Kyssa en kollega - fortelle?

[Gjest 2a873...73b]

Mer klisjé blir det vel ikke, men jeg kyssa altså en annen dame på fest i går.. 

 

Jeg skammer meg, og føler meg helt elendig. Fy søren, hvilket søppel av en kjæreste jeg er. Og det må dere også gjerne si. Jeg har godt av å høre det.

 

Men nå lurer jeg på: bør jeg si noe? Jeg tror ikke det blir noe fin jul for kjæresten min om hun får vite det. Spesielt ikke siden hun ikke har den beste selvtilliten og har utfordringer med sjalusi. Jeg tror det er lav sannsynlighet for at hun får vite det om jeg ikke sier noe. Det hører med til historien at jeg aldri har gjort noe lignende før. Jeg er (/trodde jeg var..) trofast og loyal. Hadde gjort alt i verden for kjæresten min, og aldri i livet (trodde jeg..) noe som kan såre henne. Jeg sier ikke dette for å forsvare meg selv, men for å få fram at dette ikke er et mønster, eller noe jeg har planer om skal skje igjen. 

 

Jeg selv hadde ikke ønska å vite. Men jeg må jo være åpen for at alt jeg har skrevet her er rasjonalisering av egen feighet. 

Anonymous poster hash: 2a873...73b

[Gjest 131ea...4e4]

Et kyss er da ganske så uskyldig. Så lenge det ikke skjedde mer og du ikke har noe som helst kontakt med vedkommende er det bare å legge det dødt. 

Anonymous poster hash: 131ea...4e4

[Gjest 2a873...73b]

Det hjelper å høre. Selv om jeg uansett mener at jeg fortjener å føle meg elendig. 

 

Jeg kommer til å ha mer kontakt med henne siden hun er en kollega. Men det kommer ikke til å skje noe lignende igjen. 

Anonymous poster hash: 2a873...73b

[Nukleosid]

Hvis du sier det, og hun er som du sier, så vil hun bli veldig sjalu og det vil være vondt for henne og i hvert fall ikke forbedre selvtilliten hennes. Og det kan ødelegge mye av julen. Det man ikke vet, har man ikke vondt av, sies det. Men det spørs på din samvittighet. Etter hvert kan du føle at du må fortelle det for å lette din egen samvittighet, og jo lenger man venter, jo verre kan det bli. På den andre siden, forteller man om noe som skjedde for lenge siden, så kan det være en lettelse at det ikke er noe som skjedde nylig.

Hvis du nå velger å ikke fortelle det, og hun skulle høre om det gjennom en venn av en venn av en..., så vil det være mange ganger verre enn om du fortalte det selv. Kan hende du også ikke helt klarer å slappe av på lang tid, at du går og er redd for at noe slikt kan skje.

Men så kommer det jo også an på hva slags kyss det var. Nuss, åpne lepper, tunge, direkte klining... Det har også en del å si på hva du burde velge.

Personlig ville jeg fortalt det. Hvis det på kort sikt ikke ødelegger forholdet deres, så vil det på lang sikt faktisk kunne forbedre det. Fordi hun vet at du er ærlig om noe lignende skjer en gang. Jeg hadde de slik med en ekskjæreste, hun fortalte meg om en gang hun hadde klina med en annen. Det førte faktisk til at jeg følte meg tryggere på henne etterpå, fordi jeg stolte på at hun ville fortelle meg det om noe slikt skjedde igjen.

 

[Gjest 2a873...73b]

Gode poenger Nukleosid. Tusen takk. 

Anonymous poster hash: 2a873...73b

[Fievel]

Gjest 131ea...4e4 skrev (1 minutt siden):

Et kyss er da ganske så uskyldig. Så lenge det ikke skjedde mer og du ikke har noe som helst kontakt med vedkommende er det bare å legge det dødt. 

Anonymous poster hash: 131ea...4e4

Men er det egentlig det? Tror jeg ville stilt spørsmål hvis jeg hadde vært i et forhold hvor min kjæreste hadde kysset andre og i tillegg til det, hadde syntes det var greit. Dårlig samvittighet har tatt livet av folk før. Si det og vær ferdig med det, for din nåværende samvittighets skyld, og fremtidige.

[zebrazett]

Hadde dette skjedd min kjæreste og det ikke var snakk om noe som ville skje igjen - lekt med flammen og lært leksa, med andre ord - ville jeg egentlig ikke ha visst det. Shit happens. Lær av det, ikke la en fest-/jobbflørt gå like langt igjen.

