Ondskap og totalitarisme - Hvor går en videre?

[Gjest ec614...3e4]

Hei hå. 

Jeg ser etter råd. Jeg trenger å reflektere. Jeg trenger også å få ut litt frustrasjon. 

Jeg har vært i en litt unødvendig situasjon i litt over 12 år nå. Det startet med at datteren min ble født. En herlig liten jente. Det fortsatte så med at mor kidnappet henne fordi jeg brøt opp forholdet med henne, men ikke før hun stod med kniv til brystet mitt. (Hun var for kranglete, så jeg klarte det ikke mer). 

Etter 2 rettssaker, nesten en anmeldelse på mor og barnevernet, og masse mer styr, så er vi her i dag. Jeg bor i en by. Mor og datter i en annen. Det funker. Men...

Slik som det er nå, så betaler jeg all transport for min datter. Mor nekter å dele på noe som helst. Dette er litt synd, men nå er datteren min 12, så da koster det ikke over 3000 kr lengre, så jeg overlever. 

Kjøper vi datteren min klær eller ting og sender det med henne, så blir de som oftest lagt bort, gitt bort eller kastes. Det er jo litt merkelig. 

Jeg ser datteren min i samtlige ferier (la oss si 95% siden det av og til er en påskeferie hun ønsker) fordi mor ikke ønsker å ha ferier sammen med henne. Og det er her problemene jeg tenker å diskutere starter. 

Mor gjør ingenting sammen med datteren min. De får gratisbilletter til forskjellige aktiviteter fra skolen. En ordning for barn som ikke har mye penger eller gjør stort hjemme. Billettene blir derimot sjeldent, om noen gang, brukt. De har fortsatt bowlingbilletter fra i fjor vår. Blir billettene noen gang brukt, så er det sammen med andre familier, og ikke mor. De går heller ikke turer sammen, de er ikke kreativ i hjemmet og gikk heller ikke sammen på tur med hund når de hadde en. Og for å utvide litt på de to siste, så inkluderer en vanlig hverdag i hjemmet mobilspill, Fortnite og/eller Rocket League. Så altså, mor er litt lat og de gjør ikke stort, men hvor blir dette verre? 

Datteren min elsker å gå i skog og leke med venner, så hva stopper henne? 

Mor gir datteren min husarrest dersom hun ikke kommer direkte fra skolen. Datteren min får ikke være med venner, verken ute eller inne, før mor kommer hjem, og ikke før hun har gjort lekser og det daglige husarbeidet på listen hennes. Mor kommer hjem mellom kl. 4-6 på ettermiddagen. (vell å merke at dette gjelder også dersom datteren min har ferie. Fra 6-7 år) Etter dette er det middag. Når ryddet bort, så er det 50-50 om hun får gå ut og være med venner. Men har hun vært på besøk hos dem dagen før, så får hun ikke dra på besøk igjen derimot. Og hun vår sjeldent, om noen gang, ha besøk selv. (1 gang i 2019). Samme gjelder bursdagsbesøk. Så kanskje hun får være litt med venner 2 dager i uken, men kun frem til at hun rekker hjem på slaget kl. 20:00,så normalt sett, så varer det ikke lenge. 

Men dette skraper bare overflaten. 

Datteren min sitter stort sett bare hjemme alene. Mye på Hayday på mobil. Så forståelig, når hun opplever at vi underholder henne når hun er på besøk, at vi går i skog og spikker/griller, drar på Rush, Kino, eller bare tar henne med på shoppingrunder og på Pokemon Go jakt, så er det nok ikke sjokkerende at hun har lyst til å flytte ned hit. 

Det som er sjokkerende riktignok er at mor sa ja til dette. Som oftest nyter hun å straffe datteren min for å straffe meg, så skulle tro hun satt seg i mot det med det første hun fikk høre om det. 

