Forskjellsbehandling av medlemmer i klubb

[Lid/Ran]

En litt sær problemstilling her, men foruten at det er noe som berører meg litt personlig, så ble jeg brått nysgjerrig på mer generelt grunnlag. Hvordan man evt kan bruke juss for å konkludere her, hvilke lover som regulerer slikt osv. Så ser gjerne noen velbegrunnede, juridiske betraktninger rundt problemstillingen.

Saken gjelder forskjellsbehandling av eiere med hannhunder og tisper i mange av Norges hundeklubber.

Først litt bakgrunn: Omtrent all organisert aktivitet (konkurranser, utstillinger, kurs) foregår gjennom Norsk Kennel Klub (NKK). NKK er også en av to organisasjoner som kan registrere hunder i Norge, men i praksis er de den eneste. Poenget er at om man skal drive seriøs avl eller drive aktivt med hund, så er medlemskap i NKK i praksis obligatorisk. Raseklubbene og andre hundeklubber er tilknyttet NKK, og opererer under deres regelverk for konkurranse. For å konkurrere eller stille ut en retriever må man følgelig være medlem både i NKK og Norsk Retrieverklubb (NRK) - en sum går til medlemskap i NKK og en går til NRK. Melder man seg inn i flere klubber, betaler man bare den delen som går til den ekstra klubben.

Så til saken: Dersom man har en tispe innskrenkes mulighetene til å delta på aktiviteter i regi av NKK sammenlignet med eiere av hannhunder. Både formelt (instruert av NKKs regelverk) og uformelt (altså ikke pålagt, men den enkelte klubbs valg) ute i klubbenes treningsaktivitet. Bakgrunnen for dette er løpetid. Løpetid fører til automatisk utestengelse i en rekke konkurranser og kurs, med den begrunnelsen at hannhunder blir forstyrret. Av samme grunn kan lokale grupper også nekte tisper å delta i klubbens uformelle aktiviteter (trening eller treff) så lenge tispa løper. Når tisper kan ha løpetid opp til 4 ganger i året (dog er hver 6.-8. måned det vanligste), 3-4 uker hver gang, så sier det seg selv at tilbudet for tispeeiere kan bli svært begrenset. Likevel betaler man den samme medlemskontigenten. Og ikke bare det. Dersom man melder seg på et kurs eller en prøve, så er påmeldingen bindende. Avhengig av arrangør skjer det da en av to ting. Enten får du ikke refundert penger uansett, eller så krever NKK veterinærattest på at tispa har løpetid for å refundere deltakeravgiften. Det nytter ikke en gang å møte opp å vise at tispa har løpetid, det må være veterinærattest. Og å få en veterinærattest koster like mye, om ikke mer, enn deltakeravgiften. Siden tid for løpetid ikke er en eksakt vitenskap (selv hos de som er regelmessige skjer det ikke på dagen 6 eller 8 måneder etter forrige, og intervallene kan dessuten endre seg) og påmeldingsfrister er mange uker før arrangementet, må man som tispeeier i praksis forvente å kunne tape de pengene.

Altså: Man hindres å delta i klubbens uformelle aktiviteter, man hindres i å delta i offisielle arrangementer, og man risikerer å tape penger hver gang man melder seg på noe.

Noen poeng til slutt:

1. Det varierer fra aktivitet til aktivitet om løpetidstisper kan delta. Noen legger til rette (feks ved at tispene starter sist), andre godtar tisper i enkelte klasser - gjerne i høyere klasser da man tenker at hannhundene skal både avles til og kunne trenes til å ikke miste fatningen rundt tisper. Men en god del aktiviteter er helt stengt for tisper med løpetid. Det er imidlertid ingen tvil om at det koker ned til sedvane og klubbenes/NKKs manglende vilje at det ikke legges til rette i vesentlig større grad enn det gjør.

