– TU-redaktøren tar feil: Hydrogenbiler er en del av løsningen

[Jens Kr. Kirkebø]

oophus3do skrev (2 timer siden):

Du glemmer at du må lage komplett nye rasteplasser for dette, og at dermed vil areal-bruken bli større. 

Jeg forstår ikke helt hvordan det går ann å argumentere for dette. Hydrogenstasjonene kan du bruke på allerede utnyttede plasser på eldre bensinstasjoner - og vi kan til og med erstatte dieselpumper med dem på sikt. Rasteplassene har vi fra før av, men hvis du i tillegg skal bygge hurtiglading der, så må du ta av mer plass for å tilby samme mengde oppstillingsplasser på rasteplassen. Altså vil hurtiglading kreve mer plass enn en normal bensin/diesel/hydrogen pumpe. 

 

Jeg tenker i lengre perspektiver, når transporten er helelektrifisert. Da trengs ingen kortpauseplasser uten lading. Klart, helt i starten må man bruke litt ekstra arealer, men på sikt installerer man bare ladere på eksisterende plasser. Det er STOR manko på både kortpauseplasser og døgnhvileplasser nå, så vi må uansett bruke mer areal. Nå stopper jo ofte lastebilene på helt uhensiktsmessige steder for å ta hvile (f.eks på siden av avkjøringsramper på motorveien). 

[Sturle S]

4 hours ago, Del said:

Næmen, er det ikke selveste Buffalo bløff.

Ad hominem.  Når det er det beste argumentet du har å komme med, veit vi allereie veldig mykje om resten.

Quote

Vet du virkelig ikke, eller bløffer du bevisst i et håp om at ingen sjekker fakta? Toyota har ledet utviklingen av faststoffbatterier på verdensbasis i flere år. Selv din elskede Tesla er avhengig av at de lykkes.

Du skuldar meg for å bløffe!?  Teslaen min har gått fint i over fem år no, i over 160.000 km, som er lenger enn nokon hydrogenbil som har vore registrert på norske skilt, og lengre enn dei fleste av hydrogenbussane som vart registrert i 2012, og det har han gjort heilt utan faststoffbatteri.  (Forresten har ingen bil med HY-skilt og brenselcelle gått over 100.000 km, sjølv om vi reknar med dei som er avskilta.  Dei som har gått so langt har hatt forbrenningsmotor på hydrogen.)

Quote

Jeg google litt for deg denne gangen også:

https://www.reddie.co.uk/2019/04/04/solid-state-batteries-a-potential-game-changer-in-energy-storage/

Uten faststoffbatterier er det ikke sikkert batterier vil få det nødvendige gjennombruddet for å konkurrere ut fossilt brennstoff i tide. Her er en relevant passasjen fra artikkelen:

No er elbilar på veg til å utkonkurrere eksosbilar heilt fint utan faststoffbatteri, men medan Toyota forskar har andre fått ferdige produkt ut døra:

http://www.prologium.com/NewsDetail.aspx?02F0EA87FB60FF52003AB70EAECFE03EC80757D9C75EC0112CE56C9033E6D8B629FB2DB50C8DDEC78E184793A0307DAEED69137B4B11DC5538F6F343588D6743966141B083FE2FDA0A61111DF6FF8475623147C3BF91C7CF

http://www.prologium.com/NewsDetail.aspx?02F0EA87FB60FF52003AB70EAECFE03EC80757D9C75EC01187A1CD734D8D9FC370EF7C8648DC5DF72895A03F3199B64D0F73A0CAFA1C6A7971698EBA72E78241DD354C2E7E7718C303AEDD661C1E1FD0660F1139880B96F0

 

Tal på patentar er ikkje eit godt mål på innovasjon.  Dei fleste patenterer berre nøkkelkonsept etter at produktet er ferdig utvikla, og held resten hemmeleg for konkurrentane.

 

Faststoffbatteri er heller ikkje nokon revolusjon.  For Toyota er det ei stor forbetring.  Dei har berre 1/5 av batterikapasiteten pr kg samanlikna med konkurrentane.  For andre skjer det stadige forbetringar av eldre kjemiar, som gjer at det slett ikkje er sikkert at faststoffbatteria er so mykje betre når dei kjem so langt som til bilar:

https://electrek.co/2019/12/26/tesla-patents-battery-chemistry-cheaper/

 

For det tredje er nyandre batterikjemiar vel so inteessante.  Li-S har vore kjent lenge, men ingen har klart å lage praktisk brukbare batteri med lang levetid.  No er dei berre i bruk i militære dronar som skal halde seg oppe i månadsvis.  Men forbetringar skjer på den fronten òg:

https://www.electrive.com/2020/01/08/monash-u-researchers-advance-li-s-battery-tech/

 

Difor ville eg vore litt forsiktig, om eg var deg, med å presentere faststoffbatteria til akkurat Toyota som noko min gamle Tesla frå 2014 er avhengig av.

Quote

Grønnvasking du liksom, hvor tar du det fra? Greit at gass-produsenter, og enda værre, kull, som reformerer til hydrogen uten CCS er en stor trussel som kaster mørke skygger over hydrogen, men vi bør vel forsøke å forholde oss rasjonelle likevel?

Av dei tyske delstatane som satsar mest på hydrogen finn vi Brandenburg.  Ein stat med over 50% brunkol i miksen.  Elektrolysørane står ved brunkolkraftverka, for der har dei god kraftforsyning, som dei slit stadig meir med å få lov til å levere ut på nettet fordi fornybar kraft har prioritet.  Hydrogenet vert "grønt" ved at dei kjøper opphavsgarantiar som seier at nokon har produsert like mykje fornybar kraft ein gong dei siste 13 månadane.

Quote

Det er mange som har tolket NAF tallene til å bety nybilkjøp. Jeg tror ingen av dem har gjort det bevisst, men det kan jeg naturligvis ikke vite. Påfallende hvor rask du er til å kalle folk løgnere, du bør tenke mye mer på din egen bredside når du presenterer tall.

Kva har nybilsal med saka å gjere?  Problemet er at konklusjonen ikkje fylgjer av premissa, og når du trekkjer inn nybilsal rotar du berre inn fleire konklusjonar som ikkje fylgjer av premissa.

Quote

At fylling går fortere betinger naturligvis fyllemuligheter, det skjønner jo alle. At rekkevidde er en fordel for hydrogen, er også opplagt for meg. Jeg registrerer at du er av en annen oppfatning.

Den praktiske rekkjevidda til ein hydrogenbil med rekkjevidde på 650 km er jo mykje kortare enn ein elbil med rekkjevidde på 610 km.  Elbilen kan du lade heime, so den har full tank allereie frå turen startar.  Hydrogenbilen må du køyre innom ein spesiell stasjon for å fylle.  Svært få køyrer forbi ein hydrogenstasjon dagleg.  For dei som må køyre langt for å komme til ein hydrogenstasjon er ein hydrogenbil heilt ubrukeleg.  Eg har tre superladarar innan to timars rekkjevidde heimefrå, men eg hadde jo aldri kjøpt bilen min dersom eg var avhengig av å køyre til ein av dei for å lade.  Då måtte det ha vore ein i sentrum her.  (Og det ville vore mykje billigare å byggje ut superladarar i kvart bygdesentrum enn hydrogenstasjonar.)

Quote

Jeg har sett dine profetier over dette, og av nysgjerrighet fulgt med utviklingen i Tyskland i år. Dette er et kroneksempel på din bløffing. Utbyggingen i Tyskland har gått raskt i hele år, spesielt etter våren. Stasjoner du mente var permanent stengt er åpnet. I skrivende stund er 110 stasjoner åpne i vest-Europa, i høst var aldri tallet over 100, og ja det er Tyskland som utgjør forskjellen. Alle kan jo følge med selv:

https://h2.live/en

Skroll litt ned på siden så ser du utviklingen i Tyskland siden 2017. Ingen tegn til avmatning siden i vår nei. Faktisk er antallet stasjoner i Tyskland omtrent doblet siden våren.

