Gå til innhold

Hver måned fra oktober 1492 til 1750


Gunfreak

Anbefalte innlegg

Januar 1689

22.januar møtes det såkalte "Convention Parliament" i England. Disse ble valgt tidligere denne måneden, og vil holde møter frem til 12.februar. Parlamentet 29.januar erklærer de at England er et protestantisk land, og bare en protestant kan være konge. 6.februar bestemte parlamentet at kong William III og hans kone dronning Mary II begge skulle være monarker over England, men at William skulle holde regal makt.

undefined

Sir Thomas Lee var et av medlemmene av det såkalte "Convention Parliament".

https://en.wikipedia.org/wiki/Convention_Parliament_(1689)#Convention_of_1689

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Februar 1689:

Den 13.februar er datoen da kong William den tredje og dronning Mary den andre utropes til monarker av England da det engelske parlamentet gjennom The Bill of Rights slår fast at siden James den andre har valgt å forlate landet er han å betrakte som avsatt og tronen har derfor blitt ledig(det skotske parlamentet vedtar det samme nesten to måneder senere). Dermed er også de britiske kongedømmene for en stund nå i union med den nederlandske republikken siden William/Vilhelm i også er stattholder for Nederland.

https://en.wikipedia.org/wiki/Bill_of_Rights_1689

Mary_II_-_Kneller_1690.jpg
Dronning Mary den andre.

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Mars 1689

Jacobittene vil ikke vente lenge med å prøve å ta over sine troner på de britiske øyer. På samme måte som Christian II forsøkte å ta tilbake tronene i Danmark-Norge ved å invadere Norge, landet som var mest lojale til han i 1531, vil James II/VII innvandrere Irland, som var det kongedømmet som var mest lojal til han. 12.mars ankommer en militærstyrke ledet av James II/VII i fiskelandsbyen Kinsale i Irland, styrken bestod av franskmenn (som han var alliert med), engelskmenn, skotter og irer. Dette var begynnelsen på den såkalte Vilhelmskrigen i Irland. På samme måte som Christian II ikke lyktes ved å ta tilbake Danmark eller Norge, så vil ikke James II/VII klare å ta tilbake kongedømmene på de britiske øyer.

undefined

Kart over Kinsale fra begynnelsen av 1700-tallet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Williamite_War_in_Ireland#1688–1689:_the_North

Endret av Mr.Duklain
Lenke til kommentar

April 1689:

De dramatiske endringene på de britiske øyer slår også inn på koloniene i Amerika. I Boston bryter det den 18.april ut et opprør mot Sir Edmund Andros, den forhatte guvernøren av New England som har blitt utnevnt av James den andre og styrt koloniene som en diktator. De hovedsaklig puritanske opprørerne for sin favorisering av den anglikanske kirken og reversering av diverse koloniale rettigheter under sammenslåingen av de forskjellige koloniene.Andros og flere kolonadministratorer blir arrestert av opprørerne . Opprøret markerer slutten på sammenslåing av de nordligste koloniene til Dominionen New England og går tilbake til sitt selvstyre.

https://en.wikipedia.org/wiki/1689_Boston_revolt

AndrosaPrisonerInBoston.png

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Mai 1689

Vi skal tilbake til Irland. En fransk flåte på 24 skip holder på å frakte ressurser som kong James II kan bruke i krigen i Irland. En engelsk flåte på mellom 19 og 22 skip ledet av admiral Arthur Herbert har ankommet Irlands kyst for å angripe fiendenes skip. Flåtene møtes i slaget ved Bantry Bay 11.mai. Bantry Bay er en bukt på sørkysten av Irland. Franskmennene vant slaget, og klarte å avsette sin last i Irland. Men ingen av partene mistet noen skip, men engelskmennene fikk store skader på flere skip, og måtte seile tilbake til England. Dette var det første sjøslaget mellom England og Frankrike siden 1545.

undefined

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Bantry_Bay

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Juni 1689:

