Andel av årslønn på bilkjøp

[FrihetensRegn]

Hvor stor andel av årsinntekten (brutto) er det fornuftig å kjøpe bil av? 40%? 50%? 60%? Jeg snakker her om lån med veldig lav egenkapital, ikke kontant. Har man stor formue så er det jo ikke så farlig om man bruker litt mer på bil. Men om en person med norsk gjennomsnittslønn på 550 000 kr og boliglån skal kjøpe bil, hvor mye bør den maks ligge på?

[Theo343]

Dette er årsaken til at banken alltid ber om oversikt over din totale økonomi og ikke bare hva du tjener. Det blir alt for generelt.

[The Avatar]

Kor stort boliglån snakker vi om? Kva andre nødvendige levekostnadar har du? Kor mykje vil du ha til overs til andre ting?

Det er eigentleg så enkelt at pengar inn minus pengar ut er lik summen du har til overs til andre ting, deriblant bilhold.

 

[NoTrace]

Varierer også med inntektsgrad, da de nødvendige utgiftene (grunnleggende levekost) er uavhengig av om man har 400k eller 1M, ergo vil man gjerne ved 400.000 ha råd til 10% av årslønn, mens en med 1M gjerne kan ha råd til 80-100%.

[FrihetensRegn]

The Avatar skrev (9 timer siden):

Kor stort boliglån snakker vi om? Kva andre nødvendige levekostnadar har du? Kor mykje vil du ha til overs til andre ting?

Det er eigentleg så enkelt at pengar inn minus pengar ut er lik summen du har til overs til andre ting, deriblant bilhold.

 

Nå omhandler ikke dette eksempelet akkurat meg, men la oss ta utgangspunkt i to eksempler:

1) En singel person med 500 000 brutto årsinntekt med et boliglån på 12 000 kr i måneden, et eksisterende billån på 4 000 kr per mnd, et studielån på 2 000 kr pr mnd, to barn og et forbruk innenfor anbefalte retningslinjer for mat, klær, strøm etc.

2) Samme eksempel som ovenfor men med to voksne samboere eller ektepar med begge en årsinntekt på 500 000.

La oss si at boliglånet har 20 år igjen mens det eksisterende billånet og studielånet har henholdsvis fem og ti år igjen. Rentene er helt greie; det man kan forvente fra en person uten betalingsanmerkninger.

Har jeg utelatt andre viktige variabler? Kan et nybilkjøp på 300 000 kr, altså 60% av brutto singel inntekt eller 30% av ektepars inntekt være forsvarlig? Et ektepar med samlet inntekt på 1 mill betaler jo også mindre skatt enn en singel person med samme inntekt, kanskje det er noe å ta med i beregningen.

[mobile999]

FrihetensRegn skrev (14 minutter siden):

Har jeg utelatt andre viktige variabler?

Fradrag i inntekt ved beregning av skatten? Eller var utgiftene til lånene i eksemplene etter at det er justert for skattefordel?

[FrihetensRegn]

mobile999 skrev (35 minutter siden):

Fradrag i inntekt ved beregning av skatten? Eller var utgiftene til lånene i eksemplene etter at det er justert for skattefordel?

Det har jeg ikke tenkt på, men det kan jo være begge deler?

[mobile999]

Jeg er usikker på hva du mener med begge deler. Jeg mener at det er en viktig informasjon i bildet. Det er endel forskjell på f.eks. 12000 i månedlig betaling på boliglånet der rentene utgjør f.eks. 11000 kontra 5000.

Endret 5. februar 2020 av mobile999

[mobile999]

En annen viktig "variabel" som jeg ikke kom på når jeg skrev det forrige inlegget, er at boliglånsforskriften setter en grense på hvor mye man kan låne (5 ganger inntekten). Dette skal være inkludert kredittgrenser på kredittkort og billånet.

Hvor mye man kan låne til bil er derfor avhengig av hvor mye man har i boliglån og kredittgrensen på kredittkortene. Sannsynligvis vil dette være begrensningen på hvor dyr bil det er mulig å kjøpe.

[tigerdyr]

On 2/4/2020 at 3:44 PM, FrihetensRegn said:

Hvor stor andel av årsinntekten (brutto) er det fornuftig å kjøpe bil av? 40%? 50%? 60%? 

Det er vanskelig å få det til å bli fornuftig å låne penge til noe som er garantert å falde i verdi.  Jeg ser derfor på bil som forbruk og mener det mest fornuftige er å tilpasse forbruket til de penger man faktisk har, dvs ikke lånte penge.  

[Gavekort]

Av det du får i lån så bør du velge et lån du kan betjene med worst-case-scenario renter. Om du betaler 12.000kr/mnd netto på boliglån og 7.000kr/mnd på en flunkende ny luksussedan så kan du jo gjøre en rasjonell vurdering på hvor mye av månedslønna di du kan bruke på konsum og om du får mest glede av disse pengene på en bil. Faste utgifter + f.eks. 7.000kr kan du trekke fra nettolønna di og kjenne litt på tallene.

[newman221]

I scenario 1 er det ikke mye til overs til bil egentlig... Sånn ca. 33k utbetalt pr mnd.

så var det utgifter på 19k, pluss ca. 5k til barnehage. Så kommer mat på kanskje 5k, alle nødvendige forsikringer, div. forbruk osv. 

Så den personen bør kjøpe bil med oppsparte midler, og ikke låne penger til et tapssluk

[Civilix]

Det er jo ikke gitt at en bil som er billigere i innkjøp også er billigere totalt sett, hvis alternativene er en brukt bil for oppsparte midler eller lån for å få en ny bil gir jo sistnevnte langt mer forutsigbar økonomi i årene framover.

