Hvordan slutte å bry meg om hva andre tenker?

[VNNI]

Hei diskusjon.

For en uke siden ble jeg singel (ikke noe drama, var bare vanskelig for partneren min og bo med meg + jeg er lite "selvdreven") å jeg prøver så godt jeg kan og ikke bryte sammen konstant... Når jeg sitter og tenker på hva jeg er redd for nå så er det i grunn hva som KAN skje. Dette er noe jeg alltid gjør siden jeg helt siden barndommen har skapt fantasier i hodet mitt over hva jeg virkelig ikke vil høre. Dette fører til at jeg blir utrolig redd for og oppleve det styggeste scenarioet jeg kan se for meg. Dette er en stor del av meg enda den dag i dag (ca 12 år nå tenker jeg) og jeg legger merke til at dette ødelegger mange ting for meg som kunne blitt kjekt eller morsomt, men det kommer aldri så langt ettersom dette gjør meg så redd for og oppleve det som hadde vert "værst" og det ender opp med at jeg ikke prøver i det hele tatt.

Jeg føler dette alltid kan knyttes mot alt som er negativt ettersom når ting går fint så er det fortsatt der men jeg tenker ikke så mye på det, det er litt i "bakgrunnen". Men nå når ting er på sitt værste så ser jeg virkelig klart at dette er en av hovedgrunnen til at jeg ikke helt er "meg selv" lengre (12 år siden jeg sluttet med det, kan det virkelig kalles meg selv da? + Jeg vil jo ikke at dette skal stoppe meg i og nyte hva som helst).

Så mitt spørsmål til dere diskusjon, det er: Er det mulig og overkomme dette? Nærmast uansett hva jeg hører, gjør eller tenker så starter det alltid med noe mørkt, ubehagelig og/eller skummelt. Og vanligvis så går det jo bare videre til noe enda værre. Går det ann å endre hvordan utgangspunktet på tankegangen min er? Og går det ann å kvelde denne tankemetoden før den går over til noe styggere? Jeg vil virkelig lære meg og tenke mer kritisk. Det må stort sett alltid en annen person til for og endre synet mitt på ting, å selv med erfaring så er det vanskelig og godta at jeg hadde feil selv etter noe har vert kjekt.

Mulig dette ikke gir mening, men spør om det er noe som er uklart så skal jeg prøve så godt jeg kan og beskrive hva som helst. 

 

 

På forhånd, takk ❤️

\V

[spiraltrollet_1]

det er ikke mulig å svare på dette fordi du bruker typiske psykologiske spøøreskjema uttrykk..slike uttrykk er f.eks " kroppen føles helt uvirkelig" , og som du bruker , fantasier i hodet , litt i bakgrunnen , er ikke helt meg selv ,  jeg hører noe som ikke er der , mørkt , ubehagelig og/eller skummelt , tankemetode , og dette er ødeleggende for deg.. dette er uttrykk og ord som er dratt rett ut fra diagnose-spørreskjemaer hos psykologer, de har ikke substans , de er bare puttet inn i setninger ...men du avslutter så fint med å skrive at dette muligens ikke gir noen mening , og det har du rett i 

[VNNI]

Vell, får å være ærlig så brukte jeg lang tid på å i det hele tatt finne ord til nærmast alt jeg skrev. Så usikker på hvordan jeg kan beskrive det bedre. Føler ikke akuratt du prøvde helt og forstå heller da @spiraltrollet_1

[spiraltrollet_1]

bakgrunnen for at slike uttrykk ender i slike spørreskjemaer er fordi en eller annen har sittet i en utredning og brukt dette overfor en psykiater ..som f.eks " kroppen føles helt uvirkelig "...hva beskriver den setningen, hva beskriver den tilstanden ? ingenting..ikke en eneste psykolog på denne jord kan si hva følelsen av uvirkelighet er ..og når de selv ikke skjønner hva de setter i diagnoseskjemaene sine , hvordan kan de da anvende det ? begrepet blir brukt i diagnoser for angst..de aller fleste som har angst vet at det uttrykket er helt absurd..fordi det ikke finnes en slik tilstand, uttrykket har ingen substans...slik er det med flere uttrykk som anvendes i den bransjen

[spiraltrollet_1]

1 minute ago, VNNI said:

Vell, får å være ærlig så brukte jeg lang tid på å i det hele tatt finne ord til nærmast alt jeg skrev. Så usikker på hvordan jeg kan beskrive det bedre. Føler ikke akuratt du prøvde helt og forstå heller da @spiraltrollet_1

joda..prøv et helseforum..mitt beste råd , og lykke til..

