KOMMENTAR: Om kortbaner og teknologivalg

[Redaksjonen.]

KOMMENTAR: Om kortbaner og teknologivalg

[Simen1]

I disse klimatider, gi meg minst én god grunn til at staten bør subsidiere og gi avgiftsletter til flybransjen i stedet for å bruke de samme pengene på andre samferdselstiltak i samme geografiske område.

Befolkningen flytter på seg, ofte i retning inn mot byer. Er det en menneskerett at folk i fraflyttingsområder skal ha et nærliggende flytilbud? Hvor går den samfunnsøkonomiske smertegrensa for subsidiering?

Endret 20. februar 2020 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

I disse klimatider, gi meg minst én god grunn til at staten bør subsidiere og gi avgiftsletter til flybransjen i stedet for å bruke de samme pengene på andre samferdselstiltak i samme geografiske område.

Befolkningen flytter på seg, ofte i retning inn mot byer. Er det en menneskerett at folk i fraflyttingsområder skal ha et nærliggende flytilbud? Hvor går den samfunnsøkonomiske smertegrensa for subsidiering?

Norge er et land i verden, men Simen1 synes ikke å være en mann i Norge (med hensyn til oppfatning her!). Det er en utbredt oppfatning at hele Norge skal være befolket, så derfor legges det til rette for at det skal være mulig. Kortbanenettet på Vestlandet og Nord-Norge er en vesentlig forutsetning for at dette skal være mulig.

I virkeligheten ligger Widerøe godt an i forhold til neste generasjons fly, elflyene. Disse vil være små med kort rekkevidde. At de er små er ok da det må være mange fly for å få nok avganger (for lite trafikkgrunnlag til store fly). Problemet er store kostnader med små fly. Men snart kan en gjerne klare seg med en flyver gitt utvikling av mer autonome fly.  

[Proton1]

Reduserte utslipp var et av argumentene som ble benyttet av myndighetene da (atter) nye avgifter ble innført for flytrafikken i landet vårt. Når så konsekvensene av avgiftsøkningene viser seg i form av redusert trafikktibud i utkantstrøk, blir det også galt. Skjønner ikke våre miljøfantaster hva de holder på med?

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (54 minutter siden):

Det er en utbredt oppfatning at hele Norge skal være befolket, så derfor legges det til rette for at det skal være mulig.

Hvor utbredt er denne oppfatningen? Koste hva det koste vil eller med en eller annen samfunnsøkonomisk smertegrense? Jeg vet at helsevesnet ved legemiddelverket opererer med en smertegrense på rundt 20 millioner kr på livreddende behandlinger til mennesker midt i arbeidsdyktig alder.

Hvor mye rassikker og driftssikker 90-100-sone kunne man fått mellom småplasser f.eks over en 20-årsperiode i stedet for å holde kunstig liv i flyplasser og flyruter som egentlig ikke er liv laga? Sånn med tanke på at praktisk hastighet mellom småplasser ofte har vært i størrelseorden 60 km/t pga smale og svingete veier. Kan man kutte reisetiden på vei mellom to steder fra 2 til 1 time, og driftssikkerheten øker, så forsvinner jo også mye av det tidligere grunnlaget for å ha flyplasser på sånne steder. Jeg tenker nå spesifikt på kortbanenettet i Lofoten, men problemstillingen er langt i fra begrenset til bare det stedet langs norskekysten. Det er en drøss med småsteder som kunne blitt nærere knyttet til resten av landet ved å oppgradere veinettet i stedet for. Derfor spør jeg om det har vært vurdert å bruke fly-penger på andre samferdselstiltak i stedet for.

[Simen1]

Proton1 skrev (12 minutter siden):

Reduserte utslipp var et av argumentene som ble benyttet av myndighetene da (atter) nye avgifter ble innført for flytrafikken i landet vårt. Når så konsekvensene av avgiftsøkningene viser seg i form av redusert trafikktibud i utkantstrøk, blir det også galt. Skjønner ikke våre miljøfantaster hva de holder på med?

