Effekttariffene kommer: Dette er apparatene som trekker effekt [Ekstra]

[Drogin]

sverreb skrev (6 minutter siden):

Nei, det er i ditt tilfelle like lønnsomt som uten effekttariff. Begge husene du skisserer får samme effekttariff, huset som sparer energi får redusert pris på energien akkurat slik de får i dag. 

Nei. For i dag beregnes nettleie også på strømmen som blir brukt(variabelt ledd / energiledd).
Huset som sparer energi vil spare mindre med NVEs forslag, fordi de fortsatt må betale samme abonement som sløse-huset. Med dagens løsning ville de spart både strøm og nettleie(variabel del).

Endret 6. januar 2020 av Drogin

[Mr_Spock]

Drogin skrev (18 minutter siden):

Et annet problem, riktignok satt litt på spissen for å fremheve problemet:

Anta man har investert store penger i å få et null-hus. Store deler av døgnet bruker husholdningen kun 0.2kw/h , unntatt når de skal lade elbilen - da trenger de 3 kw/h. Da må de betale abonement på 3kw/h, selv om de bruker det bare 6 timer i døgnet. (eller evt 11kw/h 2 timer i døgnet)

Anta videre at samme hus ikke gidder å invistere like mye i etterisolering og andre energisparingstiltak, og trenger jevnt over 3 kw/h gjennom hele dagen.  Med en enkel natt-senking av varmeovner etc kan dette huset nå lade bilen sin på 3kw/h gjennom natta.

Det blir mindre lønnsomt å ha energi-efektive hus sammenliknet med dagens løsning, da det blir vanskeligere å jevne ut forbruket sitt for effektive hus. Isteden må man abonere på noe man sjeldent trenger, og abonementprisen kreves hele døgnet.

Dette kan løses ved å ta høyde for når nettet trengs å avlastes og ikke.
Eller kanskje kunne forhandle inn perioder - at man kan registrere at mellom kl da og da abonerer jeg på en høyere effekt.
 

Så må man også ta høyde for hva som lønner seg mest - abonere på max forbruk, eller legge seg litt under i abonement og kalkulere inn å gå over innimellom, men ikke få nok straffe-gebyr til at du betaler mer enn du sparer på lavere abonement.
Når jeg skriver dette, så kommer jo også et annet problem inn - dette blir langt mer byråkratisk og kompliserende enn dagens strømlinjeformede system. Pun intended.

Jeg er helt med. Jeg har lenge savnet innspill fra enøk "folket" - om dette effektkjøret - men det virker som det er helt stille der i fra.

Jeg tror etterhvert at vi kommer å oppleve ganske absurde utviklinger og løsninger - på grunn av at det ligger blåruss løsninger til grunn for tekniske utfordringer.

Det handler stadig mer om hva som er best for kraftpodusenter og nettselskaper - ikke for brukerne.

[rm84]

Simen1 skrev (På 4.1.2020 den 15.21):

Ikke kims av sistnevnte. Jeg har hatt noe sånt i tankene ved neste behov for oppussing av kjøkkenet. Konkret tenker jeg på en Quooker Combi Fusion square med "energifordeler". Dette inkluderer en mini varmtvannstank på 7 liter som monteres rett under blandebatteriet i kjøkkenbenken. I mitt tilfelle har jeg 7 meter 10mm rør for varmtvann fra varmtvannsberederen til kjøkkenvasken. ...

Min VVB trekker også marginalt mer effekt (2,3kW). Med andre ord regner jeg med en liten effekt-reduksjon (kWh/h) med quooker sammenlignet med vanlig berederbruk. Jeg kommer uansett ikke til å fylle noe badekar fra kjøkkenkrana så jeg er ikke bekymret over 20 minutter "oppladingstid". Årsaken til at jeg vurderer en så dyr kran er enkelheten i å ha tilgang på kokende vann rett fra springen. Dyr "vannkoker" definitivt, men du verden så mye lekrere oppå kjøkkenbenken. Jeg vil kalle dette en energismart og effektsmart sak og ikke noe dårlig i effekt-sammenheng.

Hvis du fjerner varmtvannsberederen får du i tillegg plass til et 19" rack du kan fylle med batterier, omformere og slikt. Lage en DC-fordeling derfra til en semi-hurtiglader en dag det kommer på markedet, så har du plutselig utjevnet effekten til huset mye mer enn du får til ved å flytte forbruk på vvb. 
Jeg har det i hvert fall så trangt i vaskerommet at jeg må gjøre noe slikt for å få plass til batterier.