Då les du grafen heilt feil.  I mai var det 76 stasjonar.  Som alle andre kan sjå det var ein sterk vekst frå 55 i november 2018 til 76 i mai/juni.  I desember var det 79, so dukka det opp to til fordi dei la til stasjonar i prøvedrift på kartet.  Etter at dei tyske bilprodusentane vart samde om å satse på batteri framfor hydrogen dei neste åra, har utbygginga dabba veldig av.  Målet var 100 innan 2019, og det nådde dei ikkje.

Endret 8. januar 2020 av Sturle S

[oophus]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

En hydrogenstasjon som skal produsere 40 kg hydrogen i timen trenger 2,2 MW. Solceller gir under optimale forhold ca 250 W/m2. 2 200 000 W / 250W/m2 = 8800 m2 areal. Ved klarvær regner man at solceller kan levere tilsvarende 8 timer fullproduksjon. En hydrogenstasjon med 8800 m2 solceller klarer altså å levere ca 320 kg hydrogen på de beste soldagene. Skal elektrolysøren bare stå i standby resten av døgnet eller kobles til kraftnettet? Med 2,2 MW så makseffekten og kostnadene i den forbindelse blir det samme som om man droppet solceller?

Solceller er vel og bra, men det krever som du ser veldig mye areal før det monner og den periodevise produksjonen gjør at elektrolysøren enten må stå uproduktiv når det er mørkt eller knyttes til et elnett.

Vi snakket om døgnhvileplassen ved Fugleåsen. Om du måler arealet til det området, så ser du at den er på gode 20,558 m2 areal (egentlig mye mer siden jeg kun tok en av plassene). Altså nok i massevis for å utnytte solkraft, og få nok til ei god og kraftig produksjon. Garantert mer enn man egentlig trenger, som jo da gjør det gunstig for oss å subsidiere ekstra arealet til å få fylt opp plassen, slik at man også ved maks-produksjon har nok til overs for å lade andre ting - eventuelt fore nettet med mer fornybar kraft. 

Du må tenke på at hydrogenstasjonen har ei maks-kapasitet i lagringen som er beregnet behovet for hydrogen på den plassen. Om vi er lure, noe jeg håper vi er - så klarer vi å lage et fond ala NOx fondet, eller lignende for å pushe på for fornybar kraft ved slike tilfeller. Altså at for at en hydrogentilbyder skal få innvilget søknaden om å få produsere og selge hydrogen der, at han må installere "sol-tak" over døgnhvileplassen nok til sitt behov og litt mer. Resten av taket kan staten gjennom fondet ta seg av og fylle det helt ut med solceller. 

Det er sikkert mange måter å gjøre det på, men det ville jo vært en fordel at når man først skal lage hurtiglading/hydrogenpåfylling ved et slikt sted, at man sørget for å få med fornybar kraft inn der i samme slengen på slike områder. 

Hydrogen kan jo både være en buffer for FCEV samt BEV ved å kjøre det i revers på ekstremt gode perioder med sol. 

 

[oophus]

Jens Kr. Kirkebø skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker i lengre perspektiver, når transporten er helelektrifisert. Da trengs ingen kortpauseplasser uten lading. Klart, helt i starten må man bruke litt ekstra arealer, men på sikt installerer man bare ladere på eksisterende plasser. Det er STOR manko på både kortpauseplasser og døgnhvileplasser nå, så vi må uansett bruke mer areal. Nå stopper jo ofte lastebilene på helt uhensiktsmessige steder for å ta hvile (f.eks på siden av avkjøringsramper på motorveien). 

Ja det er jo greit å se for seg fremtiden slik. Personlig trur jeg ikke vi kommer til å føre strøm overalt der det idag er rasteplasser og døgnvileplasser, som ved flere tilfeller er litt utenfor støy fra veiene. De skal jo tross alt sove. Det vil isåfall bli enda dyrere enn hva SINTEF har sett for seg det vil koste for å støtte hurtiglading kun for personbiler, om man skal ta med lang og tungtransport i tillegg. 

[Jens Kr. Kirkebø]

oophus3do skrev (1 time siden):

Joda, teoretisk så ser det jo fint ut. Inntil videre så sliter bensinstasjoner på inntjeningen for hurtiglading nettopp grunnet kostnader knyttet til maks-effekt inn til stasjonene og ladenettverket. Altså kan man anta at prisen å betale for å støtte ladingen på det dyreste tidspunktet i døgnet faktisk har en betydning. 

En 2,2MW elektrolysør er nok i det største laget for ei gjennomsnittlig stasjon også, når man ser på hvilke lager som blir solgt, så virker det som om det er nok med 100kg lager nå i første omgang. 100kg lager på en slik stor elektrolysør hadde fylt seg opp iløpet av noen få timer, som igjen betyr at du kunne skrudd av produksjonen i majoriten av døgnet, og kun brukt de billigste timene på natten for å fylle lageret. La oss si 200 kg lager, så trenger man i det minste 5 timer av døgnets billigste 24 timer på å produsere opp lageret. 

Med et lager på 100kg vil man ikke kunne fylle to lastebiler som kommer etter hverandre engang. Den første får 60kg og den neste må nøye seg med 2/3 tank. Om det er langt til neste stasjon blir han kanskje stående et par timer ekstra for å få full tank. Bil nr. 3 kommer da til en helt tom stasjon. Det er nok en smule håpløst...

Vi har en stasjon her i Fredrikstad som har noen få døgnhvileplasser samt to pumper for dieselfylling. Det er ikke uvanlig å se en del biler i kø ved pumpene der. 

[oophus]

Sturle S skrev (11 minutter siden):

Av dei tyske delstatane som satsar mest på hydrogen finn vi Brandenburg.  Ein stat med over 50% brunkol i miksen.  Elektrolysørane står ved brunkolkraftverka, for der har dei god kraftforsyning, som dei slit stadig meir med å få lov til å levere ut på nettet fordi fornybar kraft har prioritet.  Hydrogenet vert "grønt" ved at dei kjøper opphavsgarantiar som seier at nokon har produsert like mykje fornybar kraft ein gong dei siste 13 månadane.

https://mwae.brandenburg.de/media/bb1.a.3814.de/Wasserstoff_Industrie_Potenzialstudie_Brandenburg_Zusammenfassung.pdf

Jeg syns ikke Brandenburg er så dårlige som du skal ha dem til å være jeg. De har da gode planer for å fikse utfordringene sine med planer frem til 2025 og 2035. 

 

[oophus]

Jens Kr. Kirkebø skrev (8 minutter siden):

Med et lager på 100kg vil man ikke kunne fylle to lastebiler som kommer etter hverandre engang. Den første får 60kg og den neste må nøye seg med 2/3 tank. Om det er langt til neste stasjon blir han kanskje stående et par timer ekstra for å få full tank. Bil nr. 3 kommer da til en helt tom stasjon. Det er nok en smule håpløst...
 

Joda, det var bare et eksempel som omhandlet et lager av energi. Om behovet er 100 kg eller 1000 kg spiller ikke noen rolle når behovet for å få det ut kommer i "bursts". Altså kan du bruke lang tid på å sakte nå taket i lageret uten å trekke for mye effekt, siden behovet kommer i bølger. Flere biler i helgene betyr jo bare at lageret må takle det trykket. Resten av uken så har du tid til å bygge deg opp igjen. 

 

Jens Kr. Kirkebø skrev (21 minutter siden):

Vi har en stasjon her i Fredrikstad som har noen få døgnhvileplasser samt to pumper for dieselfylling. Det er ikke uvanlig å se en del biler i kø ved pumpene der. 

Ok. Så noen ganger så ser du folk som står 10+10 minutter i kø? Fremdeles ikke like irriterende som å stå i 45 minutter i kø, før du får startet på dine 45 minutter igjen. 

[Jens Kr. Kirkebø]

oophus3do skrev (13 minutter siden):

Ok. Så noen ganger så ser du folk som står 10+10 minutter i kø? Fremdeles ikke like irriterende som å stå i 45 minutter i kø, før du får startet på dine 45 minutter igjen. 

Jeg bare passerer der, gidder ikke å stå og måle hvor lang tid hver bil bruker

45 minutter vil du aldri stå i kø på en Megacharger siden man aldri vil installere kun én lader. Tar vi utgangspunkt i f.eks 8 ladere hvil den bli en ny lader ledig i snitt hvert sjette minutt. Så om du har en foran deg i kø kan du forvente å vente i 12 minutter. 

Jeg sto som nr. 9 i kø på Lillehammer SuC en skjærtorsdag, der er det 10 ladere men en var i ustand. Ventet allikevel bare i drøye 20 minutter. På en større plass som f.eks Rygge med 44 uttak vil det bli et nytt uttak ledig i snitt oftere enn hvert minutt. 

[oophus]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 minutter siden):

45 minutter vil du aldri stå i kø på en Megacharger siden man aldri vil installere kun én lader. Tar vi utgangspunkt i f.eks 8 ladere hvil den bli en ny lader ledig i snitt hvert sjette minutt. Så om du har en foran deg i kø kan du forvente å vente i 12 minutter. 

Det stemmer jo ikke overrens med en uttalelse du hadde tidligere angående antall lastebiler som går over svinesund, med ordene "aldri" med kun 8 ladere - der du forventet at behovet ville være minst 40 lastebiler? 

Samt du lager igjen et matematisk eksempel som er basert på det mest optimale. Hva skjer hvis alle lastebilene kommer samtidig pga stopp på veien pga arbeid f.eks og kødannelse der i forkant. Da kommer alle mer eller mindre samtidig, og du får 35 minutter ladekø selv i et slikt tilfelle hvis det går 10 minutter mellom første og siste av de 6 bilene som kommer.

I tillegg så forventer man optimal ladehastighet gjennom hele fjøla hele tiden. Greit nok så kan hydrogenpumpen fryse fast slik at man utsetter køen med 3-4 minutter. Men slike feil forekommer i lading også. En ladestolpe som er ute av drift. En som må kontaktes support for å restarte. En ladehastighet som ikke er optimal. etc. 

Jens Kr. Kirkebø skrev (9 minutter siden):

Jeg sto som nr. 9 i kø på Lillehammer SuC en skjærtorsdag, der er det 10 ladere men en var i ustand. Ventet allikevel bare i drøye 20 minutter. På en større plass som f.eks Rygge med 44 uttak vil det bli et nytt uttak ledig i snitt oftere enn hvert minutt. 

Det er jo bare å lese om dette hver påske. Jeg har selv sluttet å bruke elbilen ut til fjellet til hytta grunnet dette, og der er 20 minutter flaks om det er alt man må vente. Samt blir det jo fint verre med ei stor flåte med lastebiler. Hvordan skal vi forvente at lademulighetene for dem plutselig er bedre enn dagens situasjon der salget tar over for utbyggingen? Er det en risiko selvstendige langtransports-sjåfører vil ta? 

Vil 1MW lading være standard, eller omhandler dette kun Tesla Semi? 

[Espen Hugaas Andersen]

5 hours ago, oophus3do said:

Igjen, du lager et scenario som ikke gir mening. En hurtigladestasjon på 2,2MW vil aldri ha biler kommende i tog, der hver bil kommer perfekt etter den andre - slik at du ender opp med å støtte det du sier der. Du må se på lade-behovet til oss i biler, og se når vi faktisk lader, og når vi faktisk trekker strøm ut av stasjonen. 

Hvis hydrogenstasjonen støtter 100 biler i snitt i døgnet, så vil det kanskje være 5  biler iløpet av natta (24-06). 20 biler før jobb (06-09) og 70 biler etter jobb (15-24) med 5 biler til som er litt "tilfeldig" ellers i døgnet. Dette vil den stasjonen fint takle siden energien den trenger uansett er lagret og produsert på forhånd, for som vi så tidligere, så hadde vi fint klart oss til dette scenarioet med litt over 1MW effekt ut til stasjonen.

