NAVs tolkning av "burde ha forstått"

[panzerwolf]

Jeg trenger litt hjelp til å finne fram den rette jussen i forbindelse med en NAV-sak for en bekjent. Vedkommende det gjelder, er ufør grunnet en kronisk sykdom som bl.a. går utover kognitive evner. For å gjøre hverdagen så enkel for seg selv som mulig, passer vedkommende alltid på å være ute i god tid med oppfølginger, krav, regninger osv, og er nøye på at dette skal bli så korrekt som mulig så tidlig som mulig.

Så til saken: senhøsten 2016 ble vedkommende samboer og informerte NAV om dette (nettopp for å være mest mulig korrekt). Responsen fra NAV, skriftlig via meldingssystemet deres, var at opplysningene var mottatt og at dette kan ha noe å si for utbetalingene etter 12 måneders samboerskap. Vedkommende tenkte derfor ikke noe mer på dette og hørte ikke noe mer fra NAV før høsten 2019. Da giftet vedkommende seg med samboer og NAV påstod at de først i forbindelse med ekteskapet ble gjort oppmerksomme på at paret hadde vært samboere siden 2016. NAV ønsket dermed å kreve tilbake for mye utbetalt uføretrygd med referanse til Folketrygden §22-15 som kort fortalt sier at mottaker kan kreves om mottaker forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det ble først et brev til NAV der NAV ble informert om de allerede hatt fått opplysninger om samboerskapet og deretter (etter nok et innkrevingsvarsel fra NAV) et nytt brev som i tyngre grad tok for seg at opplysningene var gitt samt en påpeking at NAV opplyste om at samboerskapet KAN ha noe å si for utbetalingene.

Det siste brevet fra NAV kom nylig og er et krav om tilbakebetaling. De har slått av 50% fordi de ikke nyttiggjorde seg opplysningene som var gitt om samboerskapet. De har heller ikke der innrømmet at de selv sa at dette kan ha noe å si, men utelater i stedet ordet kan fra eget sitat. Selve summen som kreves er ikke all verden, men vil slå hardt nok på den lille familien som omtrent lever fra hånd til munn fra før av. Det verste her er allikevel at vedkommende føler seg mistenkeliggjort når alt hen ønsket var å være korrekt. Den helsemessige tilstanden har følgelig blitt verre etter det første brevet og med en ytterligere forverring nå.

Problemet er at NAV dekker seg bak kravet om at mottaker er pliktig til å følge med på at utbetalingene er korrekt, men samtidig har de uttalt at samboerskapet kan ha noe å si framfor at det har noe å si. Jeg vil tippe at de når de fleste får en slik uttalse, så forholder de seg til det i stedet for alle paragrafhenvendelsene som de gjerne smådiffust referer til i brevene sine. Når dette da i tillegg er en person som sliter nok med å få hverdagen i hop pga tilstanden sin, er det en høy barriere å skulle finregne på at hver utbetaling er i hht. gjeldende regler. Hadde vedkommende fått beskjed om at et samboerskap har noe å si, hadde hen passet på dette. Tilstanden til vedkommende gjør at hen alltid har følt seg verdiløs og NAVs ignorering av egne feil, og ikke minst kalde vegg av tekst, hjelper virkelig ikke.

Vi tolker også brevet fra NAV at de innrømmer delskyld, men det kan nesten virke som at det går litt prestisje i å ikke innrømme at de har feilinformert vedkommende (kan vs har).

Jeg ønsker å hjelpe vedkommende med å bli "renvasket" og lurer derfor på om det finnes noen forskrifter, direktiver e.l. som sier noe om hvilke kriterier som ligger til grunn for behandling av folk og tolkning av "burde ha forstått", ref. Folketrygden §22-15. Etter min mening burde NAV her ha forstått at vedkommendes kognitive evner er begrenset da det er en kjent konsekvens av sykdommen. NAV er også den sterke part slik at dersom begge parter "burde ha forstått", så bør det vel gå i favør av den svake part? I tillegg har hen som sagt alltid meldt i fra om ting i god tid og oppført seg korrekt. Jeg prøver selv også å finne fram i NAV-jungelsen, men har dårlig tid pga helsetilstanden til vedkommende og at vi må stoppet innbetalingskravet så fort som mulig. Setter derfor veldig pris på hjelp!

[krikkert]

Grunnvilkårene for å kreve en feilutbetalt ytelse tilbakebetalt følger av folketrygdloven § 22-15 første ledd og er 1) at det er en feilutbetaling, og 2) at det er forhold som kan bebreides mottakeren. 

I vurderingen av nr. 2 er det som regel slik at mottakeren har gitt feil opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger. Det oppfyller alltid kriteriene. Men også der mottakeren "forsto eller burde ha forstått" at det var noe feil med utbetalingen er dette vilkåret oppfylt. "Burde ha forstått" er et objektivt krav, men Arbeids- og velferdsdirektoratet har i rundskrivet til § 22-15 gjort visse unntak: 

Aktsomhetskravet er som utgangspunkt objektive, slik at det blir stilt de samme forventningene til alle stønadsmottakere. Helt utbetinget kan dette imidlertid ikke gjelde. Unntaksvis har stønadsmottakere evnemessige begrensninger eller sykdom eller skade som er av en slik karakter at dette må tillegges vekt ved vurderingen av om vedkommende burde forstått at endringer i for eksempel inntektsforhold skulle meldes fra om til NAV, eller om vedkommende burde forstått et en utbetaling skyldtes en feil. Etter en konkret vurdering, kan det mangle grunnlag for å konstatere uaktsomhet etter § 22-15 første ledd.

Det kan være at en stønadsmottaker for eksempel på grunn av psykisk utviklingshemming eller alvorlig sykdom eller skade ikke kan forventes å burde være klar over sine plikter i det aktuelle tilfellet. I noen tlfeller kan en medisinsk behandling eller sykdommens symptomer gi en sterk påvirkning av vurderingsevnen. Det blir her viktig å innhente medisinske opplysninger som belyser de medisinske forholdene som kan påvirke vurderingsevnen. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av stønadsmottakerens vurderingsevne i den enkelte saken.

Trygderetten har vurdert denne problemstillingen i en rekke saker. Det kan vises til blant annet ankenummer TRR-2002-2600, TRR-2004-1696 og TRR-2007-1640.

Man kan altså argumentere for at kognitiv svikt innebærer at vedkommende slett ikke burde forstått at det var feil at utbetalingene ikke endret seg tolv måneder etter at han sa fra. Dette bør underbygges ved legeerklæring. 

[panzerwolf]

Tusen takk, @krikkert! ?

Det ser ut som det er ganske hva jeg trengte. Jeg har allerede laget et utkast til klagen der jeg faktisk nevner at et minstekrav for saksbehandler bør være å sette seg inn i sykdomsbildet til ytelsesmottager, og dette understøtter jo absolutt det! Har allerede lurt på å be vedkommende framskaffe legeerklæring, men nå skal jeg absolutt anbefale det (selv om det i mine øyne egentlig burde være unødvendig ettersom uføreheten er pga sykdommen som nettopp påvirker de kognitive evnene).

Jeg ser også at språket som brukes i brevene er av en ganske krass og beskyldende karakter (selv etter at situasjonen var forklart for dem) så jeg vurderer også å ta opp at dette bryter med Etiske retningslinjer for statstjenesten. Dette har for øvrig også medført forverringen i helsetilsanden til vedkommende (men er dessverre ganske vanlig NAV-språk har jeg forstått).