[Simen1]

Bare et fullstørrlse 19" rack uten batterier koster nok like mye som en 300L VVB. Blybatterier er dyre i drift (kort levetid) og Li-ion er dyre i innkjøp. Dessuten er jeg ikke veldig gira på å ha et tonn batterier i huset dersom det skulle brenne. Et eventuelt batteri ville i så fall blitt plassert i en utvendig bod med god brannmotstand mot husvegg. Som om ikke det var nok har jeg ikke noe tro på at batterier vil utjevne effekten mer enn en VVB. I praksis snakker du om UPS med dedikerte UPS-kurser og ingen revers-funksjon der det kjøres strøm ut tilbake på forsyningssiden. Reguleringsmuligheten til UPSen begrenses altså til å kunne droppe opplading dersom AMS-måleren måler høyt forbruk ellers. Man sparer kanskje 10A på en 1-fase kurs avhengig av oppsettet på UPSen. En VVB har akkurat samme reguleringsmulighet. Dvs. begrenset til å kunne spare 10A på en 1-fase kurs.

Slik ser jeg for meg et effektbesparende VVB-system dedikert til romoppvarming: Simpel billig VVB 5000,- Sirkulasjonspumpe m filter 1000,- Noen meter rørstrekk og viftekonvektor 2000,- RaspberryPi styreenhet med kontaktorer for både VVB, sirkulasjonspumpa og viftekonvektoren 1000,-. Egeninnsats på montasje. Totalt 9000,-

Alternativt: Slå sammen VVB for tappevann med VVB for romoppvarming

Luksusalternativ: Erstatte VVB med f.eks en slik. (Høyere investeringskost, men lavere energiutgifter)

[Salvesen.]

Drogin skrev (På 6.1.2020 den 15.23):

Nei. For i dag beregnes nettleie også på strømmen som blir brukt(variabelt ledd / energiledd).
Huset som sparer energi vil spare mindre med NVEs forslag, fordi de fortsatt må betale samme abonement som sløse-huset. Med dagens løsning ville de spart både strøm og nettleie(variabel del).

Det er ingen som vet hvordan NVE sitt forslag blir i 2020.. Og de ville spart penger da de hadde hatt ett lavt abonnement. Har du regnet på det? Jeg regnet på sist forslag og ville ha spart en god del penger med 4kW abonnement. 

[GU6YMXDM]

Tenkt effektprising fra NVE er for svak, maks bør betales utifra maks på 15 min, ikke på times verdier. Danmark kjører hver 15 min.

TEK-17 tillater full elektrisk oppvarming.... hallo i luken, hvem står bak dette?

[GU6YMXDM]

Sluttkunder, produsenter, produkter som ikke tenker effekt vil "dø".

Solceller, plusshus, dels BREEAM, og mange andre rare standarder vi være verdiløs om noen år. Her går mange på en smell. Investorer lar seg lett lurr, de har jo ikke peiling på energi og effekt :-)

Mine spådommer i mange år, nå kommer det. Dette har telenettet opplevd for 30 år siden, der bestiller en en effekt (båndbredde) og har fri nedlasting (energi).

[rm84]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Bare et fullstørrlse 19" rack uten batterier koster nok like mye som en 300L VVB. Blybatterier er dyre i drift (kort levetid) og Li-ion er dyre i innkjøp. Dessuten er jeg ikke veldig gira på å ha et tonn batterier i huset dersom det skulle brenne. Et eventuelt batteri ville i så fall blitt plassert i en utvendig bod med god brannmotstand mot husvegg. Som om ikke det var nok har jeg ikke noe tro på at batterier vil utjevne effekten mer enn en VVB. I praksis snakker du om UPS med dedikerte UPS-kurser og ingen revers-funksjon der det kjøres strøm ut tilbake på forsyningssiden. Reguleringsmuligheten til UPSen begrenses altså til å kunne droppe opplading dersom AMS-måleren måler høyt forbruk ellers. Man sparer kanskje 10A på en 1-fase kurs avhengig av oppsettet på UPSen. En VVB har akkurat samme reguleringsmulighet. Dvs. begrenset til å kunne spare 10A på en 1-fase kurs.

Slik ser jeg for meg et effektbesparende VVB-system dedikert til romoppvarming: Simpel billig VVB 5000,- Sirkulasjonspumpe m filter 1000,- Noen meter rørstrekk og viftekonvektor 2000,- RaspberryPi styreenhet med kontaktorer for både VVB, sirkulasjonspumpa og viftekonvektoren 1000,-. Egeninnsats på montasje. Totalt 9000,-

Alternativt: Slå sammen VVB for tappevann med VVB for romoppvarming

Luksusalternativ: Erstatte VVB med f.eks en slik. (Høyere investeringskost, men lavere energiutgifter)

Jeg snakket aldri om en UPS, men en dc-fordeling. 

[Ketill Jacobsen]

NVE ide (planer) om å innføre rushtidsavgift hele døgnet hver dag i året, bør selges til Nord-Korea. Også der har de (motor)veier (som våre lokalnett) som er godt som ubrukte hver time gjennom året!

Ellers er jeg for rushtidsavgift nå kapasiteten er truet (ca noen få timer et par dager i året i unntaksår).

