Batterier er uegnet til å lagre solstrøm – prisen per kilowattime blir skyhøy [Ekstra]

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (5 minutter siden):

Hva skal man med hydrogen i det hele tatt hvis man uansett skal ha en betydelig batteripakke?

Dette er ikke konkurrerende teknologier. Er det det du prøver å få dem til å være? Hvor mange timer varer Hornsdale og hva er formålet med Hornsdale? 

Espen Hugaas Andersen skrev (5 minutter siden):

oophus3do skrev (12 minutter siden):

Du kom med 60% tap i formålet i tråden. Hvordan kommer du frem til det tallet?

Elektrolysører tar ca 50 kWh per kg, brenselceller produserer ca 20 kWh per kg. Altså av 50 kWh vil 30 kWh kastes bort. Det er 60% tap.

Panasonic har mellom 87-97% effektivitet i sine brenselceller for nøyaktig dette formålet. Så hvorfor kaster du bort restvarme når man skal utnytte energien til bygninger hvor majoriteten av energien uansett er for å varme bygningen? 

Espen Hugaas Andersen skrev (5 minutter siden):

oophus3do skrev (12 minutter siden):

Hvordan hadde du selv løst dette med hydrogen-lagring i formålet med å koble sammen solceller på 36 tak? 

Jeg hadde løst det med ledninger?

Det lønner seg jo ikke om du leser artikkelen. Eller mener du at du hadde løst det med et mikro-grid husene i mellom? Hvordan hadde du løst lagringen av energien fra sommer til vinter? 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[oophus]

Sturle S skrev (4 minutter siden):

Utsira klarde ei total verknasgrad på 18%.

Utsira skulle ikke utnytte restvarme til noe. De utnyttet heller ikke brenselceller. Hvor ofte skal du være uredelig og stå fast på et prosjekt som ikke er sammenlignbart? Vi har jo prosjekter som har bedre utnyttelsesgrad enn dette, der de også kastet bort rest-energi på elektrolyse-siden og brenselcelle-siden? Dette er du klar over, men du velger bevist å bruke Utsira prosjektet uansett? Hva med Ingrid prosjektet? 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[Espen Hugaas Andersen]

4 minutes ago, oophus3do said:

Dette er ikke konkurrerende teknologier. Er det det du prøver å få dem til å være? Hvor mange timer varer Hornsdale og hva er formålet med Hornsdale? 

Formålet er å buffre vindkraft og jevne ut kortsiktige variasjoner i nettet. Hovedutfordringen i forhold til å sikre et stabilt nett er forbrukstoppene på sommeren, når alle kjører AC. Batteriene varer ca 1,25 timer ved maks effekt.

4 minutes ago, oophus3do said:

Panasonic har mellom 87-97% effektivitet i sine brenselceller for nøyaktig dette formålet. Så hvorfor kaster du bort restvarme når man skal utnytte energien til bygninger hvor majoriteten av energien uansett er for å varme bygningen? 

Hornsdale er ute i en ørken, mer eller mindre, og det er ingen bygninger der.

4 minutes ago, oophus3do said:

Du hadde løst det med et mikro-grid? Hvordan hadde du løst lagringen av energien fra sommer til vinter? 

Magasinvannkraft?

Endret 6. mars 2020 av Espen Hugaas Andersen

[uname -i]

Sturle S skrev (13 minutter siden):

50% er ekstremt optimistisk.  Utsira klarde ei total verknasgrad på 18%.  I tillegg kjem prisen på anlegget (kapitalkost).  Rettnok er nettleiga dyr, men ikkje so dyr at det er billigare å bruke masse pengar på eit system som kastar vekk 80% av straumen.

Men strømprisene varierer mye mer enn det. Si at man kjøper for 5 øre og selger for 15.

Er 18% den endelige fasit for totalvirkningsgrad på hydrogenlagring? Siden du nevner det hele tiden, mener jeg? Eller er det bare nok et eksempel på din vanlige debatteknikk?

Endret 6. mars 2020 av uname -l

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (6 minutter siden):

oophus3do skrev (11 minutter siden):

Dette er ikke konkurrerende teknologier. Er det det du prøver å få dem til å være? Hvor mange timer varer Hornsdale og hva er formålet med Hornsdale? 

Formålet er å buffre vindkraft og jevne ut kortsiktige variasjoner i nettet. Hovedutfordringen i forhold til å sikre et stabilt nett er forbrukstoppene på sommeren, når alle kjører AC. Batteriene varer ca 1,25 timer ved maks effekt.

Nettopp, så hvorfor skulle du gått omveien til gass om formålet er å lagre energi i maks 1,25 timer? 

Espen Hugaas Andersen skrev (6 minutter siden):

oophus3do skrev (11 minutter siden):

Panasonic har mellom 87-97% effektivitet i sine brenselceller for nøyaktig dette formålet. Så hvorfor kaster du bort restvarme når man skal utnytte energien til bygninger hvor majoriteten av energien uansett er for å varme bygningen? 

Hornsdale er ute i en ørken, mer eller mindre, og det er ingen bygninger der.

Du svarer ikke på spørsmålet. Hvorfor kaster du bort restvarme i et prosjekt som dette som omhandler bygninger? I industri-bygninger så har man jo den enkleste formen for å ta vare på rest-energi? Varme må dem ha, og varmtvann like så. 

Espen Hugaas Andersen skrev (6 minutter siden):

oophus3do skrev (11 minutter siden):

Du hadde løst det med et mikro-grid? Hvordan hadde du løst lagringen av energien fra sommer til vinter? 

Magasinvannkraft?

De velger jo å ikke installere solceller på 100% av arealet pga det ikke lønte seg å selge energien. Så magasinvannkraft er jo utelukket. 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[Sturle S]

19 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Elektrolysører tar ca 50 kWh per kg, brenselceller produserer ca 20 kWh per kg. Altså av 50 kWh vil 30 kWh kastes bort. Det er 60% tap.

Kompresjon for lagring på tankar kjem i tillegg.  For hydrogenstasjonar som skal lagre hydrogen på trykktankar med 800-900 bar for rask fylling kjem det 15 kWh i tillegg pr kg.  Stasjonær lagring kan bruke større tankar med lågare trykk, men sjølv kompresjon til lågare trykk brukar energi.

Quote

Jeg hadde løst det med ledninger?

Og desse bygga her har allereie leidningar til det offentlege straumnettet, so eg kan ikkje heilt forstå det problemet.  Det er garantert meir lønsamt å selje straumen enn å kaste vekk 80% for å kunne bruke 20% seinare.  (Og det tullet med restvarme gjer jo berre saka verre for hydrogen sin del, for alle med heilt grunnleggjande kunnskapar om elementær rekning forstår at det er 5 gonger betre å bruke straumen direkte i ei varmepumpe dersom dei faktisk treng den varmen.  Hydrogen må vere greia for folk som totalt manglar talforståing. )

Endret 6. mars 2020 av Sturle S

[oophus]

Sturle S skrev (Akkurat nå):

Kompresjon for lagring på tankar kjem i tillegg.  For hydrogenstasjonar som skal lagre hydrogen på trykktankar med 800-900 bar for rask fylling kjem det 15 kWh i tillegg pr kg.  Stasjonær lagring kan bruke større tankar med høgare trykk.

Hvorfor i allverden skulle man lagret hydrogen på 800-900 bar? Det gjelder kun om du skal frakte gassen over lengre avstander, eller brukt det i transport slik at volumet blir lite nok. Det mest logiske i et slikt scenario er å frakte gassen i rør fra bygning til bygning, og ha den som en integrert del av lagringen. I tillegg har man et lager et sted som trykk-setter rørsystemet og frakter gassen dit den skal. 

NEL sitt utstyr inkluderer trykksetting til 200 bar og er 80% effektiv. 

[Espen Hugaas Andersen]

6 minutes ago, oophus3do said:

Nettopp, så hvorfor skulle du gått omveien til gass om formålet er å lagre energi i maks 1,25 timer? 

Jeg lurer på akkurat det samme. Hvorfor skal man absolutt gå for hydrogen hele tiden?

Hydrogen kan fungere greit til sesonglagring, mens batterier er best til døgnlagring.

6 minutes ago, oophus3do said:

Du svarer ikke på spørsmålet. Hvorfor kaster du bort restvarme i et prosjekt som dette som omhandler bygninger? I industri-bygninger så har man jo den enkleste formen for å ta vare på rest-energi? Varme må dem ha, og varmtvann like så. 

Dette handler ikke om bygninger. Energilagring er en generell problemstilling for nettet.

