Rolls-Royce vil bygge 15 små nøkkelferdige atomreaktorer i Storbritannia

[trikola]

2 hours ago, dahln said:

Det kan se ut som det skjer ting andre plasser i verden. Det kan se ut som Finland ser muligheter for å utnytte flytende salt reaktorer til å redusere kostnader og å redusere CO2 utslipp.

Finnish regulator prepares for SMR licensing - World Nuclear News

 

Hvor står det at dette har med flytende salt å gjøre? SMR står for Small Modular Reaktor - det står ikke MSR der.

Også bildet viser en kjerne med staver.

[Ano__Nym]

Thorium ut av gruvene. Skittent avfall inn.

[dahln]

2 hours ago, trikola said:

Hvor står det at dette har med flytende salt å gjøre? SMR står for Small Modular Reaktor - det står ikke MSR der.

Også bildet viser en kjerne med staver.

 

De aller fleste i den bransjen driver med flytende salt reaktorer. Trykkvannsreaktorer er i stor grad forhåndsgodkjent med mindre de gjør endringer i teknologien som blir brukt.

 

[Penguin]

"Teoretisk avfallsproblem"?

Du tar klimaproblemene på alvor, men antyder at trygg lagring av radioaktivt avfall i 10000 år er en konstruert problemstilling? Er det riktig oppfattet?

Endret 31. januar 2020 av Penguin

[joakimb]

Penguin skrev (7 minutter siden):

"Teoretisk avfallsproblem"?

Du tar klimaproblemene på alvor, men antyder at trygg lagring av radioaktivt avfall i 10000 år er en konstruert problemstilling? Er det riktig oppfattet?

Fordi det er en konstruert problemstilling. Atomavfall kan lagres trygt "hvor som helst". At tidshorisonten er lang er irrelevant. Å foretrekke co2 fremfor atomkraft er direkte sinnsykt hvis man først aksepterer klimaproblematikken.

[Sturle S]

20 hours ago, HF- said:

Problemet er dei mengdene med energi som trengs, og at mange av dei nye energikildene er periodiske. Ifølge ssb eksporterte Norge 1177 TWh som naturgass i 2018! Dersom England slutter med kullkraft og skal redusere bruken av gass kan 70øre/kWh bli markedspris

Storbritannia har i praksis slutta med kolkraft.  Det er nokre restar att somme stader pga dårleg nett, men i fjor produserte Storbritannia meir solenergi enn kolkraft.  Det seier sitt, for landet er vel meir kjent som ein tidlegare kol-bastion enn dei er for mykje sol.

 

70 øre/kWh vert neppe vanleg marknadspris i Storbritannia pga utbygging av havvind og nye kablar til Noreg og Danmark.  Auke i fornybar energiproduksjon no fører til mindre bruk av gass.  Det er ein heilt naturleg konsekvens av utviklinga.  Sjå grafen her: https://www.ofgem.gov.uk/data-portal/electricity-generation-mix-quarter-and-fuel-source-gb

[RJohannesen]

joakimb skrev (32 minutter siden):

Fordi det er en konstruert problemstilling. Atomavfall kan lagres trygt "hvor som helst". At tidshorisonten er lang er irrelevant. Å foretrekke co2 fremfor atomkraft er direkte sinnsykt hvis man først aksepterer klimaproblematikken.

Nå har man jo holdt på med atonkraft og håndtering av atomavfall siden rundt 50-tallet, store mengder radioaktivt avfall mellomlagres ennå midlertidig i aktive og i nedlagte atomkraftverk, f.eks som i Sellafield i UK. Hvis det er så enkelt å lagre det permanent, hvorfor klarer ikke USA eller UK å løse dette, og hvilke lagringsteder kjenner du til somdu vil anbefale?

[Penguin]

43 minutes ago, joakimb said:

Fordi det er en konstruert problemstilling. Atomavfall kan lagres trygt "hvor som helst". At tidshorisonten er lang er irrelevant. Å foretrekke co2 fremfor atomkraft er direkte sinnsykt hvis man først aksepterer klimaproblematikken.

At de tekniske sidene ved et problem kan betraktes som løst *), betyr ikke at problemet i sin helhet er løst. Politikk, geografi, geologi, sikkerhet og en haug andre ting som spiller inn.

