Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010

[Sturle S]

3 hours ago, UBWB96K9 said:

Mitt enkle spørsmål var og er fortsatt hvor mange TWH har blitt omsatt i pumepekraftsammenheng i Norge i året 2019.

Tvilar på at nokon som har vore på jobb 1. nyttårsdag for å produsere statistikk for 2019, men du kan finne tala for tidlegare år i tabell 2 her:

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

[UBWB96K9]

Sturla S.

Tusen takk det var svaret på mitt enkle spørsmål.

Som forventet var bruk av Pumpekraft minimalt i 2018.

Vet du hvilke begrunnelser som lå til grunn t ved etablering av kraftverkene for å installere og investere i pumprekraft ved reverserbare turbiner og generastorer og hvilke begrunnelser som ligger til grunn for ikke å utnytte denne investeringen ?

[aanundo]

Sturle S skrev (6 timer siden):

Tvilar på at nokon som har vore på jobb 1. nyttårsdag for å produsere statistikk for 2019, men du kan finne tala for tidlegare år i tabell 2 her:

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

Ja, du bidrar til tider med nyttig statistikk, og denne linken bør mange på kommentarfeltet lese. Debatter som baserer seg på fakta, og minst mulig synsing og antagelser, har størst verdi.

Andre tider virker det som du har altfor store skylapper, som i debatten om elektrolyse for å produsere hydrogen. "Etter din mening er dette den mest forurensende måten å skaffe fornybar energi på, da du nekter å diskutere noe annet enn strøm produsert av kullkraftverk"

Men kanskje du etter hvert innser at vannkraft, vind, sol og bølgekraft også kan skaffe strøm til elektrolyseanleggene. 

 

[Sturle S]

15 minutes ago, aanundo said:

Ja, du bidrar til tider med nyttig statistikk, og denne linken bør mange på kommentarfeltet lese. Debatter som baserer seg på fakta, og minst mulig synsing og antagelser, har størst verdi.

Andre tider virker det som du har altfor store skylapper, som i debatten om elektrolyse for å produsere hydrogen. "Etter din mening er dette den mest forurensende måten å skaffe fornybar energi på, da du nekter å diskutere noe annet enn strøm produsert av kullkraftverk"

Men kanskje du etter hvert innser at vannkraft, vind, sol og bølgekraft også kan skaffe strøm til elektrolyseanleggene.

Det er veldig mykje betre at vasskraft, vind, sol og bølgjekraft vert brukt til å erstatte fossile energiberarar direkte, enn at det vert brukt til å sløse vekk veldig mykje energi ved å ta ein lang og dyr omveg via hydrogen.  Testprosjektet til Norsk Hydro på Utsira klarde 18% verknadsgrad frå straum -> hydrogen -> straum.  Tek vi dei beste elektrolysørane til NEL og kombinerer med dei beste brenselcellene til Toyota, kan vi kanskje komme opp i 30%.  Det er alt for dårleg.

 

Vasskraft, vind, sol og bølgjekraft eignar seg godt til å skaffe straum til elektrolysørane i aluminiumsverka våre.  Dei som produserer aluminium i konkurranse med aluminium produsert i andre delar av verda ved hjelp av fossil energi.  Den tyske aluminiumprodusenten Trimet har dessutan funne ut korleis dei kan bruke elektrolyseomnane sine til å lagre straum i tillegg.  Med same teknologi kan norske aluminiumsverk åleine lagre gjennomsnittleg norsk kraftforbruk i fleire dagar med 95% verknadsgrad.  Skulle vi gjort det same med hydrogen, måtte vi ha lagra fleire tusen tonn hydrogen og bygd ut 3-4 gonger meir kraftproduksjon.

 

Aluminium-luft-batteri er forresten den mest energitette praktiske batterikjemien vi kjenner til, og rundturen aluminium -> batteri -> råstoff til aluminiumsproduksjon -> aluminium har høgare verknadsgrad enn rundturen om hydrogen.  Sikrare og enklare er det òg.

[Drogin]

Simen1 skrev (På 30.12.2019 den 10.42):

Så 11,8 TWh import + 11,7 TWh eksport = unødvendig med utenlandskabler? Det har ikke falt deg inn at import og eksport gjøres på ulike tidspunkter? Import når vi har underskudd og eksport når vi har overskudd.

Eller litt folkelig forenklet forklart: Hvor skulle vi gjort av overskuddet på 11,7 under vårflommen? Latt det renne bort utenom turbinene? Når vi hadde 11,8 TWh underskudd på vinteren, skulle landet bare slukket kraftnettet en måneds tid for å spare på vannet i magasinene?

