Gå til innhold

Statnett gir grønt lys for raskt elektrifisering av Troll B og C og Oseberg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fornybar energi fra sol, vind og vann har ingen utgift til brensel, og derfor vil fornybar energi alltid bli produsert. Er det overskudd på kraft i markedet er det rimelig å anta at den minst ønskelige kraften blir stengt ned først - det vil etterhvert bety kullkraft. Om Equinor/norske myndigheter velger å erstatte "ren" gasskraft på plattformene våre med vannkraft, heller enn "skitten" kullkraft andre steder, så betyr det at de globale utslipp øker samtidig som ombygningene koster masse penger. Men hva gjør vel det så lenge vi reduserer våre egne utslipp?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elektisifiser  alle oljeinstallasjoner til sjøs gjerne. - Selv om den sparte/ubrukte gassen blir brukt andre steder i verden.

Symbolpolitikk er vel den mest vanlige av all politikk, uansett, ser det ut til.

Men ikke ta elektrisitet fra oppvarmingen til husstander i  vinterlandet Norge. Og  ikke legg "nødvendig nettutbygging/utskifting"  på norske hussstander heller.

Bygg havvind.

Etter oljeperioden kan havvind-elektrisiteten ( eller hydrogen fra havvind )  så eksporteres istedet for oljen/gassen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Proton1 said:

Fornybar energi fra sol, vind og vann har ingen utgift til brensel, og derfor vil fornybar energi alltid bli produsert. Er det overskudd på kraft i markedet er det rimelig å anta at den minst ønskelige kraften blir stengt ned først - det vil etterhvert bety kullkraft. Om Equinor/norske myndigheter velger å erstatte "ren" gasskraft på plattformene våre med vannkraft, heller enn "skitten" kullkraft andre steder, så betyr det at de globale utslipp øker samtidig som ombygningene koster masse penger. Men hva gjør vel det så lenge vi reduserer våre egne utslipp?

De ønsker jo å selge gassen de ikke forbrenner så det kan jo hende den fortsatt tar andeler fra kullkraft.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eg kan ikkje forstå anna enn at dette må kunne løysast med vindkraft til havs. I Nordsjøen er det sjeldan vindstille. Bygg ut slik at kraftflyten for det meste går frå havet og inn til Kollsnes, ikkje ut frå Kollsnes. Er det mykje vind, er det sikkert mogeleg å køyre kompressorane som pumpar ned vatn for trykkstøtte litt ekstra, og la dei få ei pause når det er vindstille, i staden for å køyre dei etter fastlagde timeplanar som i dag.

Eg har lenge argumentert for ein tjukk kraftkabel langs kysten med forgreiningar til både oljeinstallasjonar, havvindparkar og land. Kabelen kan utvidast sørover til kontinentet. Kina har ei UHVDC-linje like lang som Lindesnes til Svalbard med 13 GW kapasitet (tilsvarer ca gjennomsnittleg norsk kraftforbruk), so teknologien er der. Med nok forgreiningar til land vil han òg kunne kople saman prisområda NO2 til NO5 med høg kapasitet.

Lenke til kommentar

Sturle S:

Eg kan ikkje forstå anna enn at dette må kunne løysast med vindkraft til havs. I Nordsjøen er det sjeldan vindstille. Bygg ut slik at kraftflyten for det meste går frå havet og inn til Kollsnes, ikkje ut frå Kollsnes. Er det mykje vind, er det sikkert mogeleg å køyre kompressorane som pumpar ned vatn for trykkstøtte litt ekstra, og la dei få ei pause når det er vindstille, i staden for å køyre dei etter fastlagde timeplanar som i dag.

