Psykisk helse er et ømt punkt som bør bli satt i fokus

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

I kveld fikk vi den forferdelige nyheten om at Ari Behn begikk selvmord. Han har kanskje vært en noe kontroversiell person, men jeg sitter igjen med sjokket.

Det er for mange som sliter med psykisk helse, jeg selv har slitt med akkurat sånne tanker som dette og forstår hvordan det kan være å gå rundt med det. Men hjelp er det vanskelig å få, og man må nesten ha prøvd å begå selvmord før man får hjelp. 

Det gikk mye mer innpå meg enn jeg trodde det skulle, så jeg fikk rett og slett lyst til å skrive dette innlegget. 

Hvil i fred Ari Behn. 

 

Lagde en banner i hans minne for facebook, bruk den gjerne dersom du føler for det: 

Endret 25. desember 2019 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Ove38]

Ja dette er sjokkerende. Henger nok sammen med alt tullet rundt X-en

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Ove38 skrev (24 minutter siden):

Ja dette er sjokkerende. Henger nok sammen med alt tullet rundt X-en

Jeg ønsker ikke å spekulere i årsak, føler det blir litt respektløst overfor familien til vedkommende og til personen som gikk bort.  

Han skrev en bok, "Inferno", hvor han åpnet opp om sitt liv. Der skrev han mye om sin psykiske helse, og at han slet veldig med depresjon.

[Ove38]

36 minutes ago, Omnia vincit amor said:

Jeg ønsker ikke å spekulere i årsak, føler det blir litt respektløst overfor familien til vedkommende og til personen som gikk bort.  

Han skrev en bok, "Inferno", hvor han åpnet opp om sitt liv. Der skrev han mye om sin psykiske helse, og at han slet veldig med depresjon.

Den boken handler om året etter at han og X-en gikk fra hverandre. 

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/l129AG/doeende-sjarlatan-bokanmeldelse-ari-behn-inferno

[Gaea]

Helt enig, @Omnia vincit amor. Ari Behn har tidligere uttalt at han har slitt med depresjon og slitt i svært mange år, men allikevel sjokkerende og trist. Mine tanker særlig spesielt til barna hans, men også familien forøvrig. Å være etterlatte etter noens selvmord unner jeg ingen..  Ikke minst går mine tanker til Ari Behn, som har båret på disse vonde tankene sine. Og alle som sliter psykisk nå, eller som har er etterlatte etter noens selvmord. 

Det er et sårt og ømt tema. Psykisk helse er ofte usynlig, hvilket gjør det vanskelig for folk rundt å forstå. Det jeg synes er trist, er at noen assosierer det med å ha dårlig psykisk helse, med det å være en dårlig person. Tvert imot tror jeg at mennesker som har opplevd for eksempel depresjon, ofte kan være mer forståelsesfulle, dype, varme og empatiske mennesker. En annen ting jeg synes er trist, er folk som som vet de har depresjon, mens som sliter med å be om hjelp fordi de skammer seg. Som helsepersonell synes jeg ikke det er noe folk trenger å skamme seg over. Det kan skje selv den beste, det kan også skje ressurssterke. 

Livet kan bli bedre, også selv om det virker usannsynlig og man har slitt lenge. Lillesøsteren til en barndomsvenninne av meg ble innlagt flere ganger for selvmordsforsøk og dyp depresjon i ungdomstiden. Hun overlevde alle gangene hun forsøkte, takket være fantastisk helsepersonell som reddet henne, gang på gang. Er så glad de aldri ga henne opp og hadde troen på henne.. Hun lever i dag i fast langvarig kjæresteforhold, har blitt stolt tante til en nydelig gutt.Hun fikk tatt igjen skolegangen som hun mistet, og er idag autorisert helsefagarbeider. Er så sjukt stolt av henne. Jeg vet hvor hardt hun har jobbet for å bli bedre, og jeg synes alt bra som kommer i hennes vei er velfortjent. 

 

Endret 26. desember 2019 av GiaMahan

[Taurean]

Ja, det var litt uventet. Det er rart å tenke på at noen som er så priviligert tar det valget. Det viser bare hvor komplekst psykologi er og hvor viktig det er å ha fokus på det.

Jeg har alltid vært pådriver for å få det her inn som fag i skolene, og alt som hører med, som refleksjon, livsvisdom, fundamental trygghet og alt mulig sånt. Økonomi også. For jeg mener at uten fokuset på dette gjennom livet blir vi som skip som drifter på havet uten kart, kompass eller noe annet til å veilede oss. Og da er det ikke noe rart at noen velger å forlate verden, for da blir det meningsløst. Vi må få verktøyene som lærer oss å navigere, kommunisere og fungere. Hvorfor staten ikke frigjør denne livsviktige informasjonen er for meg en gåte.