Bare for å bryte inn litt.. Datteren min blir som regel straffet for alt hun gjør. For eksempel. Hvis hun snakker med læreren sin, helsesøster eller meg om ting mor ikke liker, slik som flytting, så følger som regel husarrest og at hun blir sperret fra å prate med meg på en stund. (3 uker på det meste til nå). 

Det tok riktignok ikke lang tid før mor motarbeidet seg flyttingen. Hun sier ikke nei, men heller startet det med å fortelle henne at hvis hun flyttet, så var det for alltid, og at hun ikke fikk komme tilbake. Selv i ferier. Fordi det har hun visst ikke penger til. (300 kr billetten etter 12 dersom hun betalte noe som helst). I nyligere tid er hun blitt mer desperat, så det er gått over til at hun forteller henne at vi prøver å lure henne til å flytte, at jeg bare lyver og at jeg ikke er bra for henne. I tillegg prøver å overbevise henne om at jeg ikke ville taklet å ha henne her. 

Det at hun og stefar snakker stygt om oss her nede er ikke noe nytt, men nå er det blitt nærmest en daglig greie. Datteren min er langt ifra dum, men lar seg påvirke midlertidig. Så snart hun får tenkt over det som blir sagt, så forstår hun situasjonen riktignok. Og hun blir bare mer og mer lei. 

Datteren min stoler på meg, så hun forteller meg alt som blir sagt, imot at jeg ikke snakker med mor med mindre hun ønsker det. At jeg snakker med mor fungerer som regel ikke, uansett hvor vennlig og reflektert jeg prøver å være. Eksempel: jeg ringte mor på vegne av datteren min for å finne en løsning som ikke innebærte at hun satt hjemme alene i 9 timer hver dag. Pang. Skjelte ut datteren min og gav henne husarrest. 

Så kort fortalt. Dialog er ikke et alternativ ettersom hun er hysterisk og full i hat. 

Det er også sikkert vell å merke at det nærmeste jeg lar meg selv gå med tilsvarende ovenfor datteren min er å kalle mor rar fordi hun har så mange ulogiske regler og straffer alt. Ikke pent, men må nesten ha et ord for det... 

Går vi tilbake til det faktum at de ikke gjør ting sammen, så er det en unik ting som kun går ut over datteren min. Hun har en lillebror forstår dere, og når enn datteren min er på besøk hos oss, så drar de med lillebroren på ferietur til Sverige, drar på Rush, badeland, kino, osv. Kjøper gjerne leker og godsaker også. Det er kun når datteren min er hjemme at de bokstavelig talt ikke gjør noen ting som helst. 

Lillebroren er 5, så er vanskelig å sammenligne helt enda, men hittil har han mye mer frihet imotsetning til datteren min når hun var i samme alder. 

Ellers, når det kommer til problemer i sin helhet, så har det pågått kontinuerlig i 12 år. 

I verstefall ser jeg at dette ender med at mor til slutt nekter henne å flytte. Jeg ser for meg at det dramaet som pågår akkurat nå er noe som gir henne fullstendig nytelse, så hvorfor ikke strekke det ut så lenge som mulig. På en side, så vil det trigge at jeg legger alt frem for barnevernet (som sikkert gir null effekt), og potensielt tar det til retten, men det er noe datteren min virkelig ikke ville likt, til tross for hvor mye hun har lyst å flytte. (Ønsket flytting uten stor tvil i 7 mnd). 

Dette har vært 12 år der mor har prøvd å sabotere samværet mellom meg og min datter på alle mulige måter. Lyve til barnevernet, prøve å lyve om hva kontrakten vår sier, prøve å holde datteren min tilbake fra samvær, sverte meg som far ovenfor min datter og felles kjente, rykter og beskyldninger, straffer og kjeftig for så lite som ingen grunn, og mye mer. Begynner å bli sliten, gitt. 

