Ulike energikilder - fordeler og ulemper

[Cowboystrekk]

I disse tider hvor verdens energibehov øker, ser vi en gradvis elektrifisering av bilparken, skipsfart etc. Jeg tenkte å starte en diskusjon rundt ulike energikilder, fordeler\ulemper, utviklingen framover osv. Jeg kan ikke all verden selv, men tenkte at andre med mer kunnskap enn meg kan bidra og at vi kan lage en samletråd. Dette er ikke ment som å være en diskusjon rundt global oppvarming, hvor mye mennesket bidrar etc, men rett og slett en diskusjon rundt energikildene vi har. Skriver ned navnene på eventuelle bidragsytere etter hvert. Tar ikke med eventuelle tap av effektivitet i strømnett, bare ren produksjon fra energikilden. Reel strøm du får vil ligge noen prosent under grunnet tap i nett, omformere etc. Deler de inn i fornybare og ikke fornybare kilder:

Fornybar energi:

Vannkraft:

Fordeler: Potensielt høy virkningsgrad (90%+). Supplerer godt med annen kraft da produksjonen kan reguleres opp eller ned kjapt ved behov. Ingen utslipp verken lokalt eller globalt annet enn ved konstruksjon\demontering.

Ulemper: Kan føre til store lokale inngrep i naturen og påvirke økosystemet siden vanntilførselen endres. Sårbar energiforsyning ved lange perioder med mindre nedbør enn normalt. Ulemper i perioder slik prisstrukturen er hvor man selger den dyrt til andre land og har for lite til eget land i perioder som medfører høye strømpriser. Avhengig av jevn nedbør over tid. 

Vindkraft:

Fordeler: Billig kraftproduksjon når det blåser. Kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft. Ingen utslipp lokalt eller globalt annet enn ved konstruksjon\resirkulering.

Ulemper: Variabel lønnsomhet pga høy kostnad å sette opp, spesielt havvind koster mye å bygge, men gir mer stabil energiforsyning enn landbaserte møller. Ustabil kraft mange steder grunnet varierende vindforhold. Virkningsgrad rundt 40-45%. Inngrep i naturområder og mulig negativ påvirkning av dyreliv på land og til sjøs pga lyd/mekanusk konstruksjon. Vindmøller kunne potensielt laget mer strøm med flere blader og utnytta areal bedre, men benyttes ikke pr nå. 

Solkraft:

Fordeler: Prismessig en av de rimeligste energikildene, i en del land den klart billigste energikilden over tid. Lang levetid (typisk 20-30år). Kan settes opp på hustak, i ørkenområder og utnytte areal uten annen nytteverdi. Gir mest strøm når behovet er størst såfremt man ikke bor langt mot nord eller sør. Kan kombineres ved vannrensing ved å varme opp vann i anleggene, benyttes allerede en del i Afrika, mye potensiale i spesielt Afrika og deler av Asia med forurenset drikkevann. Kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft.

Ulemper: Lav virkningsgrad (opptil 20%). En del utslipp lokalt og globalt ved produksjon. Ulemper langt nord og sør i verden vinterstid da strømbehovet er størst og produksjonen minst pga få timer dagslys. Ulemper der det snør mye da paneler dekkes helt eller delvis til.

Bioenergi:

Kan lite om dette, kom gjerne med innspill

 

Ikke-fornybar energi:

Kullkraft:

Fordeler: Billig mange steder i verden, kun solenergi er på nivå prismessig. Lett, relativt lett å transportere. Gir jevn kraftforsyning og kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft. Kan ha høy virkningsgrad (60%+) hvis man bruker spillvarmen til oppvarming av hus, basseng etc.

Ulemper: Klart mest forurensende lokalt og globalt av våre mest brukte kraftkilder. Størst helsmessig påvirkning av energikildene med betydelige utslipp av svevestøv, svovelforbindelser etc. Lav virkningsgrad (ca 40%) uten spillvarmeanlegg. Tar lang tid å regulere energiproduksjon opp\ned. Dyrt å bygge. Ofte lang distribusjonsvei.

Gasskraft:

Fordeler: Relativt billig. Høy virkningsgrad som kombinasjonskraftverk (opptil 60%). Supplerer godt med annen kraft da produksjonen kan reguleres opp eller ned kjapt ved behov. Lavere lokale og globale utslipp enn olje og kull. Dyrt å bygge. Ofte lang distribusjonsvei.

