Coronaviruset i verden: Nyheter og diskusjon

[Professor Balthazar]

Gunhild Alvik Nyborg – Lagt ut på FB 18.03.:

Hei. Legger ut det jeg har skrevet om korona åpent her, så kan alle se hvilke tall og referanser jeg bygger gårsdagens uttalelser på. Noe er skrevet for leger m teknisk språk. Ta gjerne konstruktiv debatt på innholdet. Jeg svarer i så fall om jeg når. Dette er alt 3-4 d gammelt nå og verden endrer seg raskt. Må limes inn under, får ikke lagt til fil.
Obs: NEJM-artikkel finner luft-smitte m aerosoler i noen t og kontaktsmitte i noen d. Bruk hansker og munnbind og ta vare

Her presenteres noen hovedpunkter i den epidemiologiske utviklingen hittil i Covid-19-epidemien i Norge og utlandet. I tillegg diskuteres aktuelle utfordringer og tanker om mulige videre strategier ved smittevern, og noen tips om behandling deles. I tiden som kommer kan vi trenge å jobbe utradisjonelt og improvisere nye løsninger mens vi går.
Tilfeldigheter og en broket, men egnet faglig bakgrunn har gjort at jeg de siste uker har brukt spesielt mye tid på å følge utviklingen og lese bakgrunnsstoff om Covid-19-epidemien. Etter hvert har jeg samlet en betydelig mengde informasjon som jeg ikke har sett presentert andre steder. Kanskje kan noe av denne informasjonen være til nytte her og nå, i en tid preget av akutt behov, kaos og omveltninger.
I dag er nyheter gamle i løpet av et halvt døgn. Håpet er at man raskt vil ha mer kunnskap om både effekt og tilgang på medikamenter og vaksine. Dette må ganske snart oppfattes som en rapport over et øyeblikksbilde underveis i epidemien.
Oslo, 15. mars 2020.
Det er nå to og en halv måned siden man ble klar over at det fantes et virus i omløp i Wuhan i Kina, som snart skulle føre til sykelighet og dødelighet i et slikt omfang at helsetjenestene brøt helt sammen der, og omverdenen ble vitne til massive tiltak for å begrense skadeomfanget. 23. januar ble millionbyen Wuhan og flere andre større byer i Hubei satt i karantene.
De første landene som importerte smittetilfeller satset alt for at den eller de smittede skulle være fullstendig isolert fra omverdenen og at viruset ikke skulle unnslippe til samfunnet. I de fleste tilfeller lyktes man i å isolere de smittede tilstrekkelig til at de endte som enkelttilfeller. Men etter hvert ble vi vitne til mindre vellykkede forsøk. På cruiseskipet Diamond Princess klarte man ikke å skille mellom sterile og usterile soner; personalet gikk fritt omkring og serverte passasjerene i sine lugarer, og totalt ble 696 personer av de 3700 om bord registrert smittet. Etter 14 dager lot man de som ikke ennå hadde påvist smitte forlate skipet uten videre karantene i sikre soner.
De siste ukene har spredningen av SARS-CoV-2 eskalert internasjonalt. 11. mars erklærte WHO pandemi. I Norge ser det ut til at utviklingen har gått vesentlig raskere enn både vi her hjemme og internasjonal presse har fått med seg. WHO følger utviklingen gjennom Situation reports som oppdateres daglig (1). Her har tall for Norge ligget lavt, med bare totalt 277 tilfeller rapportert inn per 13.03, og 0 nye tilfeller rapportert ved flere anledninger siste dager (1, 2). Ifølge worldometer.info ligger Norge per 14. mars med 1,205 smittede på 10. plass i verden i antall smittetilfeller totalt; tre er døde, 27 er i kritisk tilstand. Kun 1 er erklært frisk. Den manglende rapporteringen kan ha medvirket til at internasjonal presse ikke fanget opp utviklingen da smitten eskalerte her hjemme og dermed at nordmenn, inkludert leger, i en kritisk fase har vært delvis uvitende om den voldsomme og stadig økende risiko. De siste dagene har Norge ligget på andre plass i verden over antall nye tilfeller per capita (tall utregnet fra (1) og FHI/worldometer.info). Når man vet at en stor del av de smittede holder til i Oslo-regionen, er det rimelig å anta at man her akkurat disse dagene kan ha hatt det høyeste antall nye tilfeller per dag per capita i hele verden.
De siste dager er praksis her i Norge kun å teste pasienter i utvalgte grupper for SARS-CoV-2, og det reelle antall nye tilfeller daglig antas derfor nå å være vesentlig høyere enn det rapporterte. Per i dag har vi mistet oversikt over utviklingen i smittespredningen.
Valgt strategi for å bremse spredning av SARS-CoV-2
FHI har, som flere andre land i Europa, lenge gått ut fra at SARS-CoV-2-viruset ikke lar seg stanse når det først er løs i samfunnet. Strategien som har vært valgt er at spredningshastigheten til viruset skal begrenses, ikke stanses (3), med hovedbegrunnelse å unngå overbelastning i behandlingssøylen. Man har håpet at viruset med dette ville spre seg i begrenset hastighet gjennom befolkningen. I sum har man antatt at kostnadene ved å forsøke å stanse spredning av viruset helt, ville overstige nytten ved tiltaket. Norske myndigheter beregner i skrivende stund fortsatt at vi skal nå toppen av epidemien en gang i sommer. I følge FHI’s anslag skulle Norge ha ca. 100 smittede ved inngangen på påsken. I stedet hadde vi 1.200 registrerte smittede per 14.04, tre uker før påske.
I Norge har man innført mindre rigide karanteneregler enn det man så praktisert i land som tidlig mottok smitteeksponerte, da mottakerlandene etterstrebet å isolere de eksponerte fullstendig i karantenetiden. Reisende fra Wuhan og Diamond Princess ble etter ankomst til sine respektive hjemland fraktet via sikre soner og med egne busser til spesielt opprettede karantenesentre. Denne praksisen gikk noen land, men ikke alle, bort fra da viruset spredte seg videre. Siden dette har man sett store variasjoner i hastigheten av smittespredning i ulike land, og land med fortsatt strenge smitteverntiltak har hatt vesentlig mindre spredning av viruset.