Jeg tror ikke miljøfantastene skjønner hvor farlig det er å pelle distriktsvennlighets-bjørnen på snuten.. Straks miljø kommer i konflikt med distriktsvennlighet så må miljøet gi tapt. Det er politisk selvmord å fremme noe som helst som går på bekostning av distriktsvennlighet. Den helligste kua vi har i norge.

[Proton1]

Simen1:

I disse klimatider, gi meg minst én god grunn til at staten bør subsidiere og gi avgiftsletter til flybransjen i stedet for å bruke de samme pengene på andre samferdselstiltak i samme geografiske område.

Befolkningen flytter på seg, ofte i retning inn mot byer. Er det en menneskerett at folk i fraflyttingsområder skal ha et nærliggende flytilbud? Hvor går den samfunnsøkonomiske smertegrensa for subsidiering?

Proton svarer:

Du er helt åpenbart en av de hjernevaskede som ikke har den minste peiling på dette.

Eksempel: 500 mennesker skal forflyttes fra Bergen til Kirkenes. De kan fly, de kan kjøre bil eller de kan ta Hurtigruten. Boeing 737 tar 125 passasjerer, bil tar 4 og Hurtigruten 500.

Brenselforbruk:

Hurtigruten: 9000 KW x 0,2 kg/KWh x 100 timer = 180 tonn marin fuel. (mer forurensende enn bensin og jet-A)

Boeing 737: 0,3 kg/sete/mil x 125 x 200 mil x 4 = 30 tonn jet-A

Bil: 0,6 kg/mil x 280 mil x 125 turer = 21 tonn bensin.

Når du så vet at Hurtigruten tar 5,5 dager, å kjøre bil tar ihverfall 4 dager, mens fly tar 2,5 timer så skjønner du hvorfor fly i Norge er uungåelig.

Så hvorfor i alle dager blir vi fortalt at fly er fy-fy , mens skip er miljøriktig?

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

Hvor utbredt er denne oppfatningen? Koste hva det koste vil eller med en eller annen samfunnsøkonomisk smertegrense? Jeg vet at helsevesnet ved legemiddelverket opererer med en smertegrense på rundt 20 millioner kr på livreddende behandlinger til mennesker midt i arbeidsdyktig alder.

Hvor mye rassikker og driftssikker 90-100-sone kunne man fått mellom småplasser f.eks over en 20-årsperiode i stedet for å holde kunstig liv i flyplasser og flyruter som egentlig ikke er liv laga? Sånn med tanke på at praktisk hastighet mellom småplasser ofte har vært i størrelseorden 60 km/t pga smale og svingete veier. Kan man kutte reisetiden på vei mellom to steder fra 2 til 1 time, og driftssikkerheten øker, så forsvinner jo også mye av det tidligere grunnlaget for å ha flyplasser på sånne steder. Jeg tenker nå spesifikt på kortbanenettet i Lofoten, men problemstillingen er langt i fra begrenset til bare det stedet langs norskekysten. Det er en drøss med småsteder som kunne blitt nærere knyttet til resten av landet ved å oppgradere veinettet i stedet for. Derfor spør jeg om det har vært vurdert å bruke fly-penger på andre samferdselstiltak i stedet for.

Heldigvis er det veldig få som deler din oppfatning av at Norge bør sentraliseres (litt usikker på Høyre og FrP her!). Synes din argumentasjon her er uhyre tynn. Blande inn legemiddelverket og foreslå bygging av nye veier med snitthastighet på 120 km/t ute langs hele den norske kysten med dype fjorder og høye fjell, er temmelig ekstremt.

Ellers så er ikke fly verken ekstremt kostbart og knapt mer uheldig for klimaet enn biler, busser, båter og tog (Nordlandsbanen med dieseldrift). Det store problemet med fly er de hemningsløst lange fritidsreisene med fly der selskapene er fullstendig fritatt for enhver avgift.