Ulemper: Dyrere enn kull. Lav virkningsgrad hvis det ikke bygges som kombikraftverk (opptil 40%). 

Kjernekraft:

Fordeler: Ingen utslipp ved produksjon globalt eller lokalt. Jevn energiforsyning. Nyere typer reaktorer under utvikling, f.eks thoriumbaserte vil redusere ulempene. Relativt rimelig kraft der man har storskalaproduksjon som i Frankrike. Nyere typer kraftverk er mye sikrere enn flere an de eldre typene.

Ulemper: Dyrt å bygge. Avfall som må lagres trygt i flere tusen år, men nyere typer kraftverk kan muligens utnytte mer av råstoffet og redusere problemet. Dyr kraft i mange land med småskalaproduksjon, dels pga at man bygger forskjellige typer kraftverk. Stort skadepotensiale ved f.eks terrorisme eller naturkatastrofer selv om de fleste andre energiforsyninger over tid har vist seg å føre til flere dødsfall, skade på natur etc.

 

Jeg vet det finnes mange andre typer kraftproduksjon, gjerne kom med bidrag eller korriger meg Har i hovedsak brukt wikipedia, artikler fra TU etc som kilder så sikkert en del av det jeg skrev som bør korrigeres.

Endret 2. april 2020 av Cowboystrekk

[Fnix]

Rart denne tråden ikke har fått mer oppmerksomhet. 

En stor ulempe med vannkraft er at det er lite prisgunstig for forbrukeren. De kan velge å produsere strøm når de vil og dermed tappe samfunnet for milliarder. Som nå (2.apr.2020) er reservoarene smekkfulle og prisen så lav at de kan fort finne på å sende vannet utenom turbinene. Dette er det få andre energikilder som kan, så jeg håper vannkraft utkonkurreres over tid på norsk sokkel. Jeg vil påstå at strømmen der er ren og skitten på samme tid - miljøvennlig og forbrukerfientlig. 

Ja takk til massive vindmøller til havs. Men vindmøllene og er egentlig noe tull, sett ut ifra hva de egentlig kunne produsert av strøm. Normale vindmøller har "kun" 3 blad, og kunne produsert mye mer energi med flere. Men dette er kun ansett som en kostnadsbesparelse, ettersom en vindmølle med stor rotasjonshastighet vil ha mer slitasje. Men vi kunne egentlig ha greid oss med mye færre møller om de faktisk tok kostnaden. Og når de først står til havs kan de pipe ut svært høyfrekvente lydbølger som skremmer bort fugler. Men så flink teknologisk er vi ikke. 

[Cowboystrekk]

Takk for innspill, legger inn det

[G]

Kommer Elon Musk til å satse enda større og hardere i Australia etter dette? Landet fullt av lithium-råvarer og landet fullt av sol og vind:

 

[Shifu77]

Hva med geotermisk energi?

Ser den ikke er nevnt, men Island har i allefall hatt stor suksess med dette, mener de har nok energi til 100++ jordkloder, helt uten utslipp av annet enn vanndamp, men må jo bore et stykke inn i jorda for å få det til. Annet enn det så virker det som grei skuring dette.

[Svein M]

Her er en artikkel om mini-kjernekraftverk i Sverige som noen vil prøve å utvikle

https://www.nrk.no/urix/to-svenske-bedrifter-vil-utvikle-kjernekraftverk-i-miniformat-i-sverige-1.15375835

[Sportsidiot]

Cowboystrekk skrev (På 14.2.2020 den 10.01):

I disse tider hvor verdens energibehov øker, ser vi en gradvis elektrifisering av bilparken, skipsfart etc. Jeg tenkte å starte en diskusjon rundt ulike energikilder, fordeler\ulemper, utviklingen framover osv. Jeg kan ikke all verden selv, men tenkte at andre med mer kunnskap enn meg kan bidra og at vi kan lage en samletråd. Dette er ikke ment som å være en diskusjon rundt global oppvarming, hvor mye mennesket bidrar etc, men rett og slett en diskusjon rundt energikildene vi har. Skriver ned navnene på eventuelle bidragsytere etter hvert. Tar ikke med eventuelle tap av effektivitet i strømnett, bare ren produksjon fra energikilden. Reel strøm du får vil ligge noen prosent under grunnet tap i nett, omformere etc. Deler de inn i fornybare og ikke fornybare kilder:

Fornybar energi:

Vannkraft:

Fordeler: Potensielt høy virkningsgrad (90%+). Supplerer godt med annen kraft da produksjonen kan reguleres opp eller ned kjapt ved behov. Ingen utslipp verken lokalt eller globalt annet enn ved konstruksjon\demontering.

