Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Hver måned fra oktober 1492 til 1750


Gunfreak

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Oktober 1640

Kong Charles I må krype til korset for de presbytaniske skottene, og 28.oktober blir Ripon-traktaten signert, og dette ender kjempingen i den andre biskopkrigen (men krigen sluttet ikke offisielt før 1641). I traktaten må kong Charles I godta at skottene okkuperer Northumberland og Durham. Kongen må også daglig betale skottene £850 daglig frem til en endelig løsning ble funnet. Kong Charles I må på grunn av dette nå samkalle enda et parlament.

800px-Treaty_of_Ripon.svg.png

Det lyseblå området var området som skottene skulle okkuperer fremover. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Ripon#Terms

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

November 1640:

Når Charles så kaller sammen parlamentet i London den 3.november er tålmodigheten blant mange av representantene mot kongen brukt opp og grunnet manglende vilje til å finne løsninger blir dette kjent som det lange parlamentet og kommer ikke til å bli oppløst på nesten 20 år i det de britiske øyer går inn i en langvarig periode preget av krig og konflikter.

https://web.archive.org/web/20120419132637/http://www.british-civil-wars.co.uk/timelines/1640.htm

10df84410b7c8ef5fe4d2d3e43b8db67

Lenke til kommentar

Desember 1640

Det er ikke bare problemer på de britiske øyer, men også på den Iberiske halvøya er det også problemer. I Catalonia er det opprør mot Spania, og 1.desember gjør Spanias unionspartner Portugal også opprør. 40 konspiratører dreper statssekretær Miguel de Vasconcelos og arrestere vise-regenten av Portugal, Margaret av Savoy. Hertug John av Braganza ble samme dag proklamert kong John IV av Portugal. Dette var begynnelsen på en krig mellom Spania og Portugal som vil vare til 1668. 

Joao IV proclaimed king.jpg

Et moderne maleri som viser kong John IV av Portugal bli erklært konge av Portugal. 

https://en.wikipedia.org/wiki/John_IV_of_Portugal#Reign

https://en.wikipedia.org/wiki/Forty_Conspirators

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Februar 1641

På grunn av kong Charles I sin svekkete stilling kan det engelske parlamentet styrke sin makt. 15.februar blir Triennial Act innført. Denne nye loven sa at parlamentet måtte møtes minst i en 50 dagers sesjon i en periode på tre år. Denne nye loven var for å forhindre at kongen kunne styre uten et parlament, slik kong Charles I hadde skjedd tidligere. Loven sa også at hvis ikke kongen kunne samle et parlament, så gikk oppgaven til han som var Lord Chancellor, og kunne ikke han så måtte overhuset (House of Lords) gjøre jobben. Loven ble fornyet både i 1664 og 1694.

LongParliament.jpg

Kong Charles I og the long parlament. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Triennial_Acts

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mars 1641:

Med det lange parlamentet og de folkevalgtes styrkede stilling blir den nå tidligere så egenrådige Charles den førstes posisjon betydelig svekket; også til den grad at han blir tvunget til å akseptere og sanksjonere straffeforfølgelse mot egne støttespillere som parlamentarikerne ønsker å gjøre opp med, som for eksempel Thomas Wentworth, statholderen for Nord-England og medlem av det kongelige rådet. Under kongens tyranni mellom 1629-1640 hadde han vært en ledende støttespiller og etter å ha blitt arrestert med anklager om høyforræderi og den 22.mars begynner rettsaken hvor et av anklagepunktene er en påstand om at han har truet med å sette den irske hæren mot England for å kue opposisjonen, et punkt som forøvrig blir forkastet, men likevel kommer ikke saken til å gå i Wentworths favør.

https://en.wikisource.org/wiki/A_Compendium_of_Irish_Biography/Wentworth,_Thomas,_Viscount_Wentworth,_Earl_of_Strafford

https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/parliamentaryauthority/civilwar/collections/straffordpetition/

1200px-Thomas_Wentworth,_1st_Earl_of_Str
Thomas Wentworth.

Lenke til kommentar

April 1641

13. april blir Thomas Wentworth dømt for forræderi av det engelske parlamentet. 204 stemte for, mens 59 stemte imot. Selv om flere vil ha han død, så fantes det noen motstandere av dette. Dette var blant annet jarlen av Bedford, som mente at hans straff bare skulle være at han aldri igjen skulle samarbeide med kongen igjen. Det eneste som manglet for Wentworth sin dødsdom var godkjenning av kong Charles I, men han ville ikke først, men måtte gi etter neste måned.