I Norge har man praktisert å skulle «ta toppen av» risikoen; syke skal selvsagt isoleres, og enkelte grupper blant smitteeksponerte har fått arbeidskarantene, men reisende som skal i karantene har som regel selv tatt seg gjennom ankomsthall og kunnet bruke offentlig transport hjem fra flyplassen, personer i karantene har bodd hjemme, og familiekontakter har beveget seg fritt. Vi har ikke praktisert desinfeksjon av overflater i offentligheten, og vi har ikke opprettet karantenesentre. En praksis som den norske hadde man ikke erfaring med fra epidemiens tidlige fase, og Italia, vi og deler av resten av verden høster nå våre erfaringer som de første. Forskjeller i valg av smitteverntiltak, infrastruktur, politisk system og økonomiske ressurser vil kunne få stor betydning for hvordan Covid-19-epidemien forløper i forskjellige land verden fremover og hvilke samfunnsmessige konsekvenser epidemien vil få.
En annen forutsetning for valg av smittevernstrategi har også vært at man har antatt at sykeligheten ville være moderat, og at dødeligheten ville være fallende utover i epidemien. Så hvordan ser bildet ut i dag?
Hvor farlig er Covid-19?
Det har vært usikkerhet og debatt omkring tall for letaliteten for Covid-19-infeksjon. Et mye brukt mål for letalitet er Case Fatality Rate (CFR): totalt antall døde delt på totalt antall (kjente) smittede over en gitt periode. Rene observasjoner fra Wuhan skulle tilsi at viruset var svært farlig; initial CFR kom over 20 % i episenteret av epidemien i Wuhan (4). Imidlertid falt CFR innenlands i Kina kraftig utover februar og mars, og kom mot slutten av perioden ned mot 1 %. Per 20. februar var CFR for hele verden under ett 3,8 % for hele epidemien (5).
Hvorfor er dette tallet så mye høyere enn 0,3-1,0 %, som FHI har brukt i sine beregninger? Årsaken er at anslag over letalitet i andre versjon av FHIs risikorapport (3) i stedet for CFR er basert på WHO’s beregninger av Infection Fatality Ratio (IFR) fra 19. februar (6). IFR er et anslag over hva man mener kan være et agens sin reelle letalitet, og beregnes ut fra avanserte modeller der man tar hensyn til mange ukjente faktorer, som at antall reelt smittede alltid er større enn antall registrerte smittede. I tilfellet Covid-19 vil også antall døde først stige ca. tre uker etter smittetidspunkt (7). Ulikheter i befolkningssammensetning og infrastruktur mellom ulike land kan også inngå. Estimatet fra WHO var basert på at fallet i letalitet ville fortsette, og anslo i midten av februar IFR for SARS-CoV-2 til 0,3-1,0 %.
Imidlertid ser vi nå at helsevesenet i Italia kneler under belastningen av det som omtales som en tsunami av nye pasienter, der leger nå rapporterer om hard triagering med hensyn på respiratorbehandling. CFR for Italia har per 14. mars steget til hele 6,7 % (1). Samtidig øker altså smitten ukontrollert her hjemme i en hastighet som kan overgå den vi har sett i Italia.
I Norge har FHI estimert at andelen smittede med behov for sykehusinnleggelse vil ligge omkring 3 % av alle smittede (8), og man har gått ut fra at 25 % av de innlagte vil trenge intensivbehandling. Det siste er i overenstemmelse med en kinesisk studie publisert i Lancet (7). Men dersom tall fra Italia med en CFR på 6,7 % er en pekepinn på hva vi kan stå overfor i Norge vil imidlertid anslaget være alt for lavt. Enkelte leger har samtidig uttrykt bekymring over at FHIs estimat over tilgjengelig maksimal kapasitet til intensivbehandling er høyere enn det helsevesenet selv gjenkjenner (9). En studie fant median tid fra symptomdebut til innleggelse i intensivavdeling på 12 dager (IQR 8–15), og median tid til død på 18,5 dager (IQR 15–22). Det tar altså noe tid fra smittetidspunkt til behovet for mer intensiv helsehjelp inntreffer, og vi må nå forvente et raskt økende press på sykehusene (7).
Det ser ut til at overskridelse av helsevesenets kapasitet er en faktor som sterkt bidrar til økt letalitet ved Covid-19-infeksjon. Når vi kombinerer dette med den svært raske økningen i antall smittede i Norge siste dager får vi et bilde der Covid-19 per i dag ser ut til å kunne ha vesentlig større skadepotensiale enn det man antok tidlig i epidemien.
Tilnærming til farmakologisk behandling
Kinesiske og italienske leger har under koronakrisen godtatt å legge til side sedvanlige krav om fase-3-studier og tilgang til bakgrunnsdata, og drevet utstrakt bruk av eksperimentell behandling med ulike antivirale og andre midler, som er antatt å ha bidratt til det etter hvert store fallet i CFR innen Kina. Det er etablert internasjonale databaser der preprints fortløpende blir publisert i Open Access, før peer review. Kina oppdaterer sin Novel Coronavirus Pneumonia Diagnosis and Treatment Plan daglig (10). Erfaringen ser ut til å peke mot at mange ulike medikamenter kan ha effekt, og at kombinasjon av to ulike preparat ofte ser ut til å forsterke effekten. Vi må ta til oss det som er rapportert av kunnskap fra erfaringer i Kina og Italia så vi kan gjøre nytte av den.
Kan farmakologisk behandling begrense forekomst av alvorlig sykdom?