*) Jeg har forøvrig slettes ikke inntrykk av de tekniske utfordringene *er* løst for store mengder av det eksisterende radioaktive avfallet.

Inntil vi har en helhetlig løsning for håndtering av alt eksisterende radioaktivt avfall er det for meg "direkte sinnsykt" å lage mer.

[joakimb]

RJohannesen skrev (10 minutter siden):

Nå har man jo holdt på med atonkraft og håndtering av atomavfall siden rundt 50-tallet, store mengder radioaktivt avfall mellomlagres ennå midlertidig i aktive og i nedlagte atomkraftverk, f.eks som i Sellafield i UK. Hvis det er så enkelt å lagre det permanent, hvorfor klarer ikke USA eller UK å løse dette, og hvilke lagringsteder kjenner du til somdu vil anbefale?

Du kan stille spørsmålet annerledes. Hvor stort problem har lagring av atomavfall ført til? Spesielt i kontekst co2-utslipp? Svaret, hvis du ikke viste det, er at lagring av atomavfall er praktisk talt problemfritt bortsett fra følelsesladet motstand mot å ha avfallet lagret i nærheten av seg selv.

[joakimb]

Penguin skrev (1 minutt siden):

At de tekniske sidene ved et problem kan betraktes som løst *), betyr ikke at problemet i sin helhet er løst. Politikk, geografi, geologi, sikkerhet og en haug andre ting som spiller inn.

*) Jeg har forøvrig slettes ikke inntrykk av de tekniske utfordringene *er* løst for store mengder av det eksisterende radioaktive avfallet.

Inntil vi har en helhetlig løsning for håndtering av alt eksisterende radioaktivt avfall er det for meg "direkte sinnsykt" å lage mer.

Dette er jo greit om man er klimafornekter.

[RJohannesen]

joakimb skrev (5 minutter siden):

Du kan stille spørsmålet annerledes. Hvor stort problem har lagring av atomavfall ført til? Spesielt i kontekst co2-utslipp? Svaret, hvis du ikke viste det, er at lagring av atomavfall er praktisk talt problemfritt bortsett fra følelsesladet motstand mot å ha avfallet lagret i nærheten av seg selv.

Hvorfor skal jeg stille spørsmålet anderledes? Hvis det er så enkelt å lagre radioaktivt avfall så må det jo finnes masse bra eksempler, hvilke mener du er de beste?

[joakimb]

RJohannesen skrev (31 minutter siden):

Hvorfor skal jeg stille spørsmålet anderledes? Hvis det er så enkelt å lagre radioaktivt avfall så må det jo finnes masse bra eksempler, hvilke mener du er de beste?

Praktisk talt alle lagringsløsninger som eksisterer i dag er gode nok.

[Ketill Jacobsen]

joakimb skrev (56 minutter siden):

Praktisk talt alle lagringsløsninger som eksisterer i dag er gode nok.

En skal ikke gå langt for å finne skandaler med hensyn til lagring av radioaktivt materiale. Se Kjeller og Halden i Norge for eksempel. Slå opp på Hanford i USA (nedlagte plutonium og kraftverker).Her beregnes det å koste ca 1.100 milliarder kroner å rydde opp over tretti år. Om du vil kan jeg finne masse andre eksempler! 

[joakimb]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

En skal ikke gå langt for å finne skandaler med hensyn til lagring av radioaktivt materiale. Se Kjeller og Halden i Norge for eksempel. Slå opp på Hanford i USA (nedlagte plutonium og kraftverker).Her beregnes det å koste ca 1.100 milliarder kroner å rydde opp over tretti år. Om du vil kan jeg finne masse andre eksempler! 

Kan du regne litt på faktiske konsekvenser også vis a vis klimakrise? Gjerne i en størelse som gir mening, for eksempel menneskeliv.

[Proton1]

RJohannesen:

Nå har man jo holdt på med atonkraft og håndtering av atomavfall siden rundt 50-tallet, store mengder radioaktivt avfall mellomlagres ennå midlertidig i aktive og i nedlagte atomkraftverk, f.eks som i Sellafield i UK. Hvis det er så enkelt å lagre det permanent, hvorfor klarer ikke USA eller UK å løse dette, og hvilke lagringsteder kjenner du til somdu vil anbefale?

