Kan man være alkoholiker når man egentlig ikke vil drikke?

[Gjest aaac3...2c9]

Er det bare egen trang til å drikke som gjør en til alkoholiker? Hvis man bare drikker pga "sosialt drikkepress" og aldri alene kan man være alkoholiker da også?

Her er det gitt at man ikke lurer seg selv og søker anledninger for å drikke, det gjør jeg ikke. Jeg vil aller helst være alene i helgene og fordype meg i mine interesser. Men det går ikke når man har kjæreste, vennegjeng, familie osv.

Jeg tror jeg drikker like mye/ofte som en funksjonell alkoholiker, men jeg blir veldig glad når jeg slipper å drikke en helg.

Anonymous poster hash: aaac3...2c9

[Taurean]

Du kan ta en test for å få en viss idé: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/alkohol/for-mye-alkohol

https://rop.no/snakkomrus/rammeverk/index.html?formname=AUDIT&formname=AUDIT

For å svare med egne ord:

1) Jeg tror at sosialt drikkepress er en faktor som påvirker en til å drikke, at man kan føle trang og tvang til å drikke fordi andre også gjør det. For å komme i bedre eller riktig "stemning", og også for å føle seg inkludert. Men samtidig tror jeg at det ikke er så vanskelig som vi tror å ta bevisste valg og si nei. Ja, det er en viss frykt for å miste sin plass i "gjengen", men likevel er prisen for å si nei stor, for bivirkningene ved å drikke er ganske store, og å slippe disse bivirkningene er en stor belønning.

2) Ja, jeg mener at man like gjerne er alkoholiker om man kun drikker i sosiale lag og aldri alene. Det spørs hvor mye, og det spørs aller helst på om drikkingen påvirker en negativ retning når det kommer til plikter og det sosiale og helst familiære.

Men uansett om man også er aleine, om man drikker så mye at det fører til depressiv og/eller selvskading, så er det etter min mening alkoholisme. Selv om jeg selv har stått i den situasjonen mye i livet mitt. Jeg dømmer ingen, ikke meg selv heller, for det er grunner til at folk (jeppe ^^) drikker. Vært hvit i nesten 3 mnd nå da.

Endret 19. desember 2019 av Taurean

[Skandinav]

Ja, det er trang til å drikke som definerer en person til å være alkoholiker. Trangen kan være både fysisk og psykisk.
Man sier at det som definerer en alkoholiker er ikke omfanget, men at personen ikke kan la vær og drikke. Imidlertid er man også å betrakte som alkoholiker når man opplever abstinenser og forhøyet toleranse for alkohol. Videre også hvis alkoholforbruket medfører alkoholrelaterte problemer som vi jo alle kjenner til hva er.
 

[AnnonymG]

Alkoholavhengighet som alle typer avhengighet er mer eller mindre definert med at du har lyst på dette, du prioriterer dette fremfor mye annet i livet og det tar overhånd. Har man ikke lyst til å drikke alkohol, er man ihvertfall ingen alkoholiker. 

Alkoholoverforbruk kan man godt ha hvis man drikker alt for mye, men man trenger ikke være alkoholiker av den grunn - det er kun definert av de mengdene man drikker. Man sier grovt at kvinner skal drikke under 7 enheter i uka, og menn 14. Drikker man mer enn dette er man i økt risiko for sykdom, f.eks. leverskade. 

[Gaea]

Enig, annonymG.

Angående sosialt drikkepress: Hva slags tanker er det som gjør at du føler at du "må" drikke i sosiale sammenhenger? Hva er du redd for skal skje eller ikke skje om du drikker? 

 

[Gjest aaac3...2c9]

16 minutes ago, GiaMahan said:

Enig, annonymG.

Angående sosialt drikkepress: Hva slags tanker er det som gjør at du føler at du "må" drikke i sosiale sammenhenger? Hva er du redd for skal skje eller ikke skje om du drikker? 

 

Jeg er ikke "normal" før jeg har hvertfall to enhenter innabords. Da blir jeg ca som alle andre og kan vise litt glede for livet, entusiasme og gjøre sosiale ting. Hvis jeg er 100% edru har jeg ingen interesse av å snakke med andre mennesker. Jeg får ikke til / orker ikke å drive en samtale. Det er ingenting jeg føler er viktig for meg å si. Og ingen lytter om jeg faktisk har noe å si. Straks jeg har to øl innabords, så blir formidlingsevnen bedre, begynner til å med å gestikulere uten at jeg tenker over det.

Å være edru på fest eller andre omstendigheter er for meg helt uaktuelt, da vil jeg heller være hjemme. Jeg har ca 2 mennesker jeg kan prate med uten å tenke. Ellers er det skrekkelig kjedelig å være edru.

Anonymous poster hash: aaac3...2c9

[Hardrocktarzan]

Man kan være alkoholiker uten å aldri ha drukket før. Det er trang til å drikke som avgjør om man er alkoholiker. 

[Taurean]

Hardrocktarzan skrev (8 minutter siden):

Man kan være alkoholiker uten å aldri ha drukket før. Det er trang til å drikke som avgjør om man er alkoholiker. 

Er det din mening eller noe du har lest et sted?

[Gaea]

Gjest aaac3...2c9 skrev (På 20.12.2019 den 9.17):

Jeg er ikke "normal" før jeg har hvertfall to enhenter innabords. Da blir jeg ca som alle andre og kan vise litt glede for livet, entusiasme og gjøre sosiale ting. Hvis jeg er 100% edru har jeg ingen interesse av å snakke med andre mennesker. Jeg får ikke til / orker ikke å drive en samtale. Det er ingenting jeg føler er viktig for meg å si. Og ingen lytter om jeg faktisk har noe å si. Straks jeg har to øl innabords, så blir formidlingsevnen bedre, begynner til å med å gestikulere uten at jeg tenker over det.

Å være edru på fest eller andre omstendigheter er for meg helt uaktuelt, da vil jeg heller være hjemme. Jeg har ca 2 mennesker jeg kan prate med uten å tenke. Ellers er det skrekkelig kjedelig å være edru.

Anonymous poster hash: aaac3...2c9

Mange tenker slik som deg. Hvis du eksponerer deg på slike situasjoner, for eksempel gjennom deltakelse i idrettslag, teater eller frivillighet, kan det kanskje bidra til at du føler deg mer vant til å kommunisere edru? 

Ikke føl deg presset til å snakke masse. Mange elsker å prate om seg selv, og de vil nok oppfatte deg som en person som lytter. 

Min filosofi er at man ikke trenger å prate for å prate. Eie stillhet litt og bruke den som en slags "virkemiddel", ikke ta eneansvar for å måtte føre en samtale (det bør være begge to som kommuniserer med hverandre sitt ansvar) og heller tenke at det er bedre å si noe fornuftig enn å bare prate overfladisk? 

Det fine med andre mennesker er at de er som regel mest opptatt av seg selv, og alt det du stresser over med deg selv legger de nok mest sannsynligvis ikke merke til.