Sp vil kutte miljøsatsing om regjeringen ikke lover ferjepenger

[Lodium]

4 hours ago, Simen1 said:

Hvor mange km er XX? Hvordan er frukten produsert? Hvordan er den fraktet? Hvor mange tonn frukt? Hvor mye kjøtt skal jeg sammenligne det med? Du kan få det svaret du selv legger opp til.

Sammenligner man derimot like mengder, fraktmåter som vanligvis velges (fordi de er økonomiske og dermed lite drivstoffkrevende), generelle vanlige frukter, så blir svaret stort sett frukten. Årsaken til det er at klimautslipp fra produksjon av 1 kg kjøtt langt overgår de klimautslippene som skal til for å frakte frukt f.eks fra middelhavet og hit med skip eller tog. Tallene varierer med parameterne man trykker inn.

Din tur.

Det aner jeg jo ikke, det er jo derfor jeg stilte spørsmålet.

Jeg har ingen forutsetning for å vite hva slags båt de har regnet ut fra, hvor det er produsert osv eller om de har tatt ett gjennomsnittmål uten å vite litt mer informasjon enn bare tabeller med masse tall

Det er ganske vesentlig informasjon å ikke opplyse om.

Jeg fulgte det til og med opp med ett tillegspørsmål for å gjøre det litt klarere

Hvor er datane og hvor er regnestykkene.

Det eneste folk har kommet med hitill er masse tabeller med masse tall

og folk som påstår i tråden her at det som sto i faktisk.no om var fakta til tross for at man ikke vet enda.

Her nevner jeg en annen kilde som faktiskt.no selv bruker

Les selv

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/9mwJ0d/Avokado-fra-Chile-er-faktisk-mer-klimavennlig-enn-norsk-biff

Påstanden om at Ideen om at beiting reduserer klimautslipp, er ikke rett er i denne sammehengen feil i hvertfall til man har funnet ut om gjengroing er ett gode eller ikke for klimaet.

 

Ikke misforså meg

Jeg er helt enig at masseproduksjon og effektivitisering og å ha mest mulig dyr ikke er bra for klimaet

men det er  ikke slik tradisjonell og historisk vanlig dyrehold fra gammelt av er pleid å bli brukt her i Norge.

Tradisjonen og historien har vært små bruk og små enheter med ikke alt for mange dyr der dyrene har gått på beite på utmark med lokale slakterier i nærheten med den lokale kjøtthandleren i nærheten

En gang i tiden var det til og med lokale meiereier i nærheten

Slakteriene er jo for det meste sentralisert, meiereine og kjøthandleren likeså alt i navnet profitt og denne profitten

har man øket gjennom ytterligere metoder slik som importert høy, og kraftfor for å nevne noe.

Å ha store bruk, med mange dyr som beiter på innmark er relativt nytt fenonem i Norge.

Endret 6. februar 2020 av Lodium

[Simen1]

Lodium skrev (12 timer siden):

Påstanden om at Ideen om at beiting reduserer klimautslipp, er ikke rett er i denne sammehengen feil i hvertfall til man har funnet ut om gjengroing er ett gode eller ikke for klimaet.

Gjengroing, eller litt mer generelt: plantevekst, er et gode for klimaet fordi det er naturens egen CCS-prosess. Planter tar CO2 fra atmosfæren spalter det til oksygen + karbon (som inngår i byggematerialene til planten).

Beitedyr omgjør disse karbonforbindelsene til CO2 (via pust) og CH4 (via fordøyelsesbakterier). Drøvtyggere er en type dyr med en bakteriekultur i fordøyelsen som gir en høye CH4-utslipp. Denne gassen har 25 ganger kraftigere klimaeffekt enn CO2. Til sammenligning har mennesker en helt annen fordøyelse (og kosthold) som gjør at vi ikke slipper ut CH4. CH4-utslippene gjelder i norsk landbruks-sammenheng hovedsaklig kyr, sau og geit. Derfor trekkes disse fram som klimaverstinger (i konteksten norsk kosthold).

Med unntak av villsau er disse dyrene kunstig i norsk fauna, og det er et stort antall av de. I klimasammenheng er dette menneskeskapte ekstra utslipp sammenlignet med før-menneskelig tid. Antallet dyr har steget voldsomt de siste 100 årene og utgjør derfor en stor økning i klimagassutslipp.

PS. Jeg lurer fortsatt på om du har økonomiske interesser i klimafiendtlig kjøttproduksjon eller annen tilknytning til bransjen.

