Redd for å gjøre samme feil igjen.

[Gjest 70f50...b0b]

For flere år siden ble jeg sammen med ei dame. Hun fremstod som en drøm, men etter at vi flyttet sammen endret alt seg. Hun klagde på alt jeg gjorde. Det var aldri et positivt ord i hennes munn. Jeg var ingen slabbedask og stilte opp for henne og hennes barn. Hun løftet ikke en finger for meg eller mine. Forholdet gikk fra vondt til verre og jeg gruet meg for å komme hjem fra jobb. Man visste aldri hva som ventet. Hun klagde på dårlig økonomi, men stakk unna penger og tvang meg til å betale nesten alt av fellesutgifter. Ved flere anledninger gikk hun fysisk til angrep og jeg måtte legge henne i bakken for å beskytte med selv. Til slutt orket jeg ikke mer og reiste fra henne. Jeg mistet det meste jeg hadde og måtte starte på nytt. Brukte flere år før jeg kunne kjøpe min egen bolig igjen og få økonomien på fote igjen.

Så for ca 5 år siden treffer jeg en ny dame. Hun er alenemor og fremstår veldig positiv og hyggelig. Etter hvert blir vi et par og begynner så å snakke om å flytte sammen. Jeg er positivt innstilt til dette og hjelper henne mye med sin bolig. Etter hvert ser jeg at hun ikke stiller like mye opp for meg. Jeg tar dette opp, men hun har alltid gode svar på hvorfor dette. Hun nekter å dele opplysninger om sin økonomi samtidig som hun beskylder meg for å være gjerrig. Jeg er veldig åpen om min økonomi. I tillegg til dette begynner hun også å kritisere meg, først i det små, men deretter foran både hennes barn og familie. Dette tar jeg også opp, men får beskjed om at alt er min skyld og spesielt fordi vi ikke bor sammen. Jeg sier at vi må få ordnet på dette før vi flytter sammen. Nei, noen dialog om dette blir det ikke. Stadige krangler istedenfor og lysten til samboerskap forsvinner. Ved en anledning slår hun til meg gjentatte ganger fordi hun påstår at jeg "siklet etter en dame på en fest". Noe som absolutt ikke stemmer. Jeg må nesten tvinge en beklagelse ut av henne for at hun gikk til angrep på meg.

Vi er fremdeles sammen, men forholdet er dårlig. Kritikken mot meg hangler og jeg sier at det blir ikke noe samboerskap før vi kan snakke sammen. Hun mener at årsaken til kritikken er min manglende vilje til å flytte inn til henne. Jeg vet ikke om jeg kan stole på henne. Jeg vil ikke på nytt inn i et samboerskap som ødelegger meg både fysisk og psykisk. Ber henne om forståelse må får bare ukvemsord tilbake.

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

[Professor Balthazar]

Du vet vel svaret selv? Er enig med deg, skygg unna, det blir garantert ikke å gå over.

[Biff1]

Enig ^^^

Og jeg ville tatt en kraftig selvrefleksjon på hvordan noen kan oppføre seg sånn mot deg. Tilfeldig eller ei så må folk respektere den du er og behandle deg godt.

 

[nomore]

Kjipe partnere blir ikke bedre av;
- at man akseptere dårlig oppførsel
- at man flytter sammen
- at man tar opp boliglån sammen
- at man gifter seg
- at man får barn sammen

Kjipe partnere som behandler deg dårlig vil enten bare fortsette å behandle det dårlig eller så får de enda flere grunner og muligheter for å behandle deg dårlig.

Stikk.

[Gjest 70f50...b0b]

TS som skriver:

Takk for alle svar. Jeg har sagt at kan du ikke det minste se at all denne kritkken du kommer med skader forholdet vårt og at du vil gjøre det som skal til for at dette stopper slik at vi kan ta forholdet vårt et steg videre. Dessverre faller dette i dårlig jord og jeg møtes bare med en hånlig tone og at det er meg som må gjøre endringer. 

Mulig jeg er dumsnill og ettergivende, men dette sliter på meg.

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

[nomore]

Og du får ikke endret det.

Skal du få det bedre må du kutte ut denne personen fra livet ditt. Det finnes faktisk oppegående kjærestemateriale der ute men du har vært uheldig så langt.

Det betyr ikke at du skal bli. Tvert i mot.