[Gjest 49231...5a7]

Gjest 131ea...4e4 skrev (1 time siden):

Et kyss er da ganske så uskyldig. Så lenge det ikke skjedde mer og du ikke har noe som helst kontakt med vedkommende er det bare å legge det dødt. 

Anonymous poster hash: 131ea...4e4

Et kyss er ikke ganske uskyldig!  En ting du kunne ha gjort med enhver person foran kjæresten er uskyldig. Om du ikke hadde gjort det, så er det nettopp ikke uskyldig.

Anonymous poster hash: 49231...5a7

[Gjest 49231...5a7]

TS. Du bør ikke fortelle om det. Lat som ingenting har skjedd. Det er det beste for begge partner. Vennligst ikke gjør det igjen!

Anonymous poster hash: 49231...5a7

[Gjest 2a873...73b]

Takk for fine svar. 

 

Jeg har definitivt fått meg en lekse. Jeg heller mot å ikke si det, men jeg er fortsatt i tvil. Og dette gjøres ikke igjen, nei. Jeg føler meg skikkelig ekkel. 

Anonymous poster hash: 2a873...73b

[Fenrisúlfr]

Jeg synes ihvertfall at hun fortjener å vite om det. Har man driti på draget må man komme clean, mener nå jeg. Men den vurderinga er opp til deg.

[Corp Por]

Et kyss hadde jeg vel ikke brydd meg med å fortelle. Folk har jo forskjellige holdninger til slikt, men så lenge ingenting annet skjedde så hadde jeg bare gitt en tydelig beskjed til kollegaen at dette var en fuckup og at det betydde lite annet enn at du må roe ned på alkoholen. (Jeg regner med at det var alkohol inne i bildet og at du ikke har så lite selvkontroll edru - for hvis dét er tilfellet er det kanskje verdt å fortelle for da ligger det nok mer til grunn).

[Taurean]

Gjest 2a873...73b skrev (8 timer siden):

Mer klisjé blir det vel ikke, men jeg kyssa altså en annen dame på fest i går.. 

 

Jeg skammer meg, og føler meg helt elendig. Fy søren, hvilket søppel av en kjæreste jeg er. Og det må dere også gjerne si. Jeg har godt av å høre det.

 

Men nå lurer jeg på: bør jeg si noe? Jeg tror ikke det blir noe fin jul for kjæresten min om hun får vite det. Spesielt ikke siden hun ikke har den beste selvtilliten og har utfordringer med sjalusi. Jeg tror det er lav sannsynlighet for at hun får vite det om jeg ikke sier noe. Det hører med til historien at jeg aldri har gjort noe lignende før. Jeg er (/trodde jeg var..) trofast og loyal. Hadde gjort alt i verden for kjæresten min, og aldri i livet (trodde jeg..) noe som kan såre henne. Jeg sier ikke dette for å forsvare meg selv, men for å få fram at dette ikke er et mønster, eller noe jeg har planer om skal skje igjen. 

 

Jeg selv hadde ikke ønska å vite. Men jeg må jo være åpen for at alt jeg har skrevet her er rasjonalisering av egen feighet. 

Anonymous poster hash: 2a873...73b

Du bør si fra om det. Et forhold bygd på løgn kan aldri bli lykkelig. Du vil aldri bli lykkelig.

Men! Du kan også si det du skriver her, om at du angrer. Du kan også velge, og love, å avstå fra sånne sosiale tilstelninger i fremtiden, for å minimere risikoen for å havne i sånne situasjoner igjen.

Jeg for min del synes å blande jobb og privat med julebord er en forferdelig uting og "u-trend" som burde vært avskaffet. Det burde vært avskaffet. Arbeidskolleger kan godt være venner, men da må man holde jobb og privat adskilt, ellers blir det aldri bærekraftig. Og julebord, gjerne med alkohol, er jo det stikk motsatte.

Vær ærlig, men også genuin. Så gi ho tid til å velge. Og vær 100% sikker på det du skal gjøre, og stå for det resten av livet.

 

Du kan jo tenke igjennom om du søkte den situasjonen underbevisst, fordi du kanskje søker noe annet i et forhold, at du kanskje er sliten av å leve med en partner som er konstant sjalu og ikke finner selvtilliten, at du kanskje ikke klarer å gi det ho trenger. Eller om du faktisk er lykkelig og bare var uerfaren og dette er en livslærepenge. Dette må du finne ut av psykologisk.

[afterall]

Å si ifra er et egoistisk valg der du prioriterer samvittigheten din foran henne og forholdet. 

[Taurean]

afterall skrev (48 minutter siden):

Å si ifra er et egoistisk valg der du prioriterer samvittigheten din foran henne og forholdet. 