6 minutes ago, oophus3do said:

De velger jo å ikke installere solceller på 100% av arealet pga det ikke lønte seg å selge energien. Så magasinvannkraft er jo utelukket. 

Jeg har som sagt ikke fått lest artikkelen, så jeg aner ikke hvilket prosjekt du henviser til. Men om det ikke lønner seg å selge energien til nettet så er det kanskje greit å ikke installere mer solceller. Så kan man heller installere mer solceller andre steder.

Det kan også gi mening å se på ordningene rundt innmating av energi på nettet.

Endret 6. mars 2020 av Espen Hugaas Andersen

[oophus]

Sturle S skrev (4 minutter siden):

Og desse bygga her har allereie leidningar til det offentlege straumnettet, so eg kan ikkje heilt forstå det problemet.  Det er garantert meir lønsamt å selje straumen enn å kaste vekk 80% for å kunne bruke 20% seinare. 

Det er ingen som kaster bort 80% av noe energi her. Hadde du vært ingeniøren som klarte å kaste bort 80% av energien i et slutt-resultat, så hadde du fått sparken og aldri blitt ansatt til noe lignende noen sinne igjen. 

Sturle S skrev (5 minutter siden):

(Og det tullet med restvarme gjer jo berre saka verre for hydrogen sin del, for alle med heilt grunnleggjande kunnskapar om elementær rekning forstår at det er 5 gonger betre å bruke straumen direkte i ei varmepumpe dersom dei faktisk treng den varmen.  Hydrogen må vere greia for folk som totalt manglar talforståing. )

Ikke når du taper 50% avanse allerede ut i kraftnettet, før du må kjøpe det tilbake igjen. 
Et felles elektrolyse utstyr med et rør-nettverk til bygningene kunne kjøpt energien mye billigere. 

[Sturle S]

12 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Hornsdale er ute i en ørken, mer eller mindre, og det er ingen bygninger der.

Ikkje lett tilgjengeleg vatn til elektrolyse heller.  Mange undervurderer kostnadane med reint vatn når dei snakkar om hydrogen.  Hugsar ikkje kor mykje som gjekk med til pumping og reinsing av vatn på Utsira, men det var ikkje trivielt lite.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (10 minutter siden):

oophus3do skrev (16 minutter siden):

Nettopp, så hvorfor skulle du gått omveien til gass om formålet er å lagre energi i maks 1,25 timer? 

Jeg lurer på akkurat det samme. Hvorfor skal man absolutt gå for hydrogen hele tiden?

Hydrogen kan fungere greit til sesonglagring, mens batterier er best til døgnlagring.

Jeg har aldri sagt at man skal gå til hydrogen hele tiden? Men i dette formålet og i dette prosjektet, så er det jo perfekt, siden man nettopp trenger sesong-lagring av energien. Om du ikke er klar over det, så er det mange prosjekter som føres opp idag på mikro-grid nettopp fordi man antar at det er lønnsomt. 

Espen Hugaas Andersen skrev (10 minutter siden):

oophus3do skrev (16 minutter siden):

Du svarer ikke på spørsmålet. Hvorfor kaster du bort restvarme i et prosjekt som dette som omhandler bygninger? I industri-bygninger så har man jo den enkleste formen for å ta vare på rest-energi? Varme må dem ha, og varmtvann like så. 

Dette handler ikke om bygninger. Energilagring er en generell problemstilling for nettet.

Artikkelen handler jo om bygninger som skal ha solceller? Nettet er et problem for kjøp/salg av solstrøm. Med elektrolyse og betegnelsen "energikrevende industri", så kunne du solgt solstrøm til nettet og kjøpt det tilbake igjen uten store tap. 

Espen Hugaas Andersen skrev (10 minutter siden):

oophus3do skrev (16 minutter siden):

De velger jo å ikke installere solceller på 100% av arealet pga det ikke lønte seg å selge energien. Så magasinvannkraft er jo utelukket. 

Jeg har som sagt ikke fått lest artikkelen, så jeg aner ikke hvilket prosjekt du henviser til.

Ahh, ok. Ja artikkelen omhandler 36 hus som kommunen ønsket å undersøke om det var mulig å installere solceller på. Resultatet var at kun 8 av dem ville være lønnsomt fordi energi-lagring på batterier er så dyrt, og overproduksjon av solstrøm er tydeligvis noe som ikke lønner seg. Noe som jo er idiotisk i seg selv, dog hydrogen-lagring av energien hadde løst dette siden du selger solstrøm og kjøper det igjen til omtrent samme pris. 