[spiraltrollet_1]

forøvrig når det gjelder overskriften på tråden så skal vi jo da huske at det å bli holdt i sjakk av hva andre tenker om en er det som har dannet grunnlaget for de uskrevne normene i samfunnet og som gjør at vi mennesker kan være tett på hverandre  hele tiden..så vi er i utgangspunktet svært opptatt av hva andre folk tenker om seg selv..og derav så blir skam så totalt utslettende.

[Taurean]

Det er vanskelig å vite hva du spør om, for du skriver litt usammenhengende. For å svare på trådtittelen din: Det er ikke mange andre som bryr seg om hva en selv tenker mesteparten av tiden, så du bør ikke ha noen dårlig samvittighet for å ikke bry deg om hva andre tenker hele tiden heller. Så lenge man er snill og ikke en psykopat, så har man ingenting å ha dårlig samvittighet for.

[Blesten_i_vesten]

Joseph Clough! Denne fyren har enormt mye bra på emnet.  Han er på facebook og youtube. 

Han snakker mye om bokser, at vi ikke må la andres bokser kommer over i våres egne, og motsatt. Gir ikke så mye mening før du har hørt det. Han har også en app med mye bra podcaster som heter "Hypnosis" (hvit og blå logo)

 

Jeg har vært på seminar med han i san diego, og den mannen har midt sagt endret livet mitt. Anbefales på det varmeste!

[VNNI]

Taurean skrev (41 minutter siden):

Det er vanskelig å vite hva du spør om, for du skriver litt usammenhengende. For å svare på trådtittelen din: Det er ikke mange andre som bryr seg om hva en selv tenker mesteparten av tiden, så du bør ikke ha noen dårlig samvittighet for å ikke bry deg om hva andre tenker hele tiden heller. Så lenge man er snill og ikke en psykopat, så har man ingenting å ha dårlig samvittighet for.

Beklager det, jeg skrev i grunn et innlegg relativt raskt før jobb i håp om mye og ta tak i når jeg kommer hjem igjen. 

Utrolig kort forklart: Jeg kunne tenke meg og hatt et sunnere "mindset". Er det realistisk/mulig?

 

 

Blesten_i_vesten skrev (30 minutter siden):

Joseph Clough! Denne fyren har enormt mye bra på emnet.  Han er på facebook og youtube. 

Han snakker mye om bokser, at vi ikke må la andres bokser kommer over i våres egne, og motsatt. Gir ikke så mye mening før du har hørt det. Han har også en app med mye bra podcaster som heter "Hypnosis" (hvit og blå logo)

 

Jeg har vært på seminar med han i san diego, og den mannen har midt sagt endret livet mitt. Anbefales på det varmeste!

Skal definitivt ta en titt!

 

spiraltrollet_1 skrev (1 time siden):

forøvrig når det gjelder overskriften på tråden så skal vi jo da huske at det å bli holdt i sjakk av hva andre tenker om en er det som har dannet grunnlaget for de uskrevne normene i samfunnet og som gjør at vi mennesker kan være tett på hverandre  hele tiden..så vi er i utgangspunktet svært opptatt av hva andre folk tenker om seg selv..og derav så blir skam så totalt utslettende.

