Kan eksen kreve skjevdelt nedbetalt fellesgjeld?

[Gjest c51bc...e65]

Boligen var kjøpt av meg før ekteskapet og står i mitt navn. En del av fellesgjelden ble imidlertid betalt ned av eksen i kort tid før samlivets brudd. Hun betalte dette fordi hun hadde fått en betydelig sun i gave fra slektninger. Jeg tenker at midlene er oppbrukt fordi hun har nebetalt gjelden, og pengene således er "borte"; hun har altså ikke noe å skjevdele. Er det riktig forstått?

Anonymous poster hash: c51bc...e65

[Borger___]

Hva er i utgangspunktet avtalen, skal hun leie hos deg? Bo gratis? 

Syns dog argumentet ditt med at "pengene er borte fordi hun har betalt ned fellesgjelden" høres noe tynt ut. 

Tenker det er greit å skille mellom nedbetaling på lånet, og fellesutgifter (strøm, renter osv.) Har hun vært med å betale ned lånet ditt (avdrag til banken) burde hun kanskje få tilbake dette. Renter og andre kostnader som påløper kan hun vanskelig sies å ha krav på å få tilbake. 

[Sverre1969]

Høres ut som hun har kjøpt seg inn i boligen, med mindre dere har avtalt noe annet.

[The Avatar]

Kva fellesgjeld er det snakk om her? Er det boliglånet, eller er det sameige/burettslag? 

Uansett så høyres det ut som at du har tillatt henne å kjøpe seg inn i bustaden ved at ho har nedbetalt gjeld. 

[Gjest Slettet+234981]

Gjest c51bc...e65 skrev (23 timer siden):

Boligen var kjøpt av meg før ekteskapet og står i mitt navn. En del av fellesgjelden ble imidlertid betalt ned av eksen i kort tid før samlivets brudd. Hun betalte dette fordi hun hadde fått en betydelig sun i gave fra slektninger. Jeg tenker at midlene er oppbrukt fordi hun har nebetalt gjelden, og pengene således er "borte"; hun har altså ikke noe å skjevdele. Er det riktig forstått?

Anonymous poster hash: c51bc...e65

Hun har betalt ned gjeld. Selvfølgelig skal hun ha de pengene tilbake, spesielt siden hun brukte arv som egentlig skal holdes utenfor oppgjøret.

[Ståle Nordlie]

Jeg tror eksen kan holde dette beløpet utenfor delingen.

Det er ikke tvil om at det er mulig å skjevdele en gave som har blitt brukt til nedbetaling av gjeld. I Høyesteretts dom i Rt-2008-769 (avsn 46) sa Høyesterett: 

Quote

Selv om ekteskapsloven § 59 første ledd nok først og fremst er formulert med tanke på bruk av skjevdelingsmidler til anskaffelse av formuesgoder, taler etter min mening både bestemmelsens ordlyd og formål for at den også må gjelde ved nedbetaling av gjeld, så lenge det angår gjeld knyttet til et formuesgode som helt eller delvis hører til ektefellens rådighetsdel. Ved slik nedbetaling øker ektefellen nettoverdien av eiendelen. Så lenge en slik verdiøkning av felleseiemidler er i behold og «klart kan føres tilbake» til gjeldsnedbetalingen, er det ingen grunn til at denne skal stå i en annen stilling med hensyn til adgangen til å holde verdien utenfor likedelingen enn der verdiøkningen består i anskaffelse av formuesgoder. Jeg er derfor kommet til at B ved å bruke gaven på 400 000 kroner til nedbetaling av gjeld, fikk en rett til skjevdeling av i utgangspunktet tilsvarende størrelse, noe partene også er enige om.

(Ekteskapsloven § 59 gjelder skjevdeling.)

Nedbetaling av gjeld vil altså øke "nettoverdien" av en eiendel, og så lenge denne verdiøkningen er i behold og "klart kan føres tilbake " (jf. ekteskapsloven § 59 første ledd) til nedbetalingen kan verdien holdes utenfor likedelingen.

Hvis man bruker samme løsning som i saken over skal eksen da få tilbake det hun betalte ned på lånet, justert for inflasjon. (Dvs hun får ikke en andel av boligens verdistigning.)

 

Man kan komme til samme eller liknende konklusjon på andre måter.

Litt juridisk filosofering: 

Saken over gjaldt en bolig som ektefellene eide sammen. Man kunne kanskje hevde at konklusjonen kunne bli annerledes i saken i denne tråden. Her er det visst den ene ektefellen eier boligen alene (??) og som i utgangspunktet kan skjevdele hele verdien av boligen. Jeg tror ikke vil gjøre noen forskjell. Det er fortsatt felleseie. Og hvis det var særeie ville ikke nødvendigvis det endre sluttresultatet. 

Uansett, spørsmålet blir hvordan eksens nedbetaling skal klassifiseres.

Har eksen i realiteten kjøpt en andel av boligen? I så fall må den andelen hun har kjøpt med gavemidlene kunne skjevdeles.

