Blodprøver og dårlig info fra fastlege

[Gjest 4cc7e...097]

Skulle ta noen blodprøver og fikk beskjed av fastlege om å stikke innom lab en dag jeg hadde tid. Jeg møtte da opp på lab fiķk jeg beskjed om at de kunne skrive ut hvilke blodprøver jeg skulle ha så måtte jeg selv kjøre denne lappen til sykehuset og ta blodprøvene der? Hva i hel.... er det som skjer i helse Norge? Jeg hadde ikke avklart m arbeidsgiver om å bruke halve dagen på dette, fastlegen hadde ikke informert og vrei seg unna. Det er sjelden jeg går til lege. Er dette vanlig?

Anonymous poster hash: 4cc7e...097

[Dubious]

Bor du på bygda eller i et lite tettsted?

Ikke alle legekontor som har mulighet til å ta blodprøver
Men rart at du skriver "lab." for da kan de ta blodprøver

[Taurean]

Det er forskjellige rutiner på sånne ting overalt i landet. Det er dumt, men sånn er det. Du bør begynne å spørre om hvordan ting gjøres når du gjør sånne avtaler, neste gang.. bare som et praktisk råd. Om du må visse steder, hvor lang tid det kan ta etc.

[Emile the rat]

Dette er vanlig praksis. Det er ikke alle blodprøver man kan ta hos fastlegen, og da må man ta med blodprøve rekvisisjon til blodprøvetagning på sykehuset.

Dette er vanlig praksis, så ingen ting å overreagere sånn for.

[Gunil Vestli]

Det er helt riktig Emile, jeg er lege på Sarpsborg Sykehus og har tenkt mye på dette.

[tvv]

Enig i at det ikke er så mye å reagere på, men synes snart leger/sykehus osv kan ta litt hensyn til pasienten også! Det er ikke alle pasienter som er sykemeldte eller trygdet. Så tiden for denne gruppen er vel like viktig som legens??
Kronisk syk i mange år har lært meg en ting - bestill alltid første time da har de i alle fall ingen unnskyldning for å være forsinket ?

Synes helsevesenet i Norge er svært bra, men når private sykehus og leger klarer å holde tiden - burde vel de ordinære sykehus også klare det!

 

[Gjest 31c17...cb5]

Er enig i at helsevesenet i Norge er bra for friske mennesker og de med veldig vanlige sykdommer, spesielt de med vanlige og livstruende sykdommer. Den akutte medisinen fungerer ganske bra.

For andre, altså de mer mer uvanlige tilstander, hovedsaklig de med kroniske eller ikke-akutte/livstruende tilstander som også er litt uvanlige, samt for folk med langvarige smerter, så er det dessverre ikke så bra etter min erfaring (både personlig og det jeg har hørt fra mer enn 50 andre mennesker). Det er spesielt for Norge (ikke sånn i Italia f.eks) at de ikke tør å tenke utenfor boksen, så dersom du ikke har noe vanlig så får du ingen hjelp. De virker mer redde for å foreslå en diagnose og å ta feil enn å ikke foreslå noe og at pasienten senere får en forsinket diagnose og varige skader av det. Det er objektivt sett veldig vanskelig å klage på en lege ved forsinkede diagnoser. Dette har jeg opplevd flere ganger.

I tillegg til dette så er spesialisthelsetjenesten veldig lite fleksible i forhold til å ta inn folk med betydelige symptomer, men hvor fastlegen ikke har klart å konkludere med en sannsynlig diagnose. Det er nesten bare de hvor fastlegen allerede har klart å finne en diagnose, men trenger å få det bekreftet, som får plass, i tillegg til de som trenger spesialister til behandling for en allerede kjent diagnose og de med livstruende tilstander. Ekspertisen på diverse tilstander, som kunne være veldig til nytte for folk med uvanlige og betydelige plager som fastlegen ikke har klart å finne årsaken til, får disse pasientene aldri mulighet til å nytte seg av. Fastlegen får et enormt ansvar.