I tillegg, som en liten bonus, så tar min datter litt etter meg. Hun har psoriasis på enkelte steder, men hovedsakelig under nese og i hodebunn. Hodebunnen trenger en god sjampo som er egnet, og nesen trenger vask og fuktighet, så er de stort sett i sjakk uten ytterligere legemidler. Men dette er langt ifra det eneste min datter sliter med som mor ikke hjelper til med. Hun har så mye tannstein nå at hun har gult belegg som dekker alle tenne, nærmest fra bunn til topp. (diskuterte dette med mor og hun skulle ta seg av det siden det er gratis igjennom skoletannlegen og ikke her nede, men nærmere ett år etter er ingenting blitt gjort, så blir nok at vi må ordne det her nede isteden). Datteren min har aldri gått på noen fritidsaktivitet, selv om ønske og at jeg har tilbudt å betale. Så lite som neglene hennes også. Blir aldri klippet. En kan si at det som blir gjort, er å lage middag... Forutenom at hun anskaffet henne briller pga. Synet hennes, så det er jo bra, men så holdt hun jo henne aktivt gående på avføringsmiddel i 2 år i strekk, så hun vinner ingen pris. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal foreta meg som ikke vil ende i null effekt, eller som vil gjøre alt værre. Spesielt nå med flytting. Føler ikke barnevernet ville ansett det såpass alvorlig at det har noe spesiell effekt. Om noe, ville det bare ført med seg mer elendighet. 

Det er sikkert mye mer å fortelle. Jeg er bare frustrert i øyeblikket og trenger å skrive det ned. Har du noen tips? Råd? Sitter pris på alt. 

... 

ps. Norsk rettssystem er elendig. Mor fikk barnet pga. hun hadde vært med henne i 3 måneder etter kidnapping. Alt annet ble avvist. Som innlegg som sa at de var ute til 3 på natten sammen i en ukedag og før de fant en kompis å overnatte hos. Og innlegg der hun skrev at hun ønsket å kaste henne i veggen pga. hun gråt mye, samt bekreftelse på at hun håndterte henne ufint og uforsiktig i samme situasjon. Bekreftelse på kidnapping og at hun unngikk meg. At hun tok seg inn i min leilighet på egenhånd og tok med seg ting som var felleseie eller mitt. Bilder hun hadde tatt av seg selv dekket i blod i en stamp.. For.. Artistiske grunner.. Idk. Masse tull. Jeg ble ikke engang vurdert for omsorg til tross for at jeg var plettfri og uten problem. At mor var mor, og hun hadde bodd hos mor i 3 måneder, var alt der krevdes. Bare en siste klage.. 

Ha en fin dag

Anonymous poster hash: ec614...3e4

[Taurean]

Du må holde fokus, fortsette å gjøre det som er riktig. Dette er jo forferdelige tilstander, sympatiserer virkelig med deg. Det er vanskelig eller umulig for noen utenforstående å forestille seg hvordan dette er.

Men ha tillit til datteren din, og sønnen (din?). De er heldige som har en mann som deg, som bryr seg, med et godt hjerte. Du må bare holde fokus, ha langtidsperspektiv, fortsette å planlegge og gjøre det riktige som du gjør. Jeg er imponert over at du holder ut med det her og gjør som du gjør. Datteren blir voksen en gang, og så lenge du gjør ting som er riktig, så vil ho med svært stor sannsynlighet klare å se det. Noe du skriver ho allerede gjør.

Hva med barnevern? Jeg vet det sitter langt inne å vurdere dem. Og særlig etter det siste du skrev. Men det kunne jo hende at de kunne klare å dokumentere disse forholdene og hjelpe deg med å få mer tid med datteren.

Hold fokuset oppe.

[nightowl]

Gjest ec614...3e4 skrev (4 timer siden):

*snip*

Anonymous poster hash: ec614...3e4

Datteren din er gammel nok til å bli hørt: https://www.barnevernsportalen.no/single-post/2017/06/19/Barnets-rett-til-å-bli-hørt

Hadde det vært meg ville jeg samlet sammen rubbel og bit av dokumentasjon og hyret advokat for å kjøre over BV.