Om det kun er overskudd av strøm vi ikke trenger og hadde mistet uansett - Hvorfor tappet Norge da magasinene sine for å ØKE eksporten midt i tørkeperioden i 2018?

https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2018/08/01/195420234/magasinene-tappes-norge-okte-krafteksporten-med-25-prosent-siste-uke

 

Jeg vil tippe det skjedde fordi myndigheter og hvitsnippene fant ut at det var en genial måte å tjene penger på, for å så kunne skylde på tørken alene.

Endret 2. januar 2020 av Drogin

[Sturle S]

47 minutes ago, Drogin said:

Om det kun er overskudd av strøm vi ikke trenger og hadde mistet uansett - Hvorfor tappet Norge da magasinene sine for å ØKE eksporten midt i tørkeperioden i 2018?

https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2018/08/01/195420234/magasinene-tappes-norge-okte-krafteksporten-med-25-prosent-siste-uke

 

Jeg vil tippe det skjedde fordi myndigheter og hvitsnippene fant ut at det var en genial måte å tjene penger på, for å så kunne skylde på tørken alene.

Kva slags "myndigheter"?  Du kan tippe mykje rart.  Eg er sikker på at det låg fornuftige økonomiske motiv bak.  Når prisen er høg vil kraftselskapa selje mykje kraft.  Dei hadde nok ikkje rekna med at tørken kom til å vare so lenge som han gjorde.  Skulle vi heile tida gå utifrå at det kom til å komme ein lang tørkeperiode, ville vi jo aldri kunne tappa magasina i det heile, og vi ville alltid hatt høg straumpris.

 

Vi pleier å fylgje det same mønsteret kvart år, med import av billig vindkraft om vinteren og eksport av vasskraft frå snøsmeltinga om sommaren, slik at det vert plass i magasina til haustregnet om hausten.  2018 var ikkje noko unnatak.  Det var aldri nokon problematisk forsyningssituasjon i 2018.  Prisen vart høg fordi konkurransen frå utanlandsk fossil kraft og norsk elvekraft vart mindre.  Dermed kunne norske kraftprodusentar med magasin ta høgare pris.

[Drogin]

Sturle S skrev (12 minutter siden):

Kva slags "myndigheter"?  Du kan tippe mykje rart.  Eg er sikker på at det låg fornuftige økonomiske motiv bak.  Når prisen er høg vil kraftselskapa selje mykje kraft.  Dei hadde nok ikkje rekna med at tørken kom til å vare so lenge som han gjorde.  Skulle vi heile tida gå utifrå at det kom til å komme ein lang tørkeperiode, ville vi jo aldri kunne tappa magasina i det heile, og vi ville alltid hatt høg straumpris.

 

Vi pleier å fylgje det same mønsteret kvart år, med import av billig vindkraft om vinteren og eksport av vasskraft frå snøsmeltinga om sommaren, slik at det vert plass i magasina til haustregnet om hausten.  2018 var ikkje noko unnatak.  Det var aldri nokon problematisk forsyningssituasjon i 2018.  Prisen vart høg fordi konkurransen frå utanlandsk fossil kraft og norsk elvekraft vart mindre.  Dermed kunne norske kraftprodusentar med magasin ta høgare pris.

Nei, hadde vi gått ut av EU/EØS,ACER og nasjonalisert alle større naturresurser(vannkraftverk,kraftselskaper,netteiere), og vi ikke eksporterte noe og kun prøve å ta ut vannkraft etter hva som trengtes, og baserte strømprisen på vår egen produksjonskostnad, så ville strømprisen vært veldig veldig lav.

Helt unntakvis visse år måtte vi ha rasjonert og hatt høy pris.

Endret 2. januar 2020 av Drogin

[0D33XOD5]

Dersom el energien hadde fast pris på 10øre KWH, tror du noen hadde giddet å spare ? Med så billig kraft kan en både "mine" bitcoin, kutte ut vedhogst  og ha varmekabler i hele hagen om vinteren og kanskje med oppvarmet basseng ute. Da hadde det fort blitt tomt i magasinene..... Greit å vite også at ca 25% av kraftproduksjonen på årsbasis  er ikke regulerbar (de fleste småkraftverk + noen store elvekraftverk og selsagt vind og sol). Når vi da får varmt vær i pinsa og snøsmeltingen er på sitt høyeste og forbruket eer lavt vil "Norge" tape inntekter om vi ikke får eksportert kraft. 

Drogin skrev (2 timer siden):

Nei, hadde vi gått ut av EU/EØS,ACER og nasjonalisert alle større naturresurser(vannkraftverk,kraftselskaper,netteiere), og vi ikke eksporterte noe og kun prøve å ta ut vannkraft etter hva som trengtes, og baserte strømprisen på vår egen produksjonskostnad, så ville strømprisen vært veldig veldig lav.

Helt unntakvis visse år måtte vi ha rasjonert og hatt høy pris.

