Tom og lei.

[Gjest ae3d7...521]

Jeg har 'tusen ting' jeg må få sakt for å komme meg videre i livet. Tidligere klarte jeg selv å skrive ned det som trengtes, men de siste 20+ årene har jeg ikke klart det mer. Jeg har noen ganger forsøkt å filme/spille inn det jeg vil ha sakt, men jeg er så utrolig følelsesmessig ødelagt, og når jeg kommer til ting som er for følsomt for meg stopper det opp. Klarer ikke å si det til meg selv eller andre. Har bare 'gjemt meg i en krok' og unngått livet og vanskelighetene i ca 50 år. Jeg skjønner selv ikke hvordan jeg har klart å holde ut, men det blir bare sånn at, ok jeg våknet i dag og. Da får jeg bare se hva som skjer i løpet av dagen. Skal det endelig dukke opp noe positivt, eller skjer det noe som gjør at den siste biten, det 0.1% av håpet jeg har, også brister, og jeg begår selvmord.

Liten tue velter stort lass heter det. Jeg har nå tusen tuer som jeg balanserer på, men alt er bare kaos. Noen har foreslått å snakke med forskjellige hjelpegrupper, men har ikke hatt noe lykke med de heller. Jeg har vokst opp under enorm omsorgssvikt og rusmisbruk hjemme.

Noen sier jeg skal snakke med Mental Helse, men det er uaktuelt etter det kjennskapet jeg har til den avdelingen her. Skal ikke si mer om det enn at det er veldig useriøst.

Har ikke ork til å si så mye mer nå, men hvordan skal jeg klare å få til noe her?

Anonymous poster hash: ae3d7...521

[Gaea]

For meg gir du inntrykk av å være i så dyp krise at lavterskeltilbud uten kontakt med profesjonelle ikke er riktig for deg, så derfor ville jeg, i prioritert rekkefølge:

1) Be om bli frivillig innlagt for å komme over den mest akutte krisen. Og vær helt ærlig om hvor dypt i krise du er nå og at du er helt på "kanten". Ta imot medisiner og annen behandling under innleggelse. Hvis du går med konkrete planer ville jeg ringt 116 117 med en gang.    

2) På sikt kan kanskje et opphold  på Modum Bad være aktuelt? Spør fastlegen om dette. De er svært gode på angst- og traumebehandling. 

 

Endret 8. januar 2020 av GiaMahan
Skrivefeil