Proton svarer:

Injeksjon av vann for trykkstøtte drives på oljeplattformer, ikke gassplattformer som Troll-A. Det er riktig at injeksjon av vann for trykkstøtte ikke er tidskritisk, mens eksportkompressorene for gass er livsviktige. Derfor kan vindkraft brukes på Tampen (Gullfaks, Snorre) men ikke på Troll. Gasskompresjon krever langt mer energi enn å pumpe vann. Jeg tipper at Troll-A som er den desidert største kraftforbrukeren offshore, pluss Kollsnes, bruker på topp 6-700 MW som er bortimot halvparten av Bergens forbruk. Kravene til leveringssikkerhet i salgskontraktene er svært strenge og vil aldri kunne dekkes med vindkraft. Tyskerne ville neppe kjøpe gass fra oss om varm middag skulle bestemmes av vind i Nordsjøen. Det beviselig laveste utslipp fra Troll-A og Kollsnes ville oppnås med et tusen MW dual-cycle gasskraftverk på Kollsnes hvor restvarmen kunne benyttes til glykol regenerering, virkningsgrad 80%. Men slik ble det ikke av grunner som er lett å mislike når man kjenner innsiden av saken.

Lenke til kommentar

Dette handler også om energi-utnyttelse: Problemet med dagens små gassturbiner er at de har så lav virkningsgrad (kanskje ned mot 25% ved liten last). Derimot et gasskraftverk i Tyskland tilknyttet fjernvarme ++ har en virkningsgrad på opp mot 90%. Da er det verdt å bruke noen MWh på å sende gassen sørover i stedet for å søle den bort i Nordsjøen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 1/8/2020 at 2:37 PM, Proton1 said:

Injeksjon av vann for trykkstøtte drives på oljeplattformer, ikke gassplattformer som Troll-A. Det er riktig at injeksjon av vann for trykkstøtte ikke er tidskritisk, mens eksportkompressorene for gass er livsviktige. Derfor kan vindkraft brukes på Tampen (Gullfaks, Snorre) men ikke på Troll. Gasskompresjon krever langt mer energi enn å pumpe vann. Jeg tipper at Troll-A som er den desidert største kraftforbrukeren offshore, pluss Kollsnes, bruker på topp 6-700 MW som er bortimot halvparten av Bergens forbruk. Kravene til leveringssikkerhet i salgskontraktene er svært strenge og vil aldri kunne dekkes med vindkraft. Tyskerne ville neppe kjøpe gass fra oss om varm middag skulle bestemmes av vind i Nordsjøen. Det beviselig laveste utslipp fra Troll-A og Kollsnes ville oppnås med et tusen MW dual-cycle gasskraftverk på Kollsnes hvor restvarmen kunne benyttes til glykol regenerering, virkningsgrad 80%. Men slik ble det ikke av grunner som er lett å mislike når man kjenner innsiden av saken.

No var det jo ingen som sa at dei berre skulle få forsyning frå vindkraft.  Vindkraft vil derimot gje løysinga betre redundans, slik at kompressorane kan gå sjølv om kraftforsyninga til Kollsnes skulle svikte heilt eller delvis, og nettopp det er jo hovudproblemet her.  Sitert frå artikkelen:

"Equinor må selv betale for utbedring av omformerstasjonen på Kollsnes, og de må godta en lavere prioritet enn andre kunder og blant annet forvente utkoblinger «momentant og uten varslingstid»."

 

Oseberg, som skal koplast til denne kabelen, produserer olje med injeksjon av gass og vatn.  Martin Linge, som skal produsere både olje og gass med vassinjeksjon, skal òg få straum frå Kollsnes.  Nord for Troll ligg felta tett, og det skal ikkje mange ekstra kilometer kabel til for å knyte Troll til Nova og Gjøa, som får straum frå Mongstad.  Då får dei litt ekstra redundans.  Nova skal bruke vassinjeksjon og får straum via Gjøa.  Difor skulle det vere ein del utkoplbart forbruk der, i tilfelle det er vindstille og knapp forsyning frå land, og ekstra forbruk som kan startast opp dersom vinden produserer meir enn dei kan ta imot på Kollsnes (og Mongstad).  Eg kjenner ikkje til kva trykk gassrøyra treng eller toler, men tippar det er litt fleksibilitet der òg.  EU har gasslager for 4 månadar eller deromkring, so eg trur du overdriv leveringsgarantiane ein smule.  Eg ville i alle fall ikkje betalt for 99,9% oppeitd dersom eg kunne klart meg med 75%.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...