Mild og våt januar: – Strømprisene nå er lavere enn midt på sommeren [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Mild og våt januar: – Strømprisene nå er lavere enn midt på sommeren [Ekstra]

[Sturle S]

No ventar eg berre på at aanundo skal fortelle oss at dette er på grunn av ACER, sidan ACER har diktert norske kraftprisar sidan 2018. Eller kan alle andre likevel ha rett i at det stort sett er veret som bestemmer?

[aanundo]

Det eg seier er at det er ACER som bestemmer reglene for handel med strøm etter 2018, også for Norge sin del.

Jeg la sammen strømprisene for landene utenom Nord Pool, og fikk et snitt på 45 øre/kWh.

Norge/Norden betyr nok Nord Pool, med 34,2 i snitt.

Over en periode på 20 år så er dette tall som en kan forholde seg til for å analysere situasjonen i Norge i forhold til Europa. Hadde Norge blitt skilt ut som eget land ville vi kommet under 30 øre/kWh.

Mange skjeller ut el-sertifikat ordningen, men er ikke dette en god ordning for fortsatt lave strømpriser i Norge.

Vi betaler 5 øre/kWh for å subsidiere utbygging av mer fornybar energi, og dersom vi da får 15 øre/kWh billigere strøm, har vi ikke tjent 10 øre/kWh?

Ingen kan vite hva strømprisen hadde vært uten de 26 TWh el-sertifikatene har bidratt med av ekstra energi. Vi kan heller ikke vite hvor mye de 3,5 TWh vi har fått ekstra p. g. a. mer nedbør har å si, men vi vet hvordan markedet fungerer.

Mye av en vare betyr lave priser og lite betyr høye priser, og vi vet også hvor viktig strøm er i dagens samfunn, da det var kamp om strømmen i 2009.

Noen timer var strømprisen over kr 10,-/kWh.

Hvorfor skal vi avvikle el-sertifikat ordningen i 2021?

Den mest nærliggende forklaringen er at noen mener vi bør betale mer for strømmen, og ønsker mindre utbygging.

ACER passer inn i dette bildet, ved at vi da i krisesituasjoner kan importere.

Problemet oppstår den dagen alle har for lite, og vannmagasinene i Norge er tappet ned.

Så langt har det gått bra, men markedet har en ting for øye: å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid.

Jeg mener dagens "Høyrepolitikk" er for kynisk, ved at pengene fra oss strømkunder brukes i utlandet. Hvorfor fortsetter vi ikke politikken til besteforeldrene våre og Statkraft samarbeidet med oppdrettsnæringen og bygget ut kombinerte anlegg for fiskeoppdrett og energiproduksjon i Norsk Økonomisk Sone?

En fantastisk mulighet i et voksende marked, men NEI, regjeringen vil ikke, da det er imot deres ideologi.

I Norge er det olje og gass som er tingen, og vi skal fortsette med det lenge, lenge, lenge, lenge, som Freiberg sa.

[Sturle S]

2 minutes ago, aanundo said:

Det eg seier er at det er ACER som bestemmer reglene for handel med strøm etter 2018, også for Norge sin del.

ACER har ikkje andre reglar enn det Noreg har hatt sidan 1992.

2 minutes ago, aanundo said:

Jeg la sammen strømprisene for landene utenom Nord Pool, og fikk et snitt på 45 øre/kWh.

Norge/Norden betyr nok Nord Pool, med 34,2 i snitt.

Over en periode på 20 år så er dette tall som en kan forholde seg til for å analysere situasjonen i Norge i forhold til Europa. Hadde Norge blitt skilt ut som eget land ville vi kommet under 30 øre/kWh.

Snitt over kva tidsperiode og kva land?  Land med kraftkontrakter som ikkje kan handlast på NordPool er jo ganske lang.  For somme land kan enkelte typar kontrakter handlast på NordPool, men dei handlar òg på andre marknadar.

 

Noreg er eit eige land.  På kraftmarknaden er Noreg delt i 5 ulike prisområde pga flaskehalsar i nettet.  Når flaskehalsar gjer at ein produsent i Nord-Noreg ikkje lenger kan produsere meir for å dekkje opp auka forbruk i Sør-Noreg, får vi ulike prisar.

