Gjest 44602...346 Skrevet 4. januar 2020 Del Skrevet 4. januar 2020 Etter ca 30 år på lykkepiller skal jeg si kropp og følelser lever nå når jeg har kuttet dem ut. Rister og skjelver, svetter og får følelsesmessige utslag av den minste ting. Ikke vondt eller galt, men bare til info... Anonymous poster hash: 44602...346 Lenke til kommentar
Gaea Skrevet 4. januar 2020 Del Skrevet 4. januar 2020 Gjest 44602...346 skrev (3 minutter siden): Etter ca 30 år på lykkepiller skal jeg si kropp og følelser lever nå når jeg har kuttet dem ut. Rister og skjelver, svetter og får følelsesmessige utslag av den minste ting. Ikke vondt eller galt, men bare til info... Anonymous poster hash: 44602...346 Høres ut som du har sluttet altfor brått og at du har seponeringssyndrom. Lenke til kommentar
Gjest 44602...346 Skrevet 4. januar 2020 Del Skrevet 4. januar 2020 Det går nok over. Anonymous poster hash: 44602...346 Lenke til kommentar
Dubious Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 Lykkepiller skal kuttes ned gradvis F.eks tar du en pille, så skal du kutte ned til halv pille, så kvart pille, halv av kvart pille etc Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 Gjest 44602...346 skrev (På 4.1.2020 den 21.43): Etter ca 30 år på lykkepiller skal jeg si kropp og følelser lever nå når jeg har kuttet dem ut. Rister og skjelver, svetter og får følelsesmessige utslag av den minste ting. Ikke vondt eller galt, men bare til info... Anonymous poster hash: 44602...346 Det er fordi du gjør dette her helt feil. Hvis du skal gjøre endringer på medisiner du går på fast, så skal det skje i samråd med lege. Så følger du legens anvisninger. Jeg kjenner ikke til hvor alvorlig seponeringssyndrom kan være, men ta dette her med legen din er min anbefaling. 1 Lenke til kommentar
Dubious Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 Jeg sluttet uten legen, men jeg leste meg opp på nettet først Jeg hadde allerede trappet ned dosen etter samtale med legen Lenke til kommentar
Luske_Ludvig Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 Vet ikke om dette passer inn akkurat her, men det var nå det som datt ned i hodet mitt Tanker om det om være åpen om prosessen man er gjennom til venner og familie? Så et tv-program om en i en situasjon, tror det var Helene sjekker inn. Mener det handlet om en jente som hadde vært utsatt for overgrep og hun taklet ikke berøring som del av trøst / og samtale. Hun fikk av og til vanskelige stunder og hadde derfor et informasjonsark for å informere når det var hensiktsmessig. Folk rundt har generelt lite kunnskap om folk som har det vanskelig, det være seg manisk, traumer osv og kan trekke seg unna. Det er ikke sånn at man skal brette ut livet til kreti og pleti. Men jeg syns dette med informasjonark var lurt og tenker på hva trådstarter går gjennom og kunne hatt et sånt ark som forklarer situasjon på en nøktern måte. Jeg liker svært godt Helene sjekker inn på NRK, selv om Helene av og til er litt spiss. Lenke til kommentar
Dubious Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 Min nærmeste familie vet om alle mine "offentlige" problemer Ville ikke overlevd uten de Lenke til kommentar
Gaea Skrevet 6. januar 2020 Del Skrevet 6. januar 2020 henrikwl skrev (9 timer siden): Det er fordi du gjør dette her helt feil. Hvis du skal gjøre endringer på medisiner du går på fast, så skal det skje i samråd med lege. Så følger du legens anvisninger. Jeg kjenner ikke til hvor alvorlig seponeringssyndrom kan være, men ta dette her med legen din er min anbefaling. Helt enig. Alltid gjør endringer i nøye samråd med lege. Utenom at seponeringssyndrom kan gi forverring av depresjon i en periode, så er ikke seponeringssyndrom farlig/alvorlig. Det mest skånsomme for en selv er slutte gradvis, trappe forsiktig ned, spesielt om man har brukt preparatet lenge. Man kan oppleve noen ekle symptomer som støt i hodet, skjelvinger i kroppen, søvnvansker, mareritt osv. Det er jo ikke farlig, men kan oppleves plagsomt/ekkelt. Men det er forbigående, og går over. Lenke til kommentar
Gjest 44602...346 Skrevet 26. januar 2020 Del Skrevet 26. januar 2020 Nå har jeg i noen uker vært uten Seroxat. Ingen psykiske problemer, men merker det fysisk i kroppen. Det er omtrent som om jeg fryser. Skjelver og rister. Har tatt ei halv pille 1 til 2 ganger i uka når dette inntreffer. Håper dette og går over snart. Anonymous poster hash: 44602...346 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå