– Kan vi få magnettog i Skandinavia?

[KalleKanin]

Ano__Nym skrev (57 minutter siden):

Skal man være realistisk, så er vi alt for få mennesker spredt over et for stort areal til at det hverken lønner seg med vei eller jernbane. Hvis elektriske fly eller oktokopter kommer så er det vel ingen tvil om at dette er løsningen for fremtiden. En vei/jernbanefri verden med luftfartøy/maritim for transport.

Det kan godt hende at det aller mest økonomiske er å samle de aller fleste menneskene i en kjempestor blokk, men gitt at vi ikke er der (og forhåpentligvis aldri kommer SÅ langt i fortetting/urbanisering), må vi bruke de løsningene som er mest kostnadseffektive.

Selv om det skjer en viss fortetting og urbanisering vil det nok i uoverskuelig framtid være behov for et omfattende veinett, selv om bruken av elektriske (mini-)fly ville ta av i fremtiden.

Enn så lenge er det lite som slår veitransport i de aller fleste situasjoner. 
For noen faste jevnlige godstransporter, eks Ofotbanen kan det være fornuftig for godstransport med tog, ellers i veldig liten grad grunnet lav fleksibiltiet, tidsbruk til omlasting etc.
Tilsvarende også for persontransport. Utenfor veldig tett bebyggelse er veitransport mye mer effektiv grunnet høyere mulighet for tilpasning, fleksibilitet etc.

Vi mennesker gjør mye som ikke er smart hvis man kun ser på effektivitet og kostnader, men det gjelder likevel å bruke de løsningene som er "minst dumme" innenfor de rammene man ønsker å drive et samfunn.

[Lodium]

4 hours ago, KalleKanin said:

Det kan godt hende at det aller mest økonomiske er å samle de aller fleste menneskene i en kjempestor blokk, men gitt at vi ikke er der (og forhåpentligvis aldri kommer SÅ langt i fortetting/urbanisering), må vi bruke de løsningene som er mest kostnadseffektive.

Selv om det skjer en viss fortetting og urbanisering vil det nok i uoverskuelig framtid være behov for et omfattende veinett, selv om bruken av elektriske (mini-)fly ville ta av i fremtiden.

Enn så lenge er det lite som slår veitransport i de aller fleste situasjoner. 
For noen faste jevnlige godstransporter, eks Ofotbanen kan det være fornuftig for godstransport med tog, ellers i veldig liten grad grunnet lav fleksibiltiet, tidsbruk til omlasting etc.
Tilsvarende også for persontransport. Utenfor veldig tett bebyggelse er veitransport mye mer effektiv grunnet høyere mulighet for tilpasning, fleksibilitet etc.

Vi mennesker gjør mye som ikke er smart hvis man kun ser på effektivitet og kostnader, men det gjelder likevel å bruke de løsningene som er "minst dumme" innenfor de rammene man ønsker å drive et samfunn.

Akkurat dine argumenter er jo ikke troverdige all den tid du misfortår eller sammenligner konseptet stat med bedrift med tanke på din tidligere kommentar. Bompenger er jo noe som faller bort blant annet.

Innkommende til staten fungerer ikke på det samme måte som i en bedrift der lønnsomhet er ett kriterium

Ellers skulle jo veiene vi hare vært dekket 100 % og Norge tjent masse penger på kun vei men det gjør vi ikke.

 For å sette i stand norske fylkesveier, mener ingeniører at det trengs 600 milliarder kroner.

 

– Rapporten avdekker et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på 1450 milliarder og vedlikeholdsetterslepet vil øke framover hvis det ikke gjøres store endringer, konstaterer Rådgivende ingeniørers forening.

Det kommer fram av rapporten «State of the nation», som tar for seg tilstanden på kommunale og fylkeskommunale bygninger, veier og vann og avløp.

Lenke : https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qx4WG/vei-varsko-trenger-opp-mot-600-milliarder

 

Altså langt fra argumentet ditt om   at staten får jo også inn ca 46 mrd fra bilrelaterte avgifter eks mva o.l.

Dekker ikke en gang en brøkdel av behovet og det blir minus i statsbudsjettet av bruke penger på all form av samferdsel også vei da staten ikke oprerer på samme måte som en bedrift.

Angånde samfunnsøkonomi og hollandssyke så er dette også  feil og misledende.

Det å peke på at andre ikke har peiling på samfunnsøkonomi er blant annet en herketeknikk da en sår tvil om meddebattantens kunnskaper og/eller mentale evner.

Hollandssyke

Hollandsk syke er et økonomisk problem et land får når landet som følge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg å være forenlig med langsiktig næringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal første gang ha blitt brukt av The Economist i 1977.

Fenomenet ble først observert i Nederland på slutten av 1970-tallet etter at landet hadde benyttet de store inntektene de fikk fra naturgassforekomstene de fant på 1960-tallet, til en massiv ekspansjon av offentlig sektor med følgende avindustrialisering. Da inntektene fra gassforekomstene sank på slutten av 1970-tallet, måtte landet gjennom en smertefull omstillingsprosess. Klassisk «hollandsk syke» er med andre ord ikke isolert sett fenomenet at et lands eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering. Mer presist er det når et land må reindustrialisere som følge av at økonomien avindustrialiserte mer enn det som var forenlig med langsiktig næringsstruktur.

Kjetil Wiedswang hevdet at Norge hovedsakelig blir nevnt to ganger i litteraturen om klassisk hollandsk syke: «Først da  fikk et mildt anfall på 1970-tallet med Per Kleppes motkonjunkturpolitikk, deretter da [Norge] på 1990-tallet hadde lært.»

Svein Gjedrem beskrev hvordan norsk økonomi ble rammet av klassisk hollandsk syke på 1980-tallet. Bakgrunnen var at staten på 1970-tallet hadde forskuttert en sterk vekst i petroleumsinntektene. Velferdsordningene ble bygget ut. Som i Nederland bygget Norge ned konkurranseutsatt industri. Tilbakeslaget etter oljeprisfallet i 1986 ble vesentlig sterkere enn om landet hadde opprettholdt en større og konkurransedyktig industri. Klassisk hollandsk syke – både den nederlandske og norske 80-talls-varianten – førte til høyere arbeidsledighet og ga store samfunnsøkonomiske tap.

Å bruke penger på Jerbane er altså ikke hollandsyke

siden å bygge Jernbane i mange tilfeller er det samme som å bygge arbeidsplasser eller industri

avhengig av hva som finnes i nærheten.

 En god del tømmertransport hadde foreksempel  ikke vært lønnsomt for tømmerbedrifter dersom det ikke hadde vært for Jernbanen. Bommer, veiavgift, sjåførenes hviletid, etc.

Og ja selv innen Lastebiltransport/tømmertransport er det omlasting siden tømmeret ikke på magisk vis flytter seg over til tømmerbilen eller fra tømmerbilen til Ferdig Produkt som kan være mange ledd.

En del av tømmeret blir foreksempel brukt til bygningsmatrial og en annen del til papir

Bare der har du allerede 2 omlastinger.

 

 

Endret 7. januar 2020 av Lodium