Hva er det beste kostholdet?

[Millennium-Blå]

Melk er sunt. Det inneholder mange viktige næringsstoffer. Så nå vet du det. Du burde drikke mye melk.

[Dukien]

Ernæringmessig bidrar kumelk til et bredt aspekt av næringstoffer. Samtidig lar det seg gjøre å ha et sunt kosthold helt uten melkeprodukter inkludert. Det vesentlige er at skal meieriprodukter/melk byttes ut, bør det erstattes med matvarer som også er gode kilder til de samme næringstoffene. 

Jeg ser det lenkes til probiotika, men her har evidensen for at det har noe for seg blitt degradert. Ernæringmessig bidrar kumelk til et bredt aspekt av næringstoffer. Samtidig lar det seg gjøre å ha et sunt kosthold helt uten melkeprodukter inkludert. Det vesentlige er at skal meieriprodukter/melk byttes ut, bør det erstattes med matvarer som også er gode kilder til de samme næringstoffene. 

Jeg ser det lenkes til probiotika, men her har evidensen for at det har noe for seg blitt degradert de siste årene pga mer negative funn.

 

[Cruzhernandez21]

Blåbanan skrev (20 timer siden):

Vis meg forskning som beviser din teori, så skal jeg tro på det.

Melk er lagt av en gravid ku som er full av hormoner og næringstoffer ment for at kalven skal vokse så fort som mulig. At en grown ass man skal drikke det virker ufattelig dumt. Det er common sense. Det er ikke min teori. Husk at det drikkes MYE av i Norge både i glass og i form av ost og desserter. 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3249408/pdf/kwr289.pdf

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12710911/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357167/pdf/brc0005-0044.pdf

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15203374/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357167/#__ffn_sectitle

https://academic.oup.com/jnci/article/105/9/616/986948

https://www.readcube.com/articles/10.1002/ijc.29466?r3_referer=wol&tracking_action=preview_click&show_checkout=1&purchase_referrer=onlinelibrary.wiley.com&purchase_site_license=LICENSE_DENIED_NO_CUSTOMER

 

 

 

 

 

Endret 6. august 2020 av Cruzhernandez21

[Millennium-Blå]

Cruzhernandez21 skrev (7 minutter siden):

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3249408/pdf/kwr289.pdf

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12710911/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357167/pdf/brc0005-0044.pdf

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15203374/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357167/#__ffn_sectitle

https://academic.oup.com/jnci/article/105/9/616/986948

https://www.readcube.com/articles/10.1002/ijc.29466?r3_referer=wol&tracking_action=preview_click&show_checkout=1&purchase_referrer=onlinelibrary.wiley.com&purchase_site_license=LICENSE_DENIED_NO_CUSTOMER

Disse forskerne er mest sannsynlig betalt. Jeg stoler ikke på utenlandsk forskning. Jeg har laget en ligning som beviser at resultatene er negative:

 

ms = 0,1 *1,1 -1

 

Det er negativt. Du kan lese mer om ligningen på en diskusjon jeg lagde.

[Cruzhernandez21]

Blåbanan skrev (3 minutter siden):

Disse forskerne er mest sannsynlig betalt. Jeg stoler ikke på utenlandsk forskning. Jeg har laget en ligning som beviser at resultatene er negative:

 

ms = 0,1 *1,1 -1

 

Det er negativt. Du kan lese mer om ligningen på en diskusjon jeg lagde.

du fikk altså lese alle studiene i løpet av 5 minutter? imponerende 

Så tell me mr Genius.. 

Hvorfor er de landene der det konsumere mest melk også mest rammet av brystkreft og prostata kreft? Hvor topper Norge, Denmark, og Nederland blant annet disse listene? 

[Millennium-Blå]

Cruzhernandez21 skrev (12 minutter siden):

du fikk altså lese alle studiene i løpet av 5 minutter? imponerende 

Så tell me mr Genius.. 

Hvorfor er de landene der det konsumere mest melk også mest rammet av brystkreft og prostata kreft? Hvor topper Norge, Denmark, og Nederland blant annet disse listene? 

Jeg fant det svært kjedelig å lese disse studiene. Men siden ligningen min beviser at alle dise resultatene tok feil, er det ikke vits å lese studiene. Jeg har jo ligningen! Husk det. Jeg lagde jo en diskusjon om den. Den må du tro på.