Ja, jeg forventer noe lignende for hurtigladerne. Sier vi hver av disse 100 bilene bil trenger 435 km/80 kWh inkludert tap i lading (utregnet fra kapasiteten til 1 MW elektrolysør) vil kapasiteten for en hurtigladerinstallasjon være maks 12,5 biler per time. Da vil din etterspørselskurve tilsvare 7% utnyttelse i seks timer på natten, 53% utnyttelse i 3 timer på morgenen, 7% utnyttelse i 6 timer på dagen og 62% utnyttelse i 9 timer på kvelden.

Snittutnyttelsen blir 100 biler / (24h x 12,5 biler/h) = 33%

Eventuelt kan man si at utnyttelsen tilsvarer 100% i (100 / 12,5) = 8 timer per døgn.

5 hours ago, oophus3do said:

Du sier at hydrogenstasjonen krever 3x mer strøm. Hvordan får du tapet under hydrogenproduksjon og lagring til å bli såpass? Glem brenselceller, for det er jo etter stasjonen har tjent penger på  produsering, lagring og salg av hydrogenet. 80-85% effektiv elektrolyse, pluss 2-3 kW per kilo komprimert hydrogen, vil ikke tilsvare 3x mer energi. 

Jeg sier ikke at det krever 3 ganger mer strøm. Du sa det, når du sa at 2,2 MW i en time tilsvarer 40 kg hydrogen. Det er altså 2200 kWh / 40 kg = 55 kWh/kg. Dette er et tall som er ganske optimistisk i forhold til dagens teknologi, når man tar hensyn til komprimering og nedkjøling av hydrogenet, men er sånn noenlunde oppnåelig på sikt.

Men for å se på tallet ditt litt nærmere. HHV for hydrogen er 39,4 kWh/kg. Med 85% virkningsgrad for elektrolysøren er det 46,55 kWh/kg for produksjonen. Så må man ta hensyn til transformering og likeretting av nettspenning, som har kanskje 90% virkningsgrad. Da er man oppe i 51,7 kWh/kg. Da har man 3,3 kWh/kg til komprimering, forhåndskjøling, osv, om man skal holde seg under dine 55 kWh/kg.

Endret 8. januar 2020 av Espen Hugaas Andersen

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (12 minutter siden):

Jeg sier ikke at det krever 3 ganger mer strøm. Du sa det, når du sa at 2,2 MW i en time tilsvarer 40 kg hydrogen. Det er altså 2200 kWh / 40 kg = 55 kWh/kg. Dette er et tall som er ganske optimistisk i forhold til dagens teknologi, når man tar hensyn til komprimering og nedkjøling av hydrogenet, men er sånn noenlunde oppnåelig på sikt.

Det er tall som er opnåelig idag, siden du kan kjøpe det idag. Utstyret det er snakk om beregner også med kompresjonen opp til 200 bar for lagring. 

Angående teknologier for å effektiviserer kompressjonen så jobbes det med, og NEL har blant annet invistert i dette firma her:

https://hyethydrogen.com/technology/operating-principle/

Om det blir brukt eller ikke aner jeg ikke ennå. 

[Espen Hugaas Andersen]

5 minutes ago, oophus3do said:

Det er tall som er opnåelig idag, siden du kan kjøpe det idag. Utstyret det er snakk om beregner også med kompresjonen opp til 200 bar for lagring.

Det inkluderer da ikke komprimering fra 200 bar til 800-900 bar, og forhåndskjøling ned til -40C før fylling. Altså 55 kWh/kg er ikke oppnåelig med utstyret du snakker om.

[oophus]

For de som følger CES 2020 så kom Ballard nettopp ut med en analyse som påpekte at de mente det er høyst sannsynlig at prisen på samtlige FCEV produkter faller med 50% iløpet av de neste 10 årene. 

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (1 minutt siden):

Det inkluderer da ikke komprimering fra 200 bar til 800-900 bar, og forhåndskjøling ned til -40C før fylling. Altså 55 kWh/kg er ikke oppnåelig med utstyret du snakker om.

Du får vise frem til utstyret du skal bruke i regnstykket. Så mye arbeid orker jeg ikke ta på det, og jeg forholder meg kun til utstyret på hjemmesidene til NEL. Jeg regner med at 55kWh/kg er for lagring. 

