Sanner om kortere arbeidstid: – Glem det!

[Redaksjonen.]

Sanner om kortere arbeidstid: – Glem det!

[LMH1]

Sitat

Sanner om kortere arbeidstid: – Glem det!

Tja nå er det ikke forbud å ha 50\60% stilling  eller leve på trygt. Forstår arbeidslusten ikke er særlig stor når man mistives eller hvis ma jobber med kjedelig ting, i så fall forstår jeg det. Husk kortere dager betyr mindre lønn så det er vel også noe å tenke på.  En annen ting er lange dager og mye overtid kan være risikoen å gjøre feil større.

[Sexylubb1]

Er dette basert på en tankegang om at verdien man klarer å skape på 34 timer er mindre enn på 37,5? I så fall er det jo litt rart at desimeringen av budsjettene i staten under Høyres ledelse virker å ha motsatt utgangspunkt...

[Simen1]

Dette kan kanskje være aktuelt i Spania, Frankrike og Italia, men ikke i Norge. Her sliter vi ikke med veldig høy arbeidsledighet. I mange sammenhenger må vi leie inn folk fra utlandet for å få nok arbeidskraft.

Men det kan jo være lurt å ha en strategi i bakhånd til om det skulle skje i Norge. Automatisering, selvkjørende biler, AI osv kan jo gjøre det aktuelt en gang i framtida, men det er nok langt fram for Norges del. Jeg tror vi skal være mer oppmerksom på hva det gjør med arbeidsinnvandring, utflagging, kriminalstatistikkene osv.

Endret 12. februar 2020 av Simen1

[Gjest Slettet+5132]

4 hours ago, Simen1 said:

Dette kan kanskje være aktuelt i Spania, Frankrike og Italia, men ikke i Norge. Her sliter vi ikke med veldig høy arbeidsledighet. I mange sammenhenger må vi leie inn folk fra utlandet for å få nok arbeidskraft.

Men det kan jo være lurt å ha en strategi i bakhånd til om det skulle skje i Norge. Automatisering, selvkjørende biler, AI osv kan jo gjøre det aktuelt en gang i framtida, men det er nok langt fram for Norges del. Jeg tror vi skal være mer oppmerksom på hva det gjør med arbeidsinnvandring, utflagging, kriminalstatistikkene osv.

Nå er ikke arbeidsledighet det beste målet. Man må se på antall utenfor arbeidslivet, og Norge har vel dobbelt så stor andel uføretrygda som nabolandene. Godt mulig dette kunne blitt redusert mer bedre arbeidsvilkår, inkludert kortere arbeidstid.

 

For å sette det litt i perspektiv. Arbeidsdeltakelsen i Norge er på 63%. I Spania er den på 58%. Ikke kjempestor forskjell.

https://www.ceicdata.com/en/indicator/spain/labour-force-participation-rate

Endret 12. februar 2020 av Slettet+5132

[Taurean]

Bedre at flest mulig jobber litt mindre, enn at noen få skal jobbe så mye og resten ikke ha noe å gå til. 6-timers arbeidsdag og borgerlønn, da blir det bra! Pluss at man jobber når man faktisk er på jobb, og ikke prater og gjør andre ting 20-30% av tiden. Dét kan man heller gjøre 2 ekstra timer på fritiden da. Så føler man seg nyttig på jobb og det blir mer gøy å gå på jobb.

[LMH1]

PingEnt skrev (1 time siden):

Man må se på antall utenfor arbeidslivet, og Norge har vel dobbelt så stor andel uføretrygda som nabolandene.

Har vanskeligheter å tro på det, sverige har vel flere problemer å få jobb, samme i polen og finland.

Så tviler på norge topper listen her, må vel heller være man tjener for godt i norge og folk er for late.

[Gjest Slettet+5132]

3 minutes ago, LMH1 said:

Har vanskeligheter å tro på det, sverige har vel flere problemer å få jobb, samme i polen og finland.

Så tviler på norge topper listen her, må vel heller være man tjener for godt i norge og folk er for late.