Ulemper: Kan føre til store lokale inngrep i naturen og påvirke økosystemet siden vanntilførselen endres. Sårbar energiforsyning ved lange perioder med mindre nedbør enn normalt. Ulemper i perioder slik prisstrukturen er hvor man selger den dyrt til andre land og har for lite til eget land i perioder som medfører høye strømpriser. Avhengig av jevn nedbør over tid. 

Vindkraft:

Fordeler: Billig kraftproduksjon når det blåser. Kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft. Ingen utslipp lokalt eller globalt annet enn ved konstruksjon\resirkulering.

Ulemper: Variabel lønnsomhet pga høy kostnad å sette opp, spesielt havvind koster mye å bygge, men gir mer stabil energiforsyning enn landbaserte møller. Ustabil kraft mange steder grunnet varierende vindforhold. Virkningsgrad rundt 40-45%. Inngrep i naturområder og mulig negativ påvirkning av dyreliv på land og til sjøs pga lyd/mekanusk konstruksjon. Vindmøller kunne potensielt laget mer strøm med flere blader og utnytta areal bedre, men benyttes ikke pr nå. 

Solkraft:

Fordeler: Prismessig en av de rimeligste energikildene, i en del land den klart billigste energikilden over tid. Lang levetid (typisk 20-30år). Kan settes opp på hustak, i ørkenområder og utnytte areal uten annen nytteverdi. Gir mest strøm når behovet er størst såfremt man ikke bor langt mot nord eller sør. Kan kombineres ved vannrensing ved å varme opp vann i anleggene, benyttes allerede en del i Afrika, mye potensiale i spesielt Afrika og deler av Asia med forurenset drikkevann. Kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft.

Ulemper: Lav virkningsgrad (opptil 20%). En del utslipp lokalt og globalt ved produksjon. Ulemper langt nord og sør i verden vinterstid da strømbehovet er størst og produksjonen minst pga få timer dagslys. Ulemper der det snør mye da paneler dekkes helt eller delvis til.

Bioenergi:

Kan lite om dette, kom gjerne med innspill

 

Ikke-fornybar energi:

Kullkraft:

Fordeler: Billig mange steder i verden, kun solenergi er på nivå prismessig. Lett, relativt lett å transportere. Gir jevn kraftforsyning og kan supplere bra med kraftkilder som kan reguleres hurtig etter behov som vannkraft og gasskraft. Kan ha høy virkningsgrad (60%+) hvis man bruker spillvarmen til oppvarming av hus, basseng etc.

Ulemper: Klart mest forurensende lokalt og globalt av våre mest brukte kraftkilder. Størst helsmessig påvirkning av energikildene med betydelige utslipp av svevestøv, svovelforbindelser etc. Lav virkningsgrad (ca 40%) uten spillvarmeanlegg. Tar lang tid å regulere energiproduksjon opp\ned. Dyrt å bygge. Ofte lang distribusjonsvei.

Gasskraft:

Fordeler: Relativt billig. Høy virkningsgrad som kombinasjonskraftverk (opptil 60%). Supplerer godt med annen kraft da produksjonen kan reguleres opp eller ned kjapt ved behov. Lavere lokale og globale utslipp enn olje og kull. Dyrt å bygge. Ofte lang distribusjonsvei.

Ulemper: Dyrere enn kull. Lav virkningsgrad hvis det ikke bygges som kombikraftverk (opptil 40%). 

Kjernekraft:

Fordeler: Ingen utslipp ved produksjon globalt eller lokalt. Jevn energiforsyning. Nyere typer reaktorer under utvikling, f.eks thoriumbaserte vil redusere ulempene. Relativt rimelig kraft der man har storskalaproduksjon som i Frankrike. Nyere typer kraftverk er mye sikrere enn flere an de eldre typene.