800px-Wenceslas_Hollar_-_Trial_of_Strafford_%28State_2%29_cropped.jpg

Samtidsbilde av rettsaken mot Thomas Wentworth.

https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Wentworth,_1st_Earl_of_Strafford#The_failure_of_impeachment_and_the_Bill_of_Attainder

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mai 1641:

Charles den første er mellom barken og veden. Det er nok ganske motvillig at han den 10.mai godkjenner dødsommen mot sin trofaste venn Thomas Wenthworth, men det må kanskje sees på bakgrunn at han har fått parlamentet med på en uke tidligere, den 3.mai å få i gang en lov, The Protestation of 1641 som pålegger offentlige tjenestemenn å sverge troskap til kongen og til den engelske kirken, så det er mulig han ser det som en gjenytelse å dermed ofre sin trofaste venn. Charles den første, den svakeste og mest upopulære kongen siden 1400-tallet frykter åpenbart for sin egen sikkerhet på dette tidspunktet(og de neste årene skal vise at det slett ikke er noen ubegrunnet frykt). Den 12.mai blir Wentworth henrettet foran en større folkemengde i London.

https://en.wikipedia.org/wiki/Protestation_of_1641

Protestation-records-1038x576.png

Lenke til kommentar

Juni 1641

Svenskene holder enda på i 30-årskrigen, og har nå fått Frankrike med seg på laget. Denne alliansen møter det hellige romerske riket til slag 29.juni i slaget ved Wolfenbüttel. De allierte styrkene på 26.000 mann er ledet av svensken Carl Gustaf Wrangel, tyskeren Hans Christoff von Königsmarck og franskmannen Jean-Baptiste Budes, møter en styrke fra det hellige romerske riket på 22.000 mann ledet av erkehertug Leopold Wilhelm av Østerrike. de fransk-svenske troppene vinner dagen, men mister 2000 menn i slaget. Det hellige romerske riket mister 3000 menn. 

Wolfenbüttel Belagerung 1641.jpg

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Wolfenbüttel

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Juli 1641:

Her hjemme på berget er det hverken kriger eller konflikter i denne perioden slik det er stort sett over alt ellers ute i Europa, men til gjengjeld bygges det byer. Byen som i dag heter Oslo(som det er diskutabelt om man kan si er den samme som middelalderens Oslo)er ikke den eneste byen i landet vårt som blir grunnlagt og oppkalt etter(som kjent het hovedstaden vår først Kristiania)Christian den fjerde. Den 5.juli grunnlegger han formelt Sørlandets "hovedstad" Kristiansand. Byen blir anlagt i renessansestil og handelsborgere fra hele Agder blir beordret å flytte til den nyetablerte byen. De nyinnflyttede kommer også til å få handelsprivilegier og 10 års skattefrihet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansands_historie

663978width454height341resize_modefill.j

Lenke til kommentar

August 1641

Fra moderlandet skal vi igjen tilbake til England. Her avsluttes den andre biskop krigen ved at London traktaten blir signert 10.august. I traktaten ble det bestemt at Skottland skulle forbli presbytanisk, og skulle ikke ha biskoper. Skotske skip og varer som hadde blitt konfiskert skulle gis tilbake, og Skottland skulle bli betalt £300,000. Med denne traktaten så fikk kong Charles I fred fra skottene, men irene vil snart ødelegge freden for kongen.

Riot_against_Anglican_prayer_book_1637.jpg

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_London_(1641)

Lenke til kommentar

September 1641:

Og fra England over til siste nytt fra hva som sker i trettiårskrigen. Den nord-franske byen Bapaume har i en periode vært under spansk okkupasjon(ligger nært de spanske nederlandene som i dag heter Belgia) men etter å ha vært under beleiring av franske styrker for en stund overgir spanjolene byen den 18.september. I Paris blir seieren ved Bapaume feiret siden det er en av franskmennenes viktigste bastioner i Flandern.

https://en.wikipedia.org/wiki/Bapaume

general-view-of-bapaume-city-centre-pas-

Lenke til kommentar

Oktober 1641

Som nevnt tidligere er det irenes tur å gjøre opprør.  23.oktober inntar en gruppe bevæpnede irer ledet av Connor Maguire og Rory O'Moore, Dublin slott. Rundt samme tid tok  Felim O'Neill og en gruppe menn å okkuperte strategiske områder i Ulster. Grunnen til denne tidlige suksessen var at engelskmennene bare hadde 2000 menn stasjonert på øya, og disse var spredt rundt hele øya. Opprøret vil vare helt til 1652, da Oliver Cromwell slår ned opprøret. 

