magiga Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Elektrifisering av Nordlandsbanen skulle koste 14 milliarder. Se hvordan banen kan bli utslippsfri for bare 3,3 milliarder Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) Virker som en god løsning. Men en ting man bør tenke litt på er at om man venter vil det bli billigere. Når man får batterier som koster like mye og veier like mye men har dobbel kapasitet, så kan man da droppe å bygge ut halvparten av kjøreledningen som er med i dette forslaget. Altså det optimale intervallet for strekninger med kjøreledning vil hele tiden være i endring. Dette er så klart ikke en hindring, som sådan - går man for dette forslaget vil man bare sitte igjen med mer kjøreledning enn nødvendig om noen år. Men man bør tenke litt på om det gir mer mening å vente noen år ekstra, slik at man kan bygge ut for f.eks 2 mrd. Og så kan man bruke de ekstra 1,3 mrd eksempelvis på å bygge ut ladestasjoner for elektriske lastebiler. Da kan man få større reduksjon i utslipp per krone. Endret 7. januar 2020 av Espen Hugaas Andersen 7 Lenke til kommentar
ØysteinLi Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) Sett i gang med å bygge dobbeltspor, da får man idriftsatt ett spor med kjøreledning først, når denne er ferdig, rust opp det gamle sporet med kjøreledning. Da kan man få tilnærmet alt av gods bort fra vei, og man får effektiv transport av mennesker og gods til Nord Norge, det er der mye av "den nye oljen" er, mao det vi skal leve av etter oljen. Da må vi ha effektiv logistikk. Gjør man dette, kan man i samme slengen forlenge banen til Tromsø, via Narvik med et sidespor til Harstad, samt en svipp innom indre Troms, da dekker man forsvarets Logistikk behov også. Endret 7. januar 2020 av ØysteinLi 7 Lenke til kommentar
datanisse Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) Godt poeng Espen. Men hva om vi venter noen år til? Da får man batterier som koster like mye og veier like mye men har firedobbel kapasitet? Da blir det billig da! Det jeg mener er at vi kan ikke vente på neste teknologi for evig, det er samme problemstilling når du kjøper ny telefon, pc og bil: Kommer noe bedre til neste år. Endret 7. januar 2020 av datanisse 9 Lenke til kommentar
5V115MSQ Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Svært fornuftig teknisk løsning. Problemet er vel som de nevner, at det blir en skreddersydd løsning på lokomotivet, og det kan ofte medføre problemer og kostnader. Håper de finner noen som vil utvikle og levere dette! Hvis de leser denne artikklen skjønner produsentene at de kan ta ca 10mrd for et slikt lokomotiv, og det burde være bra nok betaling 1 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 1 hour ago, Espen Hugaas Andersen said: Men en ting man bør tenke litt på er at om man venter vil det bli billigere. Når man får batterier som koster like mye og veier like mye men har dobbel kapasitet, så kan man da droppe å bygge ut halvparten av kjøreledningen som er med i dette forslaget. Altså det optimale intervallet for strekninger med kjøreledning vil hele tiden være i endring. Det pleier ikke å være prisen på utstyret (batteriene) som er avgjørende for totalprisen, selv om det sikkert hjelper litt. Det koster også å utsette prosjekter- 26 minutes ago, ØysteinLi said: Da kan man få tilnærmet alt av gods bort fra vei, og man får effektiv transport av mennesker og gods til Nord Norge. Du er da særdeles optimistisk med tanke på prestasjonene til Bane Nord, er jeg redd for. 1 Lenke til kommentar
dguzs Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Jeg forstår ikke til å være ærlig hvorfor man vil ha et helt nytt lokomotivdesign, det kommer til å kreve både tid og kostnader. En åpenbar løsning er å ha en mindre batterivogn bak en hel alminnelig el-lok, da er det bare mindre tilpassninger til lokomotivet det er snakk om og ingen dyre skreddersydde løsninger. Damplokomotiver hadde jo sin egen kullvogn før i tiden, så prinsippet er ikke nytt. 9 Lenke til kommentar
