger stemmer jo i bunn og grunn, men jeg er enig i at det er fullt mulig å nudge ting i riktig retning ved å fysisk fikse på ting. Brystrekonstruksjon etter brystkreft er det mest åpenbare og lett fordøyelige eksempelet på det.

Jeg kjenner også folk som har gjort diverse plastiske operasjoner og vært fornøyd. Felles for dem alle var at det ikke egentlig var noe problem for dem, det var mer en ting de hadde lyst til å gjøre – sammenlignbart med å ta piercing eller tatovering.TS mener tilsynelatende at hun ikke en gang er verdig å ha noen som er glad i henne, og det mener jeg strekker seg langt forbi hva et par pupper kan klare å fikse.

Jo, men når du leser første post så beskriver TS at hun generelt sett er stort sett fornøyd med kroppen forøvrig. Ergo høres det ut som om det er pupper som er roten. Det er selvfølgelig ingen av oss som med sikkerhet kan si om hun er en av dem som blir avhengig av det, men hun høres relativt oppegående ut.

 

henrikwl skrev (31 minutter siden):

Theo343 skrev (1 time siden):

Det er et systemisk sykdomstegn at man må fikse på ting.

Og la oss ta denne lavpanne tankegangen helt ut. Hvis alle fikser på ting man mener burde sett penere ut. Ender man da ikke bare opp med et samfunn hvor alle må fikse på ting fordi man tror man velger en partner basert på "gode gener" men egentlig har en partner som har:

- falske vipper
- falske negler
- silikon i lepper
- Hair extensions
- En ukjent opprinnelig hårfarge
- maskaraskjegg
- selvbruningskrem i dusjen
- fikset på tennene (med bøyle om natta)
- Silikon i rumpa
- Silikon i brystene
- forlenget leggben
- hårtransplantasjoner
- div. kosmetisk kirurgi i ansiktet for å endre utseende
og listen er så lang som du vil gjøre den.

Resultatet vi til slutt ender opp med er en befolkning som er dum som et brød (overfladiske lavpanner med paradise hotell eller love island som høyeste ambisjon i livet) som er full av genetisk problematikk fordi man føler seg presset til å "fikse alt".
 

 

Dette hørtes mer lavpannet ut for meg da innlegget tilsynelatende bærer preg av null skjønn eller empati.

Jeg hadde ca like lite innsikt om dette før jeg ble sammen med ei som hadde komplekser med sin egen kropp. For de fleste er antagelig dette en god løsning om man ikke klarer å forsone seg med det, mens den krisemaksimeringen du her refererer til er vel mer sånn typisk VG innlegg hvor de prøver å fremstille 1% av befolkningen som "folk flest".

[Theo343]

Å ha komplekser 

9 minutes ago, Invader Zim said:

Jo, men når du leser første post så beskriver TS at hun generelt sett er stort sett fornøyd med kroppen forøvrig. Ergo høres det ut som om det er pupper som er roten. Det er selvfølgelig ingen av oss som med sikkerhet kan si om hun er en av dem som blir avhengig av det, men hun høres relativt oppegående ut.

 

Dette hørtes mer lavpannet ut for meg da innlegget tilsynelatende bærer preg av null skjønn eller empati.

Jeg hadde ca like lite innsikt om dette før jeg ble sammen med ei som hadde komplekser med sin egen kropp. For de fleste er antagelig dette en god løsning om man ikke klarer å forsone seg med det, mens den krisemaksimeringen du her refererer til er vel mer sånn typisk VG innlegg hvor de prøver å fremstille 1% av befolkningen som "folk flest".

Det var noe av hensikten å sette dette på spissen for å vise hvor feil det er med slikt kroppspress.

Å ha noen komplekser/usikkerhet rundt egen kropp er helt normalt på samme måte som det er normalt å være trist eller ha det vanskelig i perioder av livet uten å få diagnose "Kronisk deprimert" av den grunn. 

Det som er unormalt er at det er greit å opprettholde et slikt kroppspress at folk blir så psykisk belastet av dette at de legger seg under kniven.

Der ligger det egentlige problemet og sykdommen i samfunnet, ikke hos den som har noen komplekser.

Endret 11. mars 2020 av Theo343

[Gjest 67459...a8b]

Når jeg var overvektig tenkte jeg at kroppen min var problemet, når jeg var blitt slank ville ting falle på plass. Nå er jeg slank og jeg er ikke penere eller mer attraktiv. Er mange andre faktorer som spiller inn også, i bunn og grunn så blir jeg aldri bra nok. Det må jeg bare leve med, jeg vinner ikke på noen fronter. Alle jeg kjenner har alltid et eller annet superpositivt ved seg, noe som gjør dem egenartet. Jeg har ikke noe sånt. Jeg har tapt på alle mulige plan her i livet, både med personlighet og utseende! 

Merker at dette her er ikke sunt for meg i det hele tatt. Jeg har tanker om å skade meg selv, det har jeg ikke hatt på flere år. Har også tanker om at jeg burde fikse på både det ene og det andre med kropp og ansikt. Det er så rart, for en del uker siden kunne jeg se meg i speilet og tenke at jeg ser ok ut, nå klarer jeg ikke se på meg selv i det hele tatt. Blir fysisk dårlig! Menn er virkelig en trigger for meg, for i møte med menn innser jeg at jeg ikke er bra nok, verdig kjærlighet, at ting ikke vil fungere. Og dette er jo noe jeg i utgangspunktet har lyst på, men har jo slått det ifra meg tidligere. Og igjen, det var et uhell at jeg falt for denne mannen. Møtte han på trening, jeg trodde bare han var hyggelig men så spurte han meg plutselig ut. Også turte jeg ikke si nei siden det sto folk å hørte på. Først trodde jeg han tulla siden han faktisk spurte MEG ut.. Følte at noe skurte. Men sa som sagt ja. Også balla det bare på seg. Vanligvis så lar jeg være å smile til fremmede, og dermed prøver jeg heller ikke å innlede kontakt. Om jeg får øyekontakt med noen ser jeg bort med en gang eller gir vedkommende et litt stygt blikk, slik at vedkommende ikke skal se på meg mer. Men når han så på meg så klarte jeg ikke la være å smile, og når vi fikk blikkontakt ble jeg som en fnisete tenåringsjente... Huff.   

Så lenge jeg får gå i min egen boble der jeg kun bryr meg om meg selv og tenker på meg selv og ikke inngår relasjoner med andre, så går det helt fint. Noen ganger blir det skikkelig ensomt i denne bobla men når jeg prøver å bli kjent med noen eller invitere noen inn i mitt hjem og meg selv så blir jeg helt kake i hodet, og DETTE skjer... 

Nå er det over og ut for min del, la oss bare la denne tråden trekke seg langt tilbake...... Intet mer å lese her. ? Ha det fint folkens. 

Anonymous poster hash: 67459...a8b

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Makalaust hvor opptatt mange er av egen fremtoning.

Jeg hadde kamerater på besøk sist helg, 6 stk. Vi hadde tilfeldigvis en utseende-diskusjon og kom frem til at en kun av oss hadde turn-off pga kroppsdelers visuelle inntrykk. En av sju altså - og han klarte ikke håndtere stygge hender, altså de greiene som er festet ytterst på armene. Sikkert en slags "anti-fetish" av noe slag han lider av.

Så seks av sju menn finner altså utseende irrelevant. Respekt og tillit var egenskapene som veide tyngst. Ærlighet er grunnleggende for begge deler, selvtillit vil antagelig også spille en stor rolle.

Selvtillit og ærlighet nok til å fortelle andre om egen angst og svakheter gir respekt samt øker tilliten, TS valgte isteden å flykte. Denne tinder-sveipe teknologien noen aldersgrupper ser ut favorisere virker både smått meningsløs og bringer mye av fokuset over på lite relevante egenskaper.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

10 minutes ago, Guest 67459...a8b said:

...i bunn og grunn så blir jeg aldri bra nok. Det må jeg bare leve med, jeg vinner ikke på noen fronter. Alle jeg kjenner har alltid et eller annet superpositivt ved seg, noe som gjør dem egenartet. Jeg har ikke noe sånt. Jeg har tapt på alle mulige plan her i livet, både med personlighet og utseende!

Gee... resten av verdens befolkning har ikke samme syn på deg som du selv har. Du virker jo å befinne deg i en boble av konstant fylleangst, noe som neppe er særlig bra. Håper du kommer ut av den.

(btw; kropps "fiksing" vil neppe hjelpe stort, angsten vil alltid finne noe å slå ned på)

[torbjornen]

Til TS.: Det siste innlegget ditt viser heilt tydeleg at problemet ditt ikkje er puppene men at du slit psykisk, og at du ikkje klarer å sjå noko positivt med verken deg sjølv som person eller eigen kropp. Kva svar du får her i tråden speler inga rolle, sidan du uansett ikkje klarer å tru på desse. Operasjonar vil ikkje hjelpe, sidan du uansett aldri blir "perfekt nok" likevel.

