Hva er din guilty pleasure sang?

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (10 minutter siden):

Var nok for ung til å oppleve Vinyl-formatet i sin prakt, men fikk jo med meg hele musikk-kassetten, med bånn-salat og det hele, og ble vel først virkelig hekta på musikk da gjennom CD formatet rundt 1994-95 og har heldigvis beholdt utrolig mye av disse album-samlerne der ble kjøpt inn som guttunge, for utrolig mye musikk fra de, som er nær umulig på finne igjen på nettet, smått utrolig, da flere var jo meget populære i sin tid.

Det syke er at disse gamle vinylskivene låter bedre enn mye av det som har blitt laget de siste 20-30 årene.... loudness war vet du. Det er en punch og lytteglede i disse gamel platene som ikke finnes lenger. Jeg gikk jo digitalt for en generasjon siden liksom, nå er jeg tilbake i steinalderen - og det låter bedre ? Føkk Spotify og deres like.

 

Har noen guilty pleasures jeg også - kan gjerne spille Bailando og Last Christmas utenfor sesong ?

Endret 26. mai 2020 av Mr_Spock

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (3 minutter siden):

loudness war vet du.

Uff, får vondt i øra bare jeg leser det fryktelige navnet, og er meget mulig mye av grunnen til at man etterhvert endte opp med øresus i begge ørene, da grunnet at man jo ofte bragte over musikk fra CD plater over til walkman/mini-disc osv, og der forskjellen på album der var "remastra" i loudness war perioden fremsto som Spinal Tap guttas denne går til 11, mens andre album lå nedom 6-7 i volum/lydnivå, og dessverre ble det raskt tøft for øra mine å takle overgang fra låter der var i 6-7 volumgraden til plutselig pang, rett i taket 11! Og dum som jeg var, begynte man jo å "vende" seg til dette fæle lydnivået, og når pipingen ble konstant værende, var det jo altfor seint å gjøre noe med, annet enn å prøve å unngå å gjøre vondt verre, og har skydd album/artister der har album/låter gjort gjennom dette grusomme over-the-top "lydformatet".

Smerter meg særlig at flere av mine favoritt artister og album lot seg lede hen av denne trenden, heldigvis har man jo lært at selv om noe er litt eldre, betyr det ikke at det nødvendigvis er noe "dårligere" av den grunn.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (12 minutter siden):

Spotify og deres lik

Har enda tilgode å sjekke ut flere av disse, men føler at tiden der man oppdager 20-30 nye favoritt låter/artister om "dagen" er over for min del, og hyggelig å gjøre så en gang i blant, men heller rette fokus i retning at et par nye favoritter, der kan gi masse glede i årevis, fremfor typiske "døgnfluer".

Oppdaget nylig The Blue Nile og Scritti Politti, og føler at disse vil jeg helt klart ta en nærmere lytt på fremover, men savner helt klart å dra innom bruktsjapper, loppemarked osv i jakt etter potensielle nye skatter av CD og musikkkassetter, der ofte er jo nærmest gratis, i sammenligning med prisene til vanlig.

Er vel heller ikke så "oppdatert" på nyere musikk, og blir litt som med film, jeg greier ikke få nok av 60, 70 og 80-tallet, og greier ikke å henge med i å høre/like alt, men det er kanskje like greit. 

Ellers er jo det meste på Youtube, eller så det virker og når selv Robert Fripp har myknet opp og utgitt store deler av King Crimons musikk der via deres egne musikkkanal, da er det jo håp i andre enden.

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (7 minutter siden):

Uff, får vondt i øra bare jeg leser det fryktelige navnet, og er meget mulig mye av grunnen til at man etterhvert endte opp med øresus i begge ørene, da grunnet at man jo ofte bragte over musikk fra CD plater over til walkman/mini-disc osv, og der forskjellen på album der var "remastra" i loudness war perioden fremsto som Spinal Tap guttas denne går til 11, mens andre album lå nedom 6-7 i volum/lydnivå, og dessverre ble det raskt tøft for øra mine å takle overgang fra låter der var i 6-7 volumgraden til plutselig pang, rett i taket 11! Og dum som jeg var, begynte man jo å "vende" seg til dette fæle lydnivået, og når pipingen ble konstant værende, var det jo altfor seint å gjøre noe med, annet enn å prøve å unngå å gjøre vondt verre, og har skydd album/artister der har album/låter gjort gjennom dette grusomme over-the-top "lydformatet".