[Corp Por]

I min erfaring er kvinner ekstremt dårlige på selvrefleksjon og kompromisser. De er veldig tilpasningsdyktige og fleksible en periode, men når de føler seg trygge på at du har landet i deres reir kommer deres egentlige jeg frem.

Nå skal man ofte ikke ta alle under en kam og som mann så ser jo selvfølgelig jeg bare kvinnene i samliv, men samtlige mine partnere synes jeg har vært dårlige på å inngå kompromisser. Det er lav takhøyde og mye fokus på fasade.

Jeg har ikke det inntrykket at menn er så veldig falske når de inngår forhold. Altså - menn er nok veldig falske i den innledende fasen og de egentlig bare er ute etter et ligg, men jeg har ikke det inntrykket at menn fremstår som en annen person over tid. Kanskje en kvinne vil komme med noe input om hvordan vi menn oppleves over tid. Slutter vi å bry oss? Begynner vi å klage på de samme ting vi tidligere anså som tiltrekkende?

En person som rakker ned på deg og gir meg en negativ total er åpenbart en person du må ditche før du får unger med denne. Det gir ikke mening å kjempe for å være sammen med noen som får deg til å føle deg ulykkelig. Har dere ikke engang barn sammen så er det jo bare til å ta mobilladeren med deg og bo et annet sted.

Men er det et forhold som av en eller annen grunn fortjener å jobbes med så må det snakkes sammen. Klarer ikke den andre parten å se din side av saken under hele tatt så er jo saken selvsagt. Men dersom den andre klarer å se din side så handler det bare om tydelig kommunikasjon og å lage signaler for markere når uønsket atferd oppstår uten å starte en konflikt der og da.

[Gjest 70f50...b0b]

Invader Zim skrev (1 time siden):

I min erfaring er kvinner ekstremt dårlige på selvrefleksjon og kompromisser. De er veldig tilpasningsdyktige og fleksible en periode, men når de føler seg trygge på at du har landet i deres reir kommer deres egentlige jeg frem.

Nå skal man ofte ikke ta alle under en kam og som mann så ser jo selvfølgelig jeg bare kvinnene i samliv, men samtlige mine partnere synes jeg har vært dårlige på å inngå kompromisser. Det er lav takhøyde og mye fokus på fasade.

Jeg har ikke det inntrykket at menn er så veldig falske når de inngår forhold. Altså - menn er nok veldig falske i den innledende fasen og de egentlig bare er ute etter et ligg, men jeg har ikke det inntrykket at menn fremstår som en annen person over tid. Kanskje en kvinne vil komme med noe input om hvordan vi menn oppleves over tid. Slutter vi å bry oss? Begynner vi å klage på de samme ting vi tidligere anså som tiltrekkende?

En person som rakker ned på deg og gir meg en negativ total er åpenbart en person du må ditche før du får unger med denne. Det gir ikke mening å kjempe for å være sammen med noen som får deg til å føle deg ulykkelig. Har dere ikke engang barn sammen så er det jo bare til å ta mobilladeren med deg og bo et annet sted.

Men er det et forhold som av en eller annen grunn fortjener å jobbes med så må det snakkes sammen. Klarer ikke den andre parten å se din side av saken under hele tatt så er jo saken selvsagt. Men dersom den andre klarer å se din side så handler det bare om tydelig kommunikasjon og å lage signaler for markere når uønsket atferd oppstår uten å starte en konflikt der og da.

Ta her igjen.

Mye fornuftig i det du skriver. Nei, det er ikke mye som binder oss sammen. Ingen unger, bolig osv. Jeg har bare et sterkt ønske om å få det til å funke. Når det er sagt, så har jeg mange ganger forsøkt å få til en dialog, men hun vil ikke komme meg i møte overhode.

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

[panzerwolf]

Gjest 70f50...b0b skrev (7 timer siden):

Ta her igjen.

Mye fornuftig i det du skriver. Nei, det er ikke mye som binder oss sammen. Ingen unger, bolig osv. Jeg har bare et sterkt ønske om å få det til å funke. Når det er sagt, så har jeg mange ganger forsøkt å få til en dialog, men hun vil ikke komme meg i møte overhode.

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

Jeg tipper du har samme "problemet" som meg - å være for snill og lojal mot avgjørelser som er tatt. Særlig sistnevnte er vanlig; man ønsker å være lojal mot det forholdet man tross alt startet og bruker mye energi på å fikse en dødende greie. Heldigvis så ser du disse sidene før dere flytter sammen. I et samboerskap, er også de potensielle konfliktflatene langt flere, og her er det jo rimelig låst allerede før oppstart. Kutt henne ut helt. Jeg lærte til slutt og er endelig i et bra og sunt forhold ?