[Simen1]

Proton1 skrev (14 minutter siden):

Eksempel: 500 mennesker skal forflyttes fra Bergen til Kirkenes. De kan fly, de kan kjøre bil eller de kan ta Hurtigruten. Boeing 737 tar 125 passasjerer, bil tar 4 og Hurtigruten 500.

Brenselforbruk:

Hurtigruten: 9000 KW x 0,2 kg/KWh x 100 timer = 180 tonn marin fuel. (mer forurensende enn bensin og jet-A)

Boeing 737: 0,3 kg/sete/mil x 125 x 200 mil x 4 = 30 tonn jet-A

Bil: 0,6 kg/mil x 280 mil x 125 turer = 21 tonn bensin.

Så hvorfor i alle dager blir vi fortalt at fly er fy-fy , mens skip er miljøriktig?

Hvem sier at skip er miljøriktig? Ellers så ser du hvor jeg vil med miljøperspektivet her. Selv bensinbiler, som ikke akkurat har noe godt miljørykte på seg for tida, er mindre forurensende enn fly. Kjører man elbil så blir jo saken ennå klarere, og klarer man å stappe inn ennå flere i bilen så blir det ennå klarere. Selv siste skrik innen effektive fly, 100% fulle, kan ikke konkurrere mot en full 7-seters elbil.

Sitat

Når du så vet at Hurtigruten tar 5,5 dager, å kjøre bil tar ihverfall 4 dager, mens fly tar 2,5 timer så skjønner du hvorfor fly i Norge er uungåelig.

Eller over Atlanteren for den del. Men nå var det jo Widerøe som var temaet her og de flyr ikke Bergen-Kirkenes direkte. De flyr stort sett korte ruter der bil er et reelt alternativ også tidsmessig, eller kan bli det dersom veiene forbedres. Men joda, det har enkelte ruter der bil er et dårlig alternativ tidsmessig (Blant annet Oslo-Leknes, Bergen-Tromsø og de som krysser Nordsjøen).

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (25 minutter siden):

Heldigvis er det veldig få som deler din oppfatning av at Norge bør sentraliseres (litt usikker på Høyre og FrP her!). Synes din argumentasjon her er uhyre tynn. Blande inn legemiddelverket og foreslå bygging av nye veier med snitthastighet på 120 km/t ute langs hele den norske kysten med dype fjorder og høye fjell, er temmelig ekstremt.

Ellers så er ikke fly verken ekstremt kostbart og knapt mer uheldig for klimaet enn biler, busser, båter og tog (Nordlandsbanen med dieseldrift). Det store problemet med fly er de hemningsløst lange fritidsreisene med fly der selskapene er fullstendig fritatt for enhver avgift.

Er det veldig få som deler min oppfatning om at man bør spørre om samfunnsøkonomien i dette og sammenligne med andre måter å bruke pengene på i de samme geografiske områdene?

Konkret, hva mener du er uhyre tynt?

Man trenger ikke blande inn legemiddelverket. Det ble bare nevnt for å fremprovosere tall for samfunnsøkonomi per innbygger.

Veier med snitthastighet på 120 km/t må vel ha en lovlig topphastighet på 130-140 km/t, Aka Autobahn og .Auostrada. Hvorfor foreslår du å bygge noe sånt langs hele den norske kyst med dype fjorder og høye fjell? Forstår du ikke at det er temmelig ekstremt og fullstendig ugjennomførbart? Hva blir det neste forslaget fra deg? HyperLoop til hver vik og hvert nes? Som du ser, synker jeg bare ned på ditt nivå med å tillegge andre meninger de ikke har. Beklager, jeg skal forsøke å ikke synke ned til ditt nivå flere ganger og håper du kan gi meg samme lovnad i retur.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Er det veldig få som deler min oppfatning om at man bør spørre om samfunnsøkonomien i dette og sammenligne med andre måter å bruke pengene på i de samme geografiske områdene?

Konkret, hva mener du er uhyre tynt?

Man trenger ikke blande inn legemiddelverket. Det ble bare nevnt for å fremprovosere tall for samfunnsøkonomi per innbygger.