[plankeby]

Største problemet i Norge er måten man har lagt opp med tredjeparter som "selger strøm" til forbrukeren. Det er en cowboy bransje fylt med løgn, uklare avtaler og villedende info.

En god artikkel her, bla litt ned:

http://www.aftenposteninnsikt.no/utgave/1-2020

[Drogin]

Salvesen. skrev (På 9.1.2020 den 13.34):

Det er ingen som vet hvordan NVE sitt forslag blir i 2020.. Og de ville spart penger da de hadde hatt ett lavt abonnement. Har du regnet på det? Jeg regnet på sist forslag og ville ha spart en god del penger med 4kW abonnement. 

Det er jo forsåvidt interessant å regne på ja. Hvor fant du harde kalde tall på abonnementene?
Hvor mye kostet eksempelvis et 4kW abonnement og hvor mye kostet det i "straff" å gå over?

[Salvesen.]

Drogin skrev (6 minutter siden):

Det er jo forsåvidt interessant å regne på ja. Hvor fant du harde kalde tall på abonnementene?
Hvor mye kostet eksempelvis et 4kW abonnement og hvor mye kostet det i "straff" å gå over?

Alt ligger i forslaget/høringsnotatet. Finner det på NVE sine sider. Evt hadde TU en "forenklet" artikkel med en tittel noe slikt "dette blir din nye nettleie".

 

Men, det er jo i bunn og grunn verdiløst nå siden det er forkastet. Men for min del hadde jeg spart en god slant.

 

I tillegg trenger du jo data på effektforbruket ditt.

[Mr.M]

Salvesen. skrev (På 4.1.2020 den 19.13):

Hvor i alle dager har du dette i fra? At en skal betale effeltavgift ut i fra en time pr måned? Det er meg bekjent aldri foreslått som en aktuell løsning også er det i tillegg en helt idiotisk måte å måle på.

Det er jo den modellen (målt effekt) som allerede er begynt tatt i bruk enkelte steder, hvor man betaler høyere pris for den såkalte "maksimaltimen" (hvorvidt det blir den modellen som blir nasjonal standard/modell etterhvert, er selvsagt ikke avgjort enda)

Maksimaltimen er avregningsgrunnlaget. Maksimaltimen er gjennomsnittet av de tre høyeste målte timeverdiene pr. måned (timene det brukes mest strøm). De tre høyeste målte timeverdiene må være på forskjellige dager. Effekt måles i watt (W) eller kilowatt (kW). 1000W = 1kW.)

Hos eks. Norgesnett, er effektprisen kr/kW/mnd kr. 76,17 dvs. utgjør maksimaltimen din la oss si 5,3 kw, så koster den deg kr. 403,70

Hvorfor synes du det er en idiotisk modell? Jeg kan dog være enig med deg, hvis du sikter til at den ikke tar hensyn til belastningene i nettet på ulike tider av døgnet, som liksom er en uttalt målsetning å forsøke oppnå. Men vil du ha det, så er andre alternativet "time of use" modellen (rushtid-prising) og det er det også mange som misliker og argumenterer imot.

Og den modellen som NVE tidligere foreslo med forhåndsbestilt abonnert effekt, fikk også mye pepper, og måtte "trekkes tilbake"

Med andre ord, ikke lett å finne en mal som absolutt alle vil like.

[KalleKanin]

Grunnen til at disse effekttariffene kommer, virker på meg primært at man er helt i grenseland for hva man kan levere på enkelte dager.
I disse krisetider burde det være innlysende at man ALLTID må ha litt buffer på det som er kritisk infrastruktur og kritiske ressurser.

Plutselig skjer det noe uventet som gjør at forbruket kanskje midlertidig må øke inennfor en region, eller man må overføre mer kraft fra en region f.eks. pga bortfall av kraftproduksjon. Da er det kjipt hvis man har akkurat makset ut ift en "normaltilstand". 
Også i de lokale strømnettene bør man alltid ha litt buffer av samme årsak.

Endret 3. april 2020 av KalleKanin

[Kahuna]

De 'enkelte' dagene er gjerne kalde vinterdager. Det er med andre ord ikke behov for effekttariff resten av dagene.

Nå har for øvrig Glitre Energi Nett kommet med et smått genialt alternativ til effekttariff. De tar lavere nettleie om natta på vinteren. Det er en tariff som er enkel å forstå, belønner de som klarer å flytte forbruket sitt, unnlater å straffe de som *ikke* klarer å flytte forbruket sitt, samtidig som det er relativt enkelt å utnytte da de fleste elbiler har ladekalender for tidsstyring av lading. 

[Simen1]

En må også huske at de 'enkelte' dagene gjerne er svært kalde vinterdager, der trafoer og luftstrekk får den aller beste naturlige kjølingen. Derfor kan trafoer som opplever 200% last på 'enkelte' dager overleve i tiår etter tiår. Det som defineres som 100% last er som ofte spesifisert ved +30 grader omgivelsestemperatur.