Da lønner det seg å overprodusere fra solcellene, fremfor å kun beregne nøyaktig kun hva husene trenger. Om du overproduserer hydrogen så kunne det i tillegg bli solgt videre for 50kr/kg, og du hadde prisgitt deg under hydrogen ellers slik at det hadde vært lett-solgt. Samme pris som ASKO får til for sitt hydrogen. 

Resultatet ville vært at alle 36 hus kunne fått brukt arealet sitt på takene for solstrøm. Fremfor kun 8. 

 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[oophus]

Sturle S skrev (2 minutter siden):

Ikkje lett tilgjengeleg vatn til elektrolyse heller.  Mange undervurderer kostnadane med reint vatn når dei snakkar om hydrogen.  Hugsar ikkje kor mykje som gjekk med til pumping og reinsing av vatn på Utsira, men det var ikkje trivielt lite.

I et "lukket" prosjekt som dette, så får du vannet igjen i husene det gjelder. Det kan drikkes, og du kan dusje i det uten problemer og du sparer energi på oppvarmingen av vannet. 

[Sturle S]

26 minutes ago, uname -l said:

Men strømprisene varierer mye mer enn det. Si at man kjøper for 5 øre og selger for 15.

Solcellepanel for 5 øre/kWh?  Rettnok har dei vorte billige, men so billige er dei ikkje.  Som regel kan du selje til 15 øre/kWh rett ut på nettet.  Dei betaler ikkje nettleige for levert straum.  I Noreg må det stort sett regne for at straumen skal koste under 15 øre/kWh på dagtid, og då produserer solcellepanela neppe nok til eige forbruk.

 

Med verknadsgrada frå Utsira (det er det einaste systemet av den typen som har fungert lenge nok til å kunne gje gode svar på total verknadsgrad for eit hydrogenlagringssystem) vil du då kjøpe 1 kWh til 5 øre/kWh og få att 0,18 kWh som du kan selje til 15 øre/kWh.  Då taper du 2,3 øre/kWh.  Det er utan at kapitalkostnaden for anlegget eller slitasje er medrekna.  Brenselceller, filter og anna har avgrensa levetid, og anlegget vil krevje hyppige inspeksjonar og vedlikehald.

 

Dersom lagring i hydrogen lønte seg, ville folk heller kjøpt det enn husbatteri.  Berre i Tyskland installerer over 100.000 husstandar batteri kvart år.  I Australia og andre solrike land er det meir populært.  Ein tisvarande marknad for hydrogenlagring eksisterer ikkje, fordi det ikkje løner seg.

Quote

Er 18% den endelige fasit for totalvirkningsgrad på hydrogenlagring? Siden du nevner det hele tiden, mener jeg? Eller er det bare den vanlige debatteknikken din vi nå for nok et eksempel på?

Eg har ikkje funne betre tal, men du kan gjerne leite.  Eg ser stadig reklame for utstyr med tulle-verknadsgrader der dei til dømes oppgjev verknadsgrad relatert til HHV for hydrogen for elektrolysøren og LHV for brenselcella (15% skjult tap berre der) utan å ta med noko energiforbruk til vassreinsing, kompresjon eller liknande, og det vert berre teoretiske tulle-tal.  Kom med faktiske tal frå hydrogenlagringsprosjekt som har vore i drift i eit par år, so skal eg gjerne oppdatere meg.

Endret 6. mars 2020 av Sturle S

[uname -i]

Sturle S skrev (7 minutter siden):

Solcellepanel for 5 øre/kWh?  Rettnok har dei vorte billige, men so billige er dei ikkje.  

Har du noen gang hørt om tilbud og etterspørsel? Det virker som om økonomibegreper går over hodet ditt og det er bare et konstant mas om energi som "sløses" vekk.

Sturle S skrev (9 minutter siden):

Kom med faktiske tal frå hydrogenlagringsprosjekt som har vore i drift i eit par år, so skal eg gjerne oppdatere meg.

Så kun tall for mange år tilbake kan kun brukes for hydrogen, men prisene for et to år gammelt batterilagringprosjekt er utdatert. OK.

Det jeg ser er totalvirkningsgrader på rundt 40%. Det høres bedre ut enn å stoppe vindmøller eller lagre energien til 5000 kr kWh i batterier.