Dessuten med unntak av noen få mini/mikrokraftverk og vindkraft er jo allerede både produksjon og nett i offentlig eie. Inntektene er beskattet og overskuddet går til stat og kommune.

[Drogin]

0D33XOD5 skrev (2 timer siden):

Dersom el energien hadde fast pris på 10øre KWH, tror du noen hadde giddet å spare ? Med så billig kraft kan en både "mine" bitcoin, kutte ut vedhogst  og ha varmekabler i hele hagen om vinteren og kanskje med oppvarmet basseng ute. Da hadde det fort blitt tomt i magasinene..... Greit å vite også at ca 25% av kraftproduksjonen på årsbasis  er ikke regulerbar (de fleste småkraftverk + noen store elvekraftverk og selsagt vind og sol). Når vi da får varmt vær i pinsa og snøsmeltingen er på sitt høyeste og forbruket eer lavt vil "Norge" tape inntekter om vi ikke får eksportert kraft. 

Dessuten med unntak av noen få mini/mikrokraftverk og vindkraft er jo allerede både produksjon og nett i offentlig eie. Inntektene er beskattet og overskuddet går til stat og kommune.

Er fortum offentlige? De er ihvertfall finsk-eid. I mange kraftselskaper ser det ut til å være en miks av privat og offentlig eie, dog ofte med overvekt av offentlig eie. Men uansett om det er privat eller offentlig eid, så hjelper det lite når selskapene oppfører seg som en enkeltstående privat bedrift som gjør det som er mest lønnsomt for en selv og ens egen regnskap, og alle selskapene skal ha million-direktører.

Ansvar og samfunnsoppgaven blir pulverisert. Litt som oppslittelsen av jernbanen vår til ørten tusen forskjellige selskaper.
Eller kansje enda mer spot on: slik som helsemodellen, der politikerne skylder på "Helse sør-øst", og de skylder på noe andre igjen, istedenfor at en enkelt etat har ansvaret, så lager man kjeder med "semi-private" leke-bedrifter, som gjør som de vil, og politikerne kan si "Nei vi kan ikke styre over dem", de er et eget selskap.

Endret 2. januar 2020 av Drogin

[hoj]

"En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten."

Siden du liker å få god domumentasjon; Kan du dokumentere hva du skriver, ref sitat:

"Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten."

[Sturle S]

5 hours ago, Drogin said:

Nei, hadde vi gått ut av EU/EØS,ACER og nasjonalisert alle større naturresurser(vannkraftverk,kraftselskaper,netteiere), og vi ikke eksporterte noe og kun prøve å ta ut vannkraft etter hva som trengtes, og baserte strømprisen på vår egen produksjonskostnad, så ville strømprisen vært veldig veldig lav.

Vi måtte òg ha rasjonert straum og innfunne oss med lågare levestandard, men dette er det heldigvis ingen som ynskjer.

5 hours ago, Drogin said:

Helt unntakvis visse år måtte vi ha rasjonert og hatt høy pris.

No motseier du deg sjølv.  Var det ikkje produksjonskostnaden prisen skulle baserast på, for å sikre at ingen bønder eller andre finn det bryet verd å leggje elva si i røyr og produsere kraft?

Etterspurnaden kan anten regulerast med pris eller tvungen rasjonering.  Anten hadde prisen vorte veldig høg stort sett kvar vinter, eller vi måtte rasjonert stort sett kvar vinter.  Uansett måtte vi investert i mykje reservekapasitet til tørre år:

https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

No baserer vi oss på at Sverige og Danmark forsyner oss med mykje billig vindkraft om vinteren. 

[Drogin]

Sturle S skrev (1 time siden):

Vi måtte òg ha rasjonert straum og innfunne oss med lågare levestandard, men dette er det heldigvis ingen som ynskjer.

No motseier du deg sjølv.  Var det ikkje produksjonskostnaden prisen skulle baserast på, for å sikre at ingen bønder eller andre finn det bryet verd å leggje elva si i røyr og produsere kraft?

Etterspurnaden kan anten regulerast med pris eller tvungen rasjonering.  Anten hadde prisen vorte veldig høg stort sett kvar vinter, eller vi måtte rasjonert stort sett kvar vinter.  Uansett måtte vi investert i mykje reservekapasitet til tørre år:

https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

No baserer vi oss på at Sverige og Danmark forsyner oss med mykje billig vindkraft om vinteren. 

Problemet nå er at prisen er basert på EU og masse blåruss-konstruksjoner. ACER, kraftbørser osv. Jeg synes myndighetene i Norge nasjonalt kunne satt prisen etter hva som behøves .

[Rildonaldo]

aanundo skrev (10 timer siden):

Debatter som baserer seg på fakta, og minst mulig synsing og antagelser, har størst verdi.

?

