Gå til innhold

Podkast: Vi må ha mer bærekraftig mat


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norge produserer 35 millioner måltider med oppdrettsfisk hver dag.

Nå produserer vi ikke alt foret, men det kan vi greie, hvis vi vil.

Og Norge har i tillegg store områder med utmarksbeiter til sau og geit og noe utegående kjøtt-fe, hvis vi vil.

Innmarksbeitene våre er store nok til å produsere melk og fett  og ost til befolkningens behov, selv uten kraftfor.

I tillegg produserer vi  over 50% av grønnsakene vi trenger,  og 100% av potetene vi trenger, og  eggene vi trenger.

Og mesteparten av Rug og Bygg. ( Hvete kan vi bytte mot Russland for fisk. Hvis vi begynner å oppføre oss som gode naboer, og ikke  er lakeier for USA sin aggresjon.)

Godt gjort av et vinterland med knapt en innhøsting i året.

Bærekraftig nok, spør du meg.

 

 

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Faren med å legge arealer brakk er at gress, planter og trær som vokser på disse steder ikke lenger vil bli benyttet og risikerer å råtne istedenfor å bli spist av beitedyr. Dette betyr økt forråtnelse noe som gir økt utslipp av CO2. Reduseres antall beitedyr og bønder, så vil det føre til slikt som mer gressbann og skogbrann (og det kanskje i nærheten av hvor det er bebyggelse). Dette kunne man se under tørkesommeren sist, det var mer skogbrann i Sverige enn i Norge fordi landsbygda i Sverige er mer avfolket. En skogbrann kan bli så ille at til og med jordsmonnet brenner opp og det kan da ta hundre år før skogen kommer tilbake. Noen skogbranner i Sverige lot seg ikke slokke og måtte brenne ut av seg selv når vinteren kom. Gjengroing kan altså gi både økt forråtnelse og mer skogbrann, noe som vil føre til økte utslipp av CO2. (Dessuten vil gjengroing også kunne føre til økt forekomst av flott med tilhørende smittefare for folk som beveger seg i naturen). Et godt tiltak er å produsere biokull fra trevirke. Biokull kan brukes som jordforbedringsmiddel/gjødsel og vil binde karbon i bakken i flere tusen år. Det er en veldig billig form for CO2-fangst og -lagring.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...