Smerter meg særlig at flere av mine favoritt artister og album lot seg lede hen av denne trenden, heldigvis har man jo lært at selv om noe er litt eldre, betyr det ikke at det nødvendigvis er noe "dårligere" av den grunn.

Ja, selv ga man bort en haug med cder og kjøpte de nye "remastrede" for en oppgradering i lydkvalitet. Tok en god stund før man skjønte det var noe galt - foruten at man nesten sluttet å høre på musikk da..... Så var det å handle alle de gamle cd utgavene igjen - dyrt på ebay og finn. Takk plateselskaper!

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (1 minutt siden):

Så var det å handle alle de gamle cd utgavene igjen

Ja, keiserens nye "klær" kan ofte være en sterk påvirkning på hva folk (og en selv) velger å kjøpe/tro på, men her kom det nok etterhvert tydelig frem at bransjen gjorde ei stygg blemme, og der kostet mange musikkelskere mye penger og tid, da som du skriver, selv har jeg endt opp i fella å tro at "nytt = best" kun for å lære at dette ikke nødvendigvis er sant, og da er selvsagt det gamle blitt oppgradert i pris, og, ei kjip og dyr lærepenge.

Føler vel også at filmbransjen har ofte nytt godt av å "lure" folk med stadig nye måter å selge ting, særlig i verste DVD og Blu-ray perioden, ikke at bilde og lydkvaliteten var noe å utsette på, men ble jo til at en nærmest "kastet" alt av VHS for dette var jo nå "bestemt" at var helt ubrukelig, og flere snøftet jo nærmest oppgitt om du skulle nevne VHS, for de kunne ikke lengre se filmer i annet enn det aller beste ditt og datt. 

Men, en møkkafilm er stadig en møkkafilm, uansett hvor krystallklart bildet og lyden enn måtte være, så heldigvis endte jeg ikke opp med å vrake hele VHS samlingen min, og lærte tidlig ut hva som var verdt å beholde og ikke.

[Stimann]

 

Som metall-hue har jeg disse to på stående fot.

 

 

[Hitherto]

Noen som husker Yaki-Da? De ble promotert som "det neste Ace of Base" på midten av nittitallet. Tror ikke det var mange som ønsket det på den tiden, men jeg syntes faktisk de hadde noe for seg sammenliknet med Ace (som jeg gikk møkk lei av etter at de ble spilt i hjel). Denne her synes jeg fortsatt holder mål...

 

[Dr. Brodsky]

Hele min musikksmak er basert på guilty pleasures. Skulle ønske jeg kunne si noe annet, men dessverre...

 

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (13 minutter siden):

Noen som husker Yaki-Da? De ble promotert som "det neste Ace of Base" på midten av nittitallet. Tror ikke det var mange som ønsket det på den tiden, men jeg syntes faktisk de hadde noe for seg sammenliknet med Ace (som jeg gikk møkk lei av etter at de ble spilt i hjel). Denne her synes jeg fortsatt holder mål...

Jeg kjenner igjen navnet og stilen, men musikken var faktisk overraskende flott å høre igjen, og kanskje ikke like ihjel spilt som et par av deres andre slagere, eller mulig jeg blander dem i hop med nettopp Ace of Base, for begge var svenske og sikker mulig mye av samme produsenter osv.

Yaky-Da gikk igjen på et par Party hits of 1994-95 type CD samlere, der var spekket til randen med hits, men for å samle flest mulig på ei CD utgave, hadde de ofte korta ned låtene til rundt 2 minutter i gjennomsnittet, som det sjeldent sto oppført om på baksiden av albumcoveret, og var litt surt når en så fant det ut etter å ha handlet inn skiva.  