Proton svarer:

Ingen påstår at lagring av høyradioaktivt avfall er enkelt, men det er helt klart løsbart, og det er langt mer et mentalt og politisk problem enn et teknisk - det gjelder både i UK og i USA. I Finnland bygges det nå et permanent lagringssted for avfall fra den finske og svenske kjernekraftindustri i dype undergrunns fjellformasjoner som jeg tror andre etterhvert kommer til å kopiere. Jeg er ikke kjent med hvordan franskmennene har løst lagringsproblemet, men en vesentlig forskjell er at franskemennene reprosesserer sitt brensel for å gjennvinne fissilt materiale og nyttige isotoper, og således sterkt reduserer volumet av høyradioaktivt avfall, mens UK og USA kasserer hele brenselelementet. Farene med radioaktivt avfall og stråling er astronomisk overdrevet. Der er mange steder i verden hvor naturlig bakgrunnsstråling langt overstiger f.eks. det som er tillatt i et kjernekraft. Fen-feltet på Ulefoss i Telemark er et slikt sted. Uran-drevne reaktorer ble på 50-tallet valgt fordi de hadde et "nyttig avfallsprodukt", plutonium 239, som er bombemateriale. Men der er andre aktiveringsprodukter fra U238 enn Pu239 som også har lang halveringstid, og det er disse som krever lang lagringstid, titalls tusen år. Avfallet fra en Thorium reaktor derimot kan du "spise til lunsj" etter 400 år. Derfor vil vi snart se Th-reaktorer som er langt mindre farlig for mennesker enn store mengder CO2 lagret i undergrunnen.

[bojangles]

On 1/30/2020 at 11:58 AM, Sturle S said:

Kva skal vi med tre gonger dyrare straum når vi allereie produserer den krafta vi treng utan utslepp av noko som helst?  Fordi det er viktig at straumen er dyr eller fordi vi er so sabla gode til å handtere radioaktivt avfall frå dei tre reaktorane vi har hatt?

https://www.tu.no/artikler/atomopprydding-pa-kjeller-blir-tre-ganger-dyrere-enn-antatt/472431

https://www.tu.no/artikler/fant-vann-i-enda-et-lager-for-atomavfall-pa-kjeller-kvalitetskontrollen-har-sviktet-fundamentalt/347185

 

For det første så er våre eksportkabler et faktum, og det ser ut til det blir flere av dem. Så det gjør ingenting om vi øker kapasiteten på produksjonssiden.

 

Vi må vel ha lært noe av vår historie? Tror nok ikke vi går i samme felle om vi går for atomkraft. 

[Sturle S]

4 hours ago, bojangles said:

For det første så er våre eksportkabler et faktum, og det ser ut til det blir flere av dem. Så det gjør ingenting om vi øker kapasiteten på produksjonssiden.

Du meiner vel importkablar?  I fjor importerte vi netto 0,1 TWh.

 

Transporten gjennom kablane går begge vegar, men det har knapt hendt at vi har importert straum til 70 øre/kWh.  Når prisen er so høg eksporterer vi.  Vi importerer når prisen er mykje lågare.  Spesielt om vinteren når mykje vindkraft gjer at straumprisen i Danmark og Sverige er gjennomsnittleg lågare enn i Noreg.

 

Ja, vi skal auke produksjonskapasiteten mykje.  Nesten heile auken kjem i form av fornybar vindkraft.  Vi har store uutbygde ressursar til under halvparten av prisen pr kWh enn vi kan få med desse reaktorane.

[EremittPåTur]

Hvorfor er lagring av brenselstaver som, gjort riktig, forsegles og støpes inne og lagres i konstant overvåkede og beskyttede fasiliteter ett problem, mens pumping av tonnevis av CO2 blindt ned i grunnen og som man så vender ryggen til er så sikkert så sikkert så?

Fordi miljøengasjement til tider handler mer om føleri og svermera enn fakta og sannhet.

 

[Kai]

Hilsen fra fremtiden,, 15 mai 2022 pris på strøm _fra 0.12 øre til 800 øre, snitt 175 øre, her i potetlandet skall dem fylle sjøen med vindmøller