En væn i nøden Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Slik delelektrifisering gjør en forlengelse til Tromsø adskillig billigere også. Rørosbanen får også ned kostnadene. 2 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden): Altså det optimale intervallet for strekninger med kjøreledning vil hele tiden være i endring. Vil det egentlig det? Mye av besparelsen ligger i å unngå kjøreledning i tuneller. Da må toget tilføres energi på de strekningene der det er kjøreledning. Jo mindre del av strekningen som har kjøreledning, jo høyere blir effekten. Jeg mistenker at det heller er tilført effekt snarere enn batteripakkas vekt som setter begrensninger. 3 Lenke til kommentar
0D33XOD5 Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Bør se på raumabanen også, 650 høydemeter 115km går på diesel før den kobles til Dovrebanen. Enten kablet, batteri eller kombinasjon ville redusert CO2 dramatisk. Passasjertoget alene slipper ut minst 500kg CO2 pr rundtur mens godstog slipper ut 2,2 tonn. Tallene er beregnet ut av ett energibehov beregnet av Sintef inkl regenerativ bremsing og brukt typiske 0,25kg/kwh for diesel forbruk. https://mrfylke.no/Media/filer/regional-og-naering/hydrogen-raumabanen så besparelsen er nok enda større da dagens diesellokomitiv ikke kan gjennevinne bremseenergi. Hydrogen som dokumentet omhandler kunne også være en vei å gå. 2 Lenke til kommentar
0D33XOD5 Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Om infrastruktur ble laget på enkelte strategiske stasjoner kunne pakken "konteiner" også byttes ut på et par minutter til en oppladet. Det ville kunne redusere behovet for kjøreledning ytterligere. (slik fyllte man også kull fra en stuprenne:-) ) 4 Lenke til kommentar
Snærk_402 Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Hvorfor vente? Dette er ikke ny teknologi. https://www.tu.no/artikler/batteritog-er-40-prosent-billigere-enn-dieseltog/383168 Fra en dansk artikkel i fjor. https://www.dr.dk/nyheder/indland/aftale-pa-plads-batteridrevne-tog-skal-pa-skinner-fra-naeste-ar 1 Lenke til kommentar
dguzs Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 På Nordlandsbanen er det snakk om å trekke godstog for det meste, så blir ikke helt det samme. Godstog er mye tyngre og krever mye mer opplagret energi enn passasjertog. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 I staden for å ha alle batteria i lokomotivet, kan ein plassere dei i kassar langs understellet til vognene. Mange batteritog gjer det slik. Fordelar er m.a. lågt tyngdepunkt i vognene, god vektfordeling og at det alltid vil vere nok batterikapasitet uavhengig av lengda på toget. 3 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 57 minutes ago, datanisse said: Godt poeng Espen. Men hva om vi venter noen år til? Da får man batterier som koster like mye og veier like mye men har firedobbel kapasitet? Da blir det billig da! Det jeg mener er at vi kan ikke vente på neste teknologi for evig, det er samme problemstilling når du kjøper ny telefon, pc og bil: Kommer noe bedre til neste år. Man når et punkt der kostnadsreduksjonene per år synker under potensiell besparelse på diesel per år. Altså det optimale er å vente litt, men ikke for lenge. Jeg vet ikke når det optimale tidspunktet er, så jeg konkluderer på ingen måte når dette prosjektet bør gjennomføres. Men det er noe som bør vurderes - man kan spare penger på å vente. Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) 46 minutes ago, Kahuna said: Vil det egentlig det? Mye av besparelsen ligger i å unngå kjøreledning i tuneller. Da må toget tilføres energi på de strekningene der det er kjøreledning. Jo mindre del av strekningen som har kjøreledning, jo høyere blir effekten. Jeg mistenker at det heller er tilført effekt snarere enn batteripakkas vekt som setter begrensninger. Jeg får inntrykk av at begrensningen er å få plass til mer enn 2,6 MWh i lokomotivet. Det er altså omkring 13 tonn med dagens teknologi. Men det er fint mulig at det også er begrensinger på overføring over kjøreledning. Mitt inntrykk er at denne faktoren er ikke den relevante flaskehalsen, da man kan dra mye last opp en skråning uten batteri, noe som behøver ganske mye effekt. Endret 7. januar 2020 av Espen Hugaas Andersen 1 Lenke til kommentar
A.H Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Det finnes allerede hybrid tog, og lokk. Dog disle-elektrisk med pantagraf. De kunne vært kjøpt allerede for bruk på de linjene som allerede er delelektrifisert. Rauma-Oslo er erlektirsk mellom oslo og Dombås, og kan enkelt få kjøreledning fra Rauma og inn Romsdalen til tunnellene begynner. Norges nest tyngste godstog (flydrivstoff oslo-Gardermoen) går under kjøreledning 90% av tiden, og har allerede elektrisk lokk som er med og dytter opp kneika fra Oslo til Bryn. Gjennom et område som allerede er overbelastet med støy og luftforurensning. Kjør på! Og jo mere kjøreledning man får, jo mindre krav trenger man til energilagring og lading på toget. Hydrogen kan også fint kombineres, med fredig fylte konteinere som kan byttes på stasjoner. Da kan man få synergiefekt med fyllestasjoner for lastebiler og biler langs E6 hele veien opp også. Og så er det snakk om hydrogen ferge Bodø-Lofoten allerede, med avgang rett ved stasjonen. Da kan godstogene ta med ekstra konteinere med Hydrogen fra de områdene langs nordlandsbanen som har "overproduksjon" av elektrisitet, og avlaste strømmnetet. 2 Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) 3 hours ago, Espen Hugaas Andersen said: Men en ting man bør tenke litt på er at om man venter vil det bli billigere. Når man får batterier som koster like mye og veier like mye men har dobbel kapasitet, så kan man da droppe å bygge ut halvparten av kjøreledningen som er med i dette forslaget. Altså det optimale intervallet for strekninger med kjøreledning vil hele tiden være i endring. Jeg har hørt og sett variasjoner av dette så lenge jeg kan huske. Feks var det folk som ventet et år el fler for å få pc med Ghz cpu når de først skulle kjøpe pc, også folk som ikke hadde pc, eller aldri hadde brukt pc. Fordi det var det kjente Gigahz racet i media. Og det ble det viktige for mange. Ikke at de kunne kjøpe seg en pc og endre livet sitt. At de tapte et par med læring, bruk og erfaring var ikke viktig. Samme med elbil. Mange venter fordi det vil komme større pakker, lavere pris, lavere vekt, etc. Og mens de venter så slenger de ut kanskje opp mot 50-60 000 kr på drivstoff i året og røyklegger områdene de kjører i. Har ingen tro på å vente kun for prisens del. 2, 3 eller 4 milliarder det er faktisk ikke det viktige her. Det er viktigere å faktisk gjøre noe for miljøet heller enn å utsette for "småpenger" eller sendrektighet som er noe som skjer alt for ofte i offentlig forvaltning. Bare å brette opp erma og komme igang raskest mulig, det vinner miljøet på. Regninga deler vi over skatteseddelen. Endret 7. januar 2020 av bojangles 1 Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 (endret) Jada det finnes andre løsninger. Men hvorfor er det så mange som på død og liv skal unngå batteri-elektrisk transport? Og som heller velger hybrider? Vi trenger ikke mer partikkelutslipp og C02. Samme går for elbil kontra hybrid eller ennå værre ICE. De som tenker at deres unike kjøremønster er så spesielt og de har det så travelt at de ikke kan ta seg tid til lading så er det kanskje en ide å tenke på andre enn seg selv og sine behov? Ja det kan bli noen ladepauser de få gangene i året de skal kjøre virkelig langt, men det er jo greit å kunne bidra til en renere klode? Ladepauser er en liten pris å betale for å bidra til generasjoner etter oss. Og der er vel problemet i det grønne skiftet. Vi er alle så selvsentrerte at vi ikke orker å endre vaner eller måtte gjøre noe ekstra, for det er jo enklere, mer komfortabelt og billigere at alle andre seg. Endret 7. januar 2020 av bojangles 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 7. januar 2020 Del Skrevet 7. januar 2020 Sitat Tilsvarer 26 Teslaer Jeg som var lei av målestokker som volum i antall olympiske svømmebassenger, areal i antall fotballbaner og lengde i antall ganger rundt jorda. Nå skal visstnok batterikapasitet måles i antall Teslaer, som om alle har samme batterikapasitet. 4 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå