Hvordan fullbyrde bruddet?

[Gjest 41c36...c4f]

Hei. Prøvd å slå opp med min kjærest i ca to måneder nå. Har tenkt i rundt et halvt år at "dette går ikke lenger", og innsett at jepp, det går ikke. Fra å snakke sammen - h*n skal forbedre seg - til å prøve å forlate h*n... Jeg får det ikke til! Men jeg må. Vi er samboere, så litt vanskelig å kutte kontakten helt, synes heller ikke det ville vært rettferdig etter et langt forhold. De siste gangene jeg har prøvd å slå opp begynner h*n bare å angripe meg, hvorpå jeg ikke helt vet hvordan jeg skal reagere, så later vi som ingenting... 

Men NÅ må jeg slå opp. Før jul var jeg så dust at jeg var utro, det kan jeg selvfølgelig ikke fortelle, men det setter ihvertfall siste støt inn i meg om at det ikke går. Jeg har blitt en jævlig person av å ikke klare å stå for at jeg vil ut. Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal få det til. Hjelp!

Vurderer å bare flytte ut momentant (skal fortsette å betale min del av husleien, såklart), men føler det blir så slemt? Nå har jeg jo allerede gjort noe fælt da, så... Tror bare at jeg må få h*n ut av syne for å klare å forlate h*n helt...

Anonymous poster hash: 41c36...c4f

[Professor Balthazar]

Det enkleste er vel at det er du som flytter. Du skal heller ikke måtte tenke på å betale noen andel av husleien. Dersom du gjør det, så bør din del være tidsmessig begrenset oppad til den datoen dere etter leiekontrakten ellers ville ha kunnet avsluttet de økonomiske forpliktelsene. Om h*n velger å bli boende i en for stor leilighet får bli h*n's sak. Lag en liste over felles ting og sett en prislapp på ting for ting. Blir dere ikke enige om verdien, så kan dere kjøre en intern budrunde - den som ser størst verdi i tingen kan beholde den.  I sum bør det fordeles likt, alternativt at den som beholder mest gir et bidrag til den andre. Har du grunn til å ha fryktelig dårlig samvittighet, så kan du bare levne alle tingene til h*n uten å nevne noe oppgjør eller fordeling. Da betaler du deg ut på en måte.

[Gjest 41c36...c4f]

Professor Balthazar skrev (4 minutter siden):

Det enkleste er vel at det er du som flytter. Du skal heller ikke måtte tenke på å betale noen andel av husleien. Dersom du gjør det, så bør din del være tidsmessig begrenset oppad til den datoen dere etter leiekontrakten ellers ville ha kunnet avsluttet de økonomiske forpliktelsene. Om h*n velger å bli boende i en for stor leilighet får bli h*n's sak. Lag en liste over felles ting og sett en prislapp på ting for ting. Blir dere ikke enige om verdien, så kan dere kjøre en intern budrunde - den som ser størst verdi i tingen kan beholde den.  I sum bør det fordeles likt, alternativt at den som beholder mest gir et bidrag til den andre. Har du grunn til å ha fryktelig dårlig samvittighet, så kan du bare levne alle tingene til h*n uten å nevne noe oppgjør eller fordeling. Da betaler du deg ut på en måte.

Vi har få felles eiendeler da stedet vi leier er ferdig møblert. Men blir nok best som du sier at jeg flytter.

Anonymous poster hash: 41c36...c4f

[Gjest b71ad...a07]

Slik jeg ser det, så er kostnaden ved å bli boende større enn ved å flytte. Dårlig mental helse har en enorm kostnad i alle deler av livet, og du gjør deg selv godt ved å flytte, om enn det ved første øyekast virker som en dårlig økonomisk avgjørelse.

Anonymous poster hash: b71ad...a07

[Gjest 41c36...c4f]

Gjest b71ad...a07 skrev (På 2.2.2020 den 21.16):

Slik jeg ser det, så er kostnaden ved å bli boende større enn ved å flytte. Dårlig mental helse har en enorm kostnad i alle deler av livet, og du gjør deg selv godt ved å flytte, om enn det ved første øyekast virker som en dårlig økonomisk avgjørelse.

Anonymous poster hash: b71ad...a07

Ja, jeg merker at det å bo sammen gjør mye verre. Å ha sex når man ikke har lyst er sikkert heller ikke så 'sunt'.  Så skal få flyttet ut i løpet av denne måneden.

Anonymous poster hash: 41c36...c4f