Gå til innhold

Hver måned fra oktober 1492 til 1750


Gunfreak

Anbefalte innlegg

Mai 1652:

England og Nederland,  som på dette tidspunktet er begge republikker har i flere år vært i disputter rundt maritim handel, og det har vært isolerte trefninger til sjøs, men denne måneden eskalerer det til full krig når det bryter ut kamp mellom en nederlandsk konvoi på 40 skip og en britisk flåte på 25 skip i nærheten av Doverstredet. Slaget ved Dover er den første krigshandlingen i den første anglo-nederlandske krigen; skip blir skadet i begge flåtene men tapene er relativt små og slaget ender uavgjort når nederlenderne trekker seg tilbake. Men dette blir uansett starten på en to år lang krig mellom Europas to republikanske sjømakter.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Dover_(1652)

image.thumb.png.94e1b4561851b36ea36f99df74d7393e.png

 

Endret av Morromann
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Juni 1652:

I kjølvannet av den engelske borgerkrigen har en rekke nye alternative kristne bevegelser dukket opp.  Den 13.juni taler predikanten George Fox for en større forsamling av mennesker på høydedraget Firbank Fell i Nordvest-England, noe som leder til etableringen av kirkesamfunnet Vennenes samfunn, bedre kjent som kvekerne, en bevegelse som i sin doktrine å forstå Bibelen gjennom den hellige ånd og ikke gjennom bokstavelig bibelfortolkning.  Kvekerne kommer til å få større innflytelse I Amerika,  hvor de også kommer til å spille en betydelig rolle i motstanden mot slaveriet. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Firbank_Fell

image.png.3cefa0320074ee19ee080659b5d7da9c.png

Lenke til kommentar

Juli 1652

Det har lenge vært et surt forhold mellom det engelske samveldet og Nederland. Nederlenderen vil ikke ha krig, og sender sin mest respektable embetsmann Adriaan Pauw til London for å forhindre en krig. Dette lykkes han ikke med, og 10.juli erklærer det engelske parlamentet krig mot Nederland.  Engelske skip begynner etter kort tid å angripe nederlandske handelsskip, og så tidlig som 12.juli, så fanger en liten engelsk flåte; 7 nederlandske handelsskip og ødelegger tre i den engelske kanalen. 

undefined

Et samtidsmaleri som viser engelske og nederlandske skip som kjemper mot hverandre. 

https://en.wikipedia.org/wiki/First_Anglo-Dutch_War#Conduct_of_the_war

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

August 1652:

Den anglo-nederlandske krigen er i stor grad en sjøkrig. I slaget ved Plymouth i den engelske kanal den 16.august angriper en britisk flåte en nederlandsk konvoi bestående av 23 større krigsskip og 4 brannskip, men det britiske angrepet mislykkes og nederlenderne trekker seg tilbake. Ingen skip går tapt men begge sider har relativt store tap blant mannskapene.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Plymouth

image.thumb.png.5c267da6a7c437a09d44f512a0cc4a2f.png

Lenke til kommentar

September 1652

Nederlenderne har fortsatt sin koloni på øya Taiwan. I kolonien er det både nederlendere, innfødte taiwanere, og kinesere. Kinesere må betale mer skatt enn de andre i kolonien, og det liker de dårlig. 7.september gjør en gruppe kinesere opprør. Leder av bonden Guo Huaiyi stormen en gruppe kinesiske bønder Fort Provintia. Opprøret ble slått ned av nederlenderne allerede 11. september. Rundt 4000 kinesere ble drept i opprøret (1/10 av alle kinesere på øya), og lederen ble skutt og drept. Etter dette ble hans hode avkappet og satt på en påle til skrekk og advarsel.

Chihkan Tower 03171.jpg

 Fort Provintia, slik det fremstår i dag.

https://en.wikipedia.org/wiki/Guo_Huaiyi_rebellion#Rebellion

  • Liker 1
Lenke til kommentar

November 1652

30.novmber står slaget ved Dungeness utenfor kysten av Kent. En nederlandsk flåte på 73 ship, ledet av Maarten Tromp (som har blitt nevnt før i tråden) nedkjemper en flåte på 37 ship, ledet av Robert Blake. Engelskmennene mistet fem skip i slaget (tre ble sunket, og to ble tatt av fienden). Nederlenderen mistet bare et skip, men dette skyldtes en eksplosjonsulykke på skipet. Med denne seieren så kontrollerte Nederland den engelske kanalen i en kort periode. Engelskmennene på sin side skjønner at deres marine trenger en overhaling.

  The royal navy - a history from the earliest times to the present (1897) (14579529307).jpg

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Dungeness

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Desember 1652:

Den franske teologen Denis Petau dør den 11.desember, 71 år gammel. Ved sin død skrev han på det som er hans mest kjente verk,  Opus de theologicis dogmatigus som er det første forsøket på å forklare Bibelen ut i fra en historisk kontekst. Men dette verket i 5 bind ble altså ufullstendig fordi han døde før han rakk å gjøre det ferdig.

https://en.wikipedia.org/wiki/Denis_Pétau

image.png.aa754f314e095e37d767a6da4e4a98c0.png

Lenke til kommentar

Januar 1653

Siden 1599 har den den indiske kristne menigheten St.Thomas vært en katolsk menighet, som har vært sterkt påvirket av portugiske kolonister. 3.janaur møtes mange av menighetens medlemmer i Mattancherry ( i dag en del av byen Kochi i India). Her avlegger de Coonan kross eden. I eden sverger de fremmøtte at skal bryte med den katolske kirke, og portugiske innflytelse på deres kirke. De fleste i menigheten brøt dermed med den katolske kirke, og det ble et splitte mellom en selvstendige St.Thomas menighet (som var en stor majoritet) og en katolsk (som var en liten minoritet).

Erzdiakon Thomas.jpg

Mar Thoma I var den første lederen av den nye menigheten som brøt med den katolske kirke. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Coonan_Cross_Oath

 

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Februar 1653:

Det har ikke blitt skrevet noe særlig om Frankrike på en stund i tråden.  Men 10 år tidligere døde både Ludvig den trettende og hans mektige kardinal Richelieu. Richielieu døde first og hans posisjon som Frankrikes regjeringssjef ble tatt over av den italienskfødte kardinalen Jules Mazarin. Kort etter døde Ludvig den trettende og hans unge sønn Ludvig den fjortende,  selve Solkongen som han senere ble kjent som tok over tronen. Som sin forgjenger har Mazarin ført en klar anti-habsburgsk politikk og stått i spissen for fransk ekspansjonisme,  men borgerkrigstilstander har tvunget ham I eksil, men etter at unge Ludvig den fjortende har returnert til Paris entrer også hans lojale kardinal den franske hovedstaden denne måneden. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cardinal_Mazarin

image.thumb.png.26b78bb5c98dc7a7d850dfdfffc03f44.png

Kardinal Mazarin. 

Lenke til kommentar

Mars 1653

Krigen mellom Nederland og England foregår ikke bare til sjøs i den engelske kanalen, men sjøslag forgår også andre steder. 12.mars står slaget ved Leghorn (Livorno på italiensk). Slaget stod i Middelhavet ved Italias kyst. 15 engelske skip ledet av  Henry Appelton og Richard Badiley møtte 16 nederlandske skip ledet av Johan van Galen. Nederlenderne vant dette slaget, og engelskmennene mistet fem skip ( 2 ble sunket og 3 ble tatt av nederlenderne). Slaget førte til at nederlenderen nå hadde kastet ut engelske skip fra Middelhavet. Men alt var ikke fryd og gammen for nederlenderne. Johan van Galen ble dødelig såret i slaget, og døde ni dager etter slaget. 

Reinier Nooms - De zeeslag bij Livorno.jpg

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Leghorn

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mai 1653

I freden i Westfalen i 1648 bestemte Sverige og Brandenburg at de skulle dele hertugdømmet Pommern mellom seg. Det som var usikkert var hvem som skulle få hva. 4.mai 1653 ble Stettin-traktaten signert, og Sverige fikk den "vestlige" delen av Pommeren, mens Brandenburg fikk den "østlige" delen. I denne traktaten ble også en klar grense satt mellom den svenske og den brandenburgske delen. 

undefined

Den svenske delen er det som er lyseblått. Det i oransje er det som ble en del av Brandenburg. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Stettin_(1653)

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Juni 1653:

Tilbake til siste nytt til sjøs i den anglo-nederlandske krigen. I slaget ved Gabbard utenfor Suffolk på den engelske østkysten den 12. og 13.juni vinner britene en viktig seier over nederlenderne i et slag hvor de ikke taper noen skip,  mens Nederland går på et av sine største nederlag i sin skipshistorie. Som en følge av seieren befester ikke bare det engelske samveldet sin kontroll over kanalen men også over Nordsjøen som gjør at de kan innlede en blokade over den nederlandske kysten,  kapre mange av fiendens skip og lamme Nederlands økonomi. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Gabbard

image.thumb.png.20df1fc0b2ef8699f409511d3452fdaf.png

Lenke til kommentar

Juli 1653

21.juli dør prost Peter Paulson Paus i Kvitseid. Han var en mektig mann i Øvre Telemark, og er stamfaren til Paus-slekten i Norge (det mest kjente nålevende medlem av slekta er nok visesangeren Ole Paus). Hans etterslekt foresatte å være en mektig slekt i Øvre Telemark etter hans død. Hans sønn Povel Pedersson Paus skrev et minnedikt om faren på latin, og originalen er oppbevart på Nasjonalbiblioteket.

undefined

Kviteseid gamle kirke, Peter Paulson Paus ligger begravet under kirkegulvet. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Povelsson_Paus 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

August 1653:

Sjøkrigen mellom de to republikanske stormaktene i Europa går britenes vei. Den 10.august finner krigens siste slag sted i Nordsjøen utenfor Schveningen i Nederland. Slaget ender med en taktisk seier for britene og en strategisk seier for nederlenderne fordi de tross alt lykkes med å begrense den britiske blokaden. Likevel er skadene den nederlandske flåten har blitt utsatt for for store til å bli ignorert, noe som tvinger dem til forhandlingsbordet som kommer til å gå det engelske samveldets vei.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Scheveningen

image.thumb.png.cabade721c3f4168d7463bddac42e742.png

Endret av Morromann
Lenke til kommentar

September 1653

Mughal Imperiet har er ønske om å tilbake byen Kandahar i dagens Afghanistan, som ble erobret av perserne i 1649. Det indiske rike har to ganger prøvd å gjenerobre byen Kandahar (i 1649 og 1652) 70.000 indiske soldater ledet av prins Dara Shukoh beleirer byen i april dette året. Inderne klarer ikke å innta byen. Store deler av grunnen til dette var at prins Dara var ganske inkompetent som militær leder. Inderne oppgir beleiringen 29.september, og byen forblir persisk frem til 1698.

Dara Shikoh.jpg

Prins Dara Shukoh

https://en.wikipedia.org/wiki/Mughal_sieges_of_Kandahar_(1649–1653)#Third_siege

https://en.wikipedia.org/wiki/Kandahar#Islamic_period

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Oktober 1653:

Den unge franske oppdageren og pelshandleren Pierre-Esprit Raddison har i to år sittet i fangenskap hos mohawker etter å ha kommet bort fra gruppen sin av andre kolonister i Quebec. Den 28.oktober lykkes han å flykte i et område i nåtidens New York,  den gangen en del av Nederlandsk Amerika. Under fangenskapet, hvor han ble godt behandlet lærte han den innfødte kulturen å kjenne,  noe som kommer godt med når han senere i livet kommer til å inneha sentrale stillinger innenfor europeiske handelshus som opererer i Nord-Amerika. 

https://books.google.co.th/books?id=wkIHTZcCVTYC&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

image.png.902e4e3f9bfb18866bd63c83f300caab.png

Lenke til kommentar

November 1653

Portugiserne kjemper enda om sin selvstendighet fra Spania, og 8.november står slaget ved Arronches. Byen er og var en portugisisk grenseby til Spania. en portugisisk styrke på 950 menn møtte en spansk styrke på 1300 menn. Selv med mindre menn, så vinner portugiserne slaget. Mange spanjoler mistet livet i slaget, mens portugisernes tap var lave.

Coat of arms of Arronches

Byvåpenet til Arronches. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Arronches

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Desember 1653:

Oliver Cromwell kan på mange måter sies å være en engelsk 1600-talls versjon av både Julius Cæsar og Napoleon; den militære lederen som tar kontrollen i tomrommet etter et falmende kongedømme for så å ta full kontroll og lederskap. Og Cromwell har lyktes i å brutalt kue Irland og Skottland og vunnet en krig til sjøs mot nederlenderne. Etter mislykkede forsøk på kompromisser med sine politiske rivaler har han opløst de siste restene av det engelske parlamentet og den 16.desember avskaffer han den republikanske ordningen som har vært Englands styreform siden Charles den første ble henrettet og innfører The Instrument of Governement, det første eksempelet på en engelsk nedskrevet konstitusjon og hvor han selv tar posisjonen som statsoverhode med tittelen Lord Protector av England, Skottland og Irland i praksis en diktator på livstid. Regjeringsformen til Cromwell blir kalt Protektoratet og består av et statsråd han har full kontroll over. 

https://sourcebooks.fordham.edu/mod/1653intrumentgovt.asp

 

image.png.e3450bb47b346f92f2f9b01b25305748.png

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...