[hoj]

Svar til UBWB96K9

Norway statistics

Area:

386,209 sq km

Population:

5,195,921

Installed hydropower capacity:

31,626 MW incl. 1,392 MW pumped storage (2016)

Hydropower generation:

144 TWh (2016)

Dvs. pumpe-kapasitet er under 5% av total kapasitet

Dvs. din påstand om 30%, er feil.

https://www.hydropower.org/country-profiles/norway

 

[Sturle S]

17 hours ago, Drogin said:

Problemet nå er at prisen er basert på EU og masse blåruss-konstruksjoner. ACER, kraftbørser osv. Jeg synes myndighetene i Norge nasjonalt kunne satt prisen etter hva som behøves .

Vi har prøvd å fastsetje straumprisen politisk før, og det var etter kvart tverrpolitisk semje om at den saka eigna seg svært dårleg for Stortinget.  Stortinget fastset heller ikkje prisen på olje, aluminium eller oppdrettslaks.  No vert prisen fastsett gjennom ein veldig enkel og transparent prosess der kjøparar byr og seljarar legg ut det dei vil selje til den prisen dei ynskjer.  Akkurat på same måte som for andre råvarer.

[UBWB96K9]

Strømforbruket i Tyskland 5000 kwh pr år i Norge 20.000 kwh pr år pr. hustand.

I Tyskland skjer husoppvarming med gass, bruk av strøm til husoppvarming er forbudt og ansett som miljøkriminalitet.

I Norge benyttes stort sett strøm til oppvarming med en forbrukskurve avhengig av utetemperatur og er derfor ikke sammenliknbart.

Vi har fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann.Strømforbruket i vårr husholdning ca 5.000 kwh pr år

[Simen1]

UBWB96K9 skrev (5 timer siden):

I Tyskland skjer husoppvarming med gass, bruk av strøm til husoppvarming er forbudt

Jeg er veldig overrasket over dette. Stemmer det? Er det bare bestemte typer varmekilder eller inklusive varmepumper, elkjel-supplert fjernvarme osv?

UBWB96K9 skrev (5 timer siden):

Vi har fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann.Strømforbruket i vårr husholdning ca 5.000 kwh pr år

Hvor mange prosent av norges husstander har fjernvarme og hvor stor er el-andelen i fjernvarmenettene? Hvor mange kWh fjernvarme bruker du i din bolig i tillegg til de 5000 kWh med el?

Husk at el i Norge er 96% vannkraft og at fjernvarme er en betydelig andel forbrenningsbasert (med store mengder CO2 ut av pipene). Det er heller ikke sånn at all denne CO2-en er "nøytral" fordi den ville blitt sluppet ut uansett. Mye av det kunne forblitt uforbrent og permanent lagret i karbonlagre/deponier.

[Gjest Slettet+5132]

5 hours ago, UBWB96K9 said:

I Tyskland skjer husoppvarming med gass, bruk av strøm til husoppvarming er forbudt og ansett som miljøkriminalitet.

Er det derfor Mediamarkt har 176 forskjellig elektriske oppvarmingsovner til salgs i Tyskland?

Endret 8. januar 2020 av Slettet+5132

[Ketill Jacobsen]

UBWB96K9 skrev (15 timer siden):

Strømforbruket i Tyskland 5000 kwh pr år i Norge 20.000 kwh pr år pr. hustand.

I Tyskland skjer husoppvarming med gass, bruk av strøm til husoppvarming er forbudt og ansett som miljøkriminalitet.

I Norge benyttes stort sett strøm til oppvarming med en forbrukskurve avhengig av utetemperatur og er derfor ikke sammenliknbart.

Vi har fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann.Strømforbruket i vårr husholdning ca 5.000 kwh pr år

I Norge er snittforbruket per husstand ca 16.000 kWh (ned fra ca 20.000 for mange år siden).

[UBWB96K9]

Take it easy boy, nothing personal.

Osloifjord Fjernvarme forsyner Fornebu området, kommende befokning på ca 11000 boliger eller rundt 40-50.000 mennesker.

Tikoblingsplikt til fjernvarme som komer fra varmepumper som tar primærvarmen fra kjøling av IT systemer i området og vann fra fjorden hvis nødvendig..

Kjenner ikke detljerler, men tror termisk utbytte er meget høyt.

Antar Carnot virkningsgrad ca 30 % dvs 30 prosent el , norsk vannkraft for drift av kompressorene og levert som fjernvarme..

Karbonlagre og CO2 fangst hører frmtiden til , ikke aktuelt i dag.

Årlig varmeforbruk fjernvarme ca 15.000 kwhi vår husstand som i Tyskland. ..

Fjernvarme er dyrt grunnet distribusjon av pisslunka vann i sameiene og behov for å drive anlegget året rundt av hensyn til varmt tappevann