Så å leve i et forhold der man setter løgn foran tillit synes du er det mest psykologisk riktige? Hvis han vil være egoistisk, så sparer han hjernen for byrden det er å gå og bære på en løgn hver dag resten av livet. Det er mer egoistisk å være ærlig, det koster mindre å være ærlig. Ergo er det mest riktige å si fra, både sett fra et egoistisk perspektiv og fra et forholdsmessig perspektiv. Hvis forholdet tåler testen, og så klart hvis han er genuint angrende og ønsker at det skal vare, så blir alt bra etterpå. Hvis ikke, så var det ikke ment til å være. Da er det bedre om begge går hvert til sitt og kanskje finner partnere som passer dem bedre.

Jeg er også for å prøve i det lengste, men uærlighet skaper bare flere og flere byrder og man får ikke fritt utløp. Det er ikke psykologisk sunt og kan føre til andre komplikasjoner. Det er uansvarlig å råde noen til å være uærlige, kanskje med mindre det er snakk om draps- eller voldstrusler og det er bedre å vente til personen er i en tryggere situasjon.

Han skriver at ho kanskje får ødelagt julen med en slik nyhet. Men jeg mener at hvis han er virkelig angrende, så må forholdet stå sin prøve. Bedre at ho kan begynne å bygge psyken på beina igjen basert på sannhet enn at han skal sitte og feire jul på en løgn og holde ho for narr.

[Gjest e61f0...3d6]

Slikt har en tendens til å komme frem før eller siden, for deg er nok før bedre enn siden.

Personlig har jeg nulltoleranse for slikt og ville kastet ut dama umiddelbart hvis hun fløy rundt og kyssa på andre menn.

Anonymous poster hash: e61f0...3d6

[afterall]

Taurean skrev (22 timer siden):

Så å leve i et forhold der man setter løgn foran tillit synes du er det mest psykologisk riktige? Hvis han vil være egoistisk, så sparer han hjernen for byrden det er å gå og bære på en løgn hver dag resten av livet. Det er mer egoistisk å være ærlig, det koster mindre å være ærlig. Ergo er det mest riktige å si fra, både sett fra et egoistisk perspektiv og fra et forholdsmessig perspektiv. Hvis forholdet tåler testen, og så klart hvis han er genuint angrende og ønsker at det skal vare, så blir alt bra etterpå. Hvis ikke, så var det ikke ment til å være. Da er det bedre om begge går hvert til sitt og kanskje finner partnere som passer dem bedre.

Jeg er også for å prøve i det lengste, men uærlighet skaper bare flere og flere byrder og man får ikke fritt utløp. Det er ikke psykologisk sunt og kan føre til andre komplikasjoner. Det er uansvarlig å råde noen til å være uærlige, kanskje med mindre det er snakk om draps- eller voldstrusler og det er bedre å vente til personen er i en tryggere situasjon.

Han skriver at ho kanskje får ødelagt julen med en slik nyhet. Men jeg mener at hvis han er virkelig angrende, så må forholdet stå sin prøve. Bedre at ho kan begynne å bygge psyken på beina igjen basert på sannhet enn at han skal sitte og feire jul på en løgn og holde ho for narr.

 

Det mest psykologisk riktige? 

Jeg tror vi begge vet at du ikke har fagekspertise til å fortelle andre hva som er universelle 'psykologisk riktige' valg. 

For en så liten sak som dette vil det være langt mer ødeleggende å fortelle, enn å ikke gjøre det. Virkelighetstilnærmingen din kunne vært litt mer på sporet. 

Endret 16. desember 2019 av afterall

[djgudleif]

Å fortelle om det gjør ikke om ugjerningen. Du får dårligere samvittighet av å høre hvor "forferdelig" du er fra noen andre. Rajonaliser det og glem det.

Endret 16. desember 2019 av djgudleif

[Taurean]

afterall skrev (1 time siden):

 

Det mest psykologisk riktige? 

Jeg tror vi begge vet at du ikke har fagekspertise til å fortelle andre hva som er universelle 'psykologisk riktige' valg. 

For en så liten sak som dette vil det være langt mer ødeleggende å fortelle, enn å ikke gjøre det. Virkelighetstilnærmingen din kunne vært litt mer på sporet. 

Jeg er glad jeg har høyere integritet, selvtillit og forståelse for psykologi enn deg, i hvert fall.

Å bygge et forhold på løgn er ikke psykologisk riktig.

[bo1e]

De som innbiller seg at man bør være uærlig på toppen, når man har vært utro, og at det er å gjøre partneren en tjeneste.. stakkars partnerene deres sier jeg bare.