Gå til innhold

VGD Off-topic VÅKS


SirJames™
Melding lagt til av Diskusjon.no

Tråden stenges for gjentatte brudd på bruk av tjenesten.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Tyttebærtryne skrev (1 time siden):

Jeg spriter opp lørdagsstemningen litt. Regner med at Nightwish er enig og går ned i et lykkelig knestående.

Selvsagt! Fin musikk å høre på etter å ha spist pizza. Selvfanget ørret ble det dårlig med i kveld. Jeg skylder på kulda og svensk meitemark.

Lenke til kommentar
Stormoen33 skrev (5 minutter siden):

Har du funnet frem "urtene" i kveld Tyttebær?

Nope. har aldri gjort det. Kun øl og litt "nubbe". Bobber`n har alltid hatt en høy stjerne hos meg, kanskje den høyeste. Kan fortelle hva jeg gjorde når hans dødsbudskap kom, om det er interessant?

Lenke til kommentar

Oki doki

 

Bobber`n døde 11 mai 1981. Jeg gikk på gymnaset (som det kaltes da). Hadde hatt Bob som en klar favoritt i noen år. Stemmen, tekstene, "his appearance and radiance "men mest av alt musikken, lydbildet, hele pakka. En stemning, tilhørighet og affeksjon som jeg vanskelig kan beskrive. Når Bob havnet under huden på deg, så forble han der. 

 

Satt og spiste frokost før jeg skulle dra på skolen. Kjøkkenradioen sto på, og tror du ikke nyhetssendingen til NRK (bare de den gang), fant det betimelig å offentliggjøre Marleys død???? Jo da. Innimellom norsk politikk, veimeldinger og været på Utsira, så var NRK så generøse at de meddelte Bobbern`s ventede dødsfall (han hadde kreft). Jeg ble helt satt ut, satte maten i vrangen, og hentet skolesekken. Gikk 800 meter til bussholdeplassen, og tenkte; hva gjør jeg nå???? Husker jeg var på skolen, tror neppe jeg var med. Dro hjem igjen, og gikk rett på rommet. Tok frem alle platene fra kongen, spilte de i numerisk rekkefølge, leste alle tekster mens låtene spilte, nynnet med, og la meg da alt var ferdigspilt, gråtende.

Lenke til kommentar
20 minutes ago, Tyttebærtryne said:

Oki doki

 

Bobber`n døde 11 mai 1981. Jeg gikk på gymnaset (som det kaltes da). Hadde hatt Bob som en klar favoritt i noen år. Stemmen, tekstene, "his appearance and radiance "men mest av alt musikken, lydbildet, hele pakka. En stemning, tilhørighet og affeksjon som jeg vanskelig kan beskrive. Når Bob havnet under huden på deg, så forble han der. 

 

Satt og spiste frokost før jeg skulle dra på skolen. Kjøkkenradioen sto på, og tror du ikke nyhetssendingen til NRK (bare de den gang), fant det betimelig å offentliggjøre Marleys død???? Jo da. Innimellom norsk politikk, veimeldinger og været på Utsira, så var NRK så generøse at de meddelte Bobbern`s ventede dødsfall (han hadde kreft). Jeg ble helt satt ut, satte maten i vrangen, og hentet skolesekken. Gikk 800 meter til bussholdeplassen, og tenkte; hva gjør jeg nå???? Husker jeg var på skolen, tror neppe jeg var med. Dro hjem igjen, og gikk rett på rommet. Tok frem alle platene fra kongen, spilte de i numerisk rekkefølge, leste alle tekster mens låtene spilte, nynnet med, og la meg da alt var ferdigspilt, gråtende.

En trøstende lyspære kommer i posten.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...