[Merko]

Cruzhernandez21 skrev (13 minutter siden):

du fikk altså lese alle studiene i løpet av 5 minutter? imponerende 

Du får ignorere han først som sist. Er nok et troll fra VGD. Kommet "mange av dem" i det siste, merkelig nok.

[Dukien]

Cruzhernandez21 skrev (20 minutter siden):

du fikk altså lese alle studiene i løpet av 5 minutter? imponerende 

Så tell me mr Genius.. 

Hvorfor er de landene der det konsumere mest melk også mest rammet av brystkreft og prostata kreft? Hvor topper Norge, Denmark, og Nederland blant annet disse listene? 

 

Cruzhernandez21 skrev (34 minutter siden):

Melk er lagt av en gravid ku som er full av hormoner og næringstoffer ment for at kalven skal vokse så fort som mulig. At en grown ass man skal drikke det virker ufattelig dumt. Det er common sense. Det er ikke min teori. Husk at det drikkes MYE av i Norge både i glass og i form av ost og desserter. 

For meg som har jobbet med slike problemstillinger,  også tidligere i matindustrien og samarbeidet med blant annet melk.no, så kan jeg muligens oppklare. Men først vil jeg si at ernæringsforskning er utrolig kompleks, og stiller høye krav til kompetanse for å klare å få gode tolkninger av.  Utfordringer som upresis rapportering av eksponering, at alle kostholdsendringer endrer på mange ulike ting samtidig, substitusjonseffekter og mye mer, er viktig å ha med seg når man leser ernæringslitteratur. Det er dessverre raskt å komme skjevt ut om man skal sette seg inn i dette alene, uten den inngående forkunnskapen som kreves.

Når det kommer til et høyt inntak av meieriprodukter, så er det assosiert med økt risiko for prostatakreft - men meieriprodukter er også assosiert med en beskyttende effekt mot tarm- og brystkreft. Om det er en årssaksammenheng vet vi ikke enda - trolig er det en dose/respons her og tar man litteraturen samlet, så kommer meieriprodukter svakt positivt ut. Trenden går mot "foodmatrix", hvor enkelte meierivarer ser ut til å være positive enn andre.

Videre er alt levende "full av hormoner" - men i EU er det forbudt å tilføre hormoner til husdyrsektoren og tilskudd til kalven gis ved behov på lik linje til mennesker. En "grown ass man" kan fint drikke kumelk - tross alt er det en matkilde som vi kan nyttegjøre oss av.

Når det gjelder den såkalte ligningen, så er det er ikke slik vi jobber med hverken klima- eller ernæringsforskning. Her bruker vi systematriske oversikter og meta-analyser for å samle studier og analysere hvor sterk den samlete effekten er. 

Endret 6. august 2020 av Dukien

[Cruzhernandez21]

Dukien skrev (16 minutter siden):

 

For meg som har jobbet med slike problemstillinger,  også tidligere i matindustrien og samarbeidet med blant annet melk.no, så kan jeg muligens oppklare. Men først vil jeg si at ernæringsforskning er utrolig kompleks, og stiller høye krav til kompetanse for å klare å få gode tolkninger av.  Utfordringer som upresis rapportering av eksponering, at alle kostholdsendringer endrer på mange ulike ting samtidig, substitusjonseffekter og mye mer, er viktig å ha med seg når man leser ernæringslitteratur. Det er dessverre raskt å komme skjevt ut om man skal sette seg inn i dette alene, uten den inngående forkunnskapen som kreves.

Når det kommer til et høyt inntak av meieriprodukter, så er det assosiert med økt risiko for prostatakreft - men meieriprodukter er også assosiert med en beskyttende effekt mot tarm- og brystkreft. Om det er en årssaksammenheng vet vi ikke enda - trolig er det en dose/respons her og tar man litteraturen samlet, så kommer meieriprodukter svakt positivt ut. Trenden går mot "foodmatrix", hvor enkelte meierivarer ser ut til å være positive enn andre.

Videre er alt levende "full av hormoner" - men i EU er det forbudt å tilføre hormoner til husdyrsektoren og tilskudd til kalven gis ved behov på lik linje til mennesker. En "grown ass man" kan fint drikke kumelk - tross alt er det en matkilde som vi kan nyttegjøre oss av.