[oophus]

Sturle S skrev (16 minutter siden):

Med verknadsgrada frå Utsira (det er det einaste systemet av den typen som har fungert lenge nok til å kunne gje gode svar på total verknadsgrad for eit hydrogenlagringssystem)

Som selvfølgelig er feil. INGRID prosjektet brukte brenselceller fremfor forbrenning av hydrogen-gassen. INGRID 2 er en fortsettelse på dette prosjektet, og da er man straks forbi test-perioden til Utsira prosjektet. INGRID prosjektet startet i 2014. 

Virkningsgraden uten å ta vare på oksygen, eller restvarme ved begge ender er det dobbelte av Utsira prosjektet. Idag på dagens utstyr, så utnytter man restvarme til energi for kompresjon, noe man ikke gjorde i 2014. Noe som også er en av grunnene til at NEL er verdensledende med sin teknologi. Der man normalt omtaler elektrolyse til å være mellom 60 til 80% effektivt, så er altså NEL bidragsyter i det øvrige sjiktet av disse tallene. Det er som sagt en grunn til at Air Liquide har NEL sine tall på kontoret som inspirasjon for fremtiden i sitt utstyr. 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[Espen Hugaas Andersen]

35 minutes ago, oophus3do said:

Ahh, ok. Ja artikkelen omhandler 36 hus som kommunen ønsket å undersøke om det var mulig å installere solceller på. Resultatet var at kun 8 av dem ville være lønnsomt fordi energi-lagring på batterier er så dyrt, og overproduksjon av solstrøm er tydeligvis noe som ikke lønner seg. Noe som jo er idiotisk i seg selv, dog hydrogen-lagring av energien hadde løst dette siden du selger solstrøm og kjøper det igjen til omtrent samme pris. 

Da lønner det seg å overprodusere fra solcellene, fremfor å kun beregne nøyaktig kun hva husene trenger. Om du overproduserer hydrogen så kunne det i tillegg bli solgt videre for 50kr/kg, og du hadde prisgitt deg under hydrogen ellers slik at det hadde vært lett-solgt. Samme pris som ASKO får til for sitt hydrogen. 

Resultatet ville vært at alle 36 hus kunne fått brukt arealet sitt på takene for solstrøm. Fremfor kun 8. 

Det at det ikke lønner seg for mer enn 8 hus tilsier at man ikke bør installere solceller på mer enn 8 hus. Norge har ingen spesiell mangel på fornybar energi, så det handler bare om å finne de rimeligste og mest effektive løsningene. Når vi har magasinkraftverk i Norge bør vi bruke de for alt de er verdt.

Jeg ser ikke på hydrogen som en løsning i en bolig eller en klynge av boliger. Personlig ville jeg *aldri* kjøpt et hus som inneholdt mer enn kanskje 10 gram trykksatt eller flytende H2. Det handler om sikkerheten til meg og min familie.

Hydrogenlagring er noe som bør holdes langt unna folk, til den grad det er mulig.

Endret 6. mars 2020 av Espen Hugaas Andersen

[HF-]

oophus3do skrev (3 timer siden):

Hehe, jævla autokorreksjoner. Men ja.

Siden du viste til ei kilde med kombinasjoner av pumpekraftverk og vannkraftverk så er det greit å få presisert at det er forskjeller i mulighetene der. Særlig når du nevner 4TWh til stadighet som jo er ei blanding av begge av det jeg kan se. 

 This includes four conventional hydroelectric power stations and run-of-river schemes for which annual electricity production is approximately 5,000 GWh, being about 1.3% of the UK's total electricity production.[2] There are also pumped-storage hydroelectric power stations providing a further 2.8 GW of installed electrical generating capacity, and contributing up to 4,075 GWh of peak demand electricity annually.[3] 

5 TWh vannkraft pluss 4 TWh pumpekraft der altså.

 

[Sturle S]

24 minutes ago, uname -l said:

Har du noen gang hørt om tilbud og etterspørsel? Det virker som om økonomibegreper går over hodet ditt og det er bare et konstant mas om energi som "sløses" vekk.