Blanda tallene. Dobbelt så mye sykefravær, 30% flere uføre enn Sverige:

https://www.nettavisen.no/na24/--har-gjort-oss-dobbelt-sa-syke-som-svenskene/3603332.html

 

Og jo, Norge topper lista:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q0lX0/nordmenn-er-verdens-mest-trygdede

Endret 12. februar 2020 av Slettet+5132

[Taurean]

PingEnt skrev (1 minutt siden):

Blanda tallene. Dobbelt så mye sykefravær, 30% flere uføre enn Sverige:

https://www.nettavisen.no/na24/--har-gjort-oss-dobbelt-sa-syke-som-svenskene/3603332.html

Jeg ser på dette som et resultat av at vi har penger til å avdekke dysfunksjonelle forhold i arbeidslivet. Sverige har ikke dét, så de må leve med det. Altså stigmatisering, mobbing, utrysing, forskjellsbehandling i arbeidslivet. Så har man selvsagt psykologiske diagnoser som mange får uføretrygd for, som mange i Sverige sikkert må bare tåle mobbing for og slåss seg gjennom.

Vi har "råd" til å avdekke disse forholdene, og jeg mener dét er positivt. Det kommer frem i lyset.

Men samtidig når vi er klare over det her, så er det intelligent å gjøre noe med det. Det er et bevis på at 8 timer 5 dager i uka er for mye generelt sett. Så prøv med 6 timer og borgerlønn i ca 5 år, og se hvordan det går. Se om det letter trykket litt og får flere i aktivitet.

[Gjest Slettet+5132]

1 hour ago, Taurean said:

Jeg ser på dette som et resultat av at vi har penger til å avdekke dysfunksjonelle forhold i arbeidslivet. Sverige har ikke dét, så de må leve med det. Altså stigmatisering, mobbing, utrysing, forskjellsbehandling i arbeidslivet. Så har man selvsagt psykologiske diagnoser som mange får uføretrygd for, som mange i Sverige sikkert må bare tåle mobbing for og slåss seg gjennom.

Vi har "råd" til å avdekke disse forholdene, og jeg mener dét er positivt. Det kommer frem i lyset.

Men samtidig når vi er klare over det her, så er det intelligent å gjøre noe med det. Det er et bevis på at 8 timer 5 dager i uka er for mye generelt sett. Så prøv med 6 timer og borgerlønn i ca 5 år, og se hvordan det går. Se om det letter trykket litt og får flere i aktivitet.

Ja, sier ikke at Sverige er bedre. Sier at vi har en god del folk utenfor arbeidslivet i Norge også, og ikke betydelig mindre enn andre europeiske land.

Nesten halvparten av alle alderspensjonister er under 70, og man må spørre seg om flere hadde jobbet lenger hvis de kunne jobbet 6 timers dager eller 4 dagers uke. 

Kortere arbeidstid vil også være gull verdt for manuelt arbeid, men også til vanlig kontorarbeid slik at man har mer tid til trening = mindre sannsynlighet for arbeidsskader.

Endret 12. februar 2020 av Slettet+5132

[The Avatar]

Dette er ein svært bastant og kunnskapslaus uttale frå Sanner.
Han har heilt rett i at det verdiskapninga her i landet som skal finansiere velferden også i framtida.

Men målet som finansminister må være å legge til rette for at vi kan få størst mogleg verdiskapning.
Det å sette 1 arbeidstime er lik X kroner i verdiaukning er ei grov overforenkling av korleis arbeidsmarknaden og økonomien fungerer.
Målet for å få AS Norge til å gå rundt må være høgast mogleg verdiskapning per arbeidsdag. Om arbeidsdagen er på 4, 8, eller 16 timar har ingen betydning dersom verdiskapning på denne tida er lik.

Det kan til og med være at med korte arbeidsdagar så vil ein kunne få fleire av dei som i dag er sjukemeldte ut i arbeid? Mange av dei som i dag er f.eks. 50% sjukemeldte og jobbar halve dagar har slik sjukemelding fordi dei f.eks. ikkje er i stand til å sitte på ein stol eller stå foran ein benk i 8 timar, men at dei har helse til å jobbe i 4 timar. Ikkje nødvendigvis at dei berre har kapasitet til å produsere 50%.

 

Det finnes fleire eksempel på at ein har oppnådd større produksjonskapasitet ved å redusere arbeidsdagen. Fyrst og fremst ved at med kortare arbeidsdag har oppnådd høgare produktivitet, mindre avbrekk og tilsette som er motiverte til å jobbe hardt med å gjere ferdig dagens oppgåver slik at dei får gå heim.