Jeg tror ikke jeg er redd for normer. Jeg tror jeg er mer redd for og bli såret/behandlet dårlig.
Et eksempel: Når jeg ble singel nå så ble en av mine største frykter HVEM som kommer til og "erstatte" meg i livet hennes. Hvorfor bryr jeg meg om det? Hvorfor kan jeg ikke være glad på hennes vegne om/når hun finner seg en annen? Det er nok helt naturlig og tenke i fasen jeg er i nå, men jeg hater og tenke slik. Er det ikke mulig og vri tankene over på noe annet?
Jeg er redd for at hun finner seg noen jeg kjenner/bryr meg om, for da er jeg redd for at jeg kommer til og misslike enda flere jeg bryr meg om. (Ja, jeg bor på en relativt liten plass, så det er ikke "storby fordeler" her)

Endret 21. februar 2020 av VNNI

[Taurean]

VNNI skrev (2 minutter siden):

Beklager det, jeg skrev i grunn et innlegg relativt raskt før jobb i håp mye og ta tak i når jeg kommer hjem igjen. 

Utrolig kort forklart: Jeg kunne tenke meg og hatt et sunnere "mindset". Er det realistisk/mulig?

Selvfølgelig er det mulig Du må tvinge deg til å leve sunt over lang tid. Da beviser du for deg selv at du bryr deg om deg selv. Så enkelt (og vanskelig) er det. Og husk at meninger er som rasshøl, alle har en. Det er hva -du- mener og tenker om deg selv og livet ditt som faktisk betyr noe. Hva andre tenker har ingenting å si. Med mindre det er noe konstruktivt, intelligent og vist, men veien mellom sånne mennesker er ekstremt lang. Har ikke møtt mange sånne i livet mitt. Derfor er det så utrolig viktig å bestemme over egne tanker, ikke la andre bestemme hva du tenker om deg selv. Dét er manipulasjon. Man skal selvsagt være respektfull mot andre. Men når andre viser at de ikke har noen respekt eller empati, så må man ikke være redd for å si hva man mener, for da trenger dem å høre det.

[spiraltrollet_1]

12 minutes ago, VNNI said:

Beklager det, jeg skrev i grunn et innlegg relativt raskt før jobb i håp om mye og ta tak i når jeg kommer hjem igjen. 

Utrolig kort forklart: Jeg kunne tenke meg og hatt et sunnere "mindset". Er det realistisk/mulig?

 

 

Skal definitivt ta en titt!

 

Jeg tror ikke jeg er redd for normer. Jeg tror jeg er mer redd for og bli såret/behandlet dårlig.
Et eksempel: Når jeg ble singel nå så ble en av mine største frykter HVEM som kommer til og "erstatte" meg i livet hennes. Hvorfor bryr jeg meg om det? Hvorfor kan jeg ikke være glad på hennes vegne om/når hun finner seg en annen? Det er nok helt naturlig og tenke i fasen jeg er i nå, men jeg hater og tenke slik. Er det ikke mulig og vri tankene over på noe annet?
Jeg er redd for at hun finner seg noen jeg kjenner/bryr meg om, for da er jeg redd for at jeg kommer til og misslike enda flere jeg bryr meg om. (Ja, jeg bor på en relativt liten plass, så det er ikke "storby fordeler" her)

hva mener du med de to siste linjene i det tredje avsnittet ditt  i åpningsinnlegget ? uansett , tror det er litt panikk for folkesnakket på bygda di og litt angst og sorg .. tror det er mangen som har smakt på det der

[Rawls]

VNNI skrev (3 timer siden):

Hei diskusjon.

For en uke siden ble jeg singel (ikke noe drama, var bare vanskelig for partneren min og bo med meg + jeg er lite "selvdreven") å jeg prøver så godt jeg kan og ikke bryte sammen konstant... Når jeg sitter og tenker på hva jeg er redd for nå så er det i grunn hva som KAN skje. Dette er noe jeg alltid gjør siden jeg helt siden barndommen har skapt fantasier i hodet mitt over hva jeg virkelig ikke vil høre. Dette fører til at jeg blir utrolig redd for og oppleve det styggeste scenarioet jeg kan se for meg. Dette er en stor del av meg enda den dag i dag (ca 12 år nå tenker jeg) og jeg legger merke til at dette ødelegger mange ting for meg som kunne blitt kjekt eller morsomt, men det kommer aldri så langt ettersom dette gjør meg så redd for og oppleve det som hadde vert "værst" og det ender opp med at jeg ikke prøver i det hele tatt.