Etter at flere in vitro studier nylig har vist effekt av klorokinfosfat og etter hvert også hydroksyklorokin på SARS-CoV-2 (11, 12), og senere in vivo studier også har vist effekt av begge preparat på Covid-19-pneumoni av mild, moderat og alvorlig grad, med fravær av alvorlige bivirkninger (13, 14), har Kinas National Health Commission nå har oppdatert sine nasjonale retningslinjer for behandling av Covid-19-pneumoni til å inkludere klorokinfosfat og hydroksyklorokin (13). Multisenter studier fra Kina har funnet at "…more than 100 patients have demonstrated that chloroquine phosphate is superior to the control treatment in inhibiting the exacerbation of pneumonia, improving lung imaging findings, promoting a virus negative conversion, and shortening the disease course" (13). En ny studie, publisert 4. mars, rapporterer at “… chloroquine could reduce the length of hospital stay and improve the evolution of COVID-19 pneumonia, leading to recommend the administration of 500 mg of chloroquine twice a day in patients with mild, moderate and severe forms of COVID-19 pneumonia” (14). Virkningsmekanismen er antatt å være tilnærmet identisk for de to preparatene (13), og man antar effekten kan komme via alkalisering av fagolysosymene i antigenpresenterende celler slik at viruspresentasjonen til celleoverflaten og dermed virusreplikasjon hemmes. I teorien bør altså klorokin kunne begrense både smittefare og alvorlighetsgrad. Studier har også vist en additiv effekt av klorokin i kombinasjon med andre antiviralia, også remdesivir (12). I de nye retningslinjene er dosen klorokinfosfat angitt til 500 mg x 2 i 7 dager (10), mens hydroksyklorokin doseres i en av mange nystartede kliniske studier 400 mg daglig i 5 dager (15). Med en halveringstid på 50 dager antar man at dette er tilstrekkelig. En ny in vitro studie publisert 11. mars har vist ytterligere effekt av en dobbel boosterdose 1. dag (11). Her fant man like god effekt av hydroksyklorokin som klorokinfosfat in vitro.
Ettersom hydroksyklorokin (Plaquenil) er tilgjengelig i Norge i dag og kan administreres i førstelinjetjenesten, kan dette være et alternativ ved behov for tiltak nå i initialfasen. Kina har trappet opp produksjon av klorokinfosfat hos flere produsenter (16), og har selv ikke lenger behov for preparatet, så en mulighet ved eventuell utilstrekkelig tilgang på hydroksyklorokin kan kanskje også være å åpne for import av dette. Klorokinfosfat var registrert i Norge frem til 2008. Tidlig behandlingsstart med klorokin, for eksempel til pasienter i risikogrupper, kan teoretisk sett mildne sykdomsforløp og dermed minske presset på sykehusene. Dette er ett eksempel på eksperimentell behandling som nå potensielt ikke bare kan bidra til å redde liv, men teoretisk også bidra til å hindre at behandlingssøylen knekker under vekten av stor pasientpågang. En del har også forskrevet Plaquenil 2 tabl/uke off-label som forebyggende mot Covid-19-infeksjon til personer som er ekstra smitteutsatt, på linje med malariaforebyggende behandling, og med antatt samme virkningsmekanisme. Teoretisk kan dette være fordelaktig også fordi dette vil kunne redusere smittefaren videre fra disse. Helsepersonell i frontlinjen er en naturlig målgruppe. Undertegnede har ikke lyktes å finne studier eller rapporter på slik bruk. En klinisk studie som undersøkte dette videre ville være interessant.
Det kan også nevnes at tocilizumab (RoActemra), et humant IgG1 monoklonalt antistoff mot human interleukin-6 (IL-6)-reseptor, er kommet i vinden i Italia, etter at kinesiske og nå italienske leger har sett til dels stor effekt av preparatet ved behandling av pasienter med spesielt alvorlig Covid-19-pneumoni. Foreløpig finnes ingen kliniske studier på tocilizumab til denne indikasjonen. I et brev til helsemyndigheter og presidenter i regionene i Italia har produsenten Roche nå tilbudt preparatet gratis til alle sykehus som trenger det til behandling av de mest alvorlige tilfellene av Covid-19-pneumoni under den pågående folkehelsekrisen, innenfor det de kan tilby slik at pasienter som bruker preparatet fast fortsatt kan få dekket sitt forbruk. La Republicca omtaler dette 12.03.20: «…a task force of experts… developed a national protocol to extend the use of tocilizumab in patients infected with coronavirus that are found in very critical conditions” (oversettelse ved Irene Peroni, italiensk journalist, til forfatteren) (17).
Kritisk viktig å begrense smittespredningen
Men viktigst av alt nå må være å få stanset den ukontrollerte smittespredningen. I en situasjon med ukontrollert spredning er vi alle potensielle smittebærere. Tiltakene slik de er organisert per i dag er ekstremt kostbare for samfunnet og er likevel ikke egnet til å stanse smittespredningen. Det er synd, fordi man tidligere har sett at slike tiltak i prinsippet kan ha stor og svært god effekt på smittereduksjon. Men så lenge de menneskene som ikke skal treffes i skoletiden løper frem og tilbake til hverandre på fritiden, ungdommer arrangerer fester, og det meldes om køer på IKEA i helgene, vil ikke tiltakene være effektive. Det blir som å trekke ut proppen men samtidig skru på krana. Befolkningen viser at de mangler kunnskap og/eller holdninger som kan gi adekvat smittereduserende adferd. Dette er ikke overraskende, for slike råd har ikke blitt gitt, da vår strategi til nå har vært en slags middels smittebegresning.