Og en annen ting vi bør lære i skolen, som mediene ofte vrir på, er fundamental respekt. Jeg har alltid tenkt sånn at jeg starter relasjoner med folk på 10 av 10 på respekt-skalaen, og deretter skal det mange skuffelser til før de mister poeng. Og da skal det ikke mer enn en genuin unnskyldning eller vilje til å vise bedring før jeg gir tilbake poengene. Problemet jeg ser er at veldig mange opp igjennom starter meg og andre rundt seg på 1 av 10, og så må man liksom gi dem lillefingeren og helst hele hånda før man går opp til 2 av 10. Jeg føler det er en veldig urettferdig holdning, og det vil aldri bli fred i verden med sånne holdninger.

Vanskelig tema, men svaret er ganske enkelt. Lærdom om temaet må inn som pensum i skolene over hele verden. Her har Norge en gylden mulighet til å bli et foregangsland.

Da kan godt selvmord være et underfag av hovedfag Psykologi også. Møte problemet rett på, ikke la det være et tabubelagt tema hele livet. Like gjerne finne ut av hvor ens egne grenser ligger først som sist, så man kan lettere finne løsninger hvis eller når livet dytter en mot den grensa. Dette er igjen statens ansvar.

Egentlig er ethvert selvmord og psykologisk overgrep statens ansvar. Vi er mer eller mindre tvunget til å gå på skolen for å klare oss. Da bør staten ta ansvaret for å lære oss det vi trenger å lære om psykisk helse også. Staten bør også tvinge mediene til å ikke sensasjonalisere og overdramatisere overskrifter og tekster. Dette er noe jeg tenker påvirker mange i negativ retning.

[Gaea]

Privilegert og privilegert, tja. Jeg vet ikke helt om jeg synes at han har vært privilegert. Jeg anser meg vel egentlig meg selv som mer privilegert som slipper å være i offentlighetens fokus. Av og til ligget det en luksus i det å være en "vanlig" og ukjent person. 

Jeg mener at staten ikke bør tvinge eller styre mediene på noen måte da ingenting godt kommer ut av sensur, men mediene kan selvfølgelig gå i seg selv og være sitt ansvar bevisst. Føler dog ikke mediene er det største problemet her.. 

Verden er ikke bare en dans på røde roser, den kan også være ganske kjip og brutal og ikke alt kan forhindres.. Derfor må barn og unge læres i større grad til å klare å stå imot usaklig kritikk, trenes i større grad til å sette grenser og gjøres mer oppmerksomme på usunne og giftige relasjoner. 

[Taurean]

GiaMahan skrev (3 timer siden):

Privilegert og privilegert, tja. Jeg vet ikke helt om jeg synes at han har vært privilegert. Jeg anser meg vel egentlig meg selv som mer privilegert som slipper å være i offentlighetens fokus. Av og til ligget det en luksus i det å være en "vanlig" og ukjent person. 

Jeg mener at staten ikke bør tvinge eller styre mediene på noen måte da ingenting godt kommer ut av sensur, men mediene kan selvfølgelig gå i seg selv og være sitt ansvar bevisst. Føler dog ikke mediene er det største problemet her.. 

Verden er ikke bare en dans på røde roser, den kan også være ganske kjip og brutal og ikke alt kan forhindres.. Derfor må barn og unge læres i større grad til å klare å stå imot usaklig kritikk, trenes i større grad til å sette grenser og gjøres mer oppmerksomme på usunne og giftige relasjoner. 

Ja, jeg tenkte på det etterpå. Det er helt sant. Men ville du godtatt det for millioner i lønn og salg av kunst? Og man kan begrense det til en stor grad om man vil. Men jeg er enig i at det er nok en psykologisk belastning man ikke slipper lett unna. Så joda, tar poenget.

De kan styre mediene på den måten du beskriver; At de skal være sitt ansvar bevisst. Ikke sensur, men rettledning. Jeg mener de overdramatiserer og sensasjonaliserer til en veldig stor grad, og dette er en av hovedårsakene til at barn og ungdom mister det mentale fotfestet i verden. For medier er hovedkanalen der alle får generell informasjon fra og å tro at barn og ungdom ikke påvirkes av dette er ikke vist.

Verden -kan bli- en dans på roser, hvis vi velger å gjøre den til det. Alle menneskelige prosesser er menneskeskapte, så de kan påvirkes. Å bare la ondskap regjere uten å ta aktiv stand er heller ikke vist. Dét er noe en bør lære barn og ungdom.

[Mr.M]

Omnia vincit amor skrev (På 25.12.2019 den 22.12):

Jeg ønsker ikke å spekulere i årsak, føler det blir litt respektløst overfor familien til vedkommende og til personen som gikk bort

hvordan kan vi som samfunn dra lærdom av selvmord hvis årsakene feies under teppet?

Jeg skjønner for såvidt poenget ditt (rett etter at det har skjedd) men kanskje det generelt er for lite fokus på årsaker?

Halvparten av alle som begår selvmord her i landet er allerede i kontakt med psykiatri på tidspunktet de går bort, hvilket burde være et tankekors. Har de fått hjelp, eller bare blitt påført enda større avmaktsfølelse av et system som baserer seg på kjemisk "løsning" på alle sjelelige problemer?