Veier med snitthastighet på 120 km/t må vel ha en lovlig topphastighet på 130-140 km/t, Aka Autobahn og .Auostrada. Hvorfor foreslår du å bygge noe sånt langs hele den norske kyst med dype fjorder og høye fjell? Forstår du ikke at det er temmelig ekstremt og fullstendig ugjennomførbart? Hva blir det neste forslaget fra deg? HyperLoop til hver vik og hvert nes? Som du ser, synker jeg bare ned på ditt nivå med å tillegge andre meninger de ikke har. Beklager, jeg skal forsøke å ikke synke ned til ditt nivå flere ganger og håper du kan gi meg samme lovnad i retur.

Du nevner selv 60 km/t som en snitthastighet og reduksjon på reisetid fra 2 til 1 time. Da må snitthastigheten opp til 120 km/t dersom man ikke skal anlegge snorrette veier i områder med fjorder og fjell! Ellers så har jeg hatt glede av å kjøre rundt de fleste deler av Norge (dessverre ikke så mye i Nord-Norge) med brukbare veier og se velholdte hus og gårder og flott kulturlandskap. Def fleste land kan misunne oss vår velstand og jevnheten av den i hele landet (slik var det også før oljen tok oss!).

Apropos samfunnsøkonomi så får Widerøe rundt 700 millioner i tilskudd for å opprettholde ruter som trenger støtte. Til sammenligning er staten villig til å støtte E18 Asker Bærum over 15 km med ca 15.000 millioner uten at veikapasiteten skal økes!

Det ville ha vært interessant å høre i hvilken grad du ser for deg at vi skal ha spredt bosetning i Norge. Sverige bestemte seg jo allerede på sekstitallet at spredt bosetting ikke var noe å satse på. Selv er jeg veldig glad for at vi i Norge valgte helt annerledes og det har faktisk gått overraskende bra (sett bort fra at Høyre og FrP nå i hurtig takt utarmer distriktsnorge på uttallige måter).

[KjeRogJør]

Norge er et land som tradisjonelt har drevet med

salg og foredling av naturressurser. Det har vert vår sikreste inntektskilde i hundrevis av år.

Disse virksomhetene lar seg ikke praktisere i en by, enda verre jo større by.

Olje og oppdrett er også blant disse.

En sterk en industri har vi dårligere tradisjoner for en vi skulle ønske.

Å se på distriktene som et tapsprosjekt er å glemme våre egne forutsetninger.

Har vi ikke god nok infrastruktur i distriktene vil det gå nedover med byene også, når folk gir opp å bo i utkantene.

Sikkerhetspolitisk kan en se for seg at i en spent situasjon kan en større militærmakt ta fraflytting og avvikling av utkantene i nord som en invitasjon til å sikre seg strategiske punkter som havner og fiskeressurser.

Mulig noen ser på oss i utkantene som unødvendige luksusdyr, med uten oss må folk i sentrale strøk belage seg på å jobbe i Sverige.

For vilkårene til norsk industri ble heller ikke tatt seriøst.

Dette ble "ofret" da vi fant oljen som også fantes usentralt plassert, beklagelig vis.

Så bare legg ned, det har også sin ubehagelige pris, byer og sentrale strøk er som en trestamme, den må ha røtter for og ta opp næring.

Og noen tror det er lurt å kutte røttene...!

 

Endret 20. februar 2020 av KjeRogJør

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (50 minutter siden):

Du nevner selv 60 km/t som en snitthastighet og reduksjon på reisetid fra 2 til 1 time. Da må snitthastigheten opp til 120 km/t dersom man ikke skal anlegge snorrette veier i områder med fjorder og fjell!