Hvis hun ikke kjøpte en andel, var det i så fall en ren "gave" til TS? Ekteskapsloven § 50 krever ektepakt for at gaver som ikke er "vanlige" (eller pensjon o.l.) skal være gyldige. Dette høres ikke ut som en "vanlig" gave. Så i så fall må hun kunne få tilbake pengene. 

Er det kanskje et "åpenbart urimelig resultat" hvis TS får skjevdele verdier som skyldes eksens nedbetaling? I så fall kan man hevde at TS ikke kan skjevdele hele verdien av boligen, jf. ekteskapsloven § 59 andre ledd, slik at eksen i praksis får tilbake pengene sine.

 

Til slutt, for at TS på sin side skal kunne skjevdele verdien av boligen må hele verdien som skjevdeles "klart" kunne føres tilbake til midler han hadde "da ekteskapet ble inngått" . Det kan bli vanskelig å bevise når deler av totalverdien åpenbart skyldes eksens nedbetaling av gjeld. Antakelig er det også et spørsmål om deler av nettoverdien skyldes eksens andre bidrag i løpet av ekteskapet.

Endret 27. februar 2020 av Ståle Nordlie

[krikkert]

Nedbetaling av den andre ektefellens gjeld (som fellesgjeld knyttet til bolig eid alene av den annen ektefelle er) vil som regel ikke kunne utløse et skjevdelingskrav. Midlene er ikke i behold innenfor ektefellens egen rådighetsdel, noe som etter Rt. 2008 s. 769 avsnitt 46 er en forutsetning, se også Rt. 2001 s. 1434 og Sverdrup i Festskrift til Peder Lødrup (FEST-2002-pl-677). "Rådighetsdel" vil si den ektefellens samlede formue. Den andre ektefellens alene-eide formue er ikke en del av ektefellens rådighetsdel. 

Dersom det er snakk om et vesentlig beløp, og det er snakk om en nedbetaling gjort svært kort tid før samlivsbruddet, kan man diskutere skjevdeling i kraft av ekteskapsloven § 59 tredje ledd, som lar en ektefelle holde deler av felleseiet utenfor dersom "sterke grunner" taler for det. 

Er det hverken aktuelt å skjevdele arven i favør av kona i kraft av første ledd eller i kraft av tredje ledd vil arvebeløpet være likedelingsmidler på mannens hånd. Dette er imidlertid ikke veldig tilfredsstillende for kona - for det første vil mannen kunne avlegge all gjeld på boligen i dette likedelingsbeløpet etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav a, og selv om boligen er gjeldfri vil kona i høyden oppnå å få tilbake halvparten av beløpet. 

[Ståle Nordlie]

Krikkert, jeg er enig i at uttalelsen om at "... så lenge det angår gjeld knyttet til et formuesgode som helt eller delvis hører til ektefellens rådighetsdel " (fra  Rt-2008-769 avsn 46, sitert over), og prinsippet om at man bare kan skjevdele sine egne verdier,  isolert sett er problematisk. Jeg var for kjapp med å påstå at det ikke vil gjøre noen forskjell hvis kona ikke eier noe av boligen.  

 

Men hva mener du denne nedbetalingen skal klassifiseres som? Gave uten ektepakt? Lån? I så fall er vi tilbake til skjevdeling. Kona eide de fortsatt pengene/fordringen. Denne formuen kan klart føres tilbake til gaven og kan skjevdeles.

 

 

[krikkert]

Jeg synes det er vanskelig å karakterisere dette som en gave. En gave er en formuesforskyvning med gavehensikt. Gavehensikt forelå formodentlig ikke, underbygget av at kona nå tilsynelatende ønsker å skjevdele, ettersom skjevdeling forutsetter at det fortsatt er hennes midler (selv ikke med de lave kravene som stilles til gavehensikt etter Rt. 2014 s. 1248 avsn. 44). 

Et lån forutsetter en gjensidig avtale om tilbakebetaling. Det kan være tilfellet, men det er ingen holdepunkter for det, egentlig. 

Jeg antar at det er mest nærliggende å karakterisere dette som en form for ervervsbidrag. Også forhold som har skjedd etter anskaffelsestidspunktet kan danne grunnlag for eierskap, jf. NOU 1987:30 s. 102, så hvis hun etter omstendighetene har ervervet en eierandel i boligen gjennom nedbetaling av gjeld kan hun skjevdele denne eierandelen etter ombyttingsprinsippet. Hvis ervervsbidraget ikke gir seg utslag i eierandel (f.eks. fordi det er nedbetaling av borettslagets gjeld gjennom en IN-ordning eller lignende og ikke nedbetaling av gjeld knyttet til å anskaffe selve borettsandelen) må hun eventuelt vurdere et berikelseskrav mot sin eksmann. Et berikelseskrav kan anses å oppstå ved opphør av samlivet, og det er da ikke nødvendig å vurdere skjevdeling (dog er det tungvektere i juridisk teori som argumenterer for at kravet oppstår allerede under samlivet, og da må det vel kunne skjevdeles).