Å føle seg tom og neutral

[Gjest b445e...80d]

Hei,  jeg er en mann på 27 år som sliter litt med og leve. 

Har sånn sett vært deprimert fra jeg var 5 da jeg fikk en voldelig stefar som jeg måtte leve med inntil jeg ble gammel nokk til og flytte ut.

Jeg hadde et stort talent til og rote meg ut i trøbbel blant gjenger og kriminalitet osv. Den værste av dem var lederen som fant meg, han var en rekrutterer som fant ungdommer på gata, røyka seg høy med dem inntil "firewallen" i hodet dems gikk ned og de var mottakelige til og bli hjernevasket som en åpen bok. 

Men da jeg hadde det som værst var i en alder av 19 da jeg jeg fikk meg ei ny dame som jeg ble forlovet med ett par uker senere, dette var da en kortvarig lykke inntil vi fant ut at hun hadde kreft. Dette var rundt perioden hvor jeg prøvde og ta livet mitt men feilet. 

Det endte med at vi slo opp, jeg ble alkoholiker de neste 3 åra til jeg ble 22 år, så flytta jeg tilbake til besteforeldrene mine i Norge. Hvor jeg da klarte og slutte med det. Morfaren min dør et år senere, og jeg kjenner at når jeg står i begravelsen hans føler jeg ingenting. Og den følelsen har fulgt meg siden. 

Går over rødt lys og nesten blir kjørt ned? Ingenting. 

Folk som skyter på hverandre rett utenfor vinduet ditt? Ingenting

Jeg føler ingenting uansett hva som skjer rundt meg, det er som og gå rundt som et levende lik. Jeg frykter ikke døden, smerte eller noe som helst. 

Jeg husker også ting jeg drømte om og oppnå, personlige hobbyer osv, men jeg føler ingenting for det lenger heller, og det blir fort ett problem for det er vanskelig og oppnå mål og drømmer når man ikke er følelsesmessig knyttet til det. 

Jeg ser ikke lenger noe mening med livet, når jeg går på jobb tenker jeg at jeg kaster bort tid. Jeg vil skape en lys fremtid for meg selv, men jeg trenger følelsene mine for og pushe meg selv.

 Jeg vil også nevne min hobby de siste 6 årene har vært selvutvikling og psykologi,mmen jeg har ikke klart og finne ut hva det er jeg feiler. 

Så hva kan jeg evt gjøre for og føle igjen? Da jeg var i selvmordsfasen bestemte jeg meg for ikke og føle lenger, at hvis jeg ikke hadde følelser så var det ingen som kunne kontrollere meg, jeg tenkte aldri på at man ville miste alle positive følelser også... 

Anonymous poster hash: b445e...80d

[Taurean]

Ingen kan leve uten ros og støtte. Du må finne miljøer som gir deg naturlig, genuin positivitet. Man må få det av andre også. Man kan lære å være god og positiv mot seg selv, rose seg selv. Så blir det bedre over tid. Holde seg unna alkohol og rusmidler, spise så sunt man klarer, trene vanlig, leve vanlig. Da beviser man for seg selv at man er stabil og bryr seg om seg selv.

Også, velge hvem man vil ha rundt seg og slippe innpå seg psykologisk. Dette er veldig viktig. Kanskje flytte til et annet med nøytralt sted, hvis man bor et sted hvor det er vanskelig å finne ro og nøytralitet.

Det er jo utrolig trist at du har hatt en så røff oppvekst. Men det er ekstremt positivt at du har en viss vilje nå til å snu det rundt. Du kan leve et godt liv, bare du bestemmer deg. Det er mange som lever på gata uten mat, uten noen verdens ting, og dør av sykdom. Det er alltid noen som har det verre, og man bør være takknemlig for at man har muligheter for å leve et vanlig, godt liv.

Du bør fokusere på å være snill mot deg selv. Jeg finner mye glede i å være i badeland, svømme og være i vann. Føler det renser kropp og sjel. Gå turer rundt byen, se folk. Skrive på nett. Lage god mat. Bare å leve et stabilt liv, til tross for oppveksten jeg har hatt. Har heller ikke fått mye positivt. Alles liv og oppvekst er forskjellige, men å bli klar over sitt eget liv og bygge positive nettverk og vaner, er nøkkelen for alle. Å bryte ut av negative mønster.