Hmm, ja.  Har du?  Visste du forresten at noko må gå med overskot for å løne seg?  Kjøper du 10 kg mjøl til 1 kroner kiloet, har utgifter på 1 kroner kiloet og sel det til 3 kroner kiloet, tener du tilsynelatande 10 kroner.  Sløser du derimot vekk 80% av mjølet i prosessen, har du derimot tapt 6 kroner.  Det er heilt essensielt å minimere svinn.  Reduserer du svinnet til 10%, er 6 kroner tap snudd til 7 kroner forteneste.

Quote

Så kun tall for mange år tilbake kan kun brukes for hydrogen, men prisene for et to år gammelt batterilagringprosjekt er utdatert. OK.

Nei, tala kan gjerne vere frå i år, men systemet må ha vore i drift lenge nok til å gje eit realistisk bilete av kostnadane over tid.  Eg har utfordra deg og alle andre til å finne slike tal, men eg tippar dei er so horrible at ingen har lyst til å publisere dei.

Quote

Det jeg ser er totalvirkningsgrader på rundt 40%.

Kvar "ser" du dei?  Har du eit slikt system, eller har du lese ein påstand her og trudd på han?  Det verkar som om enkelte her har som hobby å lyge om verknadsgrader til hydrogensystem.

Quote

Det høres bedre ut enn å stoppe vindmøller eller lagre energien til 5000 kr kWh i batterier.

Nye havvindturbinar installert på tysk og nederlandsk sokkel har integrert batteri i vindturbinen, so det verkar ikkje som at dei som betaler og vil produsere lønsamt ser det på same måte som deg.  Er batteriet fullt og dei produserer til negativ pris vil dei sjølvsagt stanse vindturbinen.  Då produserer dei meir enn marknaden kan bruke eller lagre på ein lønsam måte.  Eit batteri gjer at dei kan estimere produksjonen sikrare, og dermed få betre betalt for ein større del av straumen.  Dersom dei produserer for lite ein time, kan dei levere resten frå batteriet.  Produserer dei for mykje, kan dei lagre resten i batteriet.  Dei kan òg levere reguleringskraft frå batteriet utan å tape produksjon.  Anten ved at dei sel opp-regulering og leverer frå batteriet, eller at dei sel ned-regulering og ladar batteriet med overskotet.

Endret 6. mars 2020 av Sturle S

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (16 minutter siden):

Det at det ikke lønner seg for mer enn 8 hus tilsier at man ikke bør installere solceller på mer enn 8 hus. Norge har ingen spesiell mangel på fornybar energi, så det handler bare om å finne de rimeligste og mest effektive løsningene. Når vi har magasinkraftverk i Norge bør vi bruke de for alt de er verdt.

Jeg ser ikke på hydrogen som en løsning i en bolig eller en klynge av boliger. Personlig ville jeg *aldri* kjøpt et hus som inneholdt mer enn kanskje 10 gram trykksatt eller flytende H2. Det handler om sikkerheten til meg og min familie.

Hydrogenlagring er noe som bør holdes langt unna folk, til den grad det er mulig.

Av 36 hus, så lønner det seg å kun installere på 8 av dem fordi energilagring på batterier er for dyrt, i tillegg til at man ikke utnytter 100% areal på husene det gjelder. Du syns det er ok? 

Hvorfor ikke utnytte noe som gjør at det vil være fordelaktig å installere solceller på alle 36 husene? 

Hydrogenet du har inn til huset er jo ikke trykksatt i stor grad? Det er jo millionervis av hus nedover i Europa som bruker gass. Og Japan er allerede igang og har bevist at effektiviteten er høy. 87-97% altså. 

Hydrogenlagring er noe vi har utnyttet i alle år vi har holdt på med oljeutvinning. Hva du er redd for aner jeg ikke, men det tyder på ignoranse over noe annet. 

Endret 6. mars 2020 av oophus3do

[oophus]

HF- skrev (13 minutter siden):

 This includes four conventional hydroelectric power stations and run-of-river schemes for which annual electricity production is approximately 5,000 GWh, being about 1.3% of the UK's total electricity production.[2] There are also pumped-storage hydroelectric power stations providing a further 2.8 GW of installed electrical generating capacity, and contributing up to 4,075 GWh of peak demand electricity annually.[3] 

5 TWh vannkraft pluss 4 TWh pumpekraft der altså.

 

Ja da beklager jeg fra skumlesingen tidligere. Det er fremdeles vanskelig å få til fra resten av sitatet jeg skrev. Øyene rundt har små muligheter til pumpekraft.