- Flytt fornybarsatsingen til havs så raskt som overhodet mulig

[Redaksjonen.]

- Flytt fornybarsatsingen til havs så raskt som overhodet mulig

[KG...........]

Litt rart og lese dette her innlegget som kommer fra MDG, for her vet høyre hånden ikke hva venstre hånden gjør på. 

Dersom MDG mener at havvind er løsningen må de også komme opp med hvor de har tenkt å plassere dette. 

I dag plasseres dette i all hovedsak i fiskefelt. Så da må jo MDG spørre seg selv hva skal vi ha: energi eller mat? 

Det er minst like store konflikter/konsekvenser til havs som til lands, så det er litt naivt og tro at bare man får greia til sjøs forsvinner problemet.

Det er etter min mening også stor forskjell på visuell forsøpling kontra mulighet til å høste mat.

Litt rart og lese dette her innlegget som kommer fra MDG, for her vet høyre hånden ikke hva venstre hånden gjør på. 

Dersom MDG mener at havvind er løsningen må de også komme opp med hvor de har tenkt å plassere dette. 

I dag plasseres dette i all hovedsak i fiskefelt. Så da må jo MDG spørre seg selv hva skal vi ha: energi eller mat? 

Det er minst like store konflikter/konsekvenser til havs som til lands, så det er litt naivt og tro at bare man får greia til sjøs forsvinner problemet.

Det er etter min mening også stor forskjell på visuell forsøpling kontra mulighet til å høste mat.

 
 

[kha]

Jeg tror ikke du tar innover deg hvor vanvittig store arealer vi har tilgjengelig til havs, og hvor ufattelig liten andel av disse arealene som benyttes av mennesker og dyr.

Dersom havvind kan bli konkurransedyktig, så er det soleklart det aller beste alternativet. Forholdene til havs er også langt mer beregnelige og stabile enn til lands( etter hva jeg forstår)

[Kahuna]

KG........... skrev (20 minutter siden):

I dag plasseres dette i all hovedsak i fiskefelt. Så da må jo MDG spørre seg selv hva skal vi ha: energi eller mat?

Med tanke på at mange fiskeriressurser er drøyt overbeskattet så er det ikke så dumt å sperre av litt hav/havbunn så fisken får noen beskyttede områder. Nøkkelen er selvfølgelig å koordinere dette med fiskerinæringen på en god måte.

KG........... skrev (21 minutter siden):

Det er minst like store konflikter/konsekvenser til havs som til lands, så det er litt naivt og tro at bare man får greia til sjøs forsvinner problemet.

Helt enig, problemet blir ikke borte, det blir bare flyttet til et sted vi ikke kan se det. Hvor lang tid tar det før ihjelslåtte havørner blir borte fra overflaten?

 

Dessuten virker det som MDG legger overdreven vekt på det visuelle når de snakker om vindkraft på land. Riktig plassert gir vindmøller på land svært beskjedne miljøpåvirkninger. Behovet for å ha store områder uforstyrret av vindmøller i horisonten kan enkelt ivaretas ved å skravere noen store felter på kartet hvor man bevarer det visuelle utrykket fritt for vindmøller.

[joakimb]

Det er greit for meg med vindkraft til havs, men jeg ser ikke at det behøver å være et alternativ til andre ting, mer som et supplement.

 

100 TWh til 2030 er vel bare fri fantasi, men havet er stort så det kan etterhvert bli ganske mye.

E24 kan melde at britiske oljeinstallasjoner ønsker seg norsk strøm. Også greit for meg. Utslipp er utslipp.

[Ketill Jacobsen]

Jeg merker meg en nøktern og objektiv tone fra forfatteren og det er bra. I løpet av 2021 har vi en vindkapasitet på ca 16 TWh (26 TWh om alle gitte konsesjoner realiseres). Tatt i betraktning at vind kun har skutt fart de siste fem årene, er en forventning om 25 TWh (på land) i 2030 meget lavt.

Vindparker bygges stort sett på snaufjellet og her er biodiversiteten lav og liten biologisk aktivitet. Maks 0,4% av Norges areal vil bli bebygd av vindparker og veier og oppstillingsplasser vil utgjøre mindre enn en prosent av dette arealet (nedbygd area ca 0,004% (et areal på ca 12 x 12 km).