Endret 6. februar 2020 av Civilix

[Nimrad]

tigerdyr skrev (18 timer siden):

Det er vanskelig å få det til å bli fornuftig å låne penge til noe som er garantert å falde i verdi.  Jeg ser derfor på bil som forbruk og mener det mest fornuftige er å tilpasse forbruket til de penger man faktisk har, dvs ikke lånte penge.  

Neida, det er slett ikke vanskelig. Det er helt i henhold til økonomisk teori. 1 krone i dag er mer verdt enn en krone om 10 år er den enkle forklaringen.

Innen "faget" personlig økonomi snakker man også om inntektsutjevning. Fra du er 0 til 25 lever du på lånte penger. Utdanning, sykehus, forbruk, mat, bolig osv. har du ikke råd til på mange år. Mye av dette sponses gjennom staten her i Norge som du betaler "tilbake" i form av skatt, noe låner du til selv privat og noe sponses av foreldre som kan sammenlignes med at du må betale tilbake når du selv får egne barn. Poenget er at om du i løpet av et helt liv kommer til å tjene f.eks. 50 millioner så vil det gi mening å låne til en del forbruk på visse tidspunkt i livet når du tjener dårlig. Nå skal jeg på ingen måte anbefale forbrukslån med skyhøye renter, men det å låne til ting som f.eks. bil og båt som faller i verdi kan absolutt forklares som fornuftig for veldig mange.

[LMH1]

Nimrad skrev (15 minutter siden):

Innen "faget" personlig økonomi snakker man også om inntektsutjevning. Fra du er 0 til 25 lever du på lånte penger. Utdanning, sykehus, forbruk, mat, bolig osv. har du ikke råd til på mange år. Mye av dette sponses gjennom staten her i Norge som du betaler "tilbake" i form av skatt, noe låner du til selv privat og noe sponses av foreldre som kan sammenlignes med at du må betale tilbake når du selv får egne barn. Poenget er at om du i løpet av et helt liv kommer til å tjene f.eks. 50 millioner så vil det gi mening å låne til en del forbruk på visse tidspunkt i livet når du tjener dårlig. Nå skal jeg på ingen måte anbefale forbrukslån med skyhøye renter, men det å låne til ting som f.eks. bil og båt som faller i verdi kan absolutt forklares som fornuftig for veldig mange.

Tja det er jo forskjeller her, spessielt de som bor hjemme en de som flytter for seg selv, er dyrt særlig bolig.

Men det meste annet har de fleste råd til.

Grunnen til båter\biler faller i verdi er rust og vedlikehold som regel og slitasje.

Og boliger er det mangel på tomter og boliger gjør at prisene presses oppover.

Det er få som tjener 50 milioner i et liv. Blir rundt 1 milion kr året. Fleste pensjoner seg før 80 år i de yrkerne man tjener mye.

Kjøp den bilen som dekker ditt behov som du har råd til, ha minst 50 000 kr i buffer i tilfellet bilen må på verksted. I verstefall taper du mye penger om du ikke har råd å reparere den. Men har du garasje kan du levere inn skiltene selv om du muligens må betale forsikring.

Endret 6. februar 2020 av LMH1

[Nimrad]

LMH1 skrev (2 minutter siden):

Det er få som tjener 50 milioner i et liv. Blir rundt 1 milion kr året. Fleste pensjoner seg før 80 år i de yrkerne man tjener mye.

Tallet i seg selv er jo helt irrelevant, det var bare et eksempel fra en tenkt typisk norsk familie på 4. Poenget er at du har enormt mye høyere kjøpekraft i årene etter barna har flyttet ut og frem til pensjonsalder. De aller fleste vil ha mer nytte av 1 krone ekstra i når du er 25 år enn når du er 55 år. Igjen, beløpene er irrelevante her, men poenget er at det kan lett forklares som både fornuftig og rasjonelt å låne til bil. Om du f.eks. har småbarn og må spare i 5 år for å få en god bil, så kan det være nytten av å låne til en sikrere og mer driftssikker bil være positiv selv om det vil koste deg mer penger totalt sett. Sikkerhet for barna i en nyere bil og mer fritid og mindre bekymringer i en hektisk periode pga mindre behov for verksted er verdt mye for småbarnsforeldre.

[newman221]

Ny bil er vel egentlig sjelden en god investering. Verdifallet første meteren bilen triller avgårde er altfor stort til det. Økonomer anbefaler vel stort sett å kjøpe en driftssikker bil som er 2-3 år gammel, for da er det verste prisfallet tatt, og man er fortsatt innafor garantiordning. Så beholder man bilen i 10 år og kjører den ihjel. 

Ny bil er vel egentlig bare for å flotte seg litt, og ganske unødvendig

[Nimrad]

newman221 skrev (2 minutter siden):

Ny bil er vel egentlig bare for å flotte seg litt, og ganske unødvendig

Det er jeg ikke enig i. 2-3 år gammel, driftssikker bil er et godt råd det, men ny bil trenger absolutt ikke bare være for å flotte seg.

I tillegg: Når det gjelder elbil er det et veldig begrenset bruktmarked.

[Gavekort]

Civilix skrev (2 timer siden):

Det er jo ikke gitt at en bil som er billigere i innkjøp også er billigere totalt sett, hvis alternativene er en brukt bil for oppsparte midler eller lån for å få en ny bil gir jo sistnevnte langt mer forutsigbar økonomi i årene framover.

I denne prisklassen så er det stort sett alltid tilfellet. Spørsmålet er bare om du kan gi opp på luksus og egenskaper. Man skal ikke ha et høyt budsjett for å kjøpe en nyere Toyota eller Kia.