Då må sjølvsagt ikkje byrje å skade deg sjølv att. Det at du har skrive her i tråden er tøft gjort! Det du treng er å snakke med ein psykolog og forklare tankane dine akkurat slik som du har gjort her i denne tråden, då er du allereie på god veg til å få hjelp. Elles kan det gå skikkeleg gale, eg håpar at du innser det og tek imot dette eine rådet. Hugs at det er mange andre (dei fleste av oss?) som har - eller har hatt det vanskeleg i periodar, men det ER alltid hjelp å få! Eg ynskjer deg lukke til og håpar at det går bra med deg, og at du etter kvart kan få eit meir positivt syn på deg sjølv - også i møte med menn. Eg er heilt sikker på at du er både ei pen og kjekk jente.

Endret 12. mars 2020 av torbjornen

[Theo343]

On 3/11/2020 at 3:37 PM, Guest 67459...a8b said:

Når jeg var overvektig tenkte jeg at kroppen min var problemet, når jeg var blitt slank ville ting falle på plass. Nå er jeg slank og jeg er ikke penere eller mer attraktiv. Er mange andre faktorer som spiller inn også, i bunn og grunn så blir jeg aldri bra nok. Det må jeg bare leve med, jeg vinner ikke på noen fronter. Alle jeg kjenner har alltid et eller annet superpositivt ved seg, noe som gjør dem egenartet. Jeg har ikke noe sånt. Jeg har tapt på alle mulige plan her i livet, både med personlighet og utseende! 

Merker at dette her er ikke sunt for meg i det hele tatt. Jeg har tanker om å skade meg selv, det har jeg ikke hatt på flere år. Har også tanker om at jeg burde fikse på både det ene og det andre med kropp og ansikt. Det er så rart, for en del uker siden kunne jeg se meg i speilet og tenke at jeg ser ok ut, nå klarer jeg ikke se på meg selv i det hele tatt. Blir fysisk dårlig! Menn er virkelig en trigger for meg, for i møte med menn innser jeg at jeg ikke er bra nok, verdig kjærlighet, at ting ikke vil fungere. Og dette er jo noe jeg i utgangspunktet har lyst på, men har jo slått det ifra meg tidligere. Og igjen, det var et uhell at jeg falt for denne mannen. Møtte han på trening, jeg trodde bare han var hyggelig men så spurte han meg plutselig ut. Også turte jeg ikke si nei siden det sto folk å hørte på. Først trodde jeg han tulla siden han faktisk spurte MEG ut.. Følte at noe skurte. Men sa som sagt ja. Også balla det bare på seg. Vanligvis så lar jeg være å smile til fremmede, og dermed prøver jeg heller ikke å innlede kontakt. Om jeg får øyekontakt med noen ser jeg bort med en gang eller gir vedkommende et litt stygt blikk, slik at vedkommende ikke skal se på meg mer. Men når han så på meg så klarte jeg ikke la være å smile, og når vi fikk blikkontakt ble jeg som en fnisete tenåringsjente... Huff.   

Så lenge jeg får gå i min egen boble der jeg kun bryr meg om meg selv og tenker på meg selv og ikke inngår relasjoner med andre, så går det helt fint. Noen ganger blir det skikkelig ensomt i denne bobla men når jeg prøver å bli kjent med noen eller invitere noen inn i mitt hjem og meg selv så blir jeg helt kake i hodet, og DETTE skjer... 

Nå er det over og ut for min del, la oss bare la denne tråden trekke seg langt tilbake...... Intet mer å lese her. ? Ha det fint folkens. 

Anonymous poster hash: 67459...a8b

Jeg tenker det tildels  er samfunnets aksepterte holdninger og press til hvordan  "folk skal se ut" som i stor grad gjør at du sliter med dette. 

Men ikke gjør feilen ved å gjøre dette til en "Kvinner blir av menn..." osv. det er i like stor grad menn i din posisjon som føler på det samme fordi det en norm om at det "er greit" å hetse basert på slike faktorer.

Har du noen gang blitt mobbet for hvem du er eller utseendet ditt?