At du har brukt tid på å skrive og være egen psykolog er ekstremt bra, virkelig bra jobba. Det kan godt være at all denne jobben nå har ført til at du har klart å "nullstille" deg litt, at du føler deg tom og "livsløs" behøver ikke bare være negativt. Det kan også bety at du er klar for en livsstor forandring. Det henger kanskje også sammen med at du lagde denne tråden.

Finn ut hva byen du bor i kan tilby deg, og prøv å bygg et strukturert og stabilt liv. Legg gamle destruktive tanker og vaner bak deg.

Hvis du har en terapeut eller psykolog du har god kontakt med, så er det en fordel å ta vare på. Men hvis du føler de ikke forstår deg og bare kaster bort tida di, så mener jeg nok at du bør heller holde det nøytralt og prøve å kutte ned på det, for det kan være negativt. Det jeg mener er at en god mentor eller samtalepartner i livet er ganske viktig. Sørg for at astrologien stemmer, altså stjernetegnene.

[Karma92]

Taurean skrev (2 timer siden):

Ingen kan leve uten ros og støtte. Du må finne miljøer som gir deg naturlig, genuin positivitet. Man må få det av andre også. Man kan lære å være god og positiv mot seg selv, rose seg selv. Så blir det bedre over tid. Holde seg unna alkohol og rusmidler, spise så sunt man klarer, trene vanlig, leve vanlig. Da beviser man for seg selv at man er stabil og bryr seg om seg selv.

Også, velge hvem man vil ha rundt seg og slippe innpå seg psykologisk. Dette er veldig viktig. Kanskje flytte til et annet med nøytralt sted, hvis man bor et sted hvor det er vanskelig å finne ro og nøytralitet.

Det er jo utrolig trist at du har hatt en så røff oppvekst. Men det er ekstremt positivt at du har en viss vilje nå til å snu det rundt. Du kan leve et godt liv, bare du bestemmer deg. Det er mange som lever på gata uten mat, uten noen verdens ting, og dør av sykdom. Det er alltid noen som har det verre, og man bør være takknemlig for at man har muligheter for å leve et vanlig, godt liv.

Du bør fokusere på å være snill mot deg selv. Jeg finner mye glede i å være i badeland, svømme og være i vann. Føler det renser kropp og sjel. Gå turer rundt byen, se folk. Skrive på nett. Lage god mat. Bare å leve et stabilt liv, til tross for oppveksten jeg har hatt. Har heller ikke fått mye positivt. Alles liv og oppvekst er forskjellige, men å bli klar over sitt eget liv og bygge positive nettverk og vaner, er nøkkelen for alle. Å bryte ut av negative mønster.

At du har brukt tid på å skrive og være egen psykolog er ekstremt bra, virkelig bra jobba. Det kan godt være at all denne jobben nå har ført til at du har klart å "nullstille" deg litt, at du føler deg tom og "livsløs" behøver ikke bare være negativt. Det kan også bety at du er klar for en livsstor forandring. Det henger kanskje også sammen med at du lagde denne tråden.

Finn ut hva byen du bor i kan tilby deg, og prøv å bygg et strukturert og stabilt liv. Legg gamle destruktive tanker og vaner bak deg.

Hvis du har en terapeut eller psykolog du har god kontakt med, så er det en fordel å ta vare på. Men hvis du føler de ikke forstår deg og bare kaster bort tida di, så mener jeg nok at du bør heller holde det nøytralt og prøve å kutte ned på det, for det kan være negativt. Det jeg mener er at en god mentor eller samtalepartner i livet er ganske viktig. Sørg for at astrologien stemmer, altså stjernetegnene.

Tusen takk for gode råd, jeg skal helt prøve det og se om det hjelper ☺️

PS. Jeg liker profilbildet ditt?

[Taurean]

Rock'n roll

Alt kommer ned til godt og dårlig lederskap, og er man utsatt for dårlig lederskap, må man bli en god leder selv. Alt begynner med seg selv. Samme med manipulasjon; Er man utsatt for det, må man bruke tid og krefter på å frigjøre seg fra dem. Til tross for alt du har vært utsatt for, har du fremdeles vilje og indre styrke til å snu om livet. Dét er noe du må ta vare på. Du kan kanskje inspirere andre til å gjøre det også når tiden er inne. Noe av det beste samfunnet kan oppleve.