I Skottland har den katolske adelsmannen George Gordon, den første hertugen av Gordon og sjefskommandant for Edinburgh Castle vært en lojal støttespiller til James den syvende og stilt seg imot Vilhem av Oraniens invasjonshær og maktovertakelse. Likevel overgir han etter press festningen etter å ha holdt stand i 20 dager.

https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Gordon,_George_(1643-1716)

640px-Prospect_of_Edinburgh_Castle_from_

Lenke til kommentar

Juli 1689

I Skottland har den avsatte Kong James II sine støttespillere også gjort opprør. De skotske styresmaktene, som støttet den nye kongen, ønsker gjerne å slå ned opprøret. 27.juli står det første større slaget mellom partene. I slaget ved Killiecrankie, møter en opprørsstyrke på mellom 2240 og 3000 menn en styrke som var lojale til Kong William II, som bestod av mellom 3600 og 5100 menn. Trass i at de hadde en større styrke, så vant den opprørsstyrken selv om de hadde færre menn.

File:Lochiel's charge at Killycrankie.jpg

En illustrasjon fra 1800-tallet som skal forestille slaget. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Killiecrankie

  • Liker 1
Lenke til kommentar

August 1689:

På dette tidspunktet pågår det en europeisk storkrig som i hovedsak er mellom Frankrike og store deler av resten av Europa kjent som niårskrigen, hvor det britiske imperiet befinner seg på motsatt side av franskmennene, og som også slår inn i Nord-Amerika hvor motsetningene mellom kolonister og innfødte blir utnyttet av begge sider; og i denne delen av verden er krigen kjent som Kong Vilhelm-krigen oppkalt etter William den tredje av Britannia-Nederland. På morgenen den 5.august går 1500 mohawk-krigere til overraskelsesangrep på den franske bosetningen Lachine med 350 innbyggere på Ile de Montreal i Canada; et angrep som er en følge av økende misnøye med at franskmennene har trengt seg stadig lenger inn på de innfødtes territorie. Store deler av Lachine blir ødelagt av brann, rundt 250 av de 350 innbyggerne blir drept og resten tatt til fange. De britiske settlerne i New England har spilt en rolle i å oppfordre mohawk-krigerne til å angripe franskmennene for å utnytte dette til egen fordel.

https://www.historynet.com/frances-fateful-strike-iroquois/?f

https://books.google.no/books?id=fEbqCQAAQBAJ&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

https://archive.org/details/historyofcanad00robe/mode/2up

https://books.google.no/books?id=e_a9wRyuH40C&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

s-l1200.webp

Lenke til kommentar

September 1689

Det hellige romerske riket kjemper enda mot det osmanske riket, 24.september står slaget ved Niš (en by som ligger i dagens Serbia, men var på denne tiden en del av det osmanske riket). Det hellige romerske riket hadde en styrke på 16.000 menn, mens osmanerne hadde en styrke på mellom 40.000 og 70.000 menn. Det hellige romerske riket vinner slaget, og tar over kontroll over byen Niš. Byen vil ikke forbli under det hellige romerske rikets kontroll lenge, og osmanerne tar over byen igjen et år senere. 

undefined

Samtidsilustrasjon av styrker fra det hellige romerske riket ved bymuren til bye Niš.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Niš_(1689)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Oktober 1689:

Det tysk-romerske rikets offensiv på Balkan bringer også med seg ødeleggelser av byer. Når østerrikske styker inntar Skopje i Makedonia setter de fyr på byen den 26.oktober og utløser en brann som varer i to dager. Mesteparten av byen brenner ned mens bygninger av murstein som fortet og enkelte kirker og moskeer unnslipper flammene. Byens innbyggerantall blir redusert fra 60 000 til 10 000, hovedsaklig grunnet antallet innbyggere som flykter fra flammene og byen mister sin viktige betydning som handelssenter. Mange av de flyktende innbyggerne slår seg etter brannen ned i Konstantinopel hvor de danner sine egne makedonske samfunn.

https://web.archive.org/web/20141219224633/http://www.novamakedonija.com.mk/NewsDetal.asp?vest=10249102423&id=14&setIzdanie=21819

Skopje1594.gif

Lenke til kommentar

November 1689

I nesten 80 år har Spania kontrollert byen Larache ved Afrikas nordkyst. Før dette tilhørte byen Marokko. Sultan Ismail Ibn Sharif av Marokko vil at byen igjen skal bli marokkansk, og beleirer byen i august dette året, med en styrke på 30.000 menn. Antall spanjoler som forsvarte byen var på 2000 mann. 6.november klarer marokkanerne å innta byen, og soldatene som forsvarer byen forskanser seg i byens citadell, men overgir seg til slutt 11.november. Byen forblir etter dette marokkansk, og er det den dag i dag.

undefined

Illustrasjon fra 1670, som viser byen Larache sin havn. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Siege_of_Larache_(1689)#Siege 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Desember 1689:

Nærmere 100 år før den franske revolusjonen er "den ærerike revolusjonen" i England fullført den 16.desember når William den tredje gir sitt samtykke til den konstitusjonelle loven utarbeidet av parlamentskonvensjonen av 1689. Loven etablerer England som et konstitusjonelt monarki som begrenser kongens makt i forhold til parlamentet og slår fast at monarken alltid må søke støtte i parlamentet for sin politikk. Videre kan monarken heller ikke nedlegge veto mot lover vedtatt av parlamentet eller blande seg inn i parlamentsvalgene, samt også føringer og retningslinjer for sivile rettigheter i forhold til domstolene. Loven gjør en gang for alle gjør slutt på forsøkene på å etablere eneveldestyre på de britiske øyer, noe som aldri var noen suksess uansett i forhold til kontinentet som er dominert av eneveldemonarker. Bill of Rights leder frem mot en mer demokratisk utviklling i forhold til resten av kontinentet på den tiden, men hvor "ærerik" og hvor "revolusjonært" det som har skjedd er kan diskuteres i og med at de nye lovene også behandler katolikker som annenrangs borgere og nekter dem stemmerett og representasjon i parlamentet. Den katolske grenen av Stuart-familien er slett ikke glemt hos katolikkene i Irland og det skotske høylandet og spiller fortsatt en rolle i deres bevisthet og kampvilje for flere tiår fremover.

Men diskrimineringen satt til side så kommer også The Bill of Rights til å bli forbide for USAs Bill of Rights i 1791, Menneskrettighetserklæringen i 1948 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i 1950.

https://en.wikipedia.org/wiki/Bill_of_Rights_1689

220px-English_Bill_of_Rights_of_1689.jpg

 

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Januar 1690

Falklandsøyene ble oppdaget på 1500-tallet (men det er usikkert hvem som oppdaget øygruppa). Det som er ganske sikkert er at ingen har satt sin fot på øygruppa før, men denne måneden vil det skje.  Mannskapet på skipet HMS Welfare ledet av kaptein John Strong blir de første til å gå i land på øyene 27.januar. På øya oppdager de nå den utdødde hundearten Falklandsulv, som døde ut på 1800-tallet.

Falklandsulv

Falklandsulv. 

https://en.wikipedia.org/wiki/John_Strong_(mariner)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Februar 1690:

Den 8.februar utfører franske kolonister og deres innfødte allierte et hevnangrep for Lachine-massakren i Canada i august. 200 franskmenn, mohawker og algokinere angriper landsbyen Schenectady i New York som de setter fyr på samtidig som de massakrerer de britiske og nederlandske innbyggerne. Overraskelsesangrepet skjer grytidlig på morgenen før landsbyboerne har stått opp og ikke rekker å bevæpne seg. Etter at angrepet er utført ligger byen i ruiner, 60 mennesker og blant disse 11 afrikanske slaver ble drept i angrepet. De fleste av landsbyens innbyggere har blitt drept og resten tatt til fange. Angrepet fører til at kolonimyndighetene i New York beslutter å legge all intern uenighet til side og heller fokusere på felles innsats i kampen mot franskmennene i Canada.