 

Grøne sertifikat var fint det, men når ny kraftproduksjon er lønsam utan subsidiar er det rett å fjerne subsidiane og heller sjå på korleis vi kan tilretteleggje for ny kraftproduksjon gjennom skattesystemet.  Det kan hende at vindkraftverk bør betale meir skatt til kommunen dei er i, til dømes.

[aanundo]

Sturle S skrev (8 minutter siden):

ACER har ikkje andre reglar enn det Noreg har hatt sidan 1992.

Snitt over kva tidsperiode og kva land?  Land med kraftkontrakter som ikkje kan handlast på NordPool er jo ganske lang.  For somme land kan enkelte typar kontrakter handlast på NordPool, men dei handlar òg på andre marknadar.

 

Noreg er eit eige land.  På kraftmarknaden er Noreg delt i 5 ulike prisområde pga flaskehalsar i nettet.  Når flaskehalsar gjer at ein produsent i Nord-Noreg ikkje lenger kan produsere meir for å dekkje opp auka forbruk i Sør-Noreg, får vi ulike prisar.

 

Grøne sertifikat var fint det, men når ny kraftproduksjon er lønsam utan subsidiar er det rett å fjerne subsidiane og heller sjå på korleis vi kan tilretteleggje for ny kraftproduksjon gjennom skattesystemet.  Det kan hende at vindkraftverk bør betale meir skatt til kommunen dei er i, til dømes.

"ACER har ikkje andre reglar enn det Noreg har hatt sidan 1992."

Jeg regner med at du også følger med på nyhetene og debattene i media, og på ettervinteren 2018 vedtok Stortinget at vi skulle slutte oss til ACER. Selvsagt er det uinteressant for Norge sin del så lenge vi står utenfor. Fordi debatter med deg ender opp i noe så håpløst som dette, orker jeg som regel ikke å svare. I forbindelse med ACER var det også en stor debatt rundt tolkningen av grunnloven, er medlemskapet i ACER grunnlovsstridig? Frofessoren på området, Smith, mente det, men dette har du ikke fått med deg?

 

 

[Sturle S]

5 minutes ago, aanundo said:

"ACER har ikkje andre reglar enn det Noreg har hatt sidan 1992."

Jeg regner med at du også følger med på nyhetene og debattene i media, og på ettervinteren 2018 vedtok Stortinget at vi skulle slutte oss til ACER. Selvsagt er det uinteressant for Norge sin del så lenge vi står utenfor. Fordi debatter med deg ender opp i noe så håpløst som dette, orker jeg som regel ikke å svare. I forbindelse med ACER var det også en stor debatt rundt tolkningen av grunnloven, er medlemskapet i ACER grunnlovsstridig? Frofessoren på området, Smith, mente det, men dette har du ikke fått med deg?

Vi har vore medlem av ACER sidan 2010.  Stortinget vedtok å slutte seg til EU sin fjerde energipakke i 2019.  Skilnaden på den tredje og den fjerde energipakken er at EU i den fjerde har implementert meir av det som har vore gjeldande i Norden sidan 1990-talet, men ikkje alt.  Norden har framleis ein friare energimarknad enn EU.

 

Det var eit spørsmål om korvidt den fjerde energipakka kravde 2/3 fleirtal på Stortinget, sidan vi med den flyttar nokre formelle fullmakter som NVE har i dag til ACER i Lubljana, men dette er storm i eit vassglas.  I realiteten er det ingen endring.  Konsekvensen av å stå utanfor hadde heller ikkje vore stor for kraftmarknaden, sidan vi har eit godt samarbeid med landa i Norden og NordPool er regulert av ACER uansett, men det kunne gjeve Noreg store ulemper på gassmarknaden i Europa.  I staden for å kunne omsetje gassen vi eksporterer fritt gjennom det Europeiske gassrøyrleidningsnettet på like vilkår som produsentane i EU, risikerte vi å måtte selje gassen til landterminalane der gassrøyra frå Nordsjøen kom inn.  Dermed hadde vi risikert å få mykje lågare prisar for ei veldig viktig eksportvare.