[Frank.N.Steen]

Svenskene var jo noen "pop-beist" særlig innafor euro dance eraen, og igjen litt usikker på om disse også var svenske, men føler liksom at de har det typiske søta bror pop soundet i seg, så da prøver vi med det.

Uansett, husker godt to av deres slagere fra Absolute Music 13 eller 14, der kom ut i 1995, og bringer mye gode og fine barndomsminner tilbake.

 

 

 

[Frank.N.Steen]

Dr. Brodsky skrev (13 minutter siden):

men dessverre...

Ingenting galt med den slags musikk, og særlig Holding Out For A Hero av Bonnie Tyler er nesten umulig (for meg) å høre uten å tenke på den herlig komiske John Candy filmen Who's Harry Crumb (1989) der den låta blir tatt godt i bruk:

Spoiler

 

 

[Frank.N.Steen]

Nu-metal hadde vel sin storhetstid på tampen av 90 og tidlig 00-tallet, og der særlig Linkin Park falt godt i smak hos meg, og hadde vel enda ikke helt fått taket på rock og metal, men skjønner jo i ettertid godt at skiva Hybrid Theory (2000) gikk rett hjem, da det var utrolig tøft og fengende, og hadde jo også begynt å falle for band som Rage Against The Machine og Rammstein (grunnet soundtracket til The Matrix).

Så denne type "sinna-musikk" ga jo meget positivt utslag i perioden 2001-02, men av en eller annen grunn ble en litt lei lydbildet når deres oppfølger Meteora (2003) ble utgitt, ikke at man mislikte skiva men hadde nå beveget meg lenger vekk fra den type musikk og, vel, likte enkeltlåter men hele albumet ble raskt glemt.

Hybrid Theory har jeg faktisk enda, kanskje ikke hørt i sin helhet siden sommer 2003, men mye gode minner fra den tiden, og hender enkelt spor fra den fungerer greit som trenings musikk.

Trist det med Chester Bennington, som jo på den tiden var vel en av de mest fremtredende metal/rocke vokalistene/frontmenna på tidlig 00-tallet. 

Av låter som falt best i smak, er nok stadig albumåpneren en der står stadig godt ut:

 

Endret 26. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

666 var jo skikkelig "onde" med dyrets nummer som bandnavn, skrekkfilm aktige musikkvideoer osv, og fikk jo ei flying start i vinter 1998 med kjempehiten Alarma, der raskt ble fulgt opp av Diablo, men sommerhiten Amok var nok den de fleste husker, eller slik virker det da. Husker jeg kjøpte albumet deres (glemt navnet) i 1999, og ble skikkelig skuffa. Forventet mer av Alarma og Amok, og fikk stort sett i retur ei større mengde av dølle og overlange "trance" låter, spekket med masse prating og "skumle" lyder i bakgrunnen, og nei, det holdt nok egentlig med de 3-4 første singlene deres.

Kom vel faktisk ut med et par skiver til i etterkant, men de virket å miste sitt litt mer "eksotiske" og "onde" preg, og hørtes bare ut som en av utallige andre dance-aktører.

 

Endret 26. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Sir Ale]

Coldplay - Paradise

[Joggesko]

 

[djgudleif]

On 2/16/2020 at 12:02 PM, Sydvest said:

R. Kelly - The World's Greatest
R. Kelly - Ignition Remix

Han er en pedo rapist og kidnapper folk fra Etiopia, dette er en GUILTY pleasure

 

[Frank.N.Steen]

 

Pump Up The Volume og Kim Basinger som sexy romvesen, ble ei grei og meget interessant kombinasjon i My Stepmother is an Alien (1988)

Spoiler

 

 

[Joggesko]

Frank N Steen

Hehe den hadde jeg ikke sett men holder meg til den øverste versjonen. 

[FrihetensRegn]

Liker litt 80s i ny og ne:

Gjerne noe med mye sax:

 

Endret 27. mai 2020 av FrihetensRegn

[:utakt]

FrihetensRegn skrev (3 timer siden):

Liker litt 80s i ny og ne:

Gjerne noe med mye sax:

 

Play that sax!