Map_of_Ireland_in_1609.gif

Irland i 1610, og plantasjene som primært var eid av engelske og skotske innvandrer. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Irish_Rebellion_of_1641#Rebellion

 

 

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

November 1641:

Det irske opprøret har også konsekvenser for de spente stemningene som hersker i det lange parlamentet og en debatt blusser opp om kontrollen over hæren. Flertallet av parlamentarikerne er kritiske ikke bare til Charles den førstes absolutistiske tendenser, men også til kirkens rolle og hvordan flere oppfatter den som et redskap for kongen. Puritanernes får også en sterkere politisk innflytelse under dramaet som pågår og flere ser på den anglikanske kirken som nesten tilnærmet katolsk og oppfatter kongen som en "skap-katolikk". Den 22.november presenterer et flertall i parlamentet under ledelse av John Pym en liste med klagemål kjent som Den store protest. Listen inneholder 150 angivelige misgjerninger kongen har utført. Oppropet inneholder også et krav om å fjerne alle anglikanske biskoper fra Overhuset. Det blir også stilt krav til at parlamentet skal ha innflytelse på utnevnelsen av kongelige minstre.

https://archive.org/details/constitutionaldo00garduoft/page/202/mode/2up

https://bcw-project.org/church-and-state/first-civil-war/grand-remonstrance

11916758-L.jpg

Lenke til kommentar

Desember 1641

Konflikten mellom parlamentet og kong Charles I tilspisser seg. 1.desember mottar kongen liste med klagemål kjent som Den store protest. Kongen bruker lang tid på å svare på klagene, og parlamentet publisere dermed klagene, og tvinger dermed kongen til å handle. Hans respons kommer 23.desember, og i responsen nekter han å godkjenne kravet om å fjerne alle anglikanske biskoper fra Overhuset.  Som svar til dette utlyste Underhuset en arrestordre på 12 biskoper, inkludert erkebiskop John Williams av York. Nå var det ingen vei tilbake, og forholdet mellom parlamentet og kongen holdt nå på å koke over.

Abp John Williams by Gilbert Jackson.jpg

Erkebiskop John Williams av York.

https://en.wikipedia.org/wiki/Grand_Remonstrance#The_King's_response

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Januar 1642:

Den 4.januar forsøker Charles den første å arrestere 6 ledende medlemmer av det lange parlamentet men de har blitt underrettet om planene og har flyktet. Bakgrunnen er at kongen har antatt at disse har begått forræderi bak hans rygg og stod bak planer under bispekrigen om å oppfordre skottene til å invadere England for derettet å få mobben i London med seg mot ham. Rykter har også gått om at de samme har hatt planer om å få dronning Henrietta Maria(som er katolikk)anklaget for katolske sammensvergelser. Basert på disse antakelsene har kongen besluttet å beordre deres arrestasjon men når han dukker opp i parlamentet har de forsvunnet. Etter dette begynner Charles for alvor å bekymre seg for seg og sin families sikkerhet og de velger å gå i dekning i Oxford. John Pym er forøvrig en av de 6 som kongen har anklaget for høyforræderi.

https://en.wikipedia.org/wiki/Five_Members

Attempted_Arrest_of_the_Five_members_by_

 

Lenke til kommentar

Februar 1642

Nå som kong Charles I har flyktet London med sine støttespillere, så har hans motstandere i parlamentet enda mer makt. Dermed kunne de uten problemer innføre presteskapsloven 13.februar. Loven forbød geistlige fra å ha politisk makt, slik som å være med i parlamentet (både Overhus og Underhus), men også kongens råd. Loven var gjeldene frem til 1661, da loven ble gjort ugyldig av parlamentet. 

220px-William_Laud.jpg

Erkebiskop William Laud av Canterbury var mislikt av mange som støttet den nye loven. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Clergy_Act_1640#Effect_of_Act

Lenke til kommentar

Mars 1642:

Kong Charles har kanskje ikke særlig kontroll over rikets hovedstad, men har tydeligvis fortsatt kontroll over koloniene, som når han den 1.mars usteder et charter som gir bystatus til bosetningen Gorgeana i Massachusetts-kolonien(senere blir byen en del av delstaten Maine), den første bosetningen i Nord-Amerika til å få status som by. Byen heter i dag York og har bare 13 000 innbyggere og er mest kjent som en badeby for sommerturister.

https://archive.org/details/bub_gb_OcoMAAAAYAAJ/mode/2up

Map-Novi_Belgii_Nov%C3%A6que_Angli%C3%A6
Kart over New England fra 1600-tallet. De røde områdene britiske, de gule nederlandske(inkludert Ny Amsterdam), mens de grønne er områder kontroller av innfødte.

 

Lenke til kommentar

April 1642

Denne måneden blir Hannibal Sehested utnevnt til stattholder av Norge av Christian IV av Danmark-Norge. Hans rundt 9-årige tid som stattholder vil få stor betydning for landet. Under hans tid som stattholder styrket han det norske militæret, og reformerte skattesystemet i Norge. Han gav også den norske adelen privilegier slik som  "hals- og håndsrett". Dette gav adelen rett til å fange forbrytere, reise tiltale og gi dom.  Under hans tid som stattholder var det krig mellom Sverige og Danmark-Norge, og i Norge kalles denne krigen for Hannibalfeiden, denne krigen gikk dårlig for Danmark-Norge, men dette kommer vi nok tilbake til senere i tråden.

Hannibal Sehested Danish politician of the 16th hundreds.jpg

https://snl.no/Hannibal_Sehested

https://no.wikipedia.org/wiki/Sikt_og_sakefall

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...