Jeg føler dette alltid kan knyttes mot alt som er negativt ettersom når ting går fint så er det fortsatt der men jeg tenker ikke så mye på det, det er litt i "bakgrunnen". Men nå når ting er på sitt værste så ser jeg virkelig klart at dette er en av hovedgrunnen til at jeg ikke helt er "meg selv" lengre (12 år siden jeg sluttet med det, kan det virkelig kalles meg selv da? + Jeg vil jo ikke at dette skal stoppe meg i og nyte hva som helst).

Så mitt spørsmål til dere diskusjon, det er: Er det mulig og overkomme dette? Nærmast uansett hva jeg hører, gjør eller tenker så starter det alltid med noe mørkt, ubehagelig og/eller skummelt. Og vanligvis så går det jo bare videre til noe enda værre. Går det ann å endre hvordan utgangspunktet på tankegangen min er? Og går det ann å kvelde denne tankemetoden før den går over til noe styggere? Jeg vil virkelig lære meg og tenke mer kritisk. Det må stort sett alltid en annen person til for og endre synet mitt på ting, å selv med erfaring så er det vanskelig og godta at jeg hadde feil selv etter noe har vert kjekt.

Mulig dette ikke gir mening, men spør om det er noe som er uklart så skal jeg prøve så godt jeg kan og beskrive hva som helst. 

 

 

På forhånd, takk ❤️

\V

Jeg syntes det hørtes ut som du bør gå til en psykolog, sånn at du møter en kompetent person som kan høre på hva du har å si og hjelpe deg med å lage en strategi for å løse problemene.

Sånn generelt så skal det være bra for personer som sliter med psykiske problemer å trene, spise frokost (hvis du ikke pleier å gjøre det) og legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag.

 

[VNNI]

spiraltrollet_1 skrev (5 minutter siden):

hva mener du med de to siste linjene i det tredje avsnittet ditt  i åpningsinnlegget ?

"Jeg vil virkelig lære meg og tenke mer kritisk. Det må stort sett alltid en annen person til for og endre synet mitt på ting, å selv med erfaring så er det vanskelig og godta at jeg hadde feil selv etter noe har vert kjekt."

Dette du tenker på?
Med dette så mener jeg at jeg har lite lyst til ting, jeg ser alltid for meg at for eksempel det å gå ut å drikke alltid blir drit. Når venner nærmast drar meg med så viser det seg at jeg kan jo ha det gøy selv om jeg i utgangspunktet tenkte det ville bli kjedelig. Jeg har ikke så mye utstråling lengre heller. Jeg er aldri den som går i etterkant og er vokal om "det var helt konge!" eller lignende. Jeg var det før... Energien min er så lav, å jeg husket ikke når den var høy sist, bare at jeg var helt annerledes når jeg yngre. Dette er også noe jeg ikke helt ble bevisst over før folk har sagt det til meg.

[VNNI]

Rawls skrev (1 minutt siden):

Jeg syntes det hørtes ut som du bør gå til en psykolog, sånn at du møter en kompetent person som kan høre på hva du har å si og hjelpe deg med å lage en strategi for å løse problemene.

Sånn generelt så skal det være bra for personer som sliter med psykiske problemer å trene, spise frokost (hvis du ikke pleier å gjøre det) og legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag.

 

Jeg har sterkt vurdert og gå tilbake til psykolog igjen. Det er vell en 4-5 år siden jeg var der sist.
Det og ha fast rutine, bli sunnere, spise frokost, trene osv er ting jeg har tatt tak i denne uken her. Jeg har fått personlig trener som har hjelpt meg med og sette mål og skal hjelpe meg når det kommer til mat også. Jeg har fått sponset turklær av min far og har byttet ut bilkjøring til og fra jobb med og gå. Dette får meg i bedre form + er bra for meg økonomisk.