Vindturbiners påvirkning på fuglebestanden er naturligvis tilnærmet lik null. Gjenstår at vindturbiner i urørt natur har en katastrofal konsekvens. Naturen er ikke lenger urørt og mange vil kjenne et stort tap. Vindturbiner er mye verre enn en trase med kraftmaster.

Men i en verden som står over for en klimakatastrofe, må også vi i Norge være beredt til å ofre noe for å få fram fornybar energi som kan erstatte fossile brensler. Vindturbiner på fjell kan etter noen tiår tas ned og naturtilstanden kan langt på vei gjenopprettes.

[olemars]

Tyskland har klart å bygge ut vindkraft på land for 100TWh på 10-15 år, til de gikk tom for egnet areal, det burde være mulig for nordsjølandene å få til det samme til havs.

Endret 12. februar 2020 av olemars

[joakimb]

Ketill Jacobsen skrev (31 minutter siden):

Jeg merker meg en nøktern og objektiv tone fra forfatteren og det er bra. I løpet av 2021 har vi en vindkapasitet på ca 16 TWh (26 TWh om alle gitte konsesjoner realiseres). Tatt i betraktning at vind kun har skutt fart de siste fem årene, er en forventning om 25 TWh (på land) i 2030 meget lavt.

 

Per utgangen av 2019 hadde vi 7,7 TWh vindkraft i drift, 8,5 TWh under bygging, og 6,2 TWh godkjent ikke påbegynt for totalt 22,4 TWh teoretisk produksjon. I hele 2019 ble en eneste ny konsesjon innvilget (*). Mange av prosjektene som ikke er påbegynt blir trolig aldri påbegynt siden det ikke vil være mulig å få prosjektene ferdige til fristen for å få elsertifikater går ut. Det er heller ikke så lett å få utsatt frist for byggestart eller gjøre endringer i prosjektene som det har vært.

Med mindre det blir et gigantisk politisk stemningskifte er sannsynligvis æraen for norsk vindkraft på land over før den egentlig kom i gang.

 

* = Jeg må vist korrigere meg selv her. Konsesjonen som ble godkjent i 2019 var snakk om en overføring av eksisterende konsesjon, ikke ny konsesjon, så tallet er faktisk 0 nye innvilgede konsesjoner i 2019.

Endret 12. februar 2020 av joakimb

[olemars]

Tysk vindkraft dekker 50-60% av behovet i disse Elsa-dager og skviser kullkraften nesten helt ut (solkraft har større bidrag enn kull i dag).

 

 

Endret 12. februar 2020 av olemars

[DrIng1]

Hva er påvirkningen på fisk og sjøpattedyr vedr. Infralyd. Dette må dere jo ha vurdert grundig i forkant av en slik beslutning.

Jeg ønsker du viser til uavhengig forskningsrapporter og linker dem her.

Mvh H - Dr Ing

[aanundo]

"I MDG har vi vært så gærne at vi har satt en utbygging av 100 TWh havvind som mål innen 2030."

Jeg er enig med MDG, og tror alternativer til oljevirksomheten blir en stor sak ved valget i 2021.

Da er det trist at urealistiske målsettinger ødelegger for seriøsiteten.

Regner med det er folk i MDG som kan regne og har litt greie på energi, og da er kanskje bare 10 TWh urealistisk innen 2030. Et realistisk mål er rundt 5 TWh dersom jobben starter nå.

Ellers er jeg enig i programposten "Stans i leting etter olje og gass". Kort og godt fordi det vi eventuelt finner ikke kan pumpes opp likevel. Det høye tidevannet vi opplever med kortere og kortere intervaller kan være en indikasjon på at havet faktisk stiger, og at det ikke bare er skremsel fra forskerne. Derom vi opplever 20-30 cm høyere vannstand enn dagens rekorder innen 2030 vil alle innse at noe må gjøres. Vi vet at bruken av olje og gass er hovedproblemet, og stanser vi ikke selv blir vi presset til å slutte.

Problemene knyttet til stigende havnivå trumfer pengene fra oljevirksomheten, noe dagens regjering også burde innse.