Flere av egenskapene ved SARS-CoV-2 øker smittespredningsrisikoen; flertallet av de smittede har enten ingen eller kun lette symptomer i store deler av forløpet, og smitte kan overføres i inkubasjonsfasen. Den voldsomme utviklingen i antall smittede åpner likevel spørsmålet om smittemekanismen for SARS-CoV-2 er endelig avklart. En nypublisert studie indikerer indirekte smitte via enten kontaminering av objekter eller aerosolisering i lukkede luftrom (18). Fra land i Asia har vi sett folk i full smittedrakt dekontaminere områder i offentligheten. Her har ikke det forekommet. Dersom en smittebærer tar bussen og holder i gelenderet, vil nestemann kunne ta med seg viruspartikler videre.
Samtidig, i Kina:
I løpet av to og en halv måned har man i Kina oppnådd å registrere eksistensen av et helt nytt virus som spredte seg i befolkningen, håndtere en initial kollaps i behandlingssøylen, høstet erfaring innen både smitteverns- og behandlingssøylene som ga klare resultater, og raskt og effektivt spredd mye av denne kunnskapen til resten av verden.
Nå har man også i praksis klart å stanse spredningen av viruset. I løpet av de siste 24 timer (tall fra 13. mars) hadde Kina utenom Hong Kong totalt 9 nye tilfeller, på en populasjon på nesten 1,4 milliarder mennesker (1). Nå er situasjonen i Wuhan gradvis i ferd med å normaliseres og skolene igjen i ferd med å åpne dørene.
Erfaringen skissert over viser oss at utbredelsen av SARS-CoV-2 kan stanses før det «har gått sin gang» i befolkningen - men kun ved hjelp av omfattende smitteverntiltak. Mer begrensede tiltak ser p.t. overhodet ikke ut til å fungere som planlagt. SARS-CoV-2 er ikke influensa.
Tanker om mulige tiltak for å redusere smittespredningen
Vi aner fortsatt bare konturene av den skade SARS-CoV-2 kan påføre det norske samfunnet. Viruset skiller ikke mellom sosiale klasser og status, og mange samfunnskritiske funksjoner er avhengig av en liten gruppe medarbeider med spesialkompetanse. Disse kan også rammes ved utbredt sykdom. Våre ledere er i en ekstra utsatt posisjon, fordi de treffer mange mennesker. Det kan ikke være i vår felles interesse å la et virus uhindret sette samfunnsstrukturen ut av spill.
Smitterisikoen synes nå å være overhengende i store deler av landet, og allerede har vi et stort antall smittede som vil måtte følges opp i tiden som kommer. Summen av alle disse faktorer bidrar til at man kan nå maksimal kapasitet i helsevesenet mye raskere enn tidligere antatt. Ettersom alvorlig sykdom og død kommer sent i sykeforløpet ved Covid-19, vil de neste ukene kunne gi store utfordringer og det er ikke gitt at kapasiteten vil være tilstrekkelig. Vi bør derfor umiddelbart sette fullt fokus på å øke behandlingskapasiteten, også om det innebærer mer utradisjonelle løsninger. Det var nok ikke uten grunn av man bygde flere nye sykehus i Wuhan tidlig i epidemien.
Bør vi endre strategi?
I tillegg må man vurdere om man skal revurdere målsettingen for smittekontrollen. Kostnadene for det kinesiske samfunn ved å gjennomføre de ekstreme smitteverntiltakene må ha vært skyhøye. Likevel ser det nå klart ut som totalkostnaden for samfunnet er vesentlig lavere på sikt, både på grunn av lavere summert sykelighet og dødelighet i hele befolkningen, og på grunn av et tross alt relativt kort opphold i produksjonskjeden i forhold til et scenario med en antatt varighet av epidemien på et halvt til ett år, som man går ut fra her i Norge. Avanserte beregninger tyder også på at totale kostnadene blir voldsomt mye lavere dersom man iverksetter tiltakene tidlig. En studie fra Wuhan tilgjengelig på preprint 13. mars fant at «If NPIs (non-pharmaceutical intervensions) could have been conducted one week, two weeks, or three weeks earlier in China, cases could have been reduced by 66%, 86%, and 95%, respectively, together with significantly reducing the number of affected areas. However, if NPIs were conducted one week, two weeks, or three weeks later, the number of cases could have shown a 3-fold, 7-fold, and 18-fold increase across China, respectively”(19).
Vi har ikke råd til å ikke endre smittevernstrategi. Vi kan ikke la den norske befolkning gjennomgå dette med åpne øyne. Vi må, som første vestlige land, resolutt gripe til tiltak som er omfattende nok til at de kan beskytte befolkningen. Vi må gå over til å tenke sterile og usterile soner, og nekte alle som kan være smittebærere å gå ute i samfunnet til faren er over. Vi må spre detaljert kunnskap til befolkningen. Grensene må forbli stengt over tid, med streng kontroll, så lenge pandemien fortsetter. Vi må se viruset som vann i en beholder, og smitteverntiltakene er proppene. Hvis vi bare lar en av proppene være ute, renner alt vannet ut. Vi må stenge alle mulige veier, ikke bare noen av dem.
I praksis betyr det at hele befolkningen utenom de som arbeider med samfunnskritiske funksjoner i må settes i karantene umiddelbart. Dette tiltaket har hittil vist god effekt. Etter ca. 14 dager ville faktisk smitten teoretisk sett være nesten eliminert, om det ikke var for at den også finnes blant folk i samfunnskritiske funksjoner, og at mange vil bli syke i løpet av perioden. Men karantene er effektiv i tiden som trengs før en viss normalisering ser ut til å være vesentlig kortere enn om man skal la viruset fortsette å herje i befolkningen. Det kan ikke lenger være tvil om at nytten ved tiltaket mangfoldige ganger overstiger kostnaden ved å la være. Lærdommen fra Kina kan redde livet til tusenvis av norske borgere i løpet av de neste ukene og månedene.