Grunnen til at man kjører i 60 er fordi veiene er så svingete. Dersom man beholder svingene så hjelper det ikke med 4 felt. Det tar like lang tid. Så ja, svingene må rettes ut og veiene bli kortere. Bare for å ta et eksempel. Reine-Harstad er 170 km i luftlinje og 289 km langs veien, altså 70% lengre enn luftlinje. Før du tillegger meg en mening om at jeg mener det bør bygges i luftlinje så vil jeg bare si nei, det er ikke det jeg mener. Men det går an å rette ut en del og for eksempel komme ned i 40% lengre enn luftlinje i dette eksemplet. Klarer man å rette ut veien så mye så er kanskje ikke 100 km/t så unaturlig og da er vi i mål med å halvere kjøretida. Riktignok fra 4 timer og 40 minutter til 2 timer og 20 minutter i dette eksemplet. Det er sikkert en drøss med andre eksempler langs kysten.

For å dra dette tilbake til Widerøe igjen, så skjønner jeg behovet for å ha en flyrute på 40 minutter som erstatter en biltur på 5 timer, men når veiene utbedres og flyturen fortsatt tar 40 minutter mens bilturen tar 2,5 timer så går det kanskje raskere å kjøre bil enn fly, hvis vi regner med oppmøte minst 45 minutter før avgang + innsjekk, risiko for forsinkelser/kanselleringer, venting på bagasje, lange spaserturer inne i terminalene, komme seg til og fra de to flyplassene med bil/buss etc. Det er slike korte flyruter Widerøe har spesialisert seg på og som potensielt kan utkonkurreres av bil, elbiler, busser og elbusser.

Ketill Jacobsen skrev (51 minutter siden):

Det ville ha vært interessant å høre i hvilken grad du ser for deg at vi skal ha spredt bosetning i Norge.

Jeg tenker at markedet må få bestemme det. Dvs. ingen subsidier til folk som bor spredt. De er like mye verdt som alle andre her i landet. NB. Ikke overfør dette til uføre vs rikinger eller noe sånt, det er ikke det jeg snakker om, men veimidler per innbygger til kommune X vs Y. Jeg bor selv i et sterkt subsidiert fylke, men jeg klarer å holde hodet klart likevel og synes ikke noe om at folk skal ha lavere verdi i form av samferselsbudsjett hvis de bor sentralt.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (23 minutter siden):

Grunnen til at man kjører i 60 er fordi veiene er så svingete. Dersom man beholder svingene så hjelper det ikke med 4 felt. Det tar like lang tid. Så ja, svingene må rettes ut og veiene bli kortere. Bare for å ta et eksempel. Reine-Harstad er 170 km i luftlinje og 289 km langs veien, altså 70% lengre enn luftlinje. Før du tillegger meg en mening om at jeg mener det bør bygges i luftlinje så vil jeg bare si nei, det er ikke det jeg mener. Men det går an å rette ut en del og for eksempel komme ned i 40% lengre enn luftlinje i dette eksemplet. Klarer man å rette ut veien så mye så er kanskje ikke 100 km/t så unaturlig og da er vi i mål med å halvere kjøretida. Riktignok fra 4 timer og 40 minutter til 2 timer og 20 minutter i dette eksemplet. Det er sikkert en drøss med andre eksempler langs kysten.

For å dra dette tilbake til Widerøe igjen, så skjønner jeg behovet for å ha en flyrute på 40 minutter som erstatter en biltur på 5 timer, men når veiene utbedres og flyturen fortsatt tar 40 minutter mens bilturen tar 2,5 timer så går det kanskje raskere å kjøre bil enn fly, hvis vi regner med oppmøte minst 45 minutter før avgang + innsjekk, risiko for forsinkelser/kanselleringer, venting på bagasje, lange spaserturer inne i terminalene, komme seg til og fra de to flyplassene med bil/buss etc. Det er slike korte flyruter Widerøe har spesialisert seg på og som potensielt kan utkonkurreres av bil, elbiler, busser og elbusser.

Jeg tenker at markedet må få bestemme det. Dvs. ingen subsidier til folk som bor spredt. De er like mye verdt som alle andre her i landet. NB. Ikke overfør dette til uføre vs rikinger eller noe sånt, det er ikke det jeg snakker om, men veimidler per innbygger til kommune X vs Y. Jeg bor selv i et sterkt subsidiert fylke, men jeg klarer å holde hodet klart likevel og synes ikke noe om at folk skal ha lavere verdi i form av samferselsbudsjett hvis de bor sentralt.