2. Det er en del motsetninger i klubbene rundt dette spørsmålet både når det kommer til lokale klubbaktiviteter og offisielle aktiviteter. En del mener at det utelukkende er tispeeiers ansvar å holde dem unna aktivitet når de løper. Amdre mener at hannhunder skal kunne klare å fungere rundt tisper med løpetid og at dette må være et poeng både i avl og i trening. Altså at det er både et oppdretteransvar og ikke minst et hannhundeieransvar å trene hannhunder å holde fokus med en slik type forstyrrelse. Mye av trening til konkurranse er nettopp å lære hunder å overse forstyrrelser og fokusere på den aktuelle oppgaven. Tisper med løpetid er bare nok en forstyrrelse det må trenes på. Det er ingen som helst tvil om at dette er trenbart. Det er heller ikke noen tvil om at i en del raser så har det blitt avlet fram hannhunder som er hyperseksuelle, feks labradoren. Det er ikke bare et problem under konkurranse, men kan føre til svært mye stress i hverdagen. Altså et dyrehelseproblem.

3. Hvorfor kjøper folk tisper hvis de skal konkurrere da? Er det ikke bare å kjøpe en hannhund? Det er det nok noen som gjør. Men for det første fødes det både hanner og tisper og om et slikt valg skulle bli normen risikerer man at tisper blir avlivet. Det er ikke etisk forsvarlig å avlive friske dyr. For det andre er resultater fra prøver avgjørende når man skal bedrive avl. Uten meritter, ingen god avl. Man må vite hva man avler på. Og det avles på flere tisper enn hannhunder (som ellers i dyreavl) så det er minst like viktig at tispene blir kartlagt. Etter spesifikke krav fra NKK.

4. Hvorfor ikke bare kastrere tispa? Da kan man replisere: Hvorfor ikke bare kastrere hannhunden som ikke klarer å styre seg? Dessuten er kastrering på annet enn medisinsk grunnlag ulovlig. Det har, spesielt for tisper, også bivirkninger i form av økt risiko for kreft.

Så, hva tenker dere? Er det juridisk mulig å forsvare en slik praksis? Er det juridisk mulig å argumentere mot en slik praksis? Og igjen: Det er tre «nivåer» her. A) Å ikke kunne delta på uformell klubbaktivitet grunnet sedvane i lokal klubb, og likevel må betale full avgift B) Å ikke kunne delta i offisielle arrangementer grunnet NKKs reglement og likevel måtte betale full medlemsavgift. C) Påmelding til aktivitet innebærer risiko om økonomisk tap og tapet er ofte ikke forutsigbart.

 

[krikkert]

Rettsområdet vi er inne på kalles foreningsrett eller sammenslutningsrett, og handler om forholdene mellom en forening (eller annen sammenslutning) og dens medlemmer. Generelt sett bygger sammenslutningsrett på prinsipper om flertallsmyndighet og mindretallsvern, men mindretallsvernet er i frivillige foreninger svakere enn det er i regulerte sammenslutninger som aksjeselskaper, sameier, borettslag, osv. Mindretallsvernet for en klubb som har effektivt monopol i en situasjon som f.eks. hundeoppdrett har størst betydning ved spørsmål om eksklusjon. 

Såvidt jeg kan se er det ikke noe lovstridig i det å forskjellsbehandle situasjoner ut fra hundens kjønn. At man betaler samme medlemskontingent for samme hund uavhengig av hundens alder, helse, og kjønn er innenfor det handlingsrommet foreninger har. Hvis man legger til grunn at kostnadene forblir de samme vil dessuten en senkning av kontingenter/avgifter på tispeeiere nødvendigvis medføre en alminnelig heving i kontingentnivået alternativt en høyere kontingent/avgift for hannhundeiere. 

Manglende vilje til å gjøre ting bedre løses ved å engasjere seg, skaffe medsammensvorne, og stille til valg i de organer som har innflytelse over dette spørsmålet. Jeg kan ikke se noe grunnlag for å kreve at rettsvesenet griper inn her.