Når realiteten siger inn vil satsingen på havet for å skaffe nye arbeidsplasser få tilslutning fra flere og flere, og det blir handling i stedet for prat.

Det er omstillingen fra olje og gass til fornybar energi som burde vært månelandingen til Stoltenberg i 2007, men bedre sent enn aldri, så jeg heier på MDG.

Da dette har interessert meg i 20 år har jeg også brukt tid på noe konkrete, som å søke patenter på bølgeenergi, og fikk patent på en teknologi i 2005.

I 2006 fikk jeg patent på en turbin som egner seg på denne type bølgekraftverk, og i dag er dette en teknologi som kombinerer havmerder for fiskeoppdrett med energiopptak fra vind og bølger.

Dersom denne teknologien brukes er det snakk om flytende anlegg som ligger i en korridor på f. eks. 3 km, 60 km fra kysten. En korridor i Norskerenna burde derfor være en god lokalitet.

Hadde politikerne tatt tak i denne problematikken for 10 år siden, ville de ikke plassert vindturbinene i norsk natur, og vi hadde sluppet konflikten med turistnæringen, da havet ville vært en naturlig lokalitet.

Statkraft burde hatt jobben med å bygge på havet og brukt pengene sine i samarbeid med oppdrettsnæringen.

Ikke som i dag, hvor pengene fra oss strømkunder brukes i Tyskland, Spania, Irland, Albania, Brasil og Chile for å nevne noen land.

Hvorfor fortsetter vi ikke tankegangen til besteforeldrene våre, som bygget vannkraftverkene, men at fortsettelsen burde være i Norsk Økonomisk Sone.

Havet er stort og det er mye energi i vind og bølger?

[joakimb]

DrIng1 skrev (8 minutter siden):

Hva er påvirkningen på fisk og sjøpattedyr vedr. Infralyd. Dette må dere jo ha vurdert grundig i forkant av en slik beslutning.

Jeg ønsker du viser til uavhengig forskningsrapporter og linker dem her.

Mvh H - Dr Ing

Som det står i artikkelen er dette noe som må utredes, noe som er helt vanlig i slike saker.

[KG...........]

kha skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke du tar innover deg hvor vanvittig store arealer vi har tilgjengelig til havs, og hvor ufattelig liten andel av disse arealene som benyttes av mennesker og dyr.

Dersom havvind kan bli konkurransedyktig, så er det soleklart det aller beste alternativet. Forholdene til havs er også langt mer beregnelige og stabile enn til lands( etter hva jeg forstår)

Som sagt de vanvittige arealene du snakker om er dyphav, og der skal det ikke noe møller.........

 

[leifeinar]

Godt at noen tenker femover. det er masse hav fra Bergen, sørover , rundt Kristiansand ,opp mot oslo og nedover mot sverige. kan fint sett opp 1000 stykk av de største møllene. kort vei til folk og kort vei til ekportkabler.  og bygge noen seriøse pumpekraftverk til overskudds tider.

 

Men han opererer med møller opp mot 20MW ? såvidt jeg vet er største nå 12MW og den er kun til testing.

[KjeRogJør]

Lyd forplanter seg så lett og langt i vann at støy må taes på alvor.

Her er det spørsmål om frekvens og nivå. Lydens hastighet i luft ca. 340 m/sek. I vann ca.1500 m/sek. Avhengig av temperatur.

Altså lyden forplanter seg ca. fem ganger raskere i vann!

Treffer frekvensen det området som levende arter

benytter er det uvisst hva som kan skje.

I naturen benyttes lyd til alt fra forplantning til matsøk og sosialisering, tenker også på hvaler i denne sammenhengen.

Jeg går ut i fra at det velges områder til oppankring som ikke er så dype, der er gjerne også fiskebankene!

Greit nok at det blir mindre attraktivt å fiske der, det kan bli et fristed for fisken.

Men hva skjer om fiskebankene blir et inferno av støy fra vindturbiner? Blir fisken stresset og syk,

rømmer den...?

I oppdrett prøver man å stresse fisken så lite som mulig, det er gode grunner for det, hvordan kommer det til å bli for villfisken vår?

En stresset fisk er en dårlig fisk.

Støy er neppe sunnere i havet enn på land.