Fine refleksjoner og betraktninger men jeg må si meg uenig i konklusjonen  Jeg har lest mange studier om kosthold og konsenkvenser av dene ene matvaren og den andre. Det jeg har lært er at det er INGENTING som er sikkert innen ernæringsverden. Det er ikke noe som heter direkte link mellom inntak av en spesifikk matvare og konsekvenser av det. Menneskekroppen er veldig komplisert. Du kan ikke spise eller ta en pille og forvente at det skal KUN gjør en jobb. Alt henger sammen på et eller annet viss.  Jeg  vet veldig godt at om du drikker et par kopper med melk i uken så har det kanskje flere positive effekter enn de negative. Men hvem klarer å drikke  kun et par kopper i uken? Hvem spiser kjøtt kun en gang i uken? Moderat inntak er alltid bra. Men det holder ikke for de alle fleste. Melk brukes dessuten også i veldig mange prosesserte matvarer som ikke nødvendigvis er sunne.  

Hoved poenget mitt er at melk er sunn, men også usunn. At det er så stor tvil om det bør etter min mening være nok til å droppe det. Fast røyking er også linket til lungekreft. Allikevel, får ikke alle fast røykere lungekreft.  Som sagt, det er ikke noe som heter direkte link i ernæringsverden. 

Endret 6. august 2020 av Cruzhernandez21

[Dukien]

Blåbanan skrev (1 time siden):

Forskerne tar feil. De er betalt.

Med den logikken så har ingen rett. "Tannlege tar feil: fluor fungerer ikke mot hull", fordi de er betalt. Alle tjener penger, men å forske på spennende felt og få betalt er ofte et drømmscenario. Ingen benekter at lobbyvirksomhet skjer og at det foregår økonomiske interessekonflikter. Heldigvis er alt transparent og andre kan gå igjennom forskningen og basert på metodedelen påpeke faktorer. I tillegg må en nå erklære interessekonflikter. Sponset forskning behøver heller ikke å være negativt, og gir også høy studiekvalitet. 

Cruzhernandez21 skrev (1 time siden):

Fine refleksjoner og betraktninger men jeg må si meg uenig i konklusjonen  Jeg har lest mange studier om kosthold og konsenkvenser av dene ene matvaren og den andre. Det jeg har lært er at det er INGENTING som er sikkert innen ernæringsverden. . 

Takker for hyggelige ord. Litt usikker på hvilken konklusjon du egenlig uenig med? Om du tenker på risiko for kreft og melk, så er det konsensus basert på tilgjengelig og systematisk gjennomgang av all publikasjoner.

Ingen enkeltmennesker klarer alene å sette seg inn i alle de meget komplekse emnene. Om du tar meg som et eksempel, så har jeg søkt om å bidra til revidering av de nye kostrådene 2022. Mer spesifikt kapittelene for fullkorn, plantestoffer (fytokjemikalier) og bærekraft, for det er mine hovedfelt. Mens andre jeg studerte med, har sitt særkompetanse på B-vitamin-metabolisme, Vitamin D, mettet fett etc. Det er emner jeg har basalkunnskaper, men fortsatt begrenset oversikt. Det er også slik man sammenstiller og går igjennom den helt vanvittige store databasen. Du er innpå det, det er noen usikkermonumenter i ernæringsvitenskap, men noen emner er kartlagt og forstått at en kan si at "vi vet". Det hersker ikke så mye uenighet i ernæringsvitenskapen som media har gitt inntrykk av.

På generell basis. Ingen gås legger gullegg og ingen matvare gir bare enten "godt eller dårlig". Sunt eller usunt avhenger av hvilken kontekts. For en med underernæring, er mcdonald sunt fordi det gir energi, enkelte vitaminer og proteiner, men matvaregruppene i seg selv er assosisert med livstilsykdommer. Å bytte ut mettet fett med flerumettet senker risikoen, mens å bytte ut mettet fett med raske karbohydrater øker risikoen for livstilsykdommer. 

Det er bakteppet for kostrådene; som per dags dato er generelle og pragmatiske, dvs at de gir rom for mye individuell variasjon for hvordan å ha et sunt kostmønster. 