Denne veien fra Reine til Harstad, hva vil det koste å bygge den om til å bli noenlunde rett og tillate en del høyere hastighet. Jeg ser at den i stor grad går langs sjøen og må gå mye omveier for å få til det og grunnen til det er kanskje at den går der flest mennesker bor? For alle de som bor i Reine og skal til Harstad, så er jo det gjerne dumt. Mens for alle de andre er det kanskje bedre med dagens trase? Og hva vil ny E10 med lengde i området 170 km til 289 km koste?

Ellers så tror jeg at politikken vi i Norge har hatt med bruk av hele Norge i flere tiår, har tjent oss alle svært godt, til og med økonomisk om man gjør en helhetlig vurdering!

[Simen1]

Kortbanenettet ble vedtatt på slutten av 60-tallet og bygget i perioden 1968-75. Da var forutsetningene ganske annerledes enn i dag. Veiene var langt mer kronglete snitthastigheten var lavere og rasfaren var større. Veienettet i landet oppgraderes stykkevis og blir i i gjennomsnitt bedre år for år. Da er det merkelig at politikken rundt småfly skulle late som om forutsetningene er de samme nå som på 60-tallet og at veier ikke skal konkurrere mot korte flystrekninger i framtida heller.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Kortbanenettet ble vedtatt på slutten av 60-tallet og bygget i perioden 1968-75. Da var forutsetningene ganske annerledes enn i dag. Veiene var langt mer kronglete snitthastigheten var lavere og rasfaren var større. Veienettet i landet oppgraderes stykkevis og blir i i gjennomsnitt bedre år for år. Da er det merkelig at politikken rundt småfly skulle late som om forutsetningene er de samme nå som på 60-tallet og at veier ikke skal konkurrere mot korte flystrekninger i framtida heller.

Jeg kan vanskelig tenke at en kan legge ned rutenettet, særlig i Nord-Norge med store avstander. Widerøe alene har trafikk til ca 40 flyplasser, de fleste på Vestlandet og i Nord-Norge og i tillegg er det viktig å ha forbindelser til de store byene i Norge som Oslo, Bergen og Trondheim. En utgift for samfunnet på ca kr 140 per innbygger per år for å opprettholde dette finmaskete rutenettet, tror jeg er meget vel anvendte penger.

Er ellers enig med deg at en bør gjøre en bred analyse av transportsituasjonen ut fra dagens og framtidas synsvinkel. Har allikevel stor tro på at dagens struktur vil stå seg godt.

Du må gjerne svare på de spørsmål jeg stilt i mitt forrige innlegg. Det var du som brakte veien Reine Harstad inn i debatten og mente at det ville være mer økonomisk å bygge om denne og et utall andre enn å fortsatt satse på kortbanenettet.

[Eigil U O]

Det er korrekt at det ikke finnes alternative fly med 39 seter og trykkabin til kortbanenettet; alternativet er 19-setere etc. Dash8-100 er spesialtipasset og har i tillegg dispensasjoner for å kunne betjene mange lufthavner. Mange av dagens kortbaner er bygget på steder hvor lengre rullebane ikke vil gi økt tilgjengelighet pga nærliggende hinder (fjell). Så håpet ligger i at el-fly blir realisert om ti år.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Jeg kan vanskelig tenke at en kan legge ned rutenettet, særlig i Nord-Norge med store avstander.

Du får det til å høres ut som jeg vil legge ned hele rutenettet til Widerøre, med rubbel og bit. Jeg må bare nyansere at det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha en revurdering av forutsetningene for hver enkelt kortbaneflyplass og flyrute. Det har utvilsomt skjedd en endring av forutsetninger de siste 50-60 årene.

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Du må gjerne svare på de spørsmål jeg stilt i mitt forrige innlegg. Det var du som brakte veien Reine Harstad inn i debatten og mente at det ville være mer økonomisk å bygge om denne og et utall andre enn å fortsatt satse på kortbanenettet.