[Espen Hugaas Andersen]

2 minutes ago, oophus3do said:

Du får vise frem til utstyret du skal bruke i regnstykket. Så mye arbeid orker jeg ikke ta på det, og jeg forholder meg kun til utstyret på hjemmesidene til NEL. Jeg regner med at 55kWh/kg er for lagring. 

Jeg brukte dine tall, selv om de er optimistiske i forhold til dagens teknologi.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (4 minutter siden):

Jeg brukte dine tall, selv om de er optimistiske i forhold til dagens teknologi.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke er optimitsk i forhold til dagens teknologi? Det er hentet direkte fra et produkt hos NEL. 55kWh/kg lagret hydrogen burde jo være greit så lenge det kommer fra et produkt man kan kjøpe? Jeg brukte også "maks" effekt-trekk. Det står oppført som 3.8-4.4 kWh/Nm3. 

Altså vil du lage et regnestykke på det, så får du vise frem utstyret du tar som utgangspunkt i det. 

Endret 8. januar 2020 av oophus3do

[Espen Hugaas Andersen]

Just now, oophus3do said:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke er optimitsk i forhold til dagens teknologi? Det er hentet direkte fra et produkt hos NEL. 55kWh/kg lagret hydrogen burde jo være greit så lenge det kommer fra et produkt man kan kjøpe? 

Altså vil du lage et regnestykke på det, så får du vise frem utstyret du tar som utgangspunkt i det. 

Som nevnt, de 55 kWh/kg tar ikke hensyn til komprimering fra 200 bar til 800-900 bar, og forhåndskjøling ned til -40C før fylling. Altså det tar ikke hensyn til all energibruken som kreves for å kunne fylle en hydrogenbil.

Men fortsatt, jeg brukte dine tall.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (Akkurat nå):

Som nevnt, de 55 kWh/kg tar ikke hensyn til komprimering fra 200 bar til 800-900 bar, og forhåndskjøling ned til -40C før fylling. Altså det tar ikke hensyn til all energibruken som kreves for å kunne fylle en hydrogenbil.

Men fortsatt, jeg brukte dine tall.

Ja, men så snakket vi om lagring også og ikke nødvendigvis hele rekka fra "well to wheel". Samt 55kWh/kg er "maks-effekt" i rangen til utstyret.  Som sagt står den oppført som 3.8-4.4 kWh og jeg brukte 4.4kWh. Så du kan havne under 55kWh/kg og ha en buffer for det du mener man må bruke under komprimering opp til 900 bar. 

Uansett så ser vi kjapt forbedringer i slik teknologi. Jeg har nettopp vist deg ei kilde, uten at du ville kommentere den. Hvorfor det? 

 

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg har allerede akseptert at 55 kWh/kg kan være mulig på sikt. Og forklarte hvordan det kan være mulig, med blant annet 85% virkningsgrad på elektrolysen.

(Og her har jeg forresten *kun* vurdert fra hydrogenfyllestasjonens strøminntak til hydrogenbilens tank, ikke "well to wheel".)

Endret 8. januar 2020 av Espen Hugaas Andersen

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (16 minutter siden):

Jeg har allerede akseptert at 55 kWh/kg kan være mulig på sikt. Og forklarte hvordan det kan være mulig, med blant annet 85% virkningsgrad på elektrolysen.

(Og her har jeg forresten *kun* vurdert fra strøminntaket til hydrogenfyllestasjonen til hydrogenbilens tank, ikke "well to wheel".)

Ok. Hva var egentlig formålet og poenget med posten isåfall? Ser at jeg slang på litt ekstra også. Det er ikke 2.2MW for høyeste range, det er nærmere 2.1MW. så 52,5kWh/kg. 

Kan ta med range: 

A485:

Net production Rate: 300-485 Nm3/h

Power consumption: 3.8-4.4 kWh/Nm3. 

1.1MW for ~25kg. = 44 kWh/kg.

2.1MW for ~40 kg = 52.5 kWh/kg

Så alt og i mellom der med det utstyret. 

 

 

Endret 8. januar 2020 av oophus3do