Endret 6. august 2020 av Dukien

[Cruzhernandez21]

Dukien skrev (2 timer siden):

Om du tar meg som et eksempel, så har jeg søkt om å bidra til revidering av de nye kostrådene 2022. Mer spesifikt kapittelene for fullkorn, plantestoffer (fytokjemikalier) og bærekraft, for det er mine hovedfelt  

Jeg jobber til daglig med finans og investeringer, så jeg kan ikke motargumentere alt det faglige folk som deg har å si. Ernæring og kosthold har alltid vært mitt hjertesak og jeg har investert mye tid i det. Du har sikkert merket at jeg er veldig pro vegan i mine uttalelser og det er fordi jeg ser verdien av det grønne skiftet i et større perspektiv enn de som støtter norsk husholdningsdyr industrien. Jeg er veldig interessert i høre/vite mer om kostholdsrådene 2022. Har du tips til hvordan jeg kan holde meg oppdatert? 

Endret 6. august 2020 av Cruzhernandez21

[Cruzhernandez21]

Cruzhernandez21 skrev (21 minutter siden):

 jeg ser verdien av det grønne skiftet i et større perspektiv enn de som støtter norsk husholdningsdyr industrien. 

Både med hensyn til helse, miljø og dyrevelferd 

[Dukien]

Cruzhernandez21 skrev (2 timer siden):

Du har sikkert merket at jeg er veldig pro vegan i mine uttalelser og det er fordi jeg ser verdien av det grønne skiftet i et større perspektiv enn de som støtter norsk husholdningsdyr industrien. Jeg er veldig interessert i høre/vite mer om kostholdsrådene 2022. Har du tips til hvordan jeg kan holde meg oppdatert? 

Absolutt  Arbeidet er i startfasen, og redaktør i Norsk tidsskrift i Ernæring var medforfatter for den første som beskriver selve metodikken bak prosjektet. Kortfattet referat her og publikasjonen i food & nutrition er her. 

Å spise mer plantebasert på bekostning av animalsk er som du er nevner bedre for miljø og helse, men i Norge så har det også positive sider som planteproduksjonen tjener på. For aller første gang blir bærekraft implementert i de nye kostrådene, hvorav den første rapporten kom i 2017. Jeg var for øvrig til stede under presentasjonen, i ledd i jobben hvor vi ga tilbakemeldinger til det første utkastet. Under presentasjonen var budskapet at matsikkerhet er et aspekt som må tas hensyn til. Hentet fra rapporten:

Sitat

"Kjøttproduksjon basert på drøvtyggere kan være gunstig for bevaring av biologisk mangfold og andre økosystemtjenester, og er helt klart viktig for en god utnyttelse av norske arealressurser. Både arealmessig og økonomisk er kjøttproduksjon (inkludert melk) samlet sett den klart største produksjonen i dagens jordbruk, og den har stor betydning for bosettingsmønster, ressursutnytting og sosioøkonomiske forhold utenfor urbane strøk. Samtidig scorer kjøttproduksjon generelt dårlig på flere miljøindikatorer, spesielt karbonfotavtrykk – en indikator som tillegges stor viktighet i samfunnsdebatten. Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere 59 det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig. Å inkludere en viss mengde kjøtt i kostholdet er imidlertid både helsemessig gunstig og bærekraftig. Av rødt kjøtt bør vi unngå kjøtt fra ammekuproduksjon"

Men da ble samtidig helseaspektene vurdert til å veie tyngst og rådet om å redusere kjøttinntaket ble beholdt. 

[Cruzhernandez21]

Takk for fyldig svar. Appreciate it. Virker som 

Dukien skrev (På 6.8.2020 den 23.08):

, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere 59 det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig.

Hva mener du her med 59? Så for øvrig på de linkene. Har ikke så mye kunnskaper om de som sitter i komiteen men jeg ser at selv om arbeidet er i startfasen så tyder ting på at prosjektet er ganske stort. Blir interessant å følge videre med. 

[Dukien]

Cruzhernandez21 skrev (1 time siden):

Takk for fyldig svar. Appreciate it. Virker som 

Hva mener du her med 59? Så for øvrig på de linkene. Har ikke så mye kunnskaper om de som sitter i komiteen men jeg ser at selv om arbeidet er i startfasen så tyder ting på at prosjektet er ganske stort. Blir interessant å følge videre med. 

Jeg kopierte direkte fra rapporten - (59) er selve referansen.