 

[henrikwl]

Gjest 70f50...b0b skrev (15 timer siden):

Jeg har bare et sterkt ønske om å få det til å funke.

Hvorfor har du det? Hva er det denne dama har, som du ikke vil miste? Det er jo helt åpenbart ikke en varm og kjærlig personlighet?

[Gjest 70f50...b0b]

henrikwl skrev (5 timer siden):

Hvorfor har du det? Hva er det denne dama har, som du ikke vil miste? Det er jo helt åpenbart ikke en varm og kjærlig personlighet?

TS igjen her:

Jeg sliter med å gi et fullgodt svar på dette. Er vel en blanding av frykt for å miste et fast holdepunkt i livet, mye av det sosiale og en følelse at jeg skylder henne noe. Tenker da dette rundt samboerskap. Jeg ser jo også at dette er ikke er en fornuftig tanke siden jeg flere ganger har sagt ja til et samboerskap hvis hun kan innse at all denne hakking og kritiser må opphøre. Hun hverken erkjenner at det er et problem og vil absolutt ikke gjøre noe med det. Det eneste hun mener er at dette er min skyld siden jeg har utsatt samboerskap i de uendelige. 

Jeg er vel den type som sliter med å skuffe noen. Som nevnt i begynnelsen av denne tråden måtte det flere fysiske angrep til før jeg tok mitt hatt og gikk i forrige forhold. Kanskje jeg bør oppsøke en terapaut eller lignende for å et bedre perspektiv på livet osv?

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

[coffeee]

Hovedproblemet ditt ser ut til å være fullstendig mangel av selvrespekt og selvtillit. Du fremstår som ubesluttsom, svak og en push-over. Kanskje de egenskapene kvinner forakter aller mest hos menn. Du må bygge deg opp på et personlig plan, og det gjør du aller best alene. Hvis det å være alene er noe du frykter, er det nok på høy tid at du blir det for en periode. Slutte å date alenemødre kan også være en idé for fremtiden. 

[henrikwl]

Gjest 70f50...b0b skrev (32 minutter siden):

TS igjen her:

Jeg sliter med å gi et fullgodt svar på dette. Er vel en blanding av frykt for å miste et fast holdepunkt i livet, mye av det sosiale og en følelse at jeg skylder henne noe. Tenker da dette rundt samboerskap. Jeg ser jo også at dette er ikke er en fornuftig tanke siden jeg flere ganger har sagt ja til et samboerskap hvis hun kan innse at all denne hakking og kritiser må opphøre. Hun hverken erkjenner at det er et problem og vil absolutt ikke gjøre noe med det. Det eneste hun mener er at dette er min skyld siden jeg har utsatt samboerskap i de uendelige. 

Jeg er vel den type som sliter med å skuffe noen. Som nevnt i begynnelsen av denne tråden måtte det flere fysiske angrep til før jeg tok mitt hatt og gikk i forrige forhold. Kanskje jeg bør oppsøke en terapaut eller lignende for å et bedre perspektiv på livet osv?

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

Andre mennesker skal ikke være krykker du trenger for å fungere. Det er det aller dårligste utgangspunktet å inngå et forhold med noen på. Du trenger å kunne stå støtt på egne ben og trives i eget selskap, først da vil du kunne klare å stille de krav til en potensiell livspartner som er nødvendige for at du skal genuint trives i forholdet.

Du trenger å slå opp med denne dama, skaffe deg et nettverk av familie og venner og potensielt finne deg en terapeut som kan hjelpe deg å finne en egenverdi ut over "hvor nyttig er jeg for andre?".

[23:4]

Gjest 70f50...b0b skrev (4 timer siden):

Jeg er vel den type som sliter med å skuffe noen. Som nevnt i begynnelsen av denne tråden måtte det flere fysiske angrep til før jeg tok mitt hatt og gikk i forrige forhold. Kanskje jeg bør oppsøke en terapaut eller lignende for å et bedre perspektiv på livet osv?

Det du sier vil alle snille mennesker. Men du må ha med deg i tankene dine at mennesker du møter ikke alltid er det du har forestilt deg. Derfor ta aldri noen avgjørelser om forhold så lenge du er forelsket, vent til det har roet seg ned. Gi alltid aktuelle forhold god tid, se hvordan en partner reagerer på "stress" i forholdet og så ta avgjørelser. Binde seg for sterkt tidlig er aldri lurt, først når man er blitt mye bedre kjent kan slike tanker komme. Og dette tar alltid tid! Du trenger ikke terapeut for å få slike perspektiver på livet ditt. Gå alltid forsiktig frem, og endrings motstand hos en partner på områder der man må bli enige? Finne en felles plattform er alltid røde flagg. For dette kommer bare ikke til å endre seg mye videre. Jeg er selv akkurat der, men langt ifra slike signaler som du her beskriver. Da hadde jeg aldri tatt det videre. 

[Gjest 70f50...b0b]

coffeee skrev (3 timer siden):

Hovedproblemet ditt ser ut til å være fullstendig mangel av selvrespekt og selvtillit. Du fremstår som ubesluttsom, svak og en push-over. Kanskje de egenskapene kvinner forakter aller mest hos menn. Du må bygge deg opp på et personlig plan, og det gjør du aller best alene. Hvis det å være alene er noe du frykter, er det nok på høy tid at du blir det for en periode. Slutte å date alenemødre kan også være en idé for fremtiden. 

TS her:

Jeg er nok redd for at du har mye rett her. I begynnelsen av forholdet var ting motsatt. Hun løp etter meg, jeg avviste henne flere ganger. Men etterhvert har tingene endret seg. Som nevnt var jeg også veldig innstilt på et samboerskap, men langsomt har liksom hun overtatt styringen og jeg har bøyd av ved flere ganger. Har lovet meg selv at nok er nok, men har likevel bøyd av og latt vær å stå opp for det jeg hadde lovet meg selv. Og der sitter jeg idag. Med en gnagende tvil om det er rett å si at nok er nok.

Anonymous poster hash: 70f50...b0b

[23:4]

Gjest 70f50...b0b skrev (8 minutter siden):

Jeg er nok redd for at du har mye rett her. I begynnelsen av forholdet var ting motsatt. Hun løp etter meg, jeg avviste henne flere ganger. Men etterhvert har tingene endret seg. Som nevnt var jeg også veldig innstilt på et samboerskap, men langsomt har liksom hun overtatt styringen og jeg har bøyd av ved flere ganger. Har lovet meg selv at nok er nok, men har likevel bøyd av og latt vær å stå opp for det jeg hadde lovet meg selv. Og der sitter jeg idag. Med en gnagende tvil om det er rett å si at nok er nok

Redd stumpene nå da og sett ned foten. Alle kan gjøre feil, men det du forteller er at du ikke bare er i tvil, du vet at du må sette ned foten. Gjør akkurat dette nå, ta så alt videre utifra det. 

[Takk for meg]

Dette burde si seg selv - det fungerer ikke og det er barn med i bildet - skygg unna asap

[aomt]

Det finst utrulig mange, kjekke damer der ute. Slutt å sløse din tig på forhold som ikkje fungerer. Det blir aldri bedre. Eg sier ikkje dama di er ikkje god. Men det høres ut som dere ikkje passer sammen.
Dess mindre tid du bruker på ho, dess lenger tid får du sammen med noen andre. Eg har aldri angra på noen avslutta forhold.

[Taurean]

Sørg for at energien stemmer neste gang; Sjekk ditt eget stjernetegn og helst dekan, og eventuell ny partner. I tillegg til det her, ikke ta noen kuler i det hele tatt. Vær snill, men ikke godta noe som helst. Én eneste hendelse, si at forholdet er over hvis ho ikke bedrer holdning. Skal man sette barn til verden så må det psykososiale være 100% i orden. Lar du noe dritt få fotfeste, så er det gjort.

Endret 4. januar 2020 av Taurean

[Gjest b29c8...704]

Her er det bare å rømme. Forholdet bør ikke tas videre og det vil ikke bli bedre. Anse deg selv som heldig som oppdaget dette nå og ikke senere. Jeg var uheldig og oppdaget ikke hvem jeg hadde valgt før etter vi var gift og hadde fått barn. Da kom det ekte vesenet frem. Det som brukte opp alle våre penger, la seg på sofaen mens jeg gjorde alt annet. Som kun kritiserte og brukte «vi er gift, så nå er det trygt å være seg selv» hver gang jeg spurte hvor dette monsteret hadde gjemt seg de årene før vi ble gift.

Anonymous poster hash: b29c8...704