Det finnes også få spesialister på mer uvanlige tilstander. Da jeg hadde MRSA så møtte jeg direkte hvor lite kunnskap det var om dette i Norge og at jeg likevel ble behandlet at folk med svært lite kunnskap om det. Dro til en infeksjonsspesialist og han bare leste opp rett fra MRSA veilederen utgitt av helsedirektoratet, som jeg hadde lest fra før på forhånd av timen. Hadde det vært i USA f.eks så hadde jeg lettere klart å komme i kontakt med en lege som hadde mer kunnskap om akkurat MRSA, kanskje en som har forsket på det eller iallefall behandlet flere med det. Det samme gjelder for andre mer uvanlige tilstander. Jeg har måttet resignere meg med at jeg sannsynligvis vil ha MRSA hele livet og må være på isolat med spesielt smittevernhensyn hver gang jeg er innlagt på sykehus (som ikke er helt sjeldent pga andre kroniske tilstander). Infeksjonsspesialisten jeg snakket med var privat, for selv om det står eksplisitt i MRSA veilederen at man skal henvises til infeksjonsspesialist når man planlegger systemisk antibiotika og ved flere mislykkede saneringsforsøk, så har det aldri blitt gjort i mitt tilfelle. Jeg har gitt opp iforhold til å få god hjelp for problemet og tar det derfor ikke opp lenger. VI snakker om 7 mislykkede saneringer i regi av fastlege hvor 3 av de var med systemisk antibiotika. Jeg har sikkert tatt over 30 prøver for MRSA med bomullspinne og har opplevd at det bare var 2-3 av de som tok prøvene (leger) som tok prøvene på den måten som helsedirektoratet sier at de skal taes. De andre hadde en blanding av forskjellige særegne prøvetakingsmetoder.

Etter min erfaring så blir man også sjeldent henvist videre, selv ved tisltander som fastlegen vet lite om, så lenge det ikke er akutt. Kroniske tilstander blir lite prioritert. Mer uvanlige tilstander spesielt. De blir gjerne ikke trodd. De har gjerne 'ingenting', bare fordi de ikke har noe vanlig. Kroniske smerter er også et større problem i Norge enn mange andre land.

Akkurat når det gjelder dette med blodprøvene, så synes jeg heller ikke at det høres ut som et stort problem. Jeg ville aldri ha klaget over noe sånt, men derimot bare vært glad for at de rekvirerte de prøvene som kanskje kan være til hjelp for deg.

Det virker som at trådstarter opplever dette som et problem bare fordi han må ta seg fri fra jobben, så han/hun får ikke så veldig mye sympati fra meg selv om jeg forstår at når man ikke har store helsproblemer så kan en slik mindre ubeleilighet få mer plass mentalt sett og det kan objektivt sett da provosere mer negative følelser og mentalt stress enn hos en person som har større fysiske vansker i livet.

Hadde det vært at prøvene var slik at de burde tas raskest mulig slik at legen gjorde en faglig feil ved å vente med å ta prøvene, så hadde det vært noe å klage på. Det samme dersom helsen din er slik at det er et problem for deg å reise til det andre stedet, da burde du få taxi gjennom pasientreiser og evt.andre hjelpemidler og følge ved behov.

Friske mennesker og folk med mindre hesleplager synes gjerne andre ting er plagsomme enn de som har mye plager og helsevesenet, spesielt det private, retter seg stadig mer og mer mot dem. Dette er ikke en kritikk, men dersom flere klager over slike ting, ting som ikke påvirker kvaliteten på hjelpen du før negativt, men som bare er en mindre praktisk ubeleilighet fordi du ikke får jobbet den dagen eller lignende, så tar det fokus vekk fra andre problemer i helsevesenet som medfører verre helsehjelp for folk.

Anonymous poster hash: 31c17...cb5