Ulemper: Dyrt å bygge. Avfall som må lagres trygt i flere tusen år, men nyere typer kraftverk kan muligens utnytte mer av råstoffet og redusere problemet. Dyr kraft i mange land med småskalaproduksjon, dels pga at man bygger forskjellige typer kraftverk. Stort skadepotensiale ved f.eks terrorisme eller naturkatastrofer selv om de fleste andre energiforsyninger over tid har vist seg å føre til flere dødsfall, skade på natur etc.

 

Jeg vet det finnes mange andre typer kraftproduksjon, gjerne kom med bidrag eller korriger meg Har i hovedsak brukt wikipedia, artikler fra TU etc som kilder så sikkert en del av det jeg skrev som bør korrigeres.

Du skriver om solkraft, men du tar en vesentlig feil. Du skriver om solcellepaneler på hustak og ellers hvorsomhelst blant annet i ørkenområder. Dette er vitterlig feil, solcellepaneler egner seg ikke der det er sterk sol. Ja man kan lage solenergi der og gjøres jo blant annet i ørkenområdene i USA. Men da snakker vi ikke om solcellepaneler.

Man snakker om solkraftannlegg som er et varmekraftverk og fungerer i praksis på samme måte som et kullkraftverk. De fungere på den måten at mange solspeil speiler sola mot en stor beholder med vann slik at denne blir kokhet og lager damp som igjen driver en dampturbin.

Man kan og betraktlig øke energiutnyttelsen fra varmekraftverk, hvis det er koblet til et fjernvarmeannlegg.

[Cowboystrekk]

Sportsidiot skrev (7 timer siden):

Du skriver om solkraft, men du tar en vesentlig feil. Du skriver om solcellepaneler på hustak og ellers hvorsomhelst blant annet i ørkenområder. Dette er vitterlig feil, solcellepaneler egner seg ikke der det er sterk sol. Ja man kan lage solenergi der og gjøres jo blant annet i ørkenområdene i USA. Men da snakker vi ikke om solcellepaneler.

Man snakker om solkraftannlegg som er et varmekraftverk og fungerer i praksis på samme måte som et kullkraftverk. De fungere på den måten at mange solspeil speiler sola mot en stor beholder med vann slik at denne blir kokhet og lager damp som igjen driver en dampturbin.

Man kan og betraktlig øke energiutnyttelsen fra varmekraftverk, hvis det er koblet til et fjernvarmeannlegg.

Takk for innspill

[Bingobongo]

Cowboystrekk skrev (På 14.2.2020 den 10.01):

Jeg vet det finnes mange andre typer kraftproduksjon, gjerne kom med bidrag

Ser at geotermisk kraft (utnyttelse av termiske lag/forskjeller) er nevnt under, men kan vel også nevne "bølgekraft" og "tidevannskraft", dvs. de er ikke nevnt/beskrevet spesifikt under kategorien din- "Vannkraft".  
Og som "Sportsidioten" har nevnt, så finnes det selvsagt ulike metoder å utnytte solenergi på. 
 
Hva angår såkalt "bioenergi", så omhandler det i all hovedsak/enkelhet om å utnytte gasser (gjerne metan) dannet av forråtnelse av såkalt organisk materiale, evt. forbrenning av uorganisk materiale i "spesifikke" forbrenningsanlegg. 
Ved forråtnelse av organisk materiale ville man også (optimalt sett) kunne utnytte seg av "geotermiske lag/forskjeller". 
Kull, gass og olje havner på sett og vis også under "bioenergi, og forbrenning av uorganisk materiale", dog (med hensyn til metode) er disse "elementene" utvunnet nærmest utelukkende for å forbrennes (joda, det er en god del som går til "foredling" for produksjon av forbrukerprodukter også), og kalles da for "fossile brennstoff" i stedet -blir i prinsippet litt lek med ord i grunn..  
 
Fordeler/ulemper for alle energiformer, er i all hovedsak knyttet opp mot kostnadseffekt vedrørende konstruksjon/produksjon, og mulighet for utnyttelse/bruksområder, samt "kostnader" knyttet til mulige konsekvenser av miljøpåvirkning... 

[Cowboystrekk]

Takk for god info