Så jeg har klart å satt meg over i forbedringsmodus selv om det er utrolig ustabilt psykisk for tiden. 

[Rawls]

VNNI skrev (10 minutter siden):

Jeg har sterkt vurdert og gå tilbake til psykolog igjen. Det er vell en 4-5 år siden jeg var der sist.
Det og ha fast rutine, bli sunnere, spise frokost, trene osv er ting jeg har tatt tak i denne uken her. Jeg har fått personlig trener som har hjelpt meg med og sette mål og skal hjelpe meg når det kommer til mat også. Jeg har fått sponset turklær av min far og har byttet ut bilkjøring til og fra jobb med og gå. Dette får meg i bedre form + er bra for meg økonomisk.

Så jeg har klart å satt meg over i forbedringsmodus selv om det er utrolig ustabilt psykisk for tiden. 

Det er godt å høre. Håper du klarer å løse problemene

[spiraltrollet_1]

21 minutes ago, VNNI said:

Jeg har sterkt vurdert og gå tilbake til psykolog igjen. Det er vell en 4-5 år siden jeg var der sist.
Det og ha fast rutine, bli sunnere, spise frokost, trene osv er ting jeg har tatt tak i denne uken her. Jeg har fått personlig trener som har hjelpt meg med og sette mål og skal hjelpe meg når det kommer til mat også. Jeg har fått sponset turklær av min far og har byttet ut bilkjøring til og fra jobb med og gå. Dette får meg i bedre form + er bra for meg økonomisk.

Så jeg har klart å satt meg over i forbedringsmodus selv om det er utrolig ustabilt psykisk for tiden. 

hørt at hvis en er depressiv så mister en tro og håp for fremtiden og gir opp forsøk på å endre veldig fort.. da vil jo heller ikke alkohol virke på humøret i oppstemt retning. du får blande inn psykologen igjen..tenkte det hadde vært en slik inne i bildet ja..det sies jo at det er gunstig å fylle kjøkkenet med kokker

[Psykake]

Når du merker at du mister kontrollen over tankene, forsøk å navngi 5 ting rundt deg. Si det høyt.  Repeter. 

 

Dette kan fungere. Men er det dyptliggende årsaker vil jeg anbefale og ta opp dette med fastlegen din. 

Du fortjener å ha det bra! 

[VNNI]

Psykake skrev (8 minutter siden):

Når du merker at du mister kontrollen over tankene, forsøk å navngi 5 ting rundt deg. Si det høyt.  Repeter. 

Jeg har mange kompiser som holder meg opptatt og ikke minst snakker med meg. Med de kan jeg dele tanker og reflektere. Men det jeg hovedsaklig sliter med er med en gang de ikke er der, da tenker jeg mye og situasjonen blir alltid litt værre. Men det kan være pågrunn av endringene som er blitt gjort nå. Hun har flyttet ut, leiligheten er helt tom. Hver gang jeg kommer hjem får jeg en dårlig følelse over at noe mangler + savn. Men forhåpentligvis går det over snart.

Skal flytte om ikke alt for lenge, så om det ikke blir bedre før jeg får flyttet, så håper jeg at det å flytte hjelper på. 

[VNNI]

VNNI skrev (Akkurat nå):

... Men det jeg hovedsaklig sliter med er med en gang de ikke er der, da tenker jeg mye og situasjonen blir alltid litt værre.

Dette er grunnen til at jeg ønsker og endre måten jeg tenker. For jeg klarer alltid og skape en fantasi som er værre enn ting er, og det leder til flere bekymringer uten grunnlagg. Å bekymringer uten grunnlag er jo ganske ødeleggende for psyken min. Så det må da være et vesentlig problem og ta tak i.

[VNNI]

Psykake skrev (14 minutter siden):

Når du merker at du mister kontrollen over tankene, forsøk å navngi 5 ting rundt deg. Si det høyt.  Repeter. 

Jeg har begynt og ta store pust for og roe meg ned om jeg blir overveldet, noe som hjelper. Men det er ikke alltid like lett og komme på til tider..