Vedvarende støy fra mange store kilder blir intenst i forhold til det som skjer i dag.

Spørsmålet er frekvens, styrke på støy, og hva som kan tåles over tid.

Og om turbinene må støydempes. Lyden går med sa 5000 m/sek.i stål og tårnet leder rett ned til sjøen.

Det kan ligge et stort tabbepotensiale i dette!

[WJXE2X83]

100 Twh vil havs vil bety mange titals nye kraftkablar, det er ikkje plass til energien i det Nordiske kraftnettet. Prosessen med å søkje og få konsesjon vil ta minst 5 år pr kabel.

Legging vil ta nokre år. Med andre ord er vi i 2030 før vi ser noko vesentleg produksjon til havs.Pr idag krev 1000 MW til havs kring 36 milliarder i støtte. Om vi skalerer opp til 100 TWh snakkar vi om kring 1000 miliarder i støttebehov.... Kabelane som er under legging til England og Tyskland gir ein peikepinn om tidsramme ein treng.

 

[KjeRogJør]

Mener at sjøkabler har en stål/metall-kappe i oppbygningen dette vil kunne skjerme feltet.

[olemars]

4 minutes ago, WJXE2X83 said:

Legging vil ta nokre år. Med andre ord er vi i 2030 før vi ser noko vesentleg produksjon til havs.Pr idag krev 1000 MW til havs kring 36 milliarder i støtte. 

 

Hvor har du det tallet fra?

[WJXE2X83]

Søknaden om kabel mellom Norge og England vart sendt i 2001.

Forventa ferdigstilt i 2021.

Dvs 20 år .

1. Forord

Statnett SF fremmer på vegne av North Sea Interconnector (NSI) med dette en konsesjonssøknad

for etablering aven likestrømsforbindelse mellom Norge og England.

Likestrømsforbindelsen vil ha en kapasitet på opp mot 1400 MW. Statnett SF handler

på vegne av NSI, som er et prosjektselskap under etablering, og som vil være den

reelle konsesjonssøker.

Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som

behandler den etter energiloven, og plan- og bygningslovens bestemmelser om

konsekvensutredninger. Høringsuttalelser sendes NVE.

Oslo 19. mars 2001

J)~;A~

(~jnd Rue

Konserndirektør Statnett SF Teknisk direktør North Sea Interconnector

[aanundo]

KjeRogJør skrev (1 time siden):

Lyd forplanter seg så lett og langt i vann at støy må taes på alvor.

Her er det spørsmål om frekvens og nivå. Lydens hastighet i luft ca. 340 m/sek. I vann ca.1500 m/sek. Avhengig av temperatur.

Altså lyden forplanter seg ca. fem ganger raskere i vann!

Treffer frekvensen det området som levende arter

benytter er det uvisst hva som kan skje.

I naturen benyttes lyd til alt fra forplantning til matsøk og sosialisering, tenker også på hvaler i denne sammenhengen.

Jeg går ut i fra at det velges områder til oppankring som ikke er så dype, der er gjerne også fiskebankene!

Greit nok at det blir mindre attraktivt å fiske der, det kan bli et fristed for fisken.

Men hva skjer om fiskebankene blir et inferno av støy fra vindturbiner? Blir fisken stresset og syk,

rømmer den...?

I oppdrett prøver man å stresse fisken så lite som mulig, det er gode grunner for det, hvordan kommer det til å bli for villfisken vår?

En stresset fisk er en dårlig fisk.

Støy er neppe sunnere i havet enn på land.

Vedvarende støy fra mange store kilder blir intenst i forhold til det som skjer i dag.

Spørsmålet er frekvens, styrke på støy, og hva som kan tåles over tid.

Og om turbinene må støydempes. Lyden går med sa 5000 m/sek.i stål og tårnet leder rett ned til sjøen.

Det kan ligge et stort tabbepotensiale i dette!

Det er også mulig å lage seg problemer!

Hva med propellene på skipene, som faktisk er i sjøen og lager både lave- og høyfrekvente lyder.

Vet ikke om det er forsket på problemene rundt propellstøy og livet i havet, annet enn at forsvaret har kurver over denne type støy fra ubåter, for på den måten å skille de forskjellige ubåtene fra hverandre.