Det typiske eksempelet er samlebandet på ein fabrikk. Der kan ein auke produktiviteten med 10% enkelt nok med å stille samlebandet til å gå 10% raskare. Det som er hindrar produktiviteten er at arbeidstakarane må klare å henge med. I dag er samlebanda innstilt på å gå akkurat så fort at arbeidarane klarer å holde følge med samlebandet i 8 timar nesten samanhengande. Dersom arbeidstakarane har kapasitet til å jobbe 20% raskare men berre i nokre få timar om gongen, så er det vell verdt å legge til rette for utnytte den arbeidskapasiteten.

Når målet er å gå så langt du kan på ein dag så kan du enten jogge lenge med lav hastigheit eller å sprinte i høg hastigheit på kort tid. Den som velger å gå sakte i 8 timar per dag er ikkje nødvnedigvis den som kjem seg lengst. 

Den "gamle" arbeidsmodellen der ein har 8 timar der den tilsette må være på jobb enten han jobbar eller ikkje, og der einaste belønninga for å jobbe hardt er at du får meir arbeid enn kollegaen din som jobber mindre hardt, er ikkje ei oppskrift på høg produktivitet. Forstyrrelsar reduserer arbeidskapasiteten svært mykje, så ved å legge til rette arbeidsdagen slik at det blir færrast mogleg avbrekk i form av kaffepauser, beinstrekk, dopauser og sosialisering, jo høgare produktivitet per time vil ein kunne oppnå.
Ein arbeidstakar som har jobba 8 timar pluss fire timar overtid produserer ikkje nødvendigvis 50% meir enn ein arbeidstakar som har jobba i 8 timar. Folk er ikkje maskiner, så lange arbeidsdagar gjer at folk blir slitne og trøtte. Arbeidstakarar som er slitne og trøtte jobbar saktare og gjer fleire feil enn friske og opplagte arbeidstakarar. Det burde være kjent for dei fleste at det beste kvalitative arbeidet normalt blir utført før lunsj.

Fordelen med å innføre kortare arbeidsdagar (i dei yrka og sektorar der det er hensiktsmessig) er at ein kan få produsert like mykje utan å legge meir beslag på arbeidstakarane si fritid enn nødvendig.
Som bonus når ein har fått redusert arbeidsdagen utan at det går på bekostning av produktiviteten er at ein då kan sjå på om det er mogleg å utnytte kapasiteten til å få enda høgare dagsproduktivitet.

 

I dag er arbeidslivet ordna slik at dei fleste jobbar i 8 timar (pluss eventuell overtid med litt lavare intensitet til 50% høgare lønnskostnad), deretter skal ein ha fri i minst 11 timar før ein kan starte på ny arbeidsøkt.
Det bør leggast til rette for at ein kan forske på andre måtar å organisere arbeidsdagane på slik at ein får høgare produktivitet utan at det går på helsa laus for dei tilsette.

 

[Spartapus]

Normalarbeidstiden har gjennomgått en rekke reduksjoner allerede. Den gikk fra 54 timer til 45 timer til 40 timer til 37,5 timer senest i 1986. Hver gang ble det sagt fra høyresiden at dette ville innebære en krise for økonomien og statens inntekter. Kravet om 6 timers arbeidsdag er gammelt og ble reist allerede i 1931. Hvorfor tror man nå på nytt at å gå fra 37,5 til 34 timer vil føre til en krise? Norge har hatt en eventyrlig økonomisk vekst samtidig som arbeidstiden er blitt redusert med nesten 20 timer fra 1915 til i dag. 

[del_diablo]

Inntrykket av arbeidslivet man ser tegn til, er at jo mindre man har folk på jobb, jo mer blir planlagt for at tid ikke blir kastet bort.
Og de mer vellykkede bedriftene har gjort små tiltak mot passiv dødtid og tidskostnaden opprigging er. Og selv med en 38 timer med fast arbeid så er det plutselig uhorvelig tid som går med i mange bedrifter fordi vedlikehold, papirutfylling eller rigging av utstyr ikke er preventive rutiner. På motsatt side er vel maskinverkestede på samme bedrifter vanligvis 100% aktive, fordi prevantivt vedlikehold kun blir utført på ødelagt utstyr.

Vi får nok noe ut av 3-4 timer mindre arbeid i uken, fordi dårlig logistikk er en gjengående trend i veldig mange sektorer.