REFERANSER:
1. WHO Situation reports no. 53, Coronavirus disease 2019 (COVID-19). 14. March 2020. 2020.
2. WHO Situation reports no. 51, Coronavirus disease 2019 (COVID-19). 12. March 2020. 2020.
3. Utbruddsgruppa ved Folkehelseinstituttet. Notat. Covid-19-epidemien: risikovurdering og respons i Norge – andre versjon. In: Folkehelseinstituttet, editor. 2020.
4. Mizumoto K, Chowell G. Estimating the risk of 2019 Novel Coronavirus death during the course of the outbreak in China, 2020. MedRxiv. The preprint server for health sciences; 2020.
5. Report of the WHO-China Joint Mission on Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). 2020.
6. WHO Situation reports no. 29, 19. Feb. 2020, SUBJECT IN FOCUS: Advanced Analytics and Mathematical Modelling. . 2020.
7. Zhou F, Yu T, Du R, Fan G, Liu Y, Liu Z, et al. Clinical course and risk factors for mortality of adult inpatients with COVID-19 in Wuhan, China: a retrospective cohort study. Lancet. 2020.
8. Utbruddsgruppa ved Folkehelseinstiuttet. Notat. COVID-19-EPIDEMIEN:Risikovurdering og respons i Norge. Versjon 3. In: Folkehelseinstituttet, editor. 2020.
9. Mossing JB. Mener helsemyndighetene overdriver intensivkapasiteten i Norge. nrkno. 2020 13. March 2020.
10. Novel Coronavirus Pneumonia Diagnosis and Treatment Plan (Provisional 7th Edition) 2020 [cited 2020 14.03]. Available from: https://www.chinalawtranslate.com/…/coronavirus-treatment…/….
11. Yao X, Ye F, Zhang M, Cui C, Huang B, Niu P, et al. In Vitro Antiviral Activity and Projection of Optimized Dosing Design of Hydroxychloroquine for the Treatment of Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2). Clin Infect Dis. 2020.
12. Wang M, Cao R, Zhang L, Yang X, Liu J, Xu M, et al. Remdesivir and chloroquine effectively inhibit the recently emerged novel coronavirus (2019-nCoV) in vitro. Cell Res. 2020;30(3):269-71.
13. Gao J, Tian Z, Yang X. Breakthrough: Chloroquine phosphate has shown apparent efficacy in treatment of COVID-19 associated pneumonia in clinical studies. Biosci Trends. 2020.
14. Colson P, Rolain JM, Lagier JC, Brouqui P, Raoult D. Chloroquine and hydroxychloroquine as available weapons to fight COVID-19. Int J Antimicrob Agents. 2020:105932.
15. Lu H. Efficacy and Safety of Hydroxychloroquine for Treatment of Pneumonia Caused by 2019-nCoV (HC-nCoV ). 2020.
16. Yining D. Manufacturers ramp up deliveries of coronavirus treatment drug. Shanghai Daily. 2020 20.02.2020.
17. Bradascio MT. Coronavirus: gratis il farmaco contro l'artrite che accelera la guarigione, ma solo per i casi gravi. La Republicca. 2020 12.03.2020.
18. Jing C, Wenjie S, Jianping H, Michelle G, Jing W, Guiqing H. Indirect Virus Transmission in Cluster of COVID-19 Cases, Wenzhou, China, 2020. Emerging Infectious Disease journal. 2020;26(6).
19. Lai S, Ruktanonchai W, Zhou L, Tatem A. Effect of non-pharmaceutical interventions for containing the COVID-19 outbreak in China. Preprint 13. March 2020 2020 [Available from: https://www.medrxiv.org/conte…/10.1101/2020.03.03.20029843v3.

[Gjest Slettet+45613274]

0laf skrev (6 minutter siden):

Kina er faktisk et demokrati, det er bare et særdeles autorativt demokrati med ett enkelt kommunistisk parti som styrer.

At portforbud og isolering i andre land har svakheter er åpenbart, det ville det også hatt i Norge.
Det er helt umulig å isolere alle, mange er nødt til å gå på jobb for å holde hjulene i gang, og folk er nødt til å få nødvendige varer som mat og medisiner.

Likevel er det fullt mulig å innføre portforbud, og å håndheve det med bøter og fengselstraffer.
Noen vil alltid bryte et slikt portforbud, unntak for mange mennesker må gies, men det ville fremdeles bidra til å redusere smittespredningen betydelig, ettersom de aller fleste ville fulgt det opp.

Ok, vi er uenige at Kina er et demokrati. Jeg gidder ikke å diskutere det.

Du hoppet litt inn i diskusjonen nå og fikk sikkert ikke med deg at vi diskuterte denne professorens "løsning". Du må nesten vite hva den innebærer for å kunne sammenligne. Nettopp det at folk bryter et slikt portforbud understreker det jeg sier.

[0laf]

failern skrev (18 minutter siden):

Du hoppet litt inn i diskusjonen nå og fikk sikkert ikke med deg at vi diskuterte denne professorens "løsning". Du må nesten vite hva den innebærer for å kunne sammenligne. Nettopp det at folk bryter et slikt portforbud understreker det jeg sier.

Problemet er ikke at noen få bryter portforbud, og dermed isolasjon. Så fremt de aller fleste følger dette, så vil man redusere smittespredningen dramatisk ved at alle holder seg inne i et par uker.

Problemet nå er at man trolig har en hel del mennesker som er smittet, som ikke vet det, men som går rundt å smitter andre fordi de kan ferdes fritt rundt i samfunnet. Det er det som må stoppes snarest.

Når man har redusert smittespredningen ved å isolere "alle" noen uker, så vil det fremdeles være smitte i samfunnet fra de som har utført kritiske oppgaver, samt de tullingene som har brutt isolasjonen, men det er da såpass lite at det bør være mulig å da rette store ressurser på å teste disse og drive smittesporing for å finne alle de eventuelt har smittet, før disse igjen smitter andre osv.
 

Endret 19. mars 2020 av 0laf

[AnonymBruker_1]

Umulig å få kontroll på alle. Det vil fortsatt være folk som er asymptomatiske og etter noen uker er vi tilbake til samme status som i dag.

Etter mitt syn bør heller kommuner med få eller ingen tilfeller tilbake til "normalen" bortsett fra eldre innbyggere (altså etter 26, mars om det er kapasitet på sykehusene), mens "rød sone" kommuner blir stengt ned i 14 dager fra dagen den fikk status som "rød sone", og hardere nedstenging enn i dag. 

Endret 19. mars 2020 av kim_InnleggNO

[G]

Anders Tegnell på ferietur i alpene:

Spoiler

 

 

[Kazuo]

Simkin skrev (5 timer siden):

Dette kan godkjennes ganske kjapt om de velger det hørte jeg på radioen, byråkrati blir nok satt til side slik situasjonen er nå, så lenge medisinen er godkjent i f.eks Japan og andre steder så er det også ganske grei sak å få den inn hit også.

Ikke så vant med Legemiddelverket eller helsemyndigheter i Norge du ?

Tar nok evigheter få dette til Norge dessverre.

[G]

Kunne nok hjulpet litt med en unntakstilstand på slike byråkrater. Permittere Legemiddelverket, og la hver overlege gjøre sine egne vurderinger?

[Gjest Slettet+9817324]

Verste galskapen finner man i Florida (og da tenker jeg ikke bare mht corona men generelt , folk blir smårar av varmen)

[Gjest Slettet+9817324]

Jeg skal ikke legge meg ned , jeg skal stå løpet ut.

[Heiheihade]

Kina: Sverige likner et «svart hull»

Informasjonskrigen om corona pågår for fullt. Kina går til frontalangrep på Sverige.

https://www.dagbladet.no/nyheter/kina-sverige-likner-et-svart-hull/72265497

[xRun]

USA:
Ifølge NY Times har et selskap som produserer IoT-termometre spådd influensautbrudd i clusters over hele USA med økende nøyaktighet de siste par årene, og ser muligheten til å tracke spredning av coronaviruset.
Basert på millioner av målinger fra en million termometre over flere år har de bygget databaser som lar dem forutsi hvor utbrudd av influensa skjer to uker før CDC's FluView tracker, basert på målte temperaturer som befinner seg innenfor visse grenseverdier av temp og varighet avhengig av hva som forårsaker feberen. 

Basert på disse dataene skal de, ifølge interview med NY Times' journalist som fulgte denne saken (under), for en stund siden ha oppdaget uvanlige clusters av feber som ikke matcher kjente mønstre for influensasesongene de har data på. Ved å trekke fra de målingene som matcher kjente mønstre for influensasesongen mener de å kunne påvise clusters hvor CDC vil få mange treff på COVID-19 hvis de går inn og tester.
Dette håper man kan bidra til å redde liv ved å begrense utviklingen i slike clusters ved å oppdage dem tidligst mulig.

Can Smart Thermometers Track the Spread of the Coronavirus?
https://www.nytimes.com/2020/03/18/health/coronavirus-fever-thermometers.html
"A company that makes internet-connected thermometers has followed the flu more closely than the C.D.C. can. Now the devices may be turning up cases of Covid-19."

Spoiler

"A company that uses internet-connected thermometers to predict the spread of the flu says it is tracking the coronavirus in real time — something that had been impossible, given the lack of testing for the disease.
Kinsa Health has sold or given away more than a million smart thermometers to households in which two million people reside, and thus can record fevers almost as soon as consumers experience them.

For the last few years, Kinsa’s interactive maps have accurately predicted the spread of flu around the United States about two weeks before the Centers for Disease Control and Prevention’s own surveillance tool, the weekly FluView tracker. The thermometer data “acts as an early warning system for illness spreading,” said Inder Singh, the company’s founder. The C.D.C.’s system lags because it relies on weekly reports from hundreds of doctors’ offices and hospital emergency rooms about what symptoms they are seeing in patients.

Company scientists are uniquely positioned to identify unusual clusters of fever because they have years of data for expected flu cases in each ZIP code. A sudden spike that far exceeds estimates for flu for a given date may well indicate the coronavirus has arrived.
Medical experts were enthusiastic about the possibility that smart thermometers could be used to track the virus in the United States. Having millions of data points allows Kinsa to produce daily maps showing which counties are seeing spiking fevers.

The most common symptoms of infection with the coronavirus is a fever — about 90 percent of patients suffer from it, according to the World Health Organization.
“This is very, very exciting,” said Dr. William Schaffner, a professor of preventive medicine at Vanderbilt University. “This is 21st-century disease surveillance, and we’ve been rooted in the mid-20th century with something very labor intensive.”
Dr. Peter J. Hotez, dean of the National School of Tropical Medicine at Baylor College of Medicine in Houston, said: “If this tells you where there are new major clusters of fever, it tells you where to swoop in with your test kits.”

Kilde: https://www.nytimes.com/2020/03/18/health/coronavirus-fever-thermometers.html

 

Endret 19. mars 2020 av xRun

[Heiheihade]

FLERE KOMMUNER BER FOLK MED SMITTEVERNUTSTYR TA KONTAKT

Oslo kommune skriver i en pressemelding at de jobber intenst med å skaffe smittevernutstyr.

– Vi trenger mer smittevernutstyr og jeg oppfordrer derfor alle som har slikt utstyr om å kontakte kommunen, i påvente av en nasjonal løsning, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i pressemeldingen.

Kommunen ønsker å kjøpe munnbind, smittefrakker, engangshansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern.

–  Dette er en knapphetsressurs i hele landet, og situasjonen er svært krevende for kommunene. Vi gjør det vi kan, og har tett dialog med nasjonale myndigheter.  Nå er det helt avgjørende at nasjonale myndigheter sikrer stabil og tilstrekkelig leveranse av smittevernutstyr. I går ettermiddag påpekte helseministeren at dette er den problemstillingen regjeringen jobber aller mest med. Jeg er glad for at regjeringen har sagt at det er ingen økonomiske begrensninger for å få tak i utstyr.  Vi forventer at det kommer en løsning raskt, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Kommunen skriver i pressemeldingen at dette er et nasjonalt ansvar, men at de i mellomtiden ber de leverandører og andre som sitter på godkjent utstyr om å ta kontakt på e-postadresse [email protected].

Også Tromsø kommune og Halden kommune ber alle næringsaktører og andre i regionen om å bidra med utstyr.

– Vi setter stor pris på om aktører som har relevant utstyr tar kontakt med kommunen, sier overlege i smittevern, Trond Brattland, i Tromsø kommune i en pressemelding.

[Heiheihade]

INGEN NYE LOKALE SMITTETILFELLER

For første gang siden coronautbruddet oppsto i Kina, er det ikke meldt om noen nye lokale smittetilfeller i landet.

Kinesiske myndigheter meldte torsdag at ingen smittetilfeller var registrert i Wuhan og resten av Hubei-provinsen de siste 24 timene.

Derimot ble det registrert 34 nye tilfeller av smittede som kom fra utlandet.

Torsdag ble det også meldt om åtte nye dødsfall fra viruset, alle i Hubei-provinsen. (NTB)

[0laf]

Det ble litt mye for den nederlandske helseministeren under debatt om virusutbruddet, han gikk bokstavelig talt rett i bakken

https://www.dailymail.co.uk/news/article-8127695/Dutch-minister-medical-care-collapses-coronavirus-debate.html
 

 

[0laf]

Heiheihade skrev (16 minutter siden):

For første gang siden coronautbruddet oppsto i Kina, er det ikke meldt om noen nye lokale smittetilfeller i landet.

 

I tillegg uttaler epidemilog Li Lanjuan, leder for et av Kinas ledende laboratorier :

“If no new case of the coronavirus has been reported for 14 consecutive days in Wuhan following the last reported case, we believe it will be the time when the lockdown can be gradually lifted,” Li told China Daily.

We expect new cases will cease to appear in mid or late March.

After the lockdown is loosened, we still need to strictly carry out routine measures to prevent and control the virus to prevent a possible rebound of the outbreak.”

https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-china-media/china-daily-says-wuhans-new-coronavirus-cases-could-cease-by-mid-late-march-idUSKBN21608U

Endret 19. mars 2020 av 0laf

[0laf]

Etter noen dager med bedring, steg tallene i Sør-Korea i går, etter at det ble oppdaget smitte ved et sykehjem i byen Daegu, som er et av de hardest rammede områdene.

Av 152 nye smittetilfeller, tilskrives 97 Daegu, og minst 74 pasienter ved sykehjemmet er bekreftet smittet.

Det nye utbruddet gjør at myndighetene i Sør-Korea nå vil utføre omfattende testing ved alle sykehjemmene i Daegu, med totalt 33 000 mennesker som potensielt vil bli testet.

https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-southkorea-toll/south-korea-reports-rebound-in-new-coronavirus-cases-after-nursing-home-outbreak-idUSKBN216066

[KANE2009]

Heiheihade skrev (4 timer siden):

Det finnes jo flere sentralmål man kan bruke enn bare gjennomsnitt, som median og typetall, og det finnes forskjellige spredningsmål man kan regne ut for å vise hvor spredt alderen ligger som variasjonsbredde kvartiler, varians og standardavvik. Gidder ikke helt å forklare alle sentralmålene og spredningsmålene så copy/paste:

Sentralmål:

*snip*

Takk for denne. Mesteparten av skolegangen min har foregått på engelsk, så dette var en grei oversikt for meg. Har alltid lurt på hva interquartile range (kvartilbredde) og mode (typetall) var på norsk

Endret 19. mars 2020 av KANE2009
Tok bort mye tekst så folk skal slippe å scrolle for mye.

[Oddvardm]

Nå har jeg behov for å høre litt på en god musiker hamre løs på et gammelt (og falskt) piano. Henris Boogie.

https://www.youtube.com/watch?v=h86nJUHrJ1E&list=RDh86nJUHrJ1E&start_radio=1

[Brukeralias95]

Windoge skrev (7 timer siden):

På grunn av viruset? For de aller fleste er ikke viruset farlig, så neppe.

Hvorfor er viruset fryktet, hvis det ikke er farlig?

 

Windoge skrev (7 timer siden):

På grunn av viruset? For de aller fleste er ikke viruset farlig, så neppe.

Hvorfor er viruset fryktet, hvis det ikke er farlig?

[Brukeralias95]

Mange sier at Coronaviruset ikke er farlig. Hvorfor er det da fryktet?

Kan dette tolkes for at det er noe myndighetene vet, som de ikke forteller om?