[Lodium]

14 hours ago, Simen1 said:

Gjengroing, eller litt mer generelt: plantevekst, er et gode for klimaet fordi det er naturens egen CCS-prosess. Planter tar CO2 fra atmosfæren spalter det til oksygen + karbon (som inngår i byggematerialene til planten).

Beitedyr omgjør disse karbonforbindelsene til CO2 (via pust) og CH4 (via fordøyelsesbakterier). Drøvtyggere er en type dyr med en bakteriekultur i fordøyelsen som gir en høye CH4-utslipp. Denne gassen har 25 ganger kraftigere klimaeffekt enn CO2. Til sammenligning har mennesker en helt annen fordøyelse (og kosthold) som gjør at vi ikke slipper ut CH4. CH4-utslippene gjelder i norsk landbruks-sammenheng hovedsaklig kyr, sau og geit. Derfor trekkes disse fram som klimaverstinger (i konteksten norsk kosthold).

Med unntak av villsau er disse dyrene kunstig i norsk fauna, og det er et stort antall av de. I klimasammenheng er dette menneskeskapte ekstra utslipp sammenlignet med før-menneskelig tid. Antallet dyr har steget voldsomt de siste 100 årene og utgjør derfor en stor økning i klimagassutslipp.

PS. Jeg lurer fortsatt på om du har økonomiske interesser i klimafiendtlig kjøttproduksjon eller annen tilknytning til bransjen.

 

Nei, dette er ikke bevist

Mye tyder på at gjengroing ikke er ett gode.

Det er sikkert ett gode i lavliggende strøk eller i sørligere deler av Norge der det ikke finnes så mye fjell  men det er ikke det jeg snakker om her.

Her siterer jeg følgende nok en gang :

Mia Vedel Sørensen har sammenlignet tre vegetasjonstyper som er typiske i fjellet:

• Vierkratt
• Hei (krekling og lyng)
• Eng

– Jeg ville finne ut hvor mye karbon de tre vegetasjonstypene lagrer og slipper ut. Min hypotese var at vierkratt lagrer mer karbon enn hei og eng fordi buskene har mer biomasse, og at den dermed kan få til mer fotosyntese, forklarer hun.

Men det viste seg å være motsatt: Det var den høyeste vegetasjonen av de tre, altså vierkratt, som faktisk lagrer minst karbon.

– Det overrasket meg at eng lagrer såpass mye mer karbon enn vierkratt. Det viser seg at karbonlagringen i enga for det meste skjer under bakken, i tilknytning til røttene. 

Karbonlagringen i hei ligger mellom vier og eng.

Noe som er særegent i heia, er at tyttebær kan bedrive fotosyntese også om vinteren, under snøen. Det er fordi denne vegetasjonen er eviggrønn og fordi den gjerne vokser i områder med lite snø slik at lyset når inn til plantene også om vinteren.

Krattet brer om seg

I dag vokser det mer og mer kratt og busker i fjellet og i arktiske strøk. Kratt, som for eksempel vier og dvergbjørk, etablerer seg stadig flere steder og høyere opp i fjellet.

Det skyldes både varmere klima og at færre husdyr beiter i disse områdene. Tidligere var det vanlig med seterdrift og beiting i utmarksområder i fjellet, noe som holdt veksten av vier og småskog nede.  

– Det er viktig å finne ut hva som skjer med nivået på karbonfangst og -lagring når vier og busker overtar områder hvor det tidligere var eng. Hvordan vil karbonlagringen påvirkes i alpine og arktiske strøk når vierkratt sprer seg på bekostning av eng og hei? spør Sørensen.

Lenke :  https://forskning.no/ntnu-partner-klima/sa-mye-karbondioksid-lagrer-eng-og-lyng/311595

Du må gjerne bevise at dette er feil

til nå har jeg ikke sett ett slikt bevis.

Angående CH4

har allerede nevnt en gang før at metan er det såvidt jeg vet ingen planter som benytter seg av

blir som å sammenligne epler og pærer og det eneste da som kan ha effekt på akkurat den biten er bakterier og organismer eller kutte i budskapantall og da blir det fullstendig feil å drasse inn planter inn i den sammenhengen for det vil ikke ha noen effekt på Metanmengdene i atmsosfæren uansett hvor mange planter, frukt eller grønnsaker  du importerer

hvertfall ikke sånn direkte.

Mulig det lever noen bakterier og orginasmer i enkelte planter som benytter seg av metan men Lenkene som er presentert til nå i denne tråden omhandler stort sett bare tabeller om co2

Begynner ærlig talt å bli lei denne diskusjonen.

 

 

 

 

Endret 7. februar 2020 av Lodium