Jeg dro fram et konkret eksempel både for illustrasjon og fordi det krydrer debatten litt. Nå tror jeg ikke det finnes noe perfekt eksempel så jeg gikk for et eksempel jeg har sett litt på i det siste. Dvs. debatten om korbaneflyplassene i Lofoten. Lofoten og Vesterålen med sine totalt har i dag hele 5 flyplasser til å dekke en befolkning på 55 000 mennesker. Da har jeg ikke en gang regnet med den større regionflyplassen Evenes som ligger ikke så langt unna, langs E10.

Jeg vil samtidig minne om at Lofoten og Vesterålen var forbundet av en rekke ferger og krøtterstier på 60-tallet og at bilene den gangen var noe helt annet enn i dag.

Flyplassene på Røst, Andøya og Evenes bør åpenbart beholdes, men de resterende tre, Leknes, Stokmarknes og Svolvær, bør nok vurderes på nytt. I det siste er det Svolvær det spøker for, men kanskje alle tre bør legges ned på lengre sikt.

Narvik lufthavn ble nylig nedlagt pga at Hålogalandsbrua skulle skape mer nærhet til Evenes, så det er ikke umulig å tenke i de baner når veinettet oppgraderes.

[Simen1]

Eigil U O skrev (4 timer siden):

Så håpet ligger i at el-fly blir realisert om ti år.

Det gjør det nok, uten at jeg ser hvordan det skal løse problemet med ulønnsomme flyplasser pga lite passasjergrunnlag. Lite fordi veinettet er så bra at mange velger veien i stedet for.

Endret 21. februar 2020 av Simen1

[Softis12]

Simen1 skrev (38 minutter siden):

Du får det til å høres ut som jeg vil legge ned hele rutenettet til Widerøre, med rubbel og bit. Jeg må bare nyansere at det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha en revurdering av forutsetningene for hver enkelt kortbaneflyplass og flyrute. Det har utvilsomt skjedd en endring av forutsetninger de siste 50-60 årene.

Jeg dro fram et konkret eksempel både for illustrasjon og fordi det krydrer debatten litt. Nå tror jeg ikke det finnes noe perfekt eksempel så jeg gikk for et eksempel jeg har sett litt på i det siste. Dvs. debatten om korbaneflyplassene i Lofoten. Lofoten og Vesterålen med sine totalt har i dag hele 5 flyplasser til å dekke en befolkning på 55 000 mennesker. Da har jeg ikke en gang regnet med den større regionflyplassen Evenes som ligger ikke så langt unna, langs E10.

Jeg vil samtidig minne om at Lofoten og Vesterålen var forbundet av en rekke ferger og krøtterstier på 60-tallet og at bilene den gangen var noe helt annet enn i dag.

Flyplassene på Røst, Andøya og Evenes bør åpenbart beholdes, men de resterende tre, Leknes, Stokmarknes og Svolvær, bør nok vurderes på nytt. I det siste er det Svolvær det spøker for, men kanskje alle tre bør legges ned på lengre sikt.

Narvik lufthavn ble nylig nedlagt pga at Hålogalandsbrua skulle skape mer nærhet til Evenes, så det er ikke umulig å tenke i de baner når veinettet oppgraderes.

På samme måte som du mener kortbanenettet ikke er samfunnsøkonomisk nyttig så er ihvertfall ikke nye brede store veier noe bedre sånt økonomisk sett. Leknes-Evenes er en tur på 3:30 timer. Ganske lite attraktivt det.

Kortbanenettet er som de sier bussen for de. Gjør at de kan få gjort ganske mye mer enn å bare bli stuet vekk til sin egen lille plass. Hvis man tenker fra miljøaspektet så ligger jo Flesland og Sola totalt sett på like mange flyavganger gjennom et år som hele kortbanenettet. Enklere å kutte der

Svolvær er forøvrig vedtatt lagt ned for en ny flyplass på Leknes fra Avinor sin side.

Endret 21. februar 2020 av Softis12