https://web.archive.org/web/20021005043006/http://www.geocities.com/vanpatten.geo/sdystkd.html

https://archive.org/details/whyschenectadywa01land/mode/2up

https://archive.org/details/symonschermerhoo00swen/mode/2up

Massacre+-+Drawing002.jpg

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Mars 1690

20.mars møtes William III og Mary II andre engelske parlament for første gang. Parlamentet var ganske likt fordelt mellom grupperingene (det som senere ble politiske partier). 243 menn tilhørte Whig, mens  241 menn tilhørte Tory og 28 menn tilhørte ingen av gruppene. Parlamentet ville bestå frem til november 1694. 

undefined

Sir John Trevor var parlamentets Speaker.  

https://en.wikipedia.org/wiki/2nd_Parliament_of_William_III_and_Mary_II

  • Liker 1
Lenke til kommentar

April 1690:

Et jorskjelv med styrke 8 slår til i det karibiske hav mindre enn 16 kilometer fra Berbuda den 16.april og kommer til å ramme øyene St.Kitss, Nevis, Antigua og Guadeloupe. Omfanget av skadene etter skjelvet er dårlig dokumentert men man har kilder på at spesielt Gudelopue var ekstra hardt rammet og at det var store materielle skader og endel omkomne på øyene som ble rammet.

https://www.ngdc.noaa.gov/hazel/view/hazards/earthquake/event-more-info/1119

1200px-Moll_-_The_Island_of_St_Christoph

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

Mai 1690

Krigen mellom engelskmennene og franskmennene forsetter, og kolonister fra Massachusetts Bay ledet av guvernør William Phips samler sammen en styrke på 672 menn på 7 krigsskip til å ta den franske kolonien Acadia på halvøya Nova Scotia. De seiler ut fra Boston 28.apil og ankommer koloniens hovedstad Port Royal, 9.mai. Fortet i Port Royal var bare bevoktet av under 90 menn, og fortet var under ombygging. Phips sender en emissær til fortet 10.mai med krav om at de overgir seg uten kamp. 11.mai møter guvenøren av Port Royal,  Louis-Alexandre des Friches de Menneval,  guvernør William Phips på hans skip, og offisielt overgir kolonien til engelskmennene.  Selv om dette var en lett seiere for engelskmennene, så blir både fortet og selve byen plyndret og kolonien blir underlagt den engelske kronen.

undefined

Guvernør William Phips.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Port_Royal_(1690)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Juni 1690:

Det katolske Irland har nektet å anerkjenne William den tredje som landets monark men insistert på sin støtte til James den andre som har sin base der for tiden. Den 14.juni ankommer en britisk innvasjonsstyrke bestående av 300 skip  støttet opp av 31 000 britiske, nederlandske og danske regimenter Belfast for å knuse James den andres jacobittiske hær.

https://en.wikipedia.org/wiki/Williamite_War_in_Ireland

bhc0330.jpg

Lenke til kommentar

Juli 1690

Kong William IIIs hær bestående av briter, nederlendere, danske og nordmenn møter den avsatte Kong James II til det avgjørende slaget om Irland denne måneden. 12.juli står slaget ved Boyne (ikke langt fra den irske byen Drogheda). William III har 36000 menn til disposisjon mot James II sin styrke på 25.000. Kong James II taper slaget, og slaget markerer slutten for Kong James II forsøk på å ta over de britiske tronene, og han flykter til Frankrike. Selv om den avsatte kongen flyktet til Frankrike, så vil krigen fortsette til oktober 1691. I dag blir slaget årlig feiret av irske protestanter i Nord Irland.

File:Jan van Huchtenburg - De slag aan de Boyne.jpg

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Boyne#

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Boyne

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

August 1690:

Fra Irland skal vi til India hvor det britiske imperiet fortsetter å styrke sin innflytelse. Etter å ha undertegnet en fredstraktat med Mogulriket oppreter Det engelske ostindiske kompaniet fortet og handelssenteret Sutanuti ved Hugli-elven i Vest-Bengal. Herfra kommer til å skje en raskt urban vekst som fører til grunnleggelsen av storbyen Kolkata.

https://archive.org/details/cassellschronolo0000will/page/284/mode/2up

HybFrSxKoU5kgETQ0xldHiyOgx38QofayDc9wxBH
Illiustrasjon av Kalkota(eller Calcutta)fra 1700-tallet.

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...