Endret 14. mars 2020 av Theo343

[Theo343]

On 3/11/2020 at 3:54 PM, Slettet-Pqy3rC said:

Gee... resten av verdens befolkning har ikke samme syn på deg som du selv har. Du virker jo å befinne deg i en boble av konstant fylleangst, noe som neppe er særlig bra. Håper du kommer ut av den.

(btw; kropps "fiksing" vil neppe hjelpe stort, angsten vil alltid finne noe å slå ned på)

Man skal være litt forsiktig med å bagatellisere hvorfor enkelte har et slikt selvbilde. Ser man på de som mobbes, trakasseres, hetses (på en eller annen måte systematisk trykkes ned) i oppvekst, tenårene eller voksenliv så er det ofte noen røde tråder der.

Endret 14. mars 2020 av Theo343

[torbjornen]

Dette vert litt utanfor temaet, men eg meiner at det vert lagt litt for mykje vekt i barnehage og skule på at alle skal vere mest mogeleg "like". Ein ynskjer å beskytte borna mot å oppleve mobbing, men eg trur dette i staden kan forsterke mobbing. Eksempel er at ein synest synd på born med foreldre som ikkje har råd til dyre kle eller dyre feriar eller at ein ikkje kan synge julesongar fordi det er born i barnehagen som ikkje er kristne. Når ein kjem opp i undomsåra vert ein eksponert for reklame og bloggarar som påvirkar samfunnet til å bli meir einsretta, der alle skal ha mest mogeleg lik fasong, ein bør bruke kosmetisk kirurgi for å vere "pen", alle skal bruke like mykje pengar på ting dei ikkje treng osv.

Ein kunne i staden byrje i barnehagen med å feire både jul og ramadan, og fortelje borna at "heimeferie" også er "normalt", at det er ok at ikkje alle kler seg likt, at nokon har betre råd enn andre, nokon er "feite", andre "magre" osv. Det er nemleg slik den verkelege verda er. Inkludering er viktig, og det er også viktig å lære born å setje pris på mangfald, som i mange samanhengar er ein positiv ting. Kanskje vil ein på denne måten ikkje berre hindre mobbing, men også kunne "vaksinere" litt mot den einsrettinga som all reklamen fører til.

Endret 15. mars 2020 av torbjornen

[Gjest 67459...a8b]

Theo343 skrev (På 14.3.2020 den 9.16):

Jeg tenker det tildels  er samfunnets aksepterte holdninger og press til hvordan  "folk skal se ut" som i stor grad gjør at du sliter med dette. 

Men ikke gjør feilen ved å gjøre dette til en "Kvinner blir av menn..." osv. det er i like stor grad menn i din posisjon som føler på det samme fordi det en norm om at det "er greit" å hetse basert på slike faktorer.

Har du noen gang blitt mobbet for hvem du er eller utseendet ditt?

Ble mobba når jeg var liten men jeg husker helt ærlig ikke hvorfor. Om det var utseende, personlighet osv, jeg husker bare at jeg ble fryst ut hele tiden, ingen ville være med meg osv. Jeg var en helt normal unge med normal oppførsel, noe tilbaketrukket og redd for å ta igjen når jeg ble hakka på. Utseende mitt ble vell aldri sagt noe om. Men jeg ser jo nå i ung voksen alder at jeg ser ikke ut som de som kategoriseres som pene, jeg ser ikke ut som de damene som mennene sikler etter. Jeg har heller ikke restylane, vippeextensions osv som mange damer har og disse har jo også en flokk menn etter seg. Jeg mener selv jeg skiller meg ut fra den normale dama i gata, at jeg har stygge/ikke så flatterende trekk og at jeg rett og slett er mindre pen. Det vet jeg jo at jeg er, det er ingen som kan komme her å si at nei jeg er kjempe pen, 8 av 10 osv, det er bare tull og jeg syns det er flaut å høre, for jeg vet jeg ikke er så pen. Om jeg får komplimenter på utseende (Noe jeg svært sjeldent får) så blir jeg bare lei meg. 



I følge den her så er jeg en soleklar 4. Det er det ingen tvil i. 

Anonymous poster hash: 67459...a8b

[:utakt]

Er du en av de på raden med 4-bilder? For med mindre du er det så er den plansjen verdiløs. 

[Gjest 67459...a8b]

:utakt skrev (5 minutter siden):

Er du en av de på raden med 4-bilder? For med mindre du er det så er den plansjen verdiløs. 

Og du er kvinne regner jeg med? Hehe. Nei, jeg er ikke en av de på raden. 

Anonymous poster hash: 67459...a8b