Tvangsinnleggelse?

[Gjest d0d42...6da]

En i familien er veldig langt nede. Mest pga samlivsbrudd, men han har vært mye deprimert hele livet. Hele situasjonen er utrolig vanskelig. Han har ingen selvinnsikt. Nå vet jeg han er alene nesten hele tiden, bor på en plass hvor han har minimalt kontakt med folk pga. han kjenner nesten ingen der. Han har ikke jobb heller pga andre helseproblemer. Dårlig råd. På toppen av alt er han offer for svindel via internett. Det er en lang historie. Han er så dypt i det og det er komplett umulig å få han til å innse at det er svindel. Har prøvd i mange mnd. Ingen har nådd gjennom. 

Noe av det største problemet er at han ringer mye til min bror og sier han vil ikke leve mer, at han vil ta livet av seg osv. Dette er tomme trusler som han har kommet med i alle år når ting har vært litt vanskelig. Men nå sliter han fælt og vi er flere som er mye bekymret. Spesielt broren min som ikke har det lett selv. Han blir fort bekymret og stresset, og er rett og slett den siste som burde få konstante meldinger om selvmordstanker. Han bekymrer seg ihel av det.

Jeg lurer på hvor grensen går for når man kan tvangsinnlegge fyren? Han gjør andre konstant bekymret, i tillegg må vi stå og se på at han ødelegger alt for seg selv med svindel og alt. Er redd han skal miste hus og alt eller gjøre alvor av tankene. Har vurdert å ringe legen hans og fortelle alt. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: d0d42...6da

[WubWub]

Det er en veldig vanskelig situasjon dette og jeg syntes det er leit at det er slik.

Når jeg tidligere har mottatt ytringer som går på konkrete tanker om selvmord så ringte jeg politiet (egentlig skal man ringe legevakten fikk jeg beskjed om) med en gang, all den tid jeg ikke har kompetanse til å redegjøre om det bare er rop om hjelp eller at det foreligger akutt fare for liv. I et av tilfellene ble vedkommende lagt inn på tvang i 4 måneder.

Når man mottar slike tanker så syntes jeg selv at dette er vurderinger som faglige profesjonelle instanser skal ta seg av og ikke lille meg uten utdannelse. 

Man blir på en måte satt i en klem, på en side føler man at man sviker motparten ved å kontakte politiet/legevakten, men på den andre siden så vil man føle på en stor skyld om vedkommende faktisk tar det skrittet at de setter selvmordstankene ut i praksis. 

Om de tar livet sitt så vil man alltid måtte leve med tanken om at "jeg burde ha ringt politiet/legevakten, da hadde vedkommende levd idag". 

I situasjonen du skisserer så syntes jeg at det er på plass at helsevesenet blir kontakten, enten i form av anonym bekymringsmelding eller at du sier ifra til han som er deprimert om at du vil kontakte de om han ytrer selvmordstanker i fremtiden. For dette er ikke et press som det er rimelig at dere skal leve under. Dette må håndteres av profesjonelle aktører som faktisk er utdannet innen dette feltet. 

Grensen for tvangsinnleggelse går ved fare for liv og helse, eller om vedkommende er så psykisk syk at hen ikke evner ta vare på eller redegjøre for seg selv (manglende samtykkekompetanse).

Det jeg ville gjort om jeg var deg var å informere han om at han trenger hjelp og legevakten blir kontakten neste gang han ytrer selvmordstanker. Jeg ville også oppfordret han til å aktivt ta opp disse tankene med sin egen fastlege slik at han kan bli henvist til noen som kan hjelpe han skape seg en finere og lysere hverdag. 

Om det så i fremtiden tikker inn flere meldinger som grunner ut i selvmordstanker og dere ringer legevakten så vil han da mest sannsynlig få besøk av ambulant akutt-team som vil vurdere hans sinnsstemning.

Endret 16. desember 2019 av WubWub

[Skandinav]

Det er litt variabelt hvordan slik problematikk håndteres, avhengig av hvor du bor.

Utgangspunktet er jo at man snakker med den som er hjelpetrengende, og ber denne om å søke hjelp selv. Du sier at dere har gjort det, men at det virker formålsløst. Neste trinn vil da være å finne ut om han skal ha hjelp mot sin egen vilje. Det eneste leddet der du har en mulighet for å påvirke dette, er å ta første kontakt med helsevesenet. Men hvem skal kontaktes?

Rett plass å melde slike bekymringer er både hos politi, men mer riktig hos legevakten 116117. Alternativt i grissgrendte strøk er kommuneoverlegen som du får tak på via kommunens sentralbord.

Herfra er det en rekke vurderinger som skal foretas. Siden du konkret spør om tvangsinnleggelse, kan vi jo ta det først. Det er en rekke vilkår som må være oppfylt. Dette kan du lese om i psykisk helsevernloven kapittel 3 (jeg har klipt bort noe brødtekst):

§ 3-1.Legeundersøkelse
Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse.
Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang.

§ 3-2.Vilkår for vedtak om tvungen observasjon
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt:

1.	Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

2.	Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1.

3.	Pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

4.	Det er overveiende sannsynlig at pasienten fyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3 nr. 3.

§ 3-3.Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt:

1.	Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

2.	Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1.

3.	Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

a)	får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

b)	utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

4.	Pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

 

Endret 16. desember 2019 av Skandinav
Publisert før innlegget var ferdig

[Gaea]

WubWub skrev (7 timer siden):

Om de tar livet sitt så vil man alltid måtte leve med tanken om at "jeg burde ha ringt politiet/legevakten, da hadde vedkommende levd idag". 

Ikke sikkert det ville hjulpet å ringe politi/legevakt , og så er man heller aldri ansvarlig for at andre tar livet av seg selv.   

Ellers enig med dere begge to

 

[Gjest d0d42...6da]

Takk for gode svar. Det finnes ikke noe legevakt/team der. Det er kun legen hans, men uansett om jeg snakker med han om dette så løser det bare et problem.

En annen stor bekymring er at han lar seg lure av folk fra utlandet som vil han penger av han. Han har sendt de penger og tror han får tilbake og at de bryr seg om han. Det er helt umulig å få han til å våkne og forstå at han blir manipulert og lurt. Det er nok vanskelig å innse at det eneste de på andre siden bryr seg om er penger og ikke han. Det er jo umulig å styre det, så føler han skulle vært umyndiggjort.

Anonymous poster hash: d0d42...6da

[Taurean]

Altså .. man må opprettholde sin egen funksjon i livet, ergo dere i familien. Det er ikke verdt at dere bryr og bekymrer dere så mye at dere ikke kan fungere skikkelig. Man lærer i førstehjelp at man skal bry seg om seg selv først, og så andre etterpå. Det er ikke noe annerledes ellers i samfunnet heller.

Med dét sagt, så virker det som at dere har gjort dét der har kunnet. Men jeg vet ikke om jeg ville gått til steget tvangsinnleggelse. Jeg ville heller orientert familien om at greit, fyren sliter, men det er hans liv. Han tar sine valg, og hvis han ikke vil høre på snille ord og vennligsinnet fornuft, så er det ikke mye mer vi får gjort. Da må ting bare gå sin gang.

Men det går jo an å spørre fagfolk om råd. Ringe gambling-hjelpelinje og slike ting, høre om hva dere som støttenettverk burde forholde dere psykologisk. I hvert fall om det finnes noen råd. Da kan dere spørre om tvangsinnleggelse også, hvor grensa går. 

[Skandinav]

Gjest d0d42...6da skrev (6 timer siden):

En annen stor bekymring er at han lar seg lure av folk fra utlandet som vil han penger av han. Han har sendt de penger og tror han får tilbake og at de bryr seg om han. Det er helt umulig å få han til å våkne og forstå at han blir manipulert og lurt.
...så føler han skulle vært umyndiggjort.

Du er inne på noe der. Umyndiggjøring i Norsk lov heter fratakelse av rettslig handleevne. Dette er noe som skjer i rettssystemet etter stevning fra Fylkesmannens vergemålsembete. Men Fylkesmannen kan fatte hastevedtak i påvente av et rettsmøte dersom frivillighet ikke fører frem, når vilkårene ellers er tilstede og at det faktisk er en sannsynlighet at handleevnen kan fratas.
Du som pårørende har retten til å fremsette en begjæring om opprettelse av vergemål ovenfor Fylkesmannen. Kommunehelsetjenesten og NAV kan (bør), melde fra dersom de ser at en person har slike behov.
Jeg synes du skal ta en telefon til Fylkesmannen. Be om vergemålsavdelingen. Forklar situasjonen. Fylkesmannen har veiledningsplikt og en plikt til å utrede en henvendelse. Det kan være at du i første omgang treffer på en gretten jurist som typisk vil si at folk har rett til å bestemme over sine penger selv. Men ikke gi deg med det. Hvis en helsesvikt, som f.eks psykisk lidelse eller demens, er årsaken, så skal legen uttale seg om samtykkekompetansen. Denne erklæringen skal Fylkesmannen innhente.
Du kan også, hvis det er lettere, snakke med fastlegen som sagt, også kan begjære opprettelse av vergemål